Bukken

Nicket ditt er 338LM, og så spør du om rekyl på 3006 kontra 7mmRM?

Du finner fasit på produsent under fremre kikkertbase.

I gamle dager fantes det et blad som het Våpenjournalen. Av og til testet de nye våpen. I den grad noe på våpenet ble veiet og funnet for lett, ble det utgytt rikelige mengder edder & galle over dette. Den ansvarlige redaktør kunne til og med finne på å ha et helt innledende avsnitt som kulminerte i det forsmedelige faktum at en detalj, som man skulle komme tilbake til, var helt på trynet. Akk ja, det var tider. I våre dager skal det gå hurtig for seg, konkurransen er, heldigvis på mange måter, hardere. Og mange våpenprodusenter slipper meget billigere unna fagbladenes kritiske blikk. Med litt konkurranse blir det jo mindre interessant å til stadighet låne ut testvåpen til pressefolk som kan finne på å slakte produktet. Vi har nok mistet noe på veien, men i det store og hele har vil tlgang på mye mer informasjon enn før. Hands on erfaring med det aktuelle produkt er tilgjengelig på noen museklikk, særlig hvis man tar sjansen på å søke på forum i det store stygge utland. Med litt kritisk blikk og noen skrå sådanne, kan man relativt lett danne seg inntrykk om hvorvidt et produkt holder de kvaliteter man ettersøker eller ikke. Men, for å gå tilbake til trådstarters spørsmål, de dyptpløyende og kritiske testers tid er i papirformat desverre forbi. De siste rester her i Norden finner vi i tidligere omtalte VT.

Jeg fikk med meg saken på NRK S&Fj den morgenen de sendte det. Skryt til trådstarter som sørget for at det i det hele tatt ble en sak. Imidlertid ble det slik at; jegerne vil ha mindre byråkrati, byråkratene synes det er passe, case closed. Suksessen ligger i å i det hele tatt få vår sak nevnt i media.

Forvarets Break Free fungerer fint, og lukter dessuten godt. Skal jeg på jakt i pøsregn, og det skal man jo, hender det at jeg sprayer CRC 6-66 på. Aldri hatt rustproblemer så lenge jeg faktisk har brukt disse produktene, problemene kommer når man ikke har hatt noe på. Den virkelige forskjellen er mellom olje og ikke olje.

Hva slags avtrekk og sikring bruker du, og er du fornøyd med valget?

Tunisia er et overveiende muslimsk land, ja, selv om religionen trolig ikke har mye med dagens situasjon der å gjøre. Google gjerne Churchill og islam, betraktninger gjort for over hundre år siden står seg godt også idag.

Jeg ville ha kikket på Finn etter en pent brukt Winchester mod 70 Classic. Da får du et våpen som er velkonstruert i stedet for overkonstruert. Og du sparer en haug med penger du kan dele mellom optikk, jakt, patroner, brennevin osv.

Du kan motvirke asymmetrien med å omkonstruere Kragen litt, med to symmetriske låsklakker på sluttstykket, evt tre radialsymmetriske.

Ikke mange rifler her i furet, værbitt med den kamringen. Mulig jeg så en Savage en gang. Jeg har ikke noe å bidra med, annet enn å spørre om hva slags børse det er, og om du har bilder?

Chiefen, hvilke trekk har 1600'en fra svenskemauseren? Anyway, alltid spennende med mauserprosjekt. Man kan bygge etter smak og konto, og det koster ikke stort mer enn en god bruktbørse. Merkostnaden kommer på sånn ca midt mellom ei real fyllekule og en halv bruktbil.

Jeg har en halvgammel Buck Vanguard liggende, med gummigrep var den god å holde i, og lynkvass når jeg endelig hadde fått satt den opp. Eneste jeg ikke var fornøyd med var den overdimensjonerte fingersperren, som gjør at man må ha slire med stropp og knapp. Dette gjør det til en tohåndsoperasjon å hylstre jernet. Nuvel, en mørk og stormfull aften mot slutten av de hårde 90-årene skulle sidene på en hjort skilles fra ryggen. Dette foregikk i øde marker hundrevis av meter fra vei. Det ble slått på bladryggen med egnet redskap. Bucken, derimot, var ikke egnet til mishandlingen, og det røk av en flis av eggen på størrelse med halve lillefingerneglen. Senere har jeg gledet meg over at Morakniver lar seg hylstre enhånds, men jeg har ikke helt fått meg til å hive Bucken heller. Jeg har heller ikke hatt mage til å returnere kniven til produsenten, da ulykken må kunne sies å være selvforskyldt. Hva mener de kyndige forumister, bør jeg hive skiten? Eller sende den på en Amerikareis, i håp om å få noe tilbake? Eventuelt andre forslag?

Nå er det mange år siden jeg skjøt med tofot, men jeg fikk fine samlinger med en Ramline av den typen man ganske enkelt klemmer rundt pipa. Da gjør det ikke noe om forskjeftet er mykt. I teorien skal man ikke få gode samlinger på denne måten, men svenskemauseren og Ramlinefoten hadde ikke hørt noe om det. Billig moro var det også.

Noen som vet hvor man finner co2-patroner til 80-tallsklassikeren Soda Stream?

Jeg glemte noe øl i baksetet på lillejulaften, egentlig et reserveøl som jeg kjøpte da jeg slet med å finne Hansas julebrygg. Det ble vel de samme 16 blå inne i bilen som utenpå, og da vet man hva som skjer med ordinært industriøl. Har noen en mirakelkur for å berge kullsyren i øl som må tines?

Hjemme på gården jeg kommer fra har det alltid vært svineribbe, noen år med pinnekjøtt i tillegg. I år ble det første julaften med min nye samboer, som kommer fra Island. Hun har tradisjon for å ha lammefilet på julaften, men det klarte vi ikke å skaffe til riktig tid. Døtrene hennes har, selv om de ikke er muslimer, et litt anstrengt forhold til Nasse Nøff. Vi ble egentlig enige om å lande på hjortesteik, men jeg fant i stedet frem noen indrefileter, også de av hjort. Med soppsaus, grovmoste poteter, stekte grønnsaker og amerikansk rødvin ble det snadder av dimensjoner. På juledag ble det hangekjøt, som er tradisjonell julemat for islendingene. Dette er beinfri steik av lammelår, saltet og røykt. Kjøttet er ikke veldig hardt saltet, og heller ikke lenge hengt, men det er hardere røykt enn vi er vant med selv her på Vestlandet, ordentlig godt. Til såpass røkt mat duger ikke vin, ordentlig øl må til, jeg liker Hansas julebrygg på lilla etiketter og kjøpte de siste flaskene som var å finne i bygda på lillejulaften. I dag ble det en halvlang spasertur, kaldt og friskt og med rim i skjegget, og nå blir det rester. Ha en fortsatt riktig god jul, alle kammerdamer og herrer.

Tja, hva skal man drømme om en annen dag jul? Telefonsamtalen til London, der man nonchalant erklærer at "I would like to discuss the commissioning of a new double rifle"? Er nok redd for at en dobling fra London ikke hadde blitt brukt så mye. Nei, drømmebørsa nå for tiden, og som har vært det en stund, er en sideliggerkombi. Ikke så nøye hvor den har opphavet, tyskerne har nok laget mest sånt, men skal jeg bli fornøyd, må det målsøm til. Jeg vil ha en høy og rett kolbe, som på traphagler, og nesten som på en rifle. Og jeg vil ha en kompakt kikkert i ultralave montasjer, og ikke noen stjernekikkert en etasje over børsa, som tyskerne gjerne gjør det. Kikkerten må ligge klin nedpå pipene, og så langt framme at den ikke er i veien for toppnøkkelen. Eller kanskje man skal ha sideåpner? Haglepipa, kaliber 20, må være på høyre side og fremre avtrekker, stikk i mot det tyskerne vanligvis har. Venstrepipa skal være i 7,92 med krage. Hele pakken må ikke veie stort mer enn en sideliggerhagle, og med en tanke framtung balanse. Detta bli'kke billig, som han sa, rørleggeren. Kanskje man skulle begynt igjen å sponse Hamar likevel?

Tja si det, jeg kikket litt på AyAs serienumre for noen år siden og fant da ut at sideliggeren min må ha vært laget sent i 1959 eller tidlig i 1960. Skal se om jeg finner igjen kilden. Gamle-Erik, far min, kjøpte en Aya enkelløper ny i 1947, spennende å se om man får numrene til å stemme.

Alle trenger en 30-06. Pipa er det siste jeg ville byttet på en m98, først bør du se på de andre tingene som gjør en bra jaktmauser. Er stokken slik du vil ha den, er hevarmen optimal ift kikkertokular, er du fornøyd med avtrekk og sikring, er låskassen rett, og står skruehullene til kikkertmontasjen på linje? Når alt dette stemmer, kan turen heller komme til pipa.

Mye god kunnskap her. Selv var jeg ikke så heldig, ølet jeg brygget sammen med naboen ble den samme søte laken som det pleier. Naboen og far min vil ha det slik, men det vil ikke jeg. Så jeg har tatt av en dunk til meg selv i år, og satt på kjøkkenet, så forhåpentlig går det bedre ut.

Jeg skal forsøke meg som smalahovekokk i morgen for første gang. Hodene er innkjøpt på Kiwi-butikken på Skulestadmoen, og ligger og geiper til meg. Kan jeg hive dem rett i gryta i morgen, eller skal de ligge i vann over natten, som pinnekjøttet?

Hvis du kommer med noen detaljer om Kongsberg-haglen, er det nok noen i svartkruttavdelingen her på Kammeret som kan fortelle deg om den er produsert før 1890 og dermed registreringsfri. De andre er også registreringsfri, siden du har arvet dem før 01.10.90. Du trenger dermed ikke å registrere noen av dem, men bare slappe av. Og siden de er arvegods, inngår de ikke i 6-våpens jaktgarderoben. Du har mao ingen problemer, bare hygge.

Ut fra trådstarters historie så har hovedpersonen tatt situasjonen inn over seg. Han kan fortsette sitt liv som jeger og skytter i trygg forvissing om at han nå har et bevisst forhold til våpensikkerhet. Og selv om han gjorde noen feil, har han klart å holde fingeren unna avtrekkeren. Men den eneste sikkerhetsregelen jeg repeterer flere ganger når jeg holder kurs, er sikker retning. Når alt annet har gått galt, er det dette som gjør at skuddet ikke gjør skade. Sikker retning er viktigere enn alt annet.

Bøtteplast er bra. Jeg har en Core-Lite stokk på Mauseren, og den er mye mykere og finere enn trestokkene jeg har på de andre riflene. Skulle tro de hadde smeltet om en Pioner 235.

Det høres ut som 243 Win er det du har bruk for. Ikke bare har du litt margin på rådyr, men du kan også handle patroner på ethvert samvirkelag. Trur eg. Etter å ha hørt på bekjentes erfaringer med villkatter har jeg fått fornyet tro på fabrikkpatroner. En ny 22-250-pipe, hvis det er 22 du vil ha.