Tonje

Her lukter jeg også usikkerhet. Ikke la fremmede gå rett på han og unngå øyekontakt. La de sette seg på huk med ryggen mot han. Da kan han få komme frem og lukte uten at han føler seg truet. Ha gjerne en godbit i hånden og gi den i det hunden føler jeg trygg... Ikke sett han i den posisjonen at han må vokte damene sine eller deg. Det får frem det værste i alle hannkjønn

http://www.agrimex.no/ Her har de hundegårdsnetting. 1390 kr for en rull på 25 meter. 180 høyde Bruk bilen og jekkestropp for å få den ordentlig stram. Lykke til

Ja, han har vært opptatt med andre ting i det dyret farer forbi. Virker rett og slett som at han ikke får det med seg. Satse på at det kommer seg da Får håpe jakta til høsten kan få gitt han noen gode erfaringer

Når vi er på tur i skogen hender det jo at vi går på dyr, eller at de passerer like i nærheten. Hunden reagerer ikke på dyret, men i det vi kommer til stedet de krysset blir han jo kjempe gira og vil ut på sporet. Jeg tenker jo at det er fordel at han ikke er hissig på dyret, da poenget er at han skal drive det rolig frem. Alikevel syntes jeg det var litt smårart at han ikke reagerer i det hele tatt? eller det dette helt ok?

Utrolig sjarmerende hunder, men de bjeffer no voldsomt. jaaa, de nøstrne er herlige

Nå ser jeg at det har løst seg for dere da. Det er flott MEN... jeg vil bare si, at en skal være forsiktig med å straffe en hund som knurrer. Dette er hundens språk, og den kan oppfatte det slik at den blir straffet for å snakke. Dvs at den da slutter med å snakke og da får man ingen advarsel, da hugger den bare. Det er en felle som er lett å gå i og dermed får man en hund som glefser og som da mest trolig ikke får leve lengre. Krev din rett, overse slik oppførsel og vis i ALLE sammenhenger at du er sjefen. Bare vær forsiktig med å straffe knurring, for det er tross alt en "talemåte" i hundeverden. Mener JEG da

Slik jeg tenker så bør en først finne ett mål for sitt hundehold. Er det bare for kos, så velger man en selskapshund ala mops. Vil man drive med jakt/jaktrening så har man kokt ned til noe raser som er relevante, deretter velger man den typen jakthund som passer best til din livsstil.Sånn er det for alle bruksgrenene. Jeg fraråder i allefall å velge hund som har ett bruksområde som ikke intr deg. En hund som ikke får drive med det den er laget for kan fort bli frustrert, og da har man snøballen rullende. En annen ting er det at unghunder krever sin tålmodighet. For å få dachsen min renslig gikk jeg 8 turer med han pr dag. Han var 10 mnd når han kom til meg, og var da enda ikke renslig. Da var det tungt å skulle ta en kampen. Alt går, men som sagt.... det krever sitt... Det skal jo og sies, at jo større utfordringer hunden byr på jo høyere er jo og selvfølelsen når man mestrer og finner løsningen på problemene. Løkke te med hundevalg i allefall

Det hadde vært moro Blir spennende å se om det er noe tak i denne guttebassen...

Næmmen hei du Ja, det syntes jeg du skal gjøre M... Men da må du ta med meg og på slep Jeg har kjempe lyst til å være med, men skyte noe skal jeg ikke Er jo ikke så glad i blod heller knis.

Ja, en GPS skal invisteres i! Det at han hadde oversikten over meg er jeg ingen tvil om nå, men var litt skeptisk før jeg slapp Det tok bare 5 min fra jeg blåste han inn til han kom opp lia. Så nå får vi bruke båndtvangtiden til å få gjort litt blodspor arbeid

Det ble en los! Første slippet ga ikke noe særlig. Han tok ut litt hist og her men var aldri mer enn 2 min borte før han kom tilbake. Jeg koblet på og gikk nedover lia til vi kom på ett dyretråkk med en stor haug rådyrbæsj. Jeg slapp på ny.Hunden tok ut og etter ca 20 min kom losen. Jeg har ALDRI hørt en los men i det jeg hørte denne kjente jeg stoltheten boble. For en følelse!! Det gikk ikke lengre enn 15 min før det var stille. Jeg hørt på losen at de var på vei bort fra meg, så var redd at hunden hadde hivd seg på og dratt ut alt for langt. 20 min gikk etter tapet, ingen hund. 30 min gikk.... ingen hund.. 35 min plystret jeg han inn etter hvor jeg sist hørte los.... 5 min gikk og der kom han, tråkkende opp fra helt motsatt retning av hva jeg hadde hørt losen. Da ble det julekveld i skogen med en hoppende stolt mor som kunne by på godbiter, pølser og en skål vann... Er utrolig glad for at jeg tok sjangsen og slapp.Selv om det kanskje er noe uetisk å slippe på rådyr så sent. Nå er det bare å glede seg til høsten!!!!

Jeg har jo dachs da, men hatt samme problemet. Syntes jo alikevel det er rart at hun "ombestemmer" seg nå og ikke vil lystre alikevel og det er helt sikkert alderen altså! Jeg har i allefall den teorien at en hund alltid gjør valgene etter hva som gagner de best. Her var løsningen masse SUPER godt godis og slapp hunden rett ut igjen etter at den hadde kommet inn. På den måten betød ikke innkalling slutt på moroa, men noe supergodt før han fikk ut å leke igjen. Dette begynte jeg treningen på i hundegården. Deretter lot jeg han gå alene fra gården og inn, da la jeg masse godis rett på innsiden av døra. så litt og litt lengre ute. Nå har han fått lov å leke med de andre hundene ute på jordet og kommer som en kanon når jeg roper. Det skal sies at om han kommer over noe ferske spor på jordet så glemmer han seg og, så det hender nok de fleste med jakthunder. Alikevel så føler jeg ikke da at det trass fra hunden, men hodet som kobler litt ut Det å leke med hunden føler jeg har vært en god ting. Da får du de oppmerksomme på deg. Ser sikkert veldig bra ut der jeg løper rundt, hopper og spretter på jordet, men hundene syntes det er moro og kommer meg gjerne i møte i håp om litt fart og lek. Håper det løser seg for dere

Dachsen er nok rå på å tygge i stykker alt mulig. Derfor har hunden eget rom her i huset og er aldri løs i huset uten at jeg har full kontroll på han. Klok av skade så klart Derfor har jeg invistert i Kuranda hundeseng som har tyggegaranti. Det er og det enste som er helt inne på rommet til guttebassen Tepper, bamser,gummileker osv lever ikke lenge. Eller halsbånd og kobbel om han klarer å få lurt det inn.

Tusen takk Jeg planlegger å sette meg til på toppen av åsen her. Da har jeg vannet på to sider og muligheten til å høre han. Håper på det beste

Jeg ser at det er lenge til høsten og båndtvangen opphører. Har bestemt meg for å prøve i dag. Jeg fikk men korthår dachs dumpa i fanget av en gravid venninde når den var 6 mnd og da hadde den ikke vært noe særlig i skog i det hele tatt. Jeg selv har vært redd for å slippe han i skogen, for han virker veldig vid i søket. Når han har stukket av fra hundegården her så er han mer gira på å være løs. Jo da, han flyr med nesa i bakken, spretter litt frem og tilbake, ser seg tilbake på meg. Det jeg er redd for er at han er såpass ustø på sporene at han bare vil ta nye spor og havne så langt unna at han ikke finner tilbake. Dette er jo veldig typisk morsinnstinkt fra min side, og har bestemt meg for å slippe i dag. Har sporet masse på ferskspor i line og da er han super konsentrert og turer avgårde som bare det.Vil det bety at han er så konsentrert på sporet at han ikke vil merke at jeg ikke er med og plutselig havne langt pokkerivoll? Har ikke GPS, så er avhengi av at han finner tilbake. Nå er jeg så heldig at jeg går hjemmefra og ut i skogen, så han har mulighet til å følge mine spor helt hjem til døra. Jeg tenker som så at endten er disse "symptomene" teng på masse god jaktlyst og god evne til å følge sporene, eller så betyr det at han er en busemann som bare forviller seg avgårde på masse forskjellige spor og ender opp langt avgårde. Har trent han mye løs ute, og føler at han ikke lenger er så gira på det å være løs. Hender han hiver seg på ett spor og tar seg en runde rundt jordet, men da kommer han tilbake relativt greit. Noen som har noen synspunkter??? Bring it! Er glad for alle råd og tips