Jump to content

Trond

Members
  • Posts

    443
  • Joined

  • Last visited

Recent Profile Visitors

750 profile views

Trond's Achievements

Proficient

Proficient (10/17)

  • 10 years in
  • Conversation Starter
  • First Post
  • Collaborator
  • Week One Done

Recent Badges

6

Reputation

  1. Her er et bilde som viser forskjellen på M1849 baksiktet og M1855 baksiktet. Kammerladere til samling skal helst se ut som den til høyre på bildet.
  2. Det er kanskje mange av dere som ikke vet hvordan det originale baksiktet til M1859 så ut, så her er et bilde av det originale til venstre og det 'nye' fra 1855 til høyre.
  3. For med så ser det ut til at dette er en Lund med .22 mm innstikkspipe. I så fall er den registreringspliktig.
  4. Jeg har fått laget noen for Remmington og Lund.
  5. Så litt nærmere på bildene og ser at det er slått av et hjørne på platen bak kammeret. Det var dumt. Denne er meget spesiell på M1849/55. Det originale baksiktet satt her i form av tre klaffer som kunne slås ned avhengig av avstand. Da det nye siktet ble montert i 1855, ble det gamle fjernet og det ble felt inn en liten plate der dette hadde sittet. Bruddet har skjedd akkurat i ytterkant av den innfelt delen og blir et helvete å få reparert skikkelig. Dette trekker verdien ned.
  6. Kr 8000 for en M1849/55 i denne standen opplever jeg at er klart i overkant, men verdien er unektelig til syvende og sist hva noen er villige til å gi.
  7. Kremt - det er vel strengt tatt en Crause, Hertzberg.... Modellbetegnelsen for øvrig er korrekt.
  8. Det der er bare tull. Hans Larsen hadde f.eks. en over/under versjon i perkusjon fra slutten av 1850 eller tidlig i 1860 årene - og han var neppe den første.
  9. Ut fra det jeg kan se av bildet, er dette en Kronborgprodusert muskett fra mellom ca 1767-1794, antagelig en M1789 eller M1791. Den er deretter omgjort til perkusjon, men antagelig ikke i Norge. Her trengs det flere og bedre bilder for å kunne være nøyaktigere.
  10. Enhetspatronen i 12,17 mm ble innført i forbindelse med approberingen av M1867 Remington i Norge og Sverige. Det ble, meg bekjent, da også besluttet at man skulle konvertere M1860-kammerladerne til samme patron. Det at konverteringen i de forskjellige disipliner så skjedde på forskjellige måter og til forskjellige tidspunkter er utvilsomt riktig, men egentlig ikke avgjørende interessant. Perkusjonering av flintlåsvåpen for hæren ble f.eks. approbert i 1841, men hvor mange rifler og/eller musketter ble egentlig konvertert i det året? Dette er vel strenbgt tatt omtrent samme greia.
  11. De to på det første bildet er designet av eldstesønnen til Hans Larsen, August Larsen, i begynnelsen av 1880-tallet. Den på det andre & tredje bildet er enten designet av Hans Cornelius Larsen eller av faren, antagelig noe tidligere. Det er mye som taler for at kan ha vært et medlem av Larsenfamilien som har designet den, med hanen og plasseringen av den er veldig ikke-Larsen, utskjæringene i skjeftet er veldig 'svenske'. Utformingen av den bakre delen av avtrekkerbøylen har jeg aldri sett på en Larsenrifle etc., men låsblikket kan minne litt om dem på de belgiske tennstempelriflene til Larsen. Så, for å konkludere, jeg har ikke peiling.
  12. Antagelig ca 1860-80. Med bedre bilder av låsen kan man kanskje si mer.
  13. Dette er nok en DkN modell, konvertert på Kongsberg etter 1841, men den ser ut til å ha blitt 'etter-modifisert' siden dette, noe jeg er redd at er blitt gjort sivilt.
  14. Er overhode ikke ute etter et monopol på det antikke snarere tvert imot. Jeg skulle gjerne ha sett mye gamle våpen presentert på kammeret.no. Men jeg ville ha trodd at det med dagens våpenlovgivning ville være naturlig å definere skytevåpen fra før 1890 som antikviteter og skytevåpen fra etter dette hjemmehørende i spalten for 'samlervåpen'. Jeg er fullstendig oppmerksom på at det tradisjonelt har vært vanlig å bruke 100 år som alder på noe som skal regnes som antikt. Hva kommersielle antikvitetssjapper betegner tingene sine som er jeg redd er mer et middel for å få solgt enn en korrekt sproglig bruk av uttrykket. Et lite tillegg til 'urogallus' sitt innlegg. M1925 er i realiteten så godt som en M1894 Krag påsatt et litt større og nettskåret pistolgrep,
  15. Nei, det er ikke uvanlig. Mange av KP'ene ble brunert på CJV, ofte flere ganger, i perioden hvor de ble brukt (helt frem til ca 1918 på kystfortene, mener jeg å huske). Jeg byttet i sin tid til meg en fra Marinemuseet i Horten (begynnelsen av 1970-tallet). De har ingen Landmark og fikk tre forskjellige mot én KP, men jeg fikk velge hvilken og tok selvfølgelig den jeg syntes at var finest. Det er en sen svenske i 600-serien og er mye mørkere i bruneringen enn den du viser. Flammingen kommer dårlig frem på dette bildet:
×
×
  • Create New...