Bukken

Min egen Winchester i 3006 har også boltstopper og foring bak i magasinbrønnen. Kassen er jo dimensjonert litt rikelig. Nå vet jeg ikke hvor mange forskjellige lengder stoppere og foringer kommer i, men hvis det du har begrenser plassen for mye så ikke la det stoppe deg, det finnes nok deler å få kjøpt. Selv er jeg skeptisk til små (mindre enn 30) kalibres drepeevne på dyr større enn rådyr, men når salig Svein Solli kunne sende bror sin til Afrika med en 7x64 så må det nok duge til mindre storvilt. Selv vil jeg gjerne ha kaiberfordommene mine i fred.

Sitter hjemme med feber og sår hals, men eneste drammen jeg har i hus er noe gin og en etterhvert årgangslagret stygg, hjemmebrent serbisk slivovits. Sistnevnte er så stygg at jeg i senere tid kun har servert den for å overbevise den oppvoksende generasjon om at det er lurt å vente til man er voksen med brennevin. Hvorom allting er, i feberørska sitter jeg og tenker på en tur jeg hadde med jobben nå i vår. De fem team skulle ha et sosialt innslag hver. To av teamene klarte ikke å komme på noe. Ett team fremførte et egenkomponert dikt, og et annet fremførte det kjente skuespillet "Rødhette". Jeg arrangerte kurs i whiskysmaking. For å gjøre det enkelt for de av deltagerne som ikke har greie på emnet i det hele tatt, handlet jeg inn en godt røykt hebrider, en mer nøytral standardskotte, en lettbent ire og en breikjefta amerikaner. Jeg hadde tenkt å kjøpe Laphroig, men budsjettet gjorde at jeg begrenset meg til MacLeod's, for øvrig en positiv overraskelse og et bedre valg til et innføringskurs. Videre ble de øvrige kategorier representert av Famous Grouse, Jameson og Jim Beam. Som leserne skjønner var ikke poenget å gjøre konkurransen vanskelig, men heller å gi et grunnleggende innføringskurs. Jeg fikk meg noen aha-opplevelser selv, da MacLeod's var et nytt bekjentskap, og overraskende smaksrik og god. De øvrige hadde jeg ikke smakt på årevis, Famous Grouse var en liten skuffelse, mens Jameson og Jim Beam tilsvarte forventningene. Da jeg utpå kvelden smakte på en Jameson med kaffe, lurte jeg på hvor mye sukker synderen hadde hatt oppi. Svaret var ingenting, men irene selv er nok ikke uskyldige der. Jim Beam, derimot, er kun drikkandes i kaffe etter min ringe oppfatning, kaffen klarer såvidt å døyve det emne maispreget. Alt oppsummert ble det en meget vellykket kveld, med utelukkende positive tilbakemeldinger.

I de harde 90-årene ble det mre av og til. De amerikanske og franske var mest populære, husker jeg, amerikanerne hadde fått til en kake som holdt seg god i pakken. Desverre hadde franskmenna nyss sluttet med den lille vinflasken.

Jeg hadde en Bushnell Elite 3200 for mange år siden, da jeg bestilte het den Bausch & Lomb men da den kom hadde de skiftet navn til Bushnell. Kikkerten var uforskammet skarp og lys, men etter noen år begynte den å dugge. Etter det har jeg hatt en Swarovski 3-9x36 på lån, men nå har eieren fått den tilbake og jeg veit da f... hva jeg skal gjøre.

I senere år, som inkluderer de år den meget omtalte miljøammo har vært i bruk, har det grønne firmaet vært så påpasselig med sine patroner at det skal mye til å komme over noe. I en Remington 7 som jeg en gang hadde kamrer Natopatronene med litt motstand, men går helt fint å skyte med. I min ombygde M59-Mauser går 54-RA-73 godt nok til å holde tieren, men han som er bakom kolben saboterer vanligvis for de gode samlingene. Edit: Jeg har latt meg fortelle at det er en slags asfalt som er brukt i hylsehalsene på NM60.

At pipen må avrettes og krones etter kapping er jeg oppmerksom på. Det jeg hadde i tankene er om endringen av pipens vekt og balanse kan ha innvirkning på våpenets funksjon (uff, nå høres jeg ut som pådd...), eller om en aftermarket portet pipe kun er som en originalpipe men litt lengre og dermed tyngre uten at det innvirker på funksjonen.

Min klubb skal kjøpe en Glock 17 som klubbvåpen. Det aktuelle våpen har en pipe som stikker ut litt lenger enn originalt, og med porter. For å være innenfor feltreglementet hadde jeg tenkt å kappe av den portede biten av pipen. For sikkerhets skyld ønsker jeg å høre med ekspertene om dette kan skape problemer, eller om det bare er å sette i gang med baufil og albuegrease?

Kan sjøkrepsen fryses rå? En kar her i fjorden som selger noen kreps av og til, koker dem så fort han får dem på land. De utvikler giftstoffer ellers, mener han. Min samboer, derimot, som har erfaring fra fiskeindustrien på Island, sier at dersom krepsen ikke kan tilberedes fersk, må den fryses rå for ikke å miste smak. Hva mener ekspertene om dette?

De fleste av tipsene er kommet, men dette med flåttmiddel må ikke undervurderes. Jeg fikk flåttfeber på veien hjem fra SA og besvimte på flyet. Meget ubehagelig, det går imidlertid over i motsetning til vår hjemlige boreliose.

Jeg skrev at jeg har patroner med stålhagl, ikke at jeg har avfyrt noen. Jeg er skeptisk til å utsette en aldrende spanjol for sånt. Men har noen hørt om hvilke katastrofer som inntreffer dersom man brenner av en sammenrustet klump, eller må vi nøye oss med teorier og synsing?

I noen år nå har jeg hatt patroner med stålhagl. Jeg må skynde meg og tillegge at jeg ikke er noen veldig aktiv haglemann. Imidlertid har jeg tenkt å erstatte stål med vismut, da jeg er bekymret for at jernbitene skal ruste. Hvilke katastrofer kan inntreffe dersom patronene har trukket fukt i årenes løp, og jernet har rustet sammen til en klump? Er det faali' å brenne løs med dem? Risikerer jeg overtrykk i min gamle sideligger?

Jeg har hatt en Yeasu FT411 siden 1994 og har vært fornøyd med den, men ble for noen år siden bekymret for at den begynte å bli gammel. Et godt tilbud på en ny Alinco ble slått til på, men den ble jeg ikke like fornøyd med. For det første så var belteklipset montert så lavt i forhold til tyngdepunktet på radioen at den ikke ville holde seg på plass i hempen utenpå ryggsekkremmen, den ville vri seg utav. Videre tålte den ikke å bli overkjørt av en traktor, til tross for at det bare var en Fiat 640 på under tre tonn. Så jeg bruker Yeasuen fortsatt, lader den ut og så opp etter bruk, og er fornøyd.

WSM i Mauser? De får nok plass, men å få dem til å mate blir nok ikke enkelt. For øvrig fikk Ross Seyfried mekket en Mauser i 585 Nyati, den korte versjonen, så det er mye som går. Men enkelt blir det ikke, og i alle fall ikke billig. Og du står igjen med ei rifle du aldri kan være helt trygg på med matingen.

Vi bør være meget forsiktige med å ønske oss flere regler om jakt. Vi risikerer å få det vi spør om, nemlig flere regler, men de kommer pakkevis, og vi får ikke bare det vi spør om. Pr idag er det nok å ha med 3-4 forskjellige papirer på storviltjakt, men jeg antar at dette vil doble seg på de nærmeste 10 år.

Hvis du må ha et kaliber som gir kontant stopp på en hjort med dårlig tid så har du uflaks. Et dyr som aner fred og ingen fare legger seg nesten uansett. En som antar at han har et komfortabelt forsprang på drivere og hunder likeså. En som nettopp har fått både øye-, øre- og nesekontakt av tredje grad, derimot, og har hastverk med å komme seg til komfortsonen sin, han detter bare ved skudd i sentralnervesystemet. Større kaliber gir litt raskere fall, men med sideskudd i hjerte-lungeregionen kan han i verste fall gå til han har blødd seg tørr, og det kan fort være noen meter. Selv en 500 NE har mindre enn dobbelt så stor diameter som en 6,5. Når det er sagt så skyter jeg de fleste av mine hjorter med gode gamle 30-06, selv om jeg har en 358 Norma. Men jeg har hørt at Nasse Nøff i Polen er ordentlig tøffing, så valgets kvaler er jo høyst reelle.

Når du først skal gå til anskaffelse av en rifle nr 2 så bør du ta hensyn til hva slags jakt du bedriver hjemme i furet værbitt. Dersom du jakter elg, eller kommer til å gjøre det, vil det være lurt å velge en rifle som ikke er tyngre enn at du gidder å bruke den. Grove og halvgrove rifler må ha vekt for å bli godt skytbare, min egen Husqvarna i 358 NM veier 3,3 kg + kikkert, og såpass må den være for å bli god å ta rekyl med. Siden du er vant med 6,5 bør du gå litt gradvis til grøvre kalibre, .30 magnumer, 338WM, 358 NM har blitt nevnt av andre her og er trygge valg. Men hva vet jeg, jeg har bare vært på elgjakt uten å skyte noe, og i Afrika ble det heller ikke noen store dyr. Så hvis en Marlin 45/70 eller en dobbel 500 NE er det som vekker havesyken, så bare slå til uten å høre på meg.

Ølet vart smedlande godt, og sterkt.

Jeg vil helst ikke ha ølet for sterkt, men jeg klarer ikke å snu naboen. Helst ville jeg reddet ølet unna både sukkeret og brødgjæren, men det får jeg ikke til. Så det handler om å redde stumpene, og få min andel noenlunde drikkbar. Edit: Når naboen bruker sukker og brødgjær på den måten han gjør, er det fordi han vil ha ølet slik det da blir. Dette har jeg all respekt for, jeg har bare en annen smak.

På høstens årsmøte i Bergens Dannede Fårikålforening hadde vertskapet fruktpunch i en skål. Denne bestod av Løitens Linieaquavit, med en drue flytende oppi. Verten var bekymret for at noen ville finne fruktpreget i punchen for dominerende, og tilbød å fjerne druen. Gjestene, derimot, undertegnede inkludert, fant at punchen var meget velbalansert i aromaen og drakk den med velbehag.

Da er det den tiden igjen. Det er meldt drittvær til helga, så jeg kan putre ned til naboen med god samvittighet, medbringende et par sekker finkløyvd ved og godt pågangsmot. Naboen begynner å fyre under gryta i grua i 7-tiden om morgenen, jeg kommer litt senere og koker einelog på grua ute. Vått blir det, men einelog må til. I år har jeg tenkt å lure naboen litt, fyre litt mindre i den øvre delen av meskestigen, så blir ølet forhåpentlig litt mindre søtt. Han har altfor mye sukker oppi, men siden jeg er en junior på bare 42 år så har jeg ikke tenkt å prøve å lære gamle hunder nye tricks. Har noen et godt forslag til å få ølet til å gå bedre ut etter oppskåka? Er det vingjær som skal til?

Vi får nok nye regler, ja. Produksjon av regelverk er en næring i vekst. Pr idag er det nok at det står på pakken med fabrikkpatroner at ammoen gir tilstrekkelig med joule (juling?), men bare vent, dette gir ikke noe godt grunnlag for bøteskriving.

På Online Conversion får jeg at 900 kilopond pr kvadratmillimeter = 1 280 100 psi.

Jeg har skutt en 7-8 hjorter i løpet av ca like mange år med 180 grs Oryx i 30-06. De første årene var ladningene riktig friske og rifla mi gir gode hastigheter. Senere har ladningene vært mer moderate. Videre har jeg vært med på slaktingen når dyr har vært skutt med samme kule både høyere og lavere hastighet. Ingen av slaktene har utmerket seg med ødeleggelse i forhold til Elite, Trophy Bonded og Lapua Mega, som også brukes i laget, av fornøyde brukere. Den eneste kulen som i min tid har avstedkommet betydelig hoderysten var Nosler Partition, som burde hett Explosion, da den er en splintgranat av dimensjoner. Jeg kommer til å bruke Oryx denne høsten også med godt mot, men det er jo mulig at en elg gir kula akkurat så mye mere juling at den ikke tåler trøkket.

Hvis du må spørre om jakt lønner seg, så er svaret nei. Bli hjemme. Ikke begynn med jakt. Kast heller et raskt blikk på reinsdyrsteika i frysedisken på Ica før du rasker til deg First Price-pølsene, og gled deg over hvor mye du sparer. Ta buss i stedet for bil, så sparer du litt der også. Du kan sikkert gå i småsko hele året, så slipper du å bruke penger på støvler. Se på NRK, så slipper du å betale for flere kanaler. Og si gjerne opp internettabonnementet ditt. Penger å spare der også, selv om du ikke lenger kan skryte for resten av cyberspace hvor mye du har spart. Og når du blir gammel så kan du høre med en skredder om han kan sy ei likskjorte med lommer.

Hvor lave ringer har du fått bruke?