Per-S

Ironwood

Dickgun, HVA I ALL VERDEN HAR DETTE MED LEVETID PÅ KRUTT Å GJØRE? For å forenkle saken, så er levetiden på krutt til hjemmelading avhengig av opprinnelig innhold av DPA og 2N-DPA og lagringstemperatur, dette under forutsetning av at inngående NC er vasket og syrefri. Dersom du vil fortsette denne tråden så skaff deg noe literatur om emnet slik at du vet litt mer om det du ønsker å diskutere. Endeløse diskusjoner uten inngående kunnskap er kun underholdning, ikke kunskapsbringende. Som noen har skrevet i en annen tråd så fylles forumet med diskusjoner uten reelt innhold, og denne diskusjonen er en av dem. Dersom du ønsker å vite noe om levetid på krutt skal du stille konkrete spørsmål, ikke komme med tåpelige påstander.

Dickgun, du har ikke særlig mye greie på det du skriver om krutt, når du så begynner å trekke inn en sammenligning med dynamitt så er du så fullstendig på viddene at det nærmest er komisk. Kan du ikke bare innrømme at du har drite på draget og bli ferdig med saken, du roter det bare til med mer tull jo lengre du fortsetter denne diskusjonen. Som jeg skrev i den første tråden m dette, så kan det skje mindre endringer i brennhastiget med overflatebehandlede kruttyper, det finnes ingen spesielle farer for ustabilitet. Det kruttet som normalt har kortest levetid er kulekrutt "ball powdwe", og det har vi lite av i Norge. Det er derfor ingen fare med gammelt krutt som er oppbevart tørt og kjølig.

Har lest noen kommentarer som Dickgun har i denne tråden om levetid på krutt. I beste fall har Dickgun misforstått, eller så har kilden hans ingen kunnskap om krutt. De eneste kruttypen som kan gi endringer etter så kort tid som 5 år er når overflaten er behandlet med en brennhastighetsmoderator, denne kan migrere i kruttet dersom det lagres ved for høy temperatur. Det fører til en svak øking i brennhastighet, men har ingenting å si for levetiden på kruttet. Krutt som er korrekt produsert etter en anerkjent resept varer minimum 20 år, og det er ikke uvanlig at levetiden er over 50 år.

Sign me up!

Det nummeret som du ser på bildet ved siden av den tyske ørnen er det originale tyske nr. Årstall og produsentkode står under fremre kikkertfeste. Du kan identifisere produsent også ved å se på Waffenamt stempelet. Det er det nummeret du finner under den tyske ørnen, med bokstavene Wa og et tall. Det finnes oversikter over hvilke fabrikker som ble kontrollert med hvilke nummer.

Husk på at messingen til en viss grad er elastisk og utvider seg til fult kammervolum bak til trykkringen. Når trykket avtar fjærer messingen litt tilbake slik at vi kan trekke ut hylsen uten for stor motstand. Rent teoretisk utvider kammeret seg også, men det er nok så lite at det ikke betyr noe i denne sammenhengen. Forøvrig støtter jeg SAKO's enkle postulater og konklusjonen som kommer av det.

Jeg var litt uheldig med min Kenwood jaktradio og mistet den i en vanndam. Jeg sendte den til Permo i Fredrikstad mandag formiddag. Fredag lå den ferdig reparert i min postkasse. Er det noen som slår dette?

Det går greit med popkornmetoden, men ikke ta for mange av gangen. Bruk en meget solid gryte eller en avdanket stekepanne. Hold god avstand, hettene kan få stor hastighet og være farlig. Legg noe solid over gryta slik at den våte kluten holdes godt på plass.

På toppen av låskassen der løpet skrues inn finner du produksjonsår og en produsentkode. Dersom du har gitt riktige opplysninger er dette en mauser som overveiende sansynlig er produsert mellom 1935 og 1944. Den har vært brukt av den norske hær og siden fått skiftet løp til 308. Hærens våpen var opprinnelig i 8x57 (7,92) og ble ombygd til 30-06 på kongsberg rundt 1966. Dersom låskassen har en halvmåneformet utfresing på toppen fremme over magasinet så har våpenet vært ombygd til 30-06 før det ble ompipet til 308. I tillegg til tyskproduserte våpen ble noen tsjekkiske og polske mausere brukt i norge.

Noen av de best egnede til jakt i Norge er Browning BLR og SAKO, begge i 308 som er et kurant storviltkaliber. Jeg har en Browning med engelsk skjefte som jeg er villig til å selge dersom noen er interessert.

Dersom jeg skulle handlet ny 30 magnum ville jeg seriøst vurdert en av de korte belteløse patronene. De gir muligheter for kortere og lettere låskasse og langt løp uten at totallengden blir for stor. Samtidig slipper en det idiotiske magnumbeltet. Jeg har 30 Wby, og ytelsesmessig er det mer enn nok. Skal du ta ut mer fra en 30 kaliber vil ikke løpene vare lenge.

Dette er slikt som skjer, og jeg har opplevd det samme selv. Men, når en skadd elg legger seg så må den avlives der den ligger, den lar seg overhode ikke flyttes. At noen reagerer viser bare hvor lite enkelte vet om jakt.

Om kulen har blykjerne, eller om den er av massiv kobber, eller sogar av rent bly betyr ingenting for virkning eller ekspansjon. - Dersom anslagshastigheten er tilpasset kulematerialet og form. Det viktigste er å velge en kule som fungerer riktig ut fra hastighet, kuleform, vilttype, kaliber og skuddavstand. Derfor virker massive kobberkuler best i magnumkalibre og lette kuler. Hvilke av de massive kulene som velges tror jeg ikke spiller allverdens rolle. Jeg har brukt Tonheim sine PBP kuler, og det har virket.

Når du har skutt korrosive hetter må du pusse med vann. Hoppes virker ikke. Fyll en plastboks med varmt sepevann og sett løpet nedi. Ta en trang pusselapp og dra den frem og tilbake gjennom løpet, da vil vannet pumpes opp og rense løpet godt uten at du søler for mye på treverket. Er vannet varmt nok vil løpet tørke raskt av seg selv, og du behøver bare olje det etterpå.

Lengden, 1cm lengre.

Dersom du absolutt vil skyte ammunisjonen så sag over en kule og kontroller om kruttet er ok. Sjekk også om kruttet lukter unormalt. Dersom du noterer ned teksten på pakken kan vi nok klare å oversette litt av det som står der. Men det er ikke ofte ammunisjon fra 44 er uten erstatningsmaterialer av en eller annen type, men er den av bra materialer så kan presisjonen være overaskende god. Men kontroller nøye før du skyter. (Dersom det er korrosjon inne i hylsen finner du oftest rust i kruttet.)

Jeg ville ikke skutt dem, kulene er oftest med stålmantel som er kobberplettert med ganske tynnt kobberlag. Slitasjen i løpet kan derfor bli større enn du setter pris på. Les merkingen på pakken også, noen av disse patronene var svært hardt ladd.

"m E" betyr "med stålkjerne" På grunn av mangel på kobber ble kulene laget i sintret jern eller med bløt jernmantel som var kobberplettert. Hylsene er nesten alltid av stål. Jeg ville ikke skutt slik ammunisjon da slitasjen av jernkulen er større enn en tambakmantel som vi bruker i dag.

Hayabuza, det der med nakkeknekk tror jeg du skal ta med en stor klype salt. Arkiver den påstanden sammen med andre myter.

Neste gang du skyter dyr skal du sage hodet i to og se hvor stor hjernen er og hvor den ligger i hodet. Så skal du se hvor stor underkjeven er og hvor den er plassert. Dersom du etter å ha sett plassreingen av disse kroppsdelene fremdeles lurer på om hodeskudd er forsvarlig skal du vurdere en annen hobby enn jakt, kjeveskudd er nemlig en av de veerste skadeskytingene som finnes, og muligheten for å få avlivet dyret er liten. Jeg pleier å sammenligne hjernen og nakken på en hjort med en tennisball som beveger seg på enden av en trosse. Det er sørgelig få som er i stand til å treffe den, selv på 15-20 m avtand om dyret står i ro, og når det beveger seg er det nesten umulig.

Hva du gjør er avhengig av hvor kresen du er. Det er ikke alle jaktrifler som setter første og andre skudd samme sted. For å finne ut om det er avvik på første og andre skuddet kan du skyte to raske skudd på to forskjellige skiver, vente til løpet er kaldt og skyte to nye raske skudd på samme skivene. Etter 3-5 slike dobbelskudd ser du om det er samme treffpunkt på begge skivene. Det neste er å finne ut om det er samme treffpunkt fra nypusset og lett oljet løp som fra et kaldt løp som ikke er oljet. Når du har kontrollert disse tingene kan du begynne å skyte samlinger med ulike ladninger for da vet du om våpenet har en systematisk feil som gir spredning på alle serier. Jeg er enig i at 3 skuddserier er OK for innledende presisjonstester, men når du har funnet den beste ladningen bør du skyte flere serier for å kontrollere at det ikke er slengere.

Låneerklæring er greit det, men den kan maksimalt være på 4 uker.

Ikke tvil! Velg 1-4 kikkert av anerkjent merkere. Under praktisk storviltjakt på hjortevilt har du ikke behov for mer enn 4X forstørrelse. Dersom du ikke kan plassere skuddet godt nok med en 1-4 kikkert er dyret for langt vekk, eller det står skjult slik at du ikke har kontroll om det er flere dyr i området. Det er en fordel at løpet synes i kikkerten, på svært raske skudd finner du lettere senter sv trådkorset. I tett skog og på korte hold er 3X forstørrelse for mye, du får ikke oversikt over situasjonen, velg derfor ikke kikkert med mer enn 1,5X som minste forstørrelse. Jeg bruker selv både Doctor og S&B og er godt fornøyd. Tidligere brukte jeg Weaver, men de er ikke like klar i optikken.

Man har lov å gå over annet jaktopmråde dersom det er den naturlige adkomstvei til det området som du har jaktrett til. Normalt skal du da følge de stier som finnes i terrenget, og gå kortest mulig vei på sti eller velge den naturlige adkomst som ikke generer naboen. Bruk vett og tenk på at naboen også skal jakte.