Bergmannen

En skikkelig jeger bruker ikke droner for å finne vilt, enten det er lovlig eller ikke! Samme hvor tøft, kult og lettvint det måtte være, slik driver vi ikke med!

Det er slike karer som deg som blir gode! Fatter'n pleide å si at det er mannen oppå skia som teller, det gjelder sikkert også mannen bak børsa!

Jeg sliper ikke stålkantene, jeg er for glad i å gå på ski til det. Jeg har definitivt ikke stålkontroll på setter'n, og det er mye vi ikke har skjønt, både han og jeg, men holde seg unna skiene det gjør han. Av en eller annen merkelig grunn kan han gå bak og trives med det, og da går det greit. Det hender at jeg snur skistaven og holder i trinsa og sveiper staven rolig fram og tilbake bak meg for å gi en påminner om litt avstand. Dersom han må gå i bånd på skitur, så går han aldri ved fot, det synes jeg er risikabelt, da går vi for snørekjøring i stedet.

Har en Kings Camo vinterdress...sikkert grei, men krever litt av kroppsfasongen til brukeren. For å trives i denne dressen kreves skikkelig kulemage, utrolig korte og tynne bein, smale skuldre og tynne korte armer. Scorer høyt på flere av punktene her jeg, men når likevel dessverre ikke helt opp. Den matchende lua som fulgte med er også knallfin, men har en merkelig evne til å sige ned i øynene og hindre gangsynet. Anbefales: Tror egentlig ikke det.

Jeg og engelsk setteren min er nybegynnere begge to, men når vi trener på innkalling, sender jeg bikkja rett ut igjen, etter litt ros og klapp. Innbiller meg at det gjør at bikkja assosierer positive ting ved å komme til meg dvs. få lov til å løpe enda mer. Mener at innkalling ikke bare skal bety kobbel eller noe annet mindre morsomt. Synes til og med at det virker.

Kjøpte meg knebeskyttere (Blackhawk fra miltrad.no) i fjor, med tre kneoperasjoner de to siste årene ble knærne mine veldig glad i disse når det ble en del krabbing og åling under reinsjakta. Selvsagt føler jeg meg som en superdust der jeg står i fjellheimen i "super-sniper-swat-tactical"-rekvistia, men så lenge jeg slipper vonde knær, så ser jeg mer enn gjerne ut som en idiot! Merket betydelig mindre slitasje på buksa også.

Kjerringa mi pleier å si: "Tåler det deg, tåler det alt". Har brukt Stridssekk Narvik Original fra Miltrad i et års tid, den har holdt bra, men nå ryker sømmene...har kommet frem til at dagstursekk er forbruksvare.

Har VX-r 4-12x50. Enkel, grei, solid. Styrken på rødprikken er lett å justere. Lyser som bare det på dagen, og svakt nok på kvelden. Greie skumringsegenskaper, finnes alltid noe bedre, men bra nok for meg. Det vekker ikke den store eiergleden, men jeg ser på det som et bra verktøy som gjør jobben.

Setteren Solan kom i sine unge dager i skade for ikke å se forskjell på en fluestang og et gnagebein...ellers har han en tendens til å falle i vannet. Har ikke tall på antall ulykker med påfølgende redningsaksjoner for å få bikkja på land.

Bruker fleecepledd over beina og sitter på reinsskinn. Ellers er det å kle seg i ull. Passer også på å ikke bli svett på tur til post. Føler egentlig at dette er å jukse litt, men det blir riktig godt og varmt: Jeg har en Fenix lommelykt som jeg stapper innafor klærne, den varmer riktig godt og gir en fin go'lunk i skrotten. Ellers er rådet med sitteunderlag fordelt på kroppen kjempebra! Far min fortalte at de ofte brukte aviser under klærne for å holde kulda ute på kalde vinterdager slik rett etter krigen, men blir vel litt støyende på revepost...

Sharpmaker fungerer godt. Lett å bruke, og kniven blir kvass. Kjøpte mitt på topsecret.no. Betalte sikkert noen hundrelapper for mye, men skitt au!

Gammel-Erik er dau! I dag klappa Gammel-Erik vingene sammen for siste gang. Vi har hatt en del utestående med hverandre denna spesielle tiuren og jeg. Våre veier har stadig vekk kryssa i, og med at n’Erik har hatt fast bopel i samme skogteigen som jeg trives i. Stadig vekk har han skremt livskiten ut av meg, ved å kaste seg på vingene med bulder og brak rett over hue på meg. Eller erte meg med å sitte og strekke hals i toppen på ei furu, vel vitende om at det var han som var sjef og hadde oversikt. Men i dag fikk jeg tatt igjen. Han Gammel-Erik har levd under et stygt press de siste to ukene. To ganger tidligere har trådkorset ligget høvelig til, men det laga seg liksom ikke helt til. Ei stygg feilbedømming fra mi side, avstanden mellom oss, førte til et dårlig skudd. Gammel-Erik såg heldigvis ut til å ha kommet fra det i god behold, og alt tyda på at jeg hadde bomma, men sikker var jeg ikke. Jeg måtte til skogs igjen, for å se om jeg fant att fuglen som gjorde at samvittigheta gnog. Det var ikke lett. Det var tydelig at det gamle nabolaget var blitt litt utrygt, men etter mye trakking og leiting fant jeg heldigvis att n’Erik... Han satt å storkosa seg i siste rest varmen og lyset fra adventsola i toppen av ei nedbeita furu, da det kom en stygg smell, det reiv stygt i bringen og kvisten var ikke til å sitte på lenger, og han datt livlaus i snøen rett ved rota på go’furua. Gammel-Erik vil alltid bli hugsa!

...det er gitt mange gode råd i denne tråden. Vil bare nevne at Cold Steel har mye tøft. Litt vel tøft innimellom, men CS Recon 1 er stor, kvass og den tåler mye tøff bruk. Har brukt den til å kløyve ved og slakte reinsbukk. Er etter min mening for diger og brutal å ha i lomma til daglig bruk, men grei nok i lårlomma på turbuksa. Til ”hårdags” ligg det en SpyderCo Persistence i lomma. Den er liten, nett og hendig. Ser ellers at sønnen min på 12 fortrekker Spyderco Tenacious, framfor Gerber Bear Grylls FoldingSheath Knife når vi skal på tur.

Er glad i Trailmasteren min. Kort oppsummert er den fin til kløyving, hogging og til å kappe av hue på bjørn og elg, og det er det. Den har et veldig tjukt blad og tåler ufattelig mye juling. Slira er noe dritt og kniven i seg selv er forferdelig tung... Skal en være edruelig, så vil jeg påstå at samekniven fra Strømeng er en mer anvendelig kniv, men Trailmasteren er med i sekken på hver eneste tur likevel... ...det å eie en Trailmaster, er litt som å kjøre amerikaner (noe jeg selvsagt gjør), det er en del begrensninger på bruksområdet, men jævlig tøft. Det skulle vel oppsummere det hele.

...det blir flere jaktturer på deg i framtida dersom du "glemmer" den desserten...men mindre av andre ting. Viktig å gjøre en vurdering her før en gjør noe overilt på kjøkkenet!