Jump to content

VILLREINSJAKTA 2015


ctm-4

Recommended Posts

  • Replies 431
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Prøvde oss på ny på dalsida Øst i helgen. Med sønnavær var muligheten gode i forhold til forrige helg.

 

Felte denne gamle (dårlige tenner) simla oppe ved Drugshøi rundt kl 0900 på Lørdag. Var en flokk på 50 dyr som kom trekkende fra telet. Helt utrolig at flokken kom seg gjennom gjengen med sunndalsjegere som lå utover hele telet.

bvKJyc.jpg

 

Fantastisk utsikt utover mot lesjøen. Heldigvis mye nedover ned til p-plassen i skamsdalen :-)

FoQhzQ.jpg

 

@Mork; Høres ut som mange dyr kom trekkende etter at vi gikk ut av terrenget på lørdags eftan. Oppsynet rapporterte om 800 dyr!? Gratulerer med fangsten, høres ut som du har "trimmet" litt ja ;)

Link to comment
Share on other sites

@Mork; Høres ut som mange dyr kom trekkende etter at vi gikk ut av terrenget på lørdags eftan. Oppsynet rapporterte om 800 dyr!? Gratulerer med fangsten, høres ut som du har "trimmet" litt ja ;)

 

Takk, og gratulerer til deg og. Hvor ved Drugshøi skjøt du? Jaktet nemlig på en flokk der i den tida du refererer til. Men den var nok større enn 50 dyr.

Ja, det dukket opp dyr utpå ettermiddagen. Dvs. de var ikke å se på Telet. Men, oppi Skulan var det litt å finne :D

Link to comment
Share on other sites

Det var på sørsiden av drugshøi der langvassdalen går inn. Ca 1500moh. Dyrene kom fra telet og jeg avskjærte dem oppå flata. Så du ei radiomerka simle med rødt halsbånd i flokken? Jeg tror det var en større flokk som delte seg i to for jeg var overraska over at det var færre dyr når jeg fikk ålt meg inn på 50m. :-)

Link to comment
Share on other sites

Det var på sørsiden av drugshøi der langvassdalen går inn. Ca 1500moh. Dyrene kom fra telet og jeg avskjærte dem oppå flata. Så du ei radiomerka simle med rødt halsbånd i flokken? Jeg tror det var en større flokk som delte seg i to for jeg var overraska over at det var færre dyr når jeg fikk ålt meg inn på 50m. :-)

 

Såg simla ja. Da fikk du flokken etter at de stakk fra oss.

Link to comment
Share on other sites

Den sitter langt inne, men nå har jeg beslutta å avslutte årets jakt i Snøhetta øst. Har vært oppe to turer.

 

Første turen ble det en kalv. En perfekt jaktsituasjon, der jeg så en simle og en kalv på langt hold. Fikk sneket meg innpå og skutt kalven.

 

Andre turen avsluttes nå. Ble bare tre dager. Har sett mye moskus men ikke rein. Simle/ungdyrkortet må sendes uklippet tilbake.

 

Alt i alt fornøyd med første reinsjakt alene. 50% uttelling må jeg være fornøyd med.

Link to comment
Share on other sites

I år skjedde det som ikke har skjedd siden 90-tallet – skadeskyting.

Den gangen forsvant elgkalven inn i skogen uten at jeg fikk se hva som skjedde videre. (Det løste seg etter 1-2 timer da hundkarene gikk etter.)

Denne gangen fikk jeg se (nesten) alt – fra 100 % adrenalin til 100 % resignasjon. Takket være den jaktteori jeg har lest visste jeg omtrent hva som burde skje, og fikk alt bekreftet.

 

Fra 1000 moh så jeg flokken nesten på toppen av det 1454 meter høye fjellet. For en Østfolding er det en nær døden opplevelse, men valget var enkelt: Opp skulle jeg. Etter mye svette, men foreløpig hverken blod eller tårer, kom jeg innpå flokken på samme høyde, men på en rygg på andre siden av toppen. Etter noen komplikasjoner (simla var mistenksom) kom jeg ca. 100 meter fra dem. Siden jeg var på toppen var det vanskelig å få sikker bakgrunn. Etter noen minutters venting trakk flokken litt ned og litt senere stod en kalv fri.

 

I det jeg trakk av kjente jeg at det ble feil og kalven slang ut med det ene bakbenet. Skudd nr. to gikk rett i bakken, og så var kalven inne i flokken. Dyrene forsvant bak kammen og nedover. Hade de dreid bortover fjellet hade jeg aldri sett dem igjen, men de dro rett ut det bratte og ned i dalen. Jeg småsprang ut på kanten uten å se etter hverken død kalv eller blod og fant dem i kikkerten 300 høydemeter under meg. Det var som å sitte i et helikopter.

 

De hade ikke kommet helt ned og hade fortsatt ganske stor fart. Jeg begynte å lete lengst bak og så at et av de siste dyrene var mistenkelig rød på det venstre låret. Selv om det fortsatt var god bevegelse i flokken hade kalven ingen problem med å holde følge. Vel nede i dalbunnen begynte flokken å beite. Kalven gikk fortsatt fint med, men om den også beitet er jeg usikker på. Jeg tenkte mer på hva som var mest sansynlig (og ønskelig): Skulle det bare være et minimalt sår så den kunne bli med flokken videre, eller skulle det være så stort at den ble liggende. Kanskje var den allerede så tom for blod at den snart ville falle død om? Det jeg visste var at om den fortsatte å følge flokken var mine muligheter små der nede uten oversikten jeg hadde fra himmelen.

 

Nå hade det gått 10-15 minutter siden skuddet og plutselig la den seg ned. Flokken beitet som ren gjør. Litt hit og litt dit. Det var noen små vannpytter der noen av dyrene drakk. Det virket som om kalven drakk oftere enn de andre, men jeg oppfattet det kanskje sånn fordi jeg hade lest at det er det sårede dyr gjør? Kalven reiste seg opp hver gang de flyttet 50 meter, men la seg som regel fort når de falt til ro. Simla var bort og søkte kontakt noen ganger. Vondt å se på!

 

Etter en stund begynte flokken å dra seg sakte sydover. Kalven fulgte med blandt de siste. Etter noen hundre meter kom de til en myr som var så bløt at jeg ikke hade turt å gå der. Kalven fulgte med, men omtrent midtveis ga den opp og begynte og gå tilbake mot tørt land. For første gang ble troen sterkere enn bare et håp om at jeg skulle lykkes. Det ble dog ikke mer gøy. Snarere tvert imot…

 

Den begynte å gå rundt myren, men på en fjellrabbe stoppet den og ble stående helt stille med hengende hode. Det var da jeg bestemte meg for å gjøre et forsøk. De første 200 høydemetrene var det så bratt at jeg måtte være forsiktig, men det gikk fortere mot slutten. Simla sprang litt frem og tilbake nær kalven, mens flokken nå hade gått 500 meter og var ute av syne for kalven. Jeg stoppet et stykke ned i bakken for å se på kalven. Borte! Halvpanikk, men jeg fant den fort igjen. Den hade gått 20 meter og lagt seg i myrkanten der det var kjølig og godt. Nå kjente jeg meg ganske sikker og gikk videre uten å bruke kikkerten igjen. Simla fikk se meg (tror jeg) og stakk. Jeg kom til et åpent område og kalven så i min retning, men lå helt stille. Jeg kom ned i en senkning og kunne avansere det siste stykket i skjul bak en stor sten. Derfara var holdet bare 70-80 meter. Da jeg kikket over stenen lå kalven fortsatt og så på meg og forsøkte ikke reise seg. Resignasjon, eller forsøk på å unngå oppdagelse? Hvem vet?

 

Jeg gjetter at det tok en drøy time fra skadeskytingen til kulen traff skallen og slengte kalven bakover. Det går nok inn i historien som mitt lykkligste øyeblikk år 2015.

 

 

 

 

 

Bløtmyr - med kalv

 

normal_057_-_Kopia.JPG

 

 

 

Utsiktspunktet

 

060_-_Kopia.JPG

Link to comment
Share on other sites

Det varte og det rakk..

Jeg jaktet tidlig og seint. Både så rein, og var "tom" noen dager. Særlig først i jakta. Jeg så rein en morgen, men de ble støkt av annen jeger.

Utover ble det mer fart, og jeg så rein oftere. Men ingen virkelig gode sjanser.

Så kom rypejakta... en av disse dagene så jeg selvsagt rein..

 

Så hadde jeg tre dager etter rypejakta var slutt. Nå måtte det blir rein!

Jeg bestemte meg for å utnytte dagene, og var tidlig oppe. Var på fjellet når det lysnet av dag. Det er ofte jeg ser rein på morran.

Men ikke idag. Jeg speidet rundt en times tid men så ikke noe. Nuvel, så var det ikke rein her idag. Bare å begynne å gå innover. Jeg gikk over en dal for å speide nedover. En topp var ett fint utgangspunkt og jeg gikk opp dit. Var uforsiktig når jeg rundet pynten, og fikk med en gang se to dyr som løp. Simle og kalv. Simla hadde trolig sett silhuetten min når jeg rundet toppen. Det var 250 meter til dem, for langt for meg. De dro seg forsiktig unna, tydelig ikke veldig skremt. Jeg så de roet seg ned på ei myr nedafor og gikk etter når de var ute av syne. Vinden hadde jeg i nakken så jeg gikk en bue for å få bedre vind. Antok at selv om de roet seg, ville de trekke noe oppover så jeg fikk de foran meg og i trygg sidevind. Men når jeg kikket over kanten hadde de trukket midt ut på myra. Her ville vinden avsløre meg, og noen minutter senere dro de da også avsted og ned i skogen.

IMG_1362_zpsygxgzx1j.jpg

Jeg gikk videre etter den opprinnelige planen. Speidet uten å se noe, var på topper og søkte. Men ingen rein å se. Ikke på vei tilbake heller. Kommet helt til utgangspunktet speidet jeg vidt rundt, og fikk se dyr halvveis nede i skogen på store myrer. Men elgjakta begynte denne dagen, og da var det ikke lov å jakte i skogen lenger. Så de fikk gå. De så også store ut så de passet kanskje ikke til noen av mine kort. Håpet at de stod oppe på fjellet neste dag.

Mens jeg forsøkte å gå etter simla med kalven hadde kikkerten fått seg en kakk i steinura. Ikke mye, men nok til at jeg ble usikker. Det ble med en tur til skytterbanen for å kontrollere. Både på 100 meter og 150 meter var innskytinga bra. Godt å få sjekket og slippe tvilen!

 

Samme prosedyre på lørdag. Like tidlig opp på fjellet. Nå så jeg rein nesten umiddelbart! En liten flokk på fire simler + kalv beitet seg sakte bortover ikke langt fra utkikkspunktet. Perfekt vind, og her var det morenerygger å smyge i skjul bak. Dette måtte da bli plankekjøring? Klok av erfaring avfeide jeg tanker om hvordan bære ned slakt etc. Det fikk tiden vise.. Jeg gikk i skjul og god vind, plasserte meg der jeg mente de måtte komme. Men de kom ikke.... Gikk litt tilbake for å sjekke hvor de var, de hadde nesten ikke flyttet seg - men nå fikk ei simle øye på meg....! Jeg trakk meg sakte tilbake og forbannet min nysgjerrrighet og utålmodighet. Men samtidig så jeg nå at de måtte komme lenger ned, og justerte stillingen. Så fikk jeg se dem enda lenger ned. Og nå gikk de som på en perlesnor... ikke skremt, men tydelig var på at noe var på ferde. Pokker også! Men sjansen var ikke over, de beitet fortsatt nedover i en slukt, og disse er det mange av her. Så jeg gjorde igjen en bevegelse i skjul, og nærmet meg der jeg mente de var. Igjen fikk jeg se dem lenger unna enn forventet. Men nå løp en slukt like mot dem, og jeg fulgte denne. Stakk forsiktig hodet over en topp.. Flokken stod lavere enn meg, så bare horna over noe briskekjerr. Ei simle stod på vakt og jeg hadde fritt hold dit. Men den stod uten bakgrunn, og alle simlene mente jeg å ha kalv. Ville ikke skyte simla fra kalven og skuddet uteble. De trakk videre nedover uten å gi noen skuddsjanse. Når jeg igjen tok dem igjen, kom jeg ikke nærmere enn drøyt 300 meter. Der stod de ganske lenge, og jeg var fastlåst. Når de nå beveget seg, så bar det rett ned i skogen. Det var bare å tusle opp til toppen igjen. Veldig ergelig på meg selv, dette var en GOD sjanse, som jeg spolerte helt på egen hånd!

Vel opp på toppen igjen fant jeg en ny flokk. Denne gangen seks, kanskje sju dyr som stod ute i ett myrområde. Trolig den lille flokken jeg så nede i bjørka kvelden før. Etter en kjapp matbit begynte jeg å gå. Jeg måtte rundt for å få bedre vind, og fulgte en sti som passet. På ett høydedrag skulle jeg se etter hvor de var, men fikk se dem trekkende skremt ut av området. Pokker - kunne de ha sett meg? Jeg var da nesten en halv kilometer unna og ikke i silhuett? Svaret fikk jeg imidlertid dagen etter, det viste seg at en jeger hadde skutt ei simle fra flokken, uten at jeg hørte skuddet da han hadde lyddemper.

Så jeg gikk videre innover og over dalen for å speide ned mot der jeg så simla og kalven dagen før. Men nå var det ingenting å se. Gikk videre til en høyere topp for enda bedre utsikt, og satte meg igjen til å speide. Tok meg litt mat og koste meg. Plutselig fikk jeg se en flokk langt utpå noen myrer, kanskje to kilometer unna. Det var langt. Og det ville bli veldig langt å bære... men jeg hadde da ikke noe annet å gjøre, så jeg begynte å gå. Når jeg var vel halvveis sjekket jeg om flokken var på samme sted - noe de ikke var. Istedet så jeg tre jegere... De la fra seg sekker og begynte å smyge. Jeg fulgte retningen i kikkerten og fant flokken som nå stod nede på ei myr i øverste bjørkebeltet. Siden det var jegere på flokken før meg trakk jeg opp igjen for å ha oversikt om flokken skulle komme min vei da det ble skutt eller de ble støkt. Men så skjedde ikke. Det neste jeg så var at flokken var borte og jegerne på vei tilbake.

IMG_1387_zps8bi7mftc.jpg

Dagen var på hell, og jeg gikk tilbake. Mye gåing denne dagen med opp og ned, fram og tilbake etter flokkene. Jeg så ingenting fra utgangspunktet, og tok kvelden.

Men samtidig begynte jeg å miste motet. Bare en kort dag igjen å jakte på. Skulle det ikke bli noe reinsfall på meg iår?

 

Søndagen - min siste dag - var jeg igjen tidlig på toppen. Ingen rein å se. Tok meg en kopp buljong, speidet mer, men fant ut at jeg måtte gå videre for å finne reinen igjen. Så jeg gikk over den etterhvert velkjente dalen. Halvveis stoppet jeg opp og speidet. Men hva var det hvite - lå det en stein uti myra? Det måtte da vel jammen være rein? Joda, der gikk dyret videre. En enslig rein? Dyret var urolig og trakk raskt oppover. Jeg tenkte at denne får jeg aldri se igjen. Men dyret gikk "min" vei, og jeg gikk videre innover. Både for eventuelt å avskjære, men også for å få bedre vind. Mens jeg gikk tenkte jeg at det måtte vel være kalv og ikke simle. En kalv som lette etter mor si, kanskje? Dyret hadde gått ned i en slukt, og jeg så det ikke mer. Gikk sakte over toppen så jeg så ned i myrområdet igjen. Og jammen! - Der så jeg dyret! Det holdt seg i samme området, og jeg så nå at det var en kalv. Det ble skjult, og jeg benyttet anledningen til å komme nærmere. Kom meg over toppen og ned i en sekning og var ikke i silhuett lenger. Når jeg satte meg ned så jeg kalven igjen. Mye nærmere nå. Den kom faktisk mot meg! Jeg fikk lagt meg til og klargjort rifla. Men den kom ikke. Hvor ble den av? Jeg heiste meg litt opp og fikk se at kalven hadde snudd og gått tilbake utover myrområdet. Den gikk etterhvert bak en kam igjen og jeg benyttet igjen sjansen til å komme meg nærmere. Nå gjorde den en runde høyere i terrenget, og nærmet seg faretruende en kurs hvor den ville fått vind av meg. Men den bøyde av igjen. Kom nå rett mot meg. Men igjen vek den til siden like før skuddsjansen var der. Jeg krabbet videre fram for å se ned i myrområdet og fikk se kalven utpå myra. Målte avstanden til 200 meter... litt langt egentlig. Jeg ålte meg ett stykke til, og målte til 170 meter. Jeg hadde jo sjekket innskyting to dager før, og nå var det bare 20 meter til. Det var ingen vind akkurat der, og det måtte gå. Fikk jeg bare kommet meg til DEN tua med brisk, så hadde jeg fri kulebane. Jeg ålet meg dit, det gikk bra, og jeg fikk lagt opp rifla og fant en god stilling. Kalven stod der, men nå snudde den og gikk litt fra meg. Nei, nei, nei...! Men så snudde den seg etter noen få meter. Korset lå stødig på bogen. Sikring av. Jeg holdt litt høyt, og gjennomførte ett godt avtrekk. Kalven gikk rett i bakken! Automatisk vekslet jeg, og fulgte med. Den lå med hodet oppe, men jeg så det dampet fra siden av kalven. Jammen kom den på beina! Tok ett par skritt mot meg, og ble stående. Jeg så den røde rosetten der kula hadde slått inn, og plasseringen var bra. Så jeg visste at den ville dø snart. Men den stod der og sjanglet. Så når den vred på hodet og blottet nakken, skjøt jeg den i nakken. Kalven gikk hodestups og rørte ikke ett bein mer! ENDELIG!

Jammen ble det ett reinsfall på meg iår også - og det i ellevte time!.

20150927_093343_zpswanmy2sc.jpg

 

Slakting og bæring er jo en annen sak. Det passet fint med kalv siden jeg ikke hadde hele dagen. Selv om jeg synes det ble tungt nok... Den viste seg å veie 22 kilo. Jeg hadde også med skinnet ned, og hodet for kontroll. Noe har en jo også med seg ut i terrenget i sekken.. Jeg bar i to timer nesten eksakt, og synes det var godt å få av seg sekken ved bilen. Selv om mange bærer både lengre og tyngre, så skal jeg være så ærlig å si at jeg var godt sliten når jeg var framme.

Måtte ta ett bilde av sekken......

20150927_121323_zpsf1z3khou.jpg

 

Kortet for fritt under 50 kilo ble innlevert. Gikk glipp av noe kjøtt der, men var allikevel såre fornøyd over å ha fått ihvertfall ett dyr. Og det var veldig bra å få tatt ut en slik enslig kalv. Selv om denne var både feit og i godt hold - og hadde sikkert slått seg sammen med en flokk og klart vinteren.

Takk for iår, håper jeg får anledning til å skrive innlegg i neste års tråd også.. og at noen liker å lese det jeg skriver...

IMG_1397_zpsfglejfqb.jpg

 

Mvh Dagl

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...