Jump to content

Per-S

Members
  • Posts

    6,600
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    92

Everything posted by Per-S

  1. Ja dersom du kjøper originalløp så er sluttstykkeskift nødvendig, men det finnes ferdig gjengede overgangshylser for sauer slik at et 22-250 løp kan settes inn direkte og brukes med eksisterende sluttstykke. En børsemaker kan også pode inn et 22-250 løp på et esissterende sauerløp med samme resultat. Som tidligere nevnt blir dette billigere enn originalløp og sluttstykke.
  2. Riktignok heter jaktvåpenet mitt Carl Gustav, men det er likevel Sauer som er produsent. Jeg har div løp, både 9,3 og 30-06. I tillegg har jeg noen banesauere med 6,5 og 308 løp. På alle disse våpene går både løp og sluttstykker om hverandre. Dersom trådstarter gjør som foreslått og poder inn en 22-250 på et brukt løp behøver han ikke skifte noe dersom magasinet fungerer.
  3. Jeg kan overhode ikke se noe behov for nytt sluttstykke, skift løpet og skyt. Dersom mating fra magasinet er dårlig så skift magasin, virker det så er alt OK.
  4. Jeg brukte i mange år en slapt ladet 9,3 med Norma Alaska eller Lapua mega kuler til hjortejakt. Det gikk ikke ut over virkningen, dyrene datt og det var eksepsjonelt lite kjøttødeleggelse. Jeg tror du er bedre tjent med den hastigheten du har enn å sprenglade våpenet. Med kort løp er det best med litt raskt krutt, norma 11 eller N-140 er et godt utgangspunkt.
  5. Det er nok ikke alltid Nosler er pålitelig. Bakstussen går vanlighvis gjennom, men jeg har opplevd at nosler 180 gr fra 30-06 ikke har kommet gjennom bogbenet og inn i lungene, men bare gitt noen splinter i lungene og masse fragmenthull rundt brystbenet. Det blir fort ettersøk av slikt.
  6. Det er en helt vanlig nato ekserser, helt vanlig 6,5 skarp, og en rekruttpatron fra Sverige. Patroner med lettere kule og redusert ladning har vært vanlig i skytterlagene, og det finnes flere typer.
  7. Alle pent møblerte hjem har minst en 9,3. For øyeblikket har jeg bare en Carl Gustav (Sauer 200) siden datteren min overtok min gamle på mauserkasse.
  8. Jeg tror ikke trollene er utryddingstruet, de finnes i like stort antall som før, men de har skiftet ham. Jeg har opplevd så mye trollskap overalt i kommunal og statlig forvaltning at jeg nekter å tro at trollene er utryddet. Ta ligningskontoret, byggesaksbehandling, parkometervakter, fartskontroller og utallige andre enkle forvaltningssaker som bare er trollskap. Noen som har tenkt over hvorfor vi ikke lenger får kjøpe cal 50 våpen? Det er jo de mest effektive for trolljakt, så derfor har trollet forbudt dem, det er jo rent selvforsvar. Utruddingstruet, å nei sann, de lever overalt i beste velbehag.
  9. Listen er nok ikke komplett. Jeg har en SAKO på sivil mauserkasse av etterkrigsproduksjon som er nummerert noe over 100 000.
  10. Alle pussemidler som løser opp mantelrester vil også løse ut kopper fra messingtip og bronsebørste. Bronsebørsten er stiv nok til å rive løs porøse avsetninger i løpet som dekker over manteavsetninger, derfor går prosessen raskere med stiv bronsebørste. Børsten kommer også godt inn i hjørnene på riflingen der det ofte ligger dritt.
  11. Ikke så negativ solheimen. Det gjelder å utnytte de fordelene elektronikken gir uten at de negative følgene får ta styring. Når vi kommer i drift på Kismul skal vi selvfølgelig ha elektroniske skiver, men minst en kveld i uken skal det være skyting på pappfigurer slik at vi som er litt mer nøye på treffounktet kan kose oss med gruppeskyting på papp. Husk på at dersom skytingen går raskere på elektronikk så kan vi sitte lengre å prate over kaffen.
  12. Det fantes noe som het hvalkrutt i handelen tidligere. Minerkrutt er litt anderledes, men kan nok brukes. Oppskriften din med å knuse kruttet etter det er lagt i kanonen er farlig. Skaff deg heller egnet krutt. (det du viser er nok litt grovt for salutt). For salutt kan det godt være litt mer finkoret enn hvalkrutt. I Vestfold finnes Norges eneste produsent av hvalkanoner, ring dem å be om hjelp. Det er noen år siden jeg var i kontakt med dem, så jeg har glemt navnet, prøv gule sider. Dersom du ikke finner dem så send meg en PM så skal jeg rote frem navnet. PS. Prosessoren har funnet ut at det muligens var Henriksen, men jeg er usikker.
  13. Per-S

    Valg av kaliber

    De tre kalibrene er temmelig likeverdige skytemessig og rekylmessig så lenge du bruker kuler med omtrent 9 g vekt. 30-06 fungerer godt med 180 gr kuler, og med disse er den mer fleksibel og noe kraftigere og blir da litt bedre til elgjakt. Prismessig på våpen og ammunisjon er de like. Min anbefaling er å kjøpe det våpenet du finner der kolben og avtrekket passer deg best. Som nybegynner vil du trenge billig treningsammo og trening mer enn et kraftigere våpen. Du dreper kun viltet med kuler som treffer.
  14. Dette var en grei og oversiktlig presentasjon. All ære for den.
  15. Har du originalt weatherby kammer, eller har du noe annet? Ladevekten varierer ganske mye mellom dem.
  16. Har du pusset våpenet helt rent etter at du skjøt med kobberbelagte kuler? En god puss er faktisk viktig for .22 våpen også. Det du kan bruke er meget fin stålull, trippel 0 går bra. Du tvinner stålull omrking hodet på pussestokken og har på god våpenolje. Dra denne fram og tilbake noen ganger gjennom løpet, den skal gå passe trangt. Deretter tørrbusser du og skyter 20 skudd før du begynner å teste presisjon.
  17. Det er noen som liker å gå på stram line. Her er det i tillegg muligheter for at noen har smurt olje på linen. Da går det bra - helt til det ikke går bra lenger. Nato hylser er ikke lik 308 hylser, på grunn av at de er laget for automatgevær er hylsene tykkere og sterkere enn normale 308 hylser. Derfor ser man ikke trykktegn selv om trykket er mye over det det skal være. Hettene er både tykkere og nittet i hylsen, derfor finner en heller ikke trykktegn på dem. Hevarmsløftet blir ikke hardt siden hylsene er sterkere og ikke utvider seg på samme måten som vanlige 308 hylser. Hylsevolumet er mindre siden messingen er tykkere, trykket stiger derfor unormalt raskt, og data i beregningsprogrammet må legges inn med redusert hylsevolum for å bli korrekt. Selv om du har patroner fra samme lot har du ingen garanti for at hele loten er ladet med samme kruttlot. Det kan fort gi deg noen overaskelser. Derfor, ikke eksperimenter med et kruttet som er i NATO patroner, kruttet egner seg ikke for tyngre kuler eller kuler med større igangsettingsmotstand enn originalkulen. Bytte kule fra originalkule til en tynnvegget matchkule med omtrent samme vekt har mange gode erfaringer med, men ytterligere eksperimentering er useriøst og uansvarlig.
  18. Nå begynner dette å bli komplisert, og for å være litt firkantet så har vi følgende to forhold. 1. Når det gjelder jakt så er det DN sine definisjoner på våpen og ammunisjon som gjelder, ikke POD sine definisjoner. 2. En haglepatron må være en patron med hagl, dersom det er en slug, så er det ikke haglpatron, og patronen er sentertent og faller derfor innenfor POD`s definisjon for rifle.
  19. Det gåf faktisk å kombinere fine jaktopplevelser og brukbare trofeer. Det er for mange normenn litt spesielt at det er så rikelig med vilt at en ikke behøver skyte første dyret man ser. Det er en opplevelse å komme innpå og vurdere flere dyr før man skyter. En annen ting er at mange steder får du ikke skyte små dyr, det er dårlig reklame, og de skal få vokse seg større før de skytes. Selv gir det meg mer opplevelse å skyte et gammelt erfarent dyr enn et ungdyr. Selv om hornene er noe nedslitt, så bærer de preg av et langt og voldsomt liv, og trofeene har mer "karakter". Når det gjelder utstopping så har jeg ikke den store erfaringen, men de dyrene jeg stopper ut skal være førsteklasses håndtverk, jeg skal glede meg over dem resten av livet ikke irritere meg hver gang jeg ser på dem. Jeg har derfor valgt å gjøre arbeidet i Norge. Beredningen av skinn jeg har fått fra Afrika har vært godt utført, så de kan nok jobben sin der også.
  20. Det er ikke vanskelig å få brukbar maing fra et litt modifisert 6,5 magasin.
  21. Hva presidenten har gjort og ikke gjort i forhold til sine plikter synes jeg han skal forklare selv. Før jeg skal levere den totale fordømmelse vil jeg gjerne ha hans forklaring fremlagt, og muligheter for å vurdere forholdet. Det er i denne debatten en annen ting som bekymrer meg mer. Jeg har mer enn 25 år som tillitsvalgt på kretsnivå. Men en tillitsvalgt av den typen som Bromark har jeg heldighvis ikke møtt. Denne type navlebeskuende, trangsynte egoistiske g selvtilfredse personer trodde jeg bare forekom i komiske sketsjer av Stutum typen. Men at Stutum egentlig er skytter og tillitsvalgt, det bekymrer meg. Det lover ikke godt for skytesportens fremtid. Men for å stoppe denne typen mennesker hjelper det ikke å boikotte skytterforbundet. Det som kan hjelpe er at vi alle melder oss inn, og bruker våre stemmer både i klubb og på kretsnivå for å påvirke fra innsiden.
  22. Det er en ting som overasker meg i denne tråden. Mange har nevnt sikkerhet, korrekt våpenbehandling, og det å kjenne sine begrensinger som det viktigste for å få en sikker og human jakt. På tross av en klar sammenheng mellom disse forhold og trening/rutine med våpenet er det fremdeles mange som hardnakket går i mot obligatoriske treningskudd både med rifle og hagle. Jeg påstår at ingen opprettholder sine ferdigheter eller sin sikre våpebehandling uten praksis. Derfor er obligatoriske prøveskudd nødvendig.
  23. Kruttmengden er avhengig av kaliberet og type svartkrutt. Du skal ikke bruke mer krutt enn at det forbrenner inne i løpet og gir et skarpt smell. Som en startladning kan du tømme en kjegleformet haug med krutt på et papir. Når haugen har ca 1,4 ganger større diameter enn kaliberet på kanonen har du en startladning. Dvs, dersom kaliberet er 2 cm skal haugen være ca 2,8 cm i diameter. Reduser eller øk litt etter prøveskyting.
  24. Opprinnelig fikk en kjøpt sikteskinner som gamle sikter kunne flyttes over på. Jeg har et søderinsikte på en slik skinne, men jeg har rotet bort hulkornet til det slik at jeg ikke får brukt det på årets landskytterstevne. Kansje har Landrø fremdeles slike sikteskinner.
×
×
  • Create New...