Jump to content

Hva galt har bikkja di gjort?


GreyGhost

Recommended Posts

Uff & uff for noen rampete bikkjer dere har, dere må få dere border collie!! Den var ( døde i sommer) snill som dagen var lang, hjalp til i huset også!!

Kjempeflink egentlig, når den hadde fri så tømte den søpla søpla, dro mattene ut på verandaen, fant fram støvsugeren, sorterte post og regninger, luket i blomsterbeddet, og ellers alt forefallende husarbeid.

På jobb var den et arbeidsjern!! Når vi var ferdige med våre egne sauer så hjelper vi naboen (selv om han ikke hadde spurt) med å hente sauene hans fra ut fra jordet, han hadde jo slitt sånn stakkar for å få dem inn, klart vi hjelper med å få spredd dem utover igjen!!!

Det tok ca 10 sekunder, ikke noe bry, hjelper da naboen :)

Og hadde jeg hatt bildene på denne pc'n skulle dere fått se engelen ligge under juletreet å åpne julegaver :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

En kompis av meg fikk seg dame og en dachs-valp på omtrent samme tidspunkt. Som alle veit blir det fort litt brunstaktiviteter på hybelen når forholdet er nytt, og hormonnivået er høyt. Slike aktiviteter fører også gjerne til litt latex-basert avfall med fyll, som hadde havna rett i søppelbøtta på rommet uten videre sermoni. Ingenting dramatisk med dette, helt til dachsen etter å ha vært aleine på rommet en stund plutselig begynnte å kaste opp brukt gummi. Var visstnok ganske smittsom den gulpinga blant tilskuerne også. :D

 

He he, bodde kompisen din på Ås?

Har nemlig omtrent den samme historien fra et kollektiv, der jeg var på besøk hos dama, og det bodde en daks på et annet rom. Den kom seg inn på dama mi sitt rom og mesket seg med fylt latex fra søppeldunken, for så å gå inn på rommet til matfar og spy det opp igjen der. Den effekten var vist også smittsom...

Link to comment
Share on other sites

Kan ikke komme på noe usedvanlig med mine to GS som jeg har nå. Noen sprell har de jo selvfølgelig gjort, men når jeg leser gjennom tråden er jo det nesten ikke noe som er usedvanlig lenger....

 

Men, jeg hadde en Finskspets engang som røvet naboen for ved! Hun gikk som regel løs (dette var før gaupe- og ulve-eksplosjonen..), og besøkte naboen titt og ofte. Da nappet hun løs en vedkubbe fra vedstablen hans og kom som f... hjem med den. Dette gjentok hun til hun hadde en drøss vedkubber på gårdsplassen. Disse la hun i en ring på gårdsplassen, og lå selv midt inni. Ved ett tilfelle hadde vi fattern`s schweitserstøver også gående ute i løpestreng. Da beit hun i båndet, og leide harabikkja til "fortet" sitt! Tydelig stolt av sitt verk! Selvfølgelig måtte jeg levere veden til naboen igjen, og da var det på`n igjen. Hun stjal i gjennomsnitt 1 søppelsekk med ved i uka!

 

Det var selvfølgelig fristende å la henne fortsette å rappe ved til meg, men siden jeg ønsket ett godt naboforhold, bar jeg veden tilbake igjen...

 

Mvh Dagl

Link to comment
Share on other sites

Tja har ei dachstispe på 7mnd, så er hele tia klar for nye sprell. :lol: Men det jeg husker best nå i farta, skjedde nå under den første løpetia hennes. Jeg hadde vært ute å lufta ho i 20 minutter for å fohåpentligvis få pissa te kveln. som sagt så tok jeg det som ho ikke måtte pisse etter 20 minutter, så vi gikk inn. Trur ikke det tok mer enn 45 sekunder fra vi kom inn døra, før ho satt oppi senga å laga en fin blaut ring av blod å piss(midt på dyna :evil: ) Det er i sanne stunder man kan begynne å tenke på om det er lurt å angre :wink:

 

 

Hæ, blod og piss ? Får tisper løpetid i så ung alder, eller var den sjuk ?

 

 

Joa jeg stussa litt på det i starten jeg også.. men snakka med tre lokale dyrleger her, og alle sa at døm syntes det var tidlig, men at det er noen tisper som får det allerede etter sjette måna.. Ho er i hvertfall ferdig nå, og frisk som en fisk.. :lol:

 

 

Godt å høre at bikkja ikke var sjuk :D:D

 

Er ikke mye trivelig da unger og hunder er sjuke gitt.

Link to comment
Share on other sites

Jeg kommer ikke på alle greiene bikkjene mine har ødelagt, men her er et par høydepunkt.

 

Sherlock (RR) løp etter en av kattene og snublet i ledningen til laptopen min som 4 måneder gammel hvalp. Resultat: strømjack revet løs fra hovedkortet. Kaputt.

 

Freya (LR) spiste som seks måneder gammel hvalp opp brorparten av kredittkortene mine og tygde i filller de flettnye brillene mine kvelden før jeg skulle fly til en jobb på den andre siden av atlanteren. I løpet av det første leveåret sitt tygde hun også i filler minst 5-6 bluetooth earpieces.

 

I kontrast har Watson, vår yngste RR, ikke ødelagt noe som helst, men så overtok vi ham 1.5 år gammel også.

Link to comment
Share on other sites

Bajazz en av min fars to vorsteh var ganske tynn når han kom hjem fra en uke i finnmark. Etter et par uker så lignet han på en labrador (no offence), uten at fattern helt forstod hvorfor. Så han begynte å kutte ned på foringa, uten at noe hjalp.... En dag kom han litt overaskende ned og fant bajazz med hodet oppi forsekken.... matvett har i hvertfall lillegutt :)

 

Loffe, en labrador vi hadde... spiste en hel geitost... resultatet var som med smøret her lengere opp i tråden.. bortsett fra at det kom ut andre veien :( Julevasken kom tidlig det året.

Han klarte også å spise opp de nye reinsdyrskinnstøvlene til mor, samt gå helt alene på andejakt i det lokale tjernet.

Link to comment
Share on other sites

Vel, min kjære Doffen kan neppe måle seg med mange andre her, men for en måned siden var vi en tur på hytta. Den ene kvelden skulle vi lage pizza, men bommet litt på mengden med deig. Dette medførte at jeg tok en tur ned til vannet for å kaste ca en kilo med gjærdeig. Dette skjedde i mørket og jeg trodde at det gikk upåaktet hen.

 

For å gjøre historien kort, så kan jeg fortelle at bilturen hjem (37 mil) medførte mange stopp for å lufte ut mens bikkja lå som en gassballong i buret...

 

Lærdom: Flatcoated Retriever + deig = Vond lukt.

Link to comment
Share on other sites

Jeg deltok på jaktprøve med to bikkjer engang. Dette var veldig seint på høsten og det hadde kommet noe snø. Noen deltakere valgte ski, mens andre gikk på beina. Jeg hadde ski.

 

Jeg meldte stand på den bikkja jeg hadde ute i søk. Eneste problemet var att bikkja stod ganske langt oppe i en fjellside på den andre siden av en stor og dyp elv. Dommeren som skulle bli med meg opp i situasjonen gikk til fots og rasket oppover langs elvebredden for å finne en plass å komme over, mens jeg som hadde ski på beina fant en plass hvor elva var bred og hadde frosset til med ganske så usikker is. Jeg tenkte som så at om jeg fikk god fart på skia, ville isen og skia bære meg over. Noe den også ville ha gjordt om ikke den andre bikkja som jeg hadde bindt fast rundt livet hadde blitt skremt og bråstoppet midt ute på isen. Jeg og bikkja gikk igjennom og jommen var det dypere enn jeg hadde trodd. Ikke lett å komme opp når en har ski på beina, ryggesekk på ryggen, staver på hendene og en bikkje bindt til livet.

De andre på prøvepartiet lo så de holdt på å dette i bakken. Når jeg endelig kom meg opp og over og fikk bindt den andre bikkja og kommet meg opp til den som stod, viste det seg at det var tomstand :twisted:

 

Jeg fortsatte resten av dagen gjennomvåt og kald, noe som resulterte i dobbelsidig lungebetennelse og bronkitt.

Begge bikkjene er i dag døde, men ennå kan jeg si: Drittbikkjer :lol:

Link to comment
Share on other sites

Amigo stilte seg opp og pissa en annen hund i hodet på utstilling engang. LITE populært kan man si når bikkja var av pudderkvasttype og mange timer var lagt ned i stæsjing :oops:

He he- morsomt.

Hadde også en litt lignende episode med min første engelsksetter. Dette var på jaktprøve på Hovden og bikkja gikk bort og pissa dommeren opp etter beinet. Han hadde helt nye gamasjer og skisko. Dommeren , den ikke helt ukjente Johan B Steen tok det hele med godt humør, mens jeg var så flau at jeg tipper jeg så ut som en tomat :oops:

Festlig å gjenfortelle i ettertid, men ikke akkurat så festlig når ting står på.

Link to comment
Share on other sites

Balder (Rottweiler) satt glad og fornøyd, og sikkert veeeldig stolt, i gangen en gang jeg kom hjem fra jobb.

Han hadde vært alene hjemme bare 1,5 time, men på den stunda så hadde han renska ca. 2,5 kvadratmeter med, godt fastlimt, linoleumsgulv (den tykke, seige typen...)

Det som var utgjort, var at det var ei helt ny leilighet, og følgende et nytt (4mnd.) gulv...

 

Ellers så har det gått med 2 skinnjakker, x antall votter/hansker, x antall sokker, ei telefon/internett kontakt (lurte fælt en dag jeg skulle prøve å komme meg på nett...), og ca. 3kg assosierte bildeler...

 

Ellers er han snill og grei...

Link to comment
Share on other sites

Har to østlaikaer og en dachs (strihår), sjønner ikke at folk har dårlige erfaringer med dachs, for det eneste Elvis har gjort galt er å tygge istykker usb ledninga til kameraet, men da var han liten. (glemte av den dalasauen som han tok)

 

Laikaen, den eldste som heter Odin, han har hatt en del påfunn.

Maltraktert to hundebur, resultat: ei hjørnetann i minus.

Han elsker katter, ikke med dem men smaken (hater er vel rette ordet)

At ei å anna villkatt blir borte er egentlig ikke noe stort problem, men den gangen naboen ringte å virka svær så opprørt i telefonen...

Da er det morro å ha hund, men vi blei da venner etter ei stund alikevel.

Sauer er ålreite dyr, det har vert et lite dilemma for Odin, har en jaktkompis som er utrolig forståelsesfull og han driver med sau.

Heldigvis er det noen år siden Odin tok sau nå, men noen har jeg erstatta. (er det noe som heter aporterende sauehund?)

Etter at jeg skaffa et kopplam å lot den gå i lag med kjøterne har det gått bra i skogen å.

 

Rago (østlaika på 8 mnd) har vert bare grei og snill, ikke ødelagt annet enn aviser, ved, ett par luer og noen tomflasker, så da skal man ikke klage.

Link to comment
Share on other sites

Hadde en blanding av engelsksetter og bretong. Han stakk av med en 5 kg entrecote fra grillen til hyttenaboen (Er min onkel) på bursdagen hans. Ops :oops: . Hadde en del indrefilet liggenede så det gikk bra. Vi fikk han som omplaseringshund når han var 8 mnd gammel. Og det viste seg at han ikke var glad i å være alene hjemme. Første gangen han ble forlatt hjemme "gravde" han opp vegg til vegg teppe ved døren til rommet han var i. Savner han hver dag. :D

Link to comment
Share on other sites

Jeg kom på en historie til som heldigvis ikke var min bikkje.

 

I fjor var jeg hos dyrlegen med gamle bikkja. Da jeg kom så stod det en bil på utsiden med alt av dører vinduer ol oppe.

Jeg spurte seff hva som feilte den bikkja som hadde vært i den bilen. Det lukta overhodet ikke godt!

 

Eieren fortalte at hans engelske setter hadde vært på hytta til moren til denne fyren. Der var de tutedo. Bikkja hadde da mesket seg i gammel dritt inneholdene sanitærvæske.

 

Hundeeier hiver bikkja i bilen og kjører til dyrlegen. På veien får bikkja skikkelig mageproblemer av typen sprut bæsj...

Buret var nettingtype og all driten ble sprøyta ut i hele bagasjerommet. Ekstra festelig var det at bilen var en flunka ny demonstrasjonsbil for et bilfirma......

 

Kan ikke annet enn å le men jeg hadde stor medlidenhet til eiern. Det var noe av den værste lukta jeg har kjent.

Link to comment
Share on other sites

har ikke hund selv,men onkel har. han har sikkert mange artige historier og fortelle om hundene,men her er en han fortalte til meg: han og var alene på lavvotur i fjellet med tre hunder ( LANGT fra folk,og butikker ) og det var ganske kaldt. en av hundene hadde tynnere pels en de andre,så han lot den ene hunden sove være i lavvoen den natta. (vet ikke hvliken hund,er mange år siden.) men denne hunden var ikke "normal". den hadde en sykdom som gjorde at han ikke følte da den var mett. så den spiste ALT og i store mengder ,hvis den bare fikk sjangsen. så med en gang onkel hadde sovnet,gikk hunden og forsynte seg. når Onkel våkna,så han hunden desperat prøve å komme seg ut av lavvoen uten hell (viste han ville få noen gloser etter seg,som hunder flest da de gjør noe galt.)så å si alt av mat var borte!

 

var jo ikke så hyggelig heller i og med at han var på fjellet alene !

men heldigvis var fisken bitevillig,så det ble fisk resten av turen :D

Link to comment
Share on other sites

Hentet min første hund i Sverige. En tysker på 8 uker. På vei hjem kom jeg på at bjørneskinnet fortsatt lå i på gulvet i stua. Men ettersom kjøreturen var lang og den stolte nybakte hunde eieren var trøtt glemte jeg det igjen. Da vi omsider kom hjem sent på natta gikk valpen rolig inn gangen og rett inn i stua. Kikket først til høyre, så venstre før den gjennoførte ett frontal angrep på bjønne nakken. Jeg kastet det jeg hadde i hendene og løp etter men busting hadde den fått med seg genetisk.. Dagen etterpå kom bjønneskinnet for godt opp på veggen, tross en manglende hårdott i nakken.

Link to comment
Share on other sites

Min onkel hadde en voersteh som hadde navnet spetten. Dette var en særdeles trivelig hund med stor apetitt på piggsvin og katter. En gang da min onkel kom hjem fra ferie viste det seg at strømmen til hans ringe bolig var borte. Dette hadde medført at lutefisken han oppbevarte i fryseren hadde tint og bredt sin odør i huset. Det var nok ganske pyton å måtte vaske ned huset etter en laaaang og vaaaarm biltur. Lutefisken spadde han opp og grov ned i god avstand fra eiendommen. Lukten forsvant gradvis og livet gikk sin vante gang. Helt til spetten en dag vekket min kjære onkel på sofaen med et smellkyss. Spetten hadde sikkert trøndergener, for han hadde noen ekstraordinøre barter. Han hadde selvfølgelig kommet seg løs og funnet den nedgravde skatten. At min onkel gikk på toalettet for å kaste opp har jeg ingen problemer med å forestille meg.

 

I nærheten av der min onkel bor finnes det en del hytter. Feriefolk er på ferie, de skal ikke stresse og gir pokker i om de små gneldrebikkjene flyr fritt. Disse hundene, jeg husker ikke lengre hva slags rase, hadde stor glede av å stå rett utfor rekkevidden av hr. Spetten sin løpesnor og gneldre til ham. Min onkel hadde ikke like stor glede av dette og ba eierene om å holde bikkjene unna hans eiendom. De var på ferie og de gav f... . Dette fortsatte helt til Spetten til slutt kom seg løs. da var gleden helt og holdent på hans side. Det endte med en liten gneldrebikkje i minus og en med en livslang skrekk for store hunder med bart :D .

Link to comment
Share on other sites

  • 3 years later...

På tide å lage litt liv i denne igjen, fant nemlig denne annonsen på kammeret..tragisk men komisk, skulle gjerne sett eier når dette ble oppdaget!

 

viewtopic.php?f=111&t=68655

 

"Så trist så trist...min valp har klart å ødelegge den kjære utstoppede fossekallen til pappa....den ble plukket opp etter å ha blitt funnet død, og videre utstoppet. Nå er bare stubben den satt på igjen... Finnes det noen som har en fossekall å selge meg? Det ville bety veldig mye for meg!"

 

Edit: Limt inn teksten, da den vil forsvinne innen 3 mnd, står i handelskammeret.

 

 

 

Sako_35

Link to comment
Share on other sites

Hehe, noe kjent med sånt Rufus.

 

Ga hunden ny pute til hundehuset for noen år siden, den var ikke helt gratis den puta...., så kom hjem 1 dagen han hadde den, da var hundengården hvit, han hadde fått hull på puta :lol: . Var vel jeg som ble lang i maska da. :roll:

Trekket har han den dag i dag, og bruker det i hundehuset... :lol:

 

Sako_35

Link to comment
Share on other sites

Hadde en småflau episode med lensmannen og Drever`n for to år siden. Lensmannen var på besøk for å få underskrift på ei fotoboks-bot som jeg hadde "glemt". Bikkja sto stiv som en pinne uti gangen, og lensmannen fikk grei beskjed om å IKKE røre bikkja. Hun er slettes ikke glad i fremmede menn. (Hun er godt oppdratt, må vite) Etter ett kvarter med tåkeprat og glaning, glemte nok gubben at bikkja ikke var glad i`n, og bøyde seg rett over for å "klappe hodet". At mannen var kjapp, visste jeg fra før, men det rykket han presterte der var beundringsverdig. Eneste han fikk stammet frem var at "Å faen, deg hadde jeg glemt...m-men du er sikkert fin på harajakt" Lensmannen har jeg truffet en del i forbindelse med jobben, og han er fortsatt fornøyd med at jeg aldri har nevnt episoden for de andre på kontoret:)

Link to comment
Share on other sites

Hadde en skikkelig merkelig hund, som ble avlivet i fjor. Jeg gav opp.

 

Drever av eget oppdrett som jeg holdt tilbake da jeg var litt skeptisk på psyken. Hadde begge foreldrene, og de er/var knallbikkjer med tanke på gemytt, men kjenner litt til linjene bak, og det er tydelig at enkelte ting dukker opp i senere generasjoner. Han var ikke sint, bare enormt usikker. Og det gav noen morsomme utfall.

 

Han gikk alltid løs på gården, for hvis han stod i hundegård følte han seg truet - innestengt. Holdt seg alltid på gården når han gikk løs. Stjal sko, lugger og votter, spesielt fra fatter'n. Antakelig fordi han alltid legger fra seg sånt. Tjuvgodset grov han ned i blomsterbeddene rundt omkring, og vi finner fortsatt ullvotter der. Helt notorisk.

En annen greie han hadde, var at han skulle ha maten i fred. Hvis jeg tømte mat i skåla hans ute og stod der og prata med en kamerat, beit han tak i kanten på skåla og dro den med seg rundt hjørnet på garasjen. Der tømte han ut maten, for å bli kvitt vannet. Det gjorde han alltid, konsekvent.

 

Han spiste også opp baksetet i volvo'n til fattern. To ganger. Og tygde litt på leggene til folk. Det var derfor vi tok han til slutt...

 

Vestlaikaen jeg hadde var mer resolutt. Den tok en sau hos naboen...

Link to comment
Share on other sites

Min første tanke: Hvilken av bikkjene?

Min andre tanke: Hvilken av syndene?

Min tredje tanke: Husker jeg alt sammen?

 

Hvis jeg nå overser de som har vært i familien tidligere og fokuserer på mine egne så startet svarthunden Max friskt i en alder av 5 måneder da han så sitt snitt til å sette tennene i en elgstek som var på størrelse med halve valpen, den spankulerte han stolt med gjennom storstua der slektninger i 8 slektledd satt og ventet på nettopp elgstek.

Det ble en vill jakt over åker og eng før valp og steik var trygt i hus igjen, men slektningene fra Amerika snakker fortsatt om hendelsen.

 

Ellers har det stort sett vært noe småtteri med noen sko, en børsestokk, gamle arbeidshansker, stekespader i tre, søppelposer etc.

Helt til vi fikk Kareler i huset.....da ble det liv!

To skumgummimadrasser, tuppen på mine flunka nye Harley-boots, et ukjent antall smørpakker (fortrinnsvis med smør), ledninger til alskens elektriske innretninger, et par mobilladere, listverket og radioantenna på Golf'en til dama (han avskiltet bilen i samme slengen), selvsagt de obligatoriske søppelposene, blomsterbed som blir gravd opp, trappa til verkstedet som ble underminert, skaft til river, koster og snøskuffer som blir tygget i filler....lista er laaaaaaang :!:

 

Og det finnes diverse bilder av rasert kjøkken her et sted, joda det har gått med noe servise også, men det virkelig festlige er ølbokser!

Helst fulle ølbokser, for de freser så festlig før de når statusen tomme, og da lager de jo artige kraslelyder når man tygger på dem.

 

Det største sjokket fikk jeg likevel den morgenen jeg kom ned og fant et kjøkken som mest av alt lignet et slaktehus.

Trodde først at bikkjene hadde tatt livet av hverandre i nattens løp, men så fikk jeg øye på restene av 3-liters kartongen som kvelden før hadde inneholdt rødvin...

 

Nevnte jeg at han presterte å røske ned hele nedløpsrøret til takrenna?

 

I den siste tiden har han heldigvis nøyd seg med å plyndre vedkurven. :wink:

Link to comment
Share on other sites

Har hatt noen valper som er glad i ledninger. Litt skummelt hvis de setter tennene i en 220v ledning. Min kur var å ta en gamel pc lader på 19v og legge ledningen strategisk til. Har brukt denne metoden på 3 bikkjer og alle har blitt akutt kurrert for ledningspising :lol:

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Dachsen er nok rå på å tygge i stykker alt mulig. Derfor har hunden eget rom her i huset og er aldri løs i huset uten at jeg har full kontroll på han. Klok av skade så klart ;)

 

Derfor har jeg invistert i Kuranda hundeseng som har tyggegaranti. Det er og det enste som er helt inne på rommet til guttebassen :) Tepper, bamser,gummileker osv lever ikke lenge. Eller halsbånd og kobbel om han klarer å få lurt det inn. ;)

Link to comment
Share on other sites

Jeg trodde jeg hadde en rase fri for ugang helt til nr fire kom. Hun har spist høl i kjøkkengulvet på tre steder i jakt på smuler sannsynligvis. Gnagd istykker panel der hun lå i gangen samt to listeklosser, et par briller nå nylig, flere leker og bamser til dattera mi, en mobillader, en bia-bed, tatt brødskiver ut av hendene våre og ikke minst fra bordet...(vi ble litt tatt på senga over den frekkheten), til og med vært oppå spisebordet noen ganger når vi ikke er tilstede så nå står stolene alltid pent på plass...

Og i vinter så kjøkkenet ut som et høvleri ved flere anledninger etter å ha fliset opp vedkubber mens jeg var på jobb....

Hun har også spist opp flere burmadrasser og en sånn "gang-matte" som jeg trodde skulle være litt slitesterk. Den var det bare halvparten igjen av etter noen timer. Nå er det Helly-hansen matter i burene i bilen og de har holdt.

 

Heldigvis ikke noe direkte alvorlig men det var spesielt kjedelig med panelen og kjøkkengulvet....

 

En annen hund jeg hadde var notorisk på matjakt og fant alt jeg hadde gjemt eller glemt som var spiselig. Hun forspiste seg dramatisk på kattemat et par ganger, og en 17.mai kom jeg hjem til en søppelhaug av emballasje som begynte i yttergangen og sluttet langt inne i stua, etter at hun hadde tømt "hundesekken" min helt for godbiter.

 

Det rare er at det meste sånt skjer når de ikke er hjemme alene så lenge...

 

Jeg blir stadig flinkere til å rydde bort alt som er mennesketing, men det er utrolig hva de kan finne.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...