Bukken

For å kuppe tråden litt, hva med forsvarets Fiocchi-patroner, de med GFL-merke i hylsebunnen?

Winchester mod 70 Classic har seilt opp som min favorittmekanisme etter noen års bruk. Det tok noen år før jeg ble helt fortrolig med sikringen, men nå sitter den. Mitt eksemplar mater penest av riflene mine, penere til og med enn Potatiskastaren. Men Winchesteren min er blå, og i gode gamle 30-06. Blir spennende å se hva Rafdalen får til av mating denne gang, han får nok bruk for kunnskapen sin i møtet med Rocky Gibbs' kreasjon. Hva slags stokk skal du ha, furu eller bøtteplast?

Hva slags børsestakkar er det som skal slaktes denne gangen da?

Made in England? Hvis Kragujevac inngår da har jaggu Britannia blitt stort!

Jeg har tilbrakt noen timer på Nitro Express, Double Gun Journal og andre egnede fora. Ett spørsmål jeg ikke har sett noe godt svar på er hvorfor alle dobbelrifler, særlig sideliggere, har så skrå kolber. Jeg kan forstå det på på elefantbørser der det kan være aktuelt med raske skudd på veldig kort hold, og dermed motbakke. Til alt annet bruk vil det etter min begrensede erfaring være egnet med rettere kolber, som oppfører seg mer sivilisert i møtet med mitt følsomme kinn. Men som med mangt annet ser det ut som andre har skjønt noe jeg ikke har oppfattet. Så til dere DR-entusiaster, kom igjen nå, selg inn til meg ideen om de skrå kolbers fortreffelighet.

Det høres ut som du har hatt en fantastisk spennende jakt selv om bukken slapp unna. Som flere har påpekt skal du ikke angre på at du holdt igjen da du var usikker. Du har sikkert vært med på å slakte noen hjorter, så du vet hvordan nakken ser ut uten klær. Da finner du nok godt ut av det selv ca hvor nær du må være for å løse et sikkert skudd mot nakken, med og uten anlegg. Jeg holdt selv igjen første gang jeg var på jakt og fikk dyr forbi meg, men jeg var så heldig at jaktleder var enig i at jeg holdt igjen da jeg var usikker.

De tok telefonen på det nummeret jeg fant i gule sider da jeg ringte forrige uke. Klarte å ordne det jeg var ute etter også, etter en liten ekstrarunde.

Det er med sorg jeg legger merke til at mange tåler så inderlig vel de forbud som ikke rammer dem selv. For Økokrim handler dette ikke om viltets velferd eller fare for å lida i utrengsmål. Det handler om når påtalemakten trygt kan skrive bøter, slik at de slipper å gå på formedelige nederlag, som i Balestrand-saken. Med dagens regelverk, som kan brukes til både å felle og frifinne, risikerer de jo at oppegående meddommere bruker sunt vett i retten. Dette vil de ikke ha noe av. Det nok fare for at DN hiver seg på, infisert som de er av SVere og miljøfanatikere. Det beste vi kan håpe på er at NJFF tar saken med såpass tyngde at vi berger oss. Hvis ikke, er dette forbudet bare begynnelsen.

Gratulerer med flott arbeid! Stokken ble suveren, den. Når det gjelder kaliberets magiske egenskaper i bush så ville jeg ikke ha stolt for mye på SilverBitch-kulene. Selv gikk jeg for 15 grams Vulkan for en del år siden da jeg gikk litt etter hjorten med min Husqvarna, men jeg kom aldri så langt som til å legge ned noe dyr. Har lovet deg ladeoppskriften før, og skal nok holde det, men patronpakkene ligger enten i kjelleren eller på lillerommet eller i jødebagen eller nederst i våpenskapet eller en helt annen plass. Jeg kommer uansett til å teste penetrasjon gjennom kvist før jeg gjenopptar bruken.

Dersom Krag-pipen er original lang-Krag m94, er jeg interessert.

En gang i tiden, da det var tale om tjuvjakt, undret jeg meg på hvilket kaliber som kunne være ideelt på tjuver. Det undrer jeg ikke lenger på. Derimot vil jeg oppfordre alle opphetede hoder i debatten til å tenke seg veldig godt om før de aksepterer, eller i verste fall foreslår, enda flere restriksjoner på aktiviteter som jakt og skyting. Ikke gi korka, venstrevridde journalister og naturbyråkrater ammo mot oss.

NRK radio kunne forkynne her om dagen at nå har politiet begynt med kontroll av oppbevaring i vårt distrikt. OK, man teller over at alt er på plass. Men, skrekk og gru, lappen om FG-godkjenning i skapet mangler! Dette var ett av momentene juristen kunne fortelle om mangler på da han ble intervjuet. Da ble det å hive seg på telefonen, og organisere FG-klistrelapp. Jeg har ingen tro på at man slipper unna med en advarsel for manglende FG-lapp, her er det jo bøter å hente. Videre så oppholder jeg meg en del utenfor hjemmet. Det kan fort gå mer enn 48 timer mellom hver gang jeg tømmer postkassen. Så jeg ringte lensmannen og forklarte ham dette, og ba om å bli oppringt på mobilen dersom det skulle bli aktuelt med besøk hos meg. Lensmannen mumlet noe om at han hadde skrevet ned nummeret, og svarte bekreftende da jeg forlangte en bekreftelse på at det faktisk ville bli ringt. Jeg stoler dog ikke på ham mere enn på andre i firmaet. Fortsettelse følger hvis jeg får besøk.

Rester fra i går er snadder. Restene er av låret fra et lammeslakt jeg kjøpte av en jaktkompis som fortsatt har sauer. Sammen med madammens gratinerte poteter, soppsaus, salat og en mugge øl fra en gård her i bygda, blir det en opplevelse. Å, jeg er heldig!

Da jeg kjøpte min første rifle i 1991, var budsjettet magert, men flattskytende skulle det helst være. Og superkuler måtte til. Kaliberet var 30-06, men for å få ønsket kulebane ble kulevalget justert fra 180 grs Partition til samme i 165 grs. Aldri sett sånne krater i en hjort som de jeg skjøt med kombinasjonen. Nå, mange år senere, har jeg fortsatt ikke skutt dyr på mer enn ca 100 meters avstand. Mitt kulevalg har nå vært 180grs Oryx i endel år. Jeg mistenker at det er mange som meg, som er opptatt av kulebaner i ungdommen og som blir mer opptatt av andre ting etterhvert. Men noen har terreng og jaktformer som aktualiserer langholdsskyting, og hvis de da klarer å opparbeide ferdigheter i feltmessige skytestilinger, så bevares, velg annerledes enn jeg.

Vi har en rustfri Mitchell High Standard i klubben. Den vil ikke mate, det ser ut som om magasinklinken er laget i så elendig materiale at den er slitt selv etter relativt lite bruk. Nygammelet magasin har ikke løst problemet. En av gamlegutta i klubben kjøpte en likedan da klubbjernet ble innhandlet, og han har samme problem. Etter hva jeg kan erfare fra diverse forum er Mitchellene rent skrap, og bør destrueres. Jeg har egentlig bestemt meg for destruksjon, men siden det er et drastisk skritt, er jeg åpen for at jeg kan ta feil. Er det overhodet noen som har brukt en Mitchell over tid uten problemer? Er den bare misforstått, og trenger enkle og billige grep for å kunne leve et langt og lykkelig klubbliv? Har noen lyst til å kjøpe rasket for det portoen koster, som reparasjonsobjekt?

Jeg har en Zeiss 2,5-10x48 på Mauseren min. Den er montert i Leupold skinne og medium ringer, og har god klaring til pipen. Det kan virke som medium-ringene er høyere i 30mm enn i 1". En ting du må ta i betraktning ved montering av større kikkert er at okularet er tjukkere enn på en 1" kikkert, og tjukkelsen varierer. Hevarmer på ombygde Mausere kan være så mangt, du vil ikke at den slår oppi ved ladegrep.

Skal leses. Ene delen av meg mener at det er viktig at slike historier kommer ut, sånn at vanlig sivile kan få et innblikk i hva som faktisk foregår ute i teig. Andre delen av meg, derimot, vet at "folk flest" ikke tåler dette, og ikke skjønner noe av det. At forsvaret er skeptiske til publiseringen bør ikke overraske noen. Der i gården ligger sikkerhet og hemmelighold så langt inn i ryggmargsrefleksen at det er såvidt de kan innrømme at AG'n er laget på Kongsberg.

Veldig få har gitt Ringnes den anerkjennelse de fortjener for sin Classic, som er en pilsner med litt ekstra smak. Hansa pilsner har jeg sluttet å kjøpe, den smaker ikke sånn som i gamle dager, da den var skarpere og hardere humlet enn andre pilsnere. Ellers vil jeg anbefale alt som Sverre Oskar og gutta på Atna lager.

For endel år siden var et illustrert magasin så imponert over mengden sikkerhetsinnretninger på et nytt våpen de hadde til testing, at de mente at det neste måtte bli et våpen som ikke lot seg avfyre i det hele tatt. Jeg hadde ikke trodd at vi skulle komme dit, men se, her er vi...

BC-ene er fine, de. Har fungert fint for meg. Bakre utløserknapp kom og kilte meg på nesa ved skyting med en Rem Seven, men bare så vidt jeg merket det. Imidlertid har BC den ulempe, i likhet med andre deksler, at det bygger. På min gode Winchester M70 går det akkurat med en mellomstor kikkert i superlow ringer, men det er så lite klaring til hevarmen ved ladegrep at på denne børsa er det BC bare foran.

Jeg tror ikke noen importerer Winchester fast nå. FN Herstal la ned butikken i New Haven da fabrikken var mer som et museum enn en moderne våpenfabrikk. Vrange fagforeninger hadde de også å stri med, og en nedslitt maskinpark. Men både merkevarenavnet og model 70 var altfor bra til å gå dukken, så de har bygget ny fabrikk i Columbia, SC, og er i gang med ny produksjon, dog med mindre modellutvalg enn før. Se gjerne deres egne sider, samt posting.php?mode=reply&f=14&t=39480

Jeg ser her at de fleste frarår bøylerifle i 44 til småvilt Hvis det er bøylerifle du vil ha, så ikke la noen forumister (hva heter discourage på norsk) deg. Imidlertid er småvilt smått av natur, og dermed vanskelig å treffe. Bøyleriflene jeg har klådd på, har hatt altfor lave og skrå kolber til å passe til kikkertmontering. De har også vanligvis avtrekk som ikke hjelper deg til å treffe. En Winchester 94 jeg skjøt med i 356 var så guffen totalt sett at jeg klarte ikke å få mer enn maks 4 av 5 innenfor ringe på prøvereinen. Eieren gjorde et godt kjøp på rifla, men den kom aldri med på jakt. Jeg antar at dette er grunnen til at det alltid er et rikelig utvalg av bøylerifler til salgs på Finn, de ser kule ut, og er morsomme helt til man finner ut at det er f... så vrient å treffe med dem. Så rådet er å prøve helst flere eksemplarer, og gjøre seg noen erfaringer. Dersom du treffer godt nok til å bli fornøyd selv, og til å treffe det du skal jakte på, så ikke la andres manglende ferdigheter stoppe deg.

Jeg støtter ideen om å tilpasse KJen til dagens utfordringer. Riktig gjort får du et klassisk smykke, "feil" gjort får du fortsatt en Krag. Med tid og råd skal det nok bli jakt-Krag av min også. Hvis du søker litt, finner du tråder om andres suksesser, sælig 35VRMs. Richards Microfit har fresemal for norsk Krag, men også Aafløy og Bredvold har erfaringer på stokkfeltet.

I likhet med mange andre vil jeg gjerne legge skuddt litt høyt heller enn litt lavt. Men en gang gikk det ei kolle rett ned, alle fire bein rett i været, og ble liggende. Etter et par sekunder reiste hun seg, og det var det siste noen så av henne. To sertifiserte hunder og fire eftersøk uten resultat. Hundeførers teori var en ryggtagg, ut fra andres erfaringer tror jeg på den. Jeg vil også heller ha skuddet litt framme enn litt lenger bak. Jeg siktet helt foran i bringa på en bukk som kom på kort hold i småtrav. Akkurat da jeg slapp skuddet, stoppet han, og fikk skuddet helt foran i bringa. Kula gikk gjennom forrest i lungespissene, ikke akkurat noe stjernetreff, men dødelig. Heldigvis hadde bukken lest VT han også, og dermed fått tilstrekkelig respekt for 358NM til å legge seg ned med umiddelbar virkning. Skudd sånn ca midt i prøvesirkelen, gjerne litt høyere enn midten, gir etter min erfaring sikrere knall & fall.

Jeg sikter midt i bogen, litt høyt. Det gir best marginer på sleiving. Siden jeg ikke er spesielt god til å skyte, er det sjelden jeg treffer midt i likevel, dermed går det ikke vekk så mye av det dyrebare kjøttet...