Først av alt; jeg vet godt hvor man "etter boken" skal plassere skudd mot storvilt. Jeg vet også godt hva som er moralsk riktig, og hva de fleste mener, ihvertfall hva de sier er riktig på et forum. Likevel er jeg litt nysgjerrig på hva dere mener om følgende situasjon:
Under høstens hjortejakt kom jeg, ved hjelp av godt bandhundarbeid, inn på en stor bukk. Med litt kryping kom jeg meg i liggende stilling, med godt anlegg, ca 30 meter fra bukken, noen få meter høyere i terrenget. Bukken stod vendt rett fra meg og beitet. Jeg lå og så på den gjennom kikkertsiktet i ti minutter og ventet på at den skulle snu seg. Den gjorde aldri det, og etter et lite vindpust bakfra, gikk bukken. Jeg ventet litt, lot hunden finne sporet, men vi fant aldri dyret igjen. Etter dette har flere erfarne jegere sagt at jeg skulle skutt i den i nakken. De mener at faren for skadeskyting er svært liten, enten detter den rett ned, eller så treffer kulen så langt ut til siden at det bare blir et rift som gror fort og er helt ufarlig.
Så, hva mener folket? At man aldri skal angre på skuddet man ikke skjøt, eller ville det vært forsvarlig i dette tilfellet? Det skal også sies at jakten nå er over, og bukken vi hadde på kvoten ble aldri tatt.