BusterGutten Posted October 8, 2014 Share Posted October 8, 2014 Men, jeg må innrømme at jeg er passe lei nå, for jeg har hatt ekstreme mengder med utur gjennom alle år som fuglejeger. Med all respekt,ko-stens. Det er på tide at du legger fra deg uflaksbegrepet. Hvis du til stadighet opplever at jaktturer ødelegges av uflaks,så bør du tenke over om dine forventninger til jaktturen står i stil med hva du faktisk kan forvente å få, ut fra en kritisk gjennomgang av hvor mye tid og energi du har brukt på å skape en god jakthund,bli en god jeger osv. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Generaldfeld Posted October 8, 2014 Share Posted October 8, 2014 Da var de fleste viktige av dagens gjøremål gjort, og med brukbart vær og med god samvittighet er det på med jakt klær, pakke med og i bilen ca 25 minutter før jeg er i et brukbart orrfugl terreng! Tidligere var denne type jakt noe jeg hadde liten og ingen interesse for, helt til jeg prøvde...det er faktisk fantastisk spennende og hyggelig! Jeg bruker ikke hund, og ja, jeg synes det er svært krevende, vind, lyd og taktik krever sitt, det blir noen ganger uten og få noe, men du verden så hyggelig det er når det klaffer! Idag har jeg en veldig god følelse for å få orrfugl, så får vi se hva jeg skriver her senere ikveld! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Ludoben Posted October 8, 2014 Share Posted October 8, 2014 Ja ptarmigan. Det er meget mulig jeg var litt drøy i svaret til deg, men når jeg leste det så opplevde jeg det som direkte og lite konstruktiv kritikk. Jeg er veldig glad for all kritikk, så lenge det rettes konstruktivt. Jeg har full forståelse for at du reagerer på filmer av cowboyjegere som finner det morsomt å bare treffe fugl. Så lenge den ikke kan fly så skal liksom jobben være vel utført... Som jeger har man ikke bare en flott "hobby", men det medfølger også et stort ansvar uansett jaktform som desverre ikke alle forstår. Ja jeg har skutt veldig mange leirduer, og 23/25 serien var siste skyting etter flere dagers intens øving. Jeg skal likevel være veldig forsiktig med å skylde på utstyret, for det er jo strengt talt godt nok (åpenbart ikke på kort hold) for å rette dødelige skudd. At det koker i toppen når fuglen letter og adrenalinet tar overhånd er vel en troverdig forklaring, så nå gjelder det for meg å roe nervene Jeg vil nok ta turen innom vår lokale våpensmed og fikse trangboringa før beste tur, og ikke minst teste skuddbildet om få minutter. Takk for svar Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Ludoben Posted October 8, 2014 Share Posted October 8, 2014 Og det mest åpenbare er jo at jeg har fullstendig feil trangboring til jakt på korte hold. Hagla jeg bruker nå var i utgangspunktet kjøpt for rypejakt, og da er 1/1 og 1/2 lett å forsvare, men som jeg nå har lært absolutt ikke egner seg til korte hold som jo er veldig typisk for skogsfugl i tett skog. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Generaldfeld Posted October 8, 2014 Share Posted October 8, 2014 Jau jau, da var man kommet seg hjem, uten orrfugl, men det er helt greitt, jeg vet at det er brukbart med fugl der, før eller siden, kanskje neste gang blir det klaff! For 3 uker siden så jeg 4 orrhøner og en orrhane i samme tre, men jeg var på hjortejakt og hadde "feil" ammunisjon med...jeg gleder meg og ser frem til flere dager på orrfugljakt! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ween Posted October 8, 2014 Share Posted October 8, 2014 Benjamin, jeg opplevde akkurat det samme som deg i fjor. Litt seint i sesongen 1/2 choke og nyinnkjøpt Tungsten (Rio) fordi jeg visste det var god sjangs på tiur. Jeg ville være godt skodd men fikk ikke testet før første tur. Tabbe, dumt av meg, jeg har lært. Selvfølgelig fikk jeg årets sjangs på skikkelig grov tiur. Gikk opp på ca 15 meter, men viste ikke tegn til treff. Ingen fjær, ikke endret flukt, absolutt ingenting. Jeg er helt sikker på at jeg bomma, og har i ettertid skjønt at jeg nesten like gjerne kunne skutt med rifle. Men jeg synes Ptarmigan har et meget godt poeng. Detligger mengder av jaktvideoer på nettet der folk vasser rundt med skadeskutt fugl mens de hyler og ler og gjør oss alle til kjeltringer i folks øyne. Jeg har vært i skauen siste dager. Det var ganske bra med fugl men den var lett nå i løvfallet og gikk på lang avstand. Så 10+ fugl på søndagen da forholdene var som best, og hørte bla. orrhanespill fra tretoppene på morgenkvisten. Søndag ettermiddag var rimlig ellevill. Bla fire tiur på vingene i løpet av en snau time. Men i løpet av tre dager løsnet jeg ikke et eneste skudd. Situasjonene var ikke gode nok. Men det er greit. Nesten like fint å vite at terrenget er fullt av fugl som at fryseren er det. For jeg skal tilbake. Kanskje til helgen Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Dagl Posted October 13, 2014 Share Posted October 13, 2014 Søndag ble det en kort tur etter skogsfugl i regnværet. Det pissregnet hele tiden, og var nesten ikke vind. Noe som tydeligvis ga vanskelig forhold for bikkja, for vi støkte mer enn vi fikk stand... Men i første kontakt ble det faktisk stand. Jeg hadde kommet opp på en liten kolle med små og kvistrike graner, og tett fjellbjørk innimellom. Bikkja kom innom, virket interessert i noe... Plutselig peip det i peileren! Men hvor p..kker - hun var da her nettopp? Snudde meg for å se rundt meg, og opp gikk ei orrhøne i tetta! Bikkja hadde tatt stand 5 meter bak ryggen min, bak ei kvistrik gran, og jeg så henne ikke... Under utredningen gikk en hane opp også, men like tett og jeg så nesten ikke fuglen i det hele tatt. Håpløst å skyte! Men det var da fugl i området, og vi tråkket på oppover lia med fornyet håp. Men flere kontakter lot vente på seg. Jo høyere i lia, jo tettere bjørkeskog. Så tilslutt svingte vi nedover igjen og la oss på høyden der vi fant de første. Flere steder markerte bikkja, og vi hadde også to blindstander. Men det forble uten fugl. Lenger bort hørte jeg en orrhane spilte (i regnet...!). Det var i vår retning, så tråkket på ditover. Når vi nesten var der begynte hunden å fote igjen og markere. Men hun klarte ikke å feste stand, fant ikke ut av hvor fuglen satt. Tilslutt ble det støkk. Så ikke fuglen, men mener det var minst en orre, trolig fler. Litt senere ny støkk, denne gang ei røy som satte seg i ett tre. Så ikke fuglen, men hørte kaklinga... Orrhanen som hadde spilt hadde nå gitt seg. En utredning ga ikke resultater og vi snudde nedover lia og hjemover. Støkte røya fra treet, uten å se henne. Like greit, var jo ikke noen situasjon å skyte i uansett. Vi tuslet bortover lia og skrådde nedover. Etter en stund kom vi til ett slags hogstfelt men der mye skog stod igjen. En del bær, og det så fint ut. Bikkja hadde blitt litt vær-sjuk, og slukøret etter fuglekontaktene uten resultat, og var litt bak meg. Dessverre gikk jeg for fort, og støkte en voksen tiur! Minst 50 meter, og uansett uaktuelt å skyte uten at hunden var med. Men det var synd, den var stor! Søket til bikkja ble gradvis dårligere, og vi støkket ei røy til før vi var ved bilen. Når vi kom hjem skjønte jeg at søket var dårlig, for hun haltet på ett frambein. Litt blod på teppet hennes, men vi så ingen synlige skader. Hun trådde vanlig på beinet etter en times hvile, for så å halte litt igjen. Trolig en negl-rot som var revet litt opp og blødde litt. Kan nok være smertefullt, men ikke farlig. Hun er også en hund som synes veeeeldig synd på seg selv når hun er sliten, og spesielt om hun er våt og kald i tillegg. Om hun fortsatt viser tegn til halting idag og imorgen, blir det tur til vet. Veldig våt dag, men bra med fuglekontakter på en 4-timers tur! Bildet viser typisk utsnitt av skogen, men får dessverre ikke med regnet som silte ned....... Mvh Dagl Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Ludoben Posted October 13, 2014 Share Posted October 13, 2014 Da har jeg testet skuddbildet, og det er mild sagt skrekkelig tett. Hadde fuglen letta på 50 meter så kanskje... Så det har resultert i at jeg er på utkikk etter ny hagle. Siden kona var så snill å ga meg en howa Houge SS for noen dager siden, så får vel jeg spandere en hagle på ho (og ja den skal jeg selvfølgelig stjele!). S55 er nå godt innelåst i våpenskapet og skal aldri i livet få prøve seg på fugl igjen hjertelig takk for tilbakemeldinger! Og for å avslutte alt ptarmigan, du har helt klart et kjempegodt poeng, og jeg skulle selvfølgelig ha testet skuddbildet først. Nå som det er gjort, skjønner jeg godt hvorfor jeg bomma. Og jeg lurer på om det i det hele tatt hadde vært noe fugl igjen om jeg hadde truffet. Og takk ween, "godt" å høre at det ikke bare er meg Om en stund så blir det nye timer på leirduebana før en ny sesong starter med ny hagle Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ole84 Posted October 13, 2014 Share Posted October 13, 2014 Da har jeg testet skuddbildet, og det er mild sagt skrekkelig tett. det vil si? cm spredning på ant meter? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Ludoben Posted October 15, 2014 Share Posted October 15, 2014 På ca 20-25 m og full boring med overnevnte tungsten skøyt jeg nærmest et stort hull i pappen, altså ett helt stort hull med noe få hagl på utsiden. Var vel 10 cm diameter kanskje? Usikker på målet av hullet. På halv gikk det klart bedre, og forsåvidt brukanes. Delvis tett spredning og egentlig veldig godt skuddbilde med jevn fordeling av haglene. Men om jeg skyter fuglen fra 20 meter, må jeg fortsatt treffe godt. Og om jeg så treffer tror jeg at mye kjøtt er ødelagt. Kan godt hende jeg tar den til børsenaker for å fikse problemet, men det får om så bli til neste sesong Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Cameron Posted October 15, 2014 Share Posted October 15, 2014 Bra å se med egne øyne!Ante meg jo,som jeg skrev:Trang og altfor trang.. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ole84 Posted October 15, 2014 Share Posted October 15, 2014 du kan jo skaffe deg ammo som sprer mere, f.eks Fiocchi tundra, den tipper jeg vil være grei i din hagle. iallefall vil jeg ha 1/4 og 1/2 på den i 6er. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
GS Terje Posted October 17, 2014 Share Posted October 17, 2014 Heisan! Status fra GS Balder; Så var unge Balder på 12 mnd i gang! Vi var en uke i Gausdal, så nesten ikke fugl! Hadde håpet på flere fine fuglesituasjoner og læring men slik ble det ikke. Så vel i underkant av 20 ryper og 5-6 skogsfugl....merkelig. Tilslutt ble det en "frustrasjons-rype".... Balder ute i søk og ute av syne Så gikk en stegg rett ved meg, den kom opp i lufta, et smell og ned på bakken. Balder fikk hvertfall fjær i og på nesa... Vel hjemme og sist søndag ble det en tur til Drangedal. Vi var der på trening før jakta og så noe orrfugl. Der er det noen åpne hogstflater hvor det noe lettere å ha oversikt på en ung krabat... Men denne dagen ble det lite fugl å se. Helt på slutten av dagen ble det full fart i Balder. Han for rundt og støkket en orrhane og ettergang så det holdt. Så tilbake for å utrede, en liten antydning til stand så kom høna. Jeg vurderte "er dette OK da?....", men et smell og høna gikk i bakken. Full spiker og høna først, Balder etter.... Et fellesbad i en vannpytt og høna var i boks. Da var det to stolte jegere som feiret i lyngen!!! Etterpå diltet Balder bak og kikket opp på nettet bak på sekkken Vi er i gang mvh Terje Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Dagl Posted October 17, 2014 Share Posted October 17, 2014 Herlig når unghundene våkner! Ser fram til å lese om fortsettelsen! Mvh Dagl Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Ptarmigan Posted October 17, 2014 Share Posted October 17, 2014 BenjaminSF Glimrende! Da har du funnet ut av det. Jeg tror bare jeg ville boret opp Berettaen.Det er et meget godt våpen med god balanse. Selv bruker jeg cyl og imp cyl,men det er mange meninger om dette. Som det ble nevnt finnes det også andre patroner med andre egenskaper. Lykke til,dette kommer til å gå helt supert. GS Terje Gratulerer til deg.Tenker bikkja er lett å be med seg på tur etter dette! Fine bilder. mvh Ptarmigan Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Dagl Posted October 20, 2014 Share Posted October 20, 2014 Søndag var det duket for skogsfugljakt igjen. Det var tåke, ganske mildt og lite vind. Bortsett fra litt lite vind, var det altså glimrende forhold. Jeger og hund gikk lydløst og det burde være god vitring. Men ville vi finne fugl, og ville den trykke? Litt nedi lia hørte jeg en orrhane som spilte, og håpet at den var alene der og ikke hadde hele flokken rundt seg.... Terrenget så slik ut i tåka: Vi trampet på oppover lia, hunden søkte eksemplarisk i godt kontakt. Men fugl fant vi ikke. En markering, men det var alt. Vi kom etterhvert så høyt at vi kom inn i svært tett fjellbjørke kratt, og måtte ta oss litt ned igjen. Litt nedi lia så jeg at bikkja markerte, men jobbet med å finne ut av hvor fuglen var. Jeg tenkte at jeg får vente litt for å la henne jobbe, og gikk i en åpning for å vente der. Akkurat når jeg stoppet, gikk en orrhane opp 50 meter foran meg! Pokker også, at jeg ikke stoppet før! Bikkja kom etterhvert dit, men det var ikke flere. Skulle de være så lette i rumpa idag? Vi ruslet videre bortover i lia. Kom til bær-områder, små hogstfelt og nye tette kjerr. Men fugl fant vi ikke. Lengst bort i lia snudde vi, og der tok vi en kort pause. Så gikk vi litt nedover, for å ta nedre delen av lia hjem igjen. Kommet litt nedi lia begynte bikkja å markere. Jeg fulgte sakte på og hørte at en orrfugl, trolig ei høne, tok ut og forsvant. Hverken jeg eller bikkja var i nærheten. Det var da som pokker, så lett den var? Men bikkja jobbet videre, og jobbet seg vekk fra der høna dro ut. Kunne det være mer her? Noen korte stander, for så å løse ut og stand igjen. Hun holdt på slik og jeg begynte å lure på om det kunne være tiur... jeg holdt meg nedafor bikkja i terrenget, og beveget meg sakte i hennes retning. Akkurat idet jeg var i ei stripe med tett skog hørte jeg en tiur tok ut... Så det skimt i vinger, fikk opp hagla, men den var borte. Så lettet en til! To tiurer på samme sted! Utvilsomt at det var disse hun hadde jobbet med, men antagelig ikke helt klart å følge spora. Jeg gikk vel for fort igjen som vanlig. Litt senere støkket vi en tiur fra ei furu, uten at bikkja var klar over det. Trolig en av disse to. Litt senere nærmet vi oss stedet der jeg hadde opp tiur forrige helg. Gikk forsiktig her nå, men bikkja viste ingen interesse. Jeg stoppet opp litt for å la henne jobbe, og plutselig peip det i peileren - Stand! Ikke langt fra meg, og jeg tenkte jeg skulle komme meg nedenfor henne. Men så snart på peilen at hun var lavere i terrenget - hadde jeg gjort tabba allerede? Men jeg fant henne i stand, og kom opptil. Kommanderte reis, hvorpå hun gikk noen meter fram - ingenting skjedde. Jeg gikk nedenfor henne, og foran, men ingen ting hendte. Kom ut på en brei traktor veg, men nå vinklet bikkja innover igjen. Pokker også tenkte jeg. Men så ble det stand igjen. Jeg gikk litt nedover vegen, og fikk se bikkja i ei glenne omtrent 30 meter unna meg. Hun stod på toppen av en brattbakke, og jeg ga reisningsordre på avstand. Hun tok sats å reiste så kvisten sprutet nedover bakken, og med en gang hørte jeg tunge vingeslag..... Dæven, nå kommer tiuren, tenkte jeg! Den kom der den skulle, jeg følte jeg hadde god tid. Men noe skjedde i anlegget (tror jeg..) og førsteskuddet gikk over! Andreskuddet fikk jeg peilet meg inn på, men det sprutet granbar der haglskura gikk, med fuglen rett bak! Idet andreskuddet gikk, virket fuglen veldig brun og det var nok ei røy. Det får bli trøsten, for hvordan i hel...ike kunne jeg stå å bomme to skudd på den perfekte situasjonen??? Slike situasjoner får man ikke hver dag! Jeg kunne sunket i jorden av ergrelse. Perfekt jobb av bikkja, også skulle jeg klare å kløne det til! Vi måtte konstatere bom, og gikk misstrøstig videre. Klarer man ikke å få noe i sekken på slike sjanser, så får man vel ikke noe... Etter en stund dro bikkja an igjen. Noe usikker denne gangen, men jobbet seg framover med høyt hode. Noen småstander også nå, men jobbet på og jeg fulgte etter. Over en liten bakkekam, og der gikk orrhanen opp, samtidig som jeg så at hunden hadde bråstivnet i stand! Jeg fikk opp hagla, fulgte banen der orrhanen forsvant bak ei gran og fortsatte til neste glenne. Men der kom aldri orrhanen... den svingte - selvsagt - og fløy i sikkerhet bak grana. Orrhaner er eksperter på akkurat det... Som for å strø salt i såret, valgte jaktgudinnen å la to tiurer slippe seg ut av ei furu like ved - akkurat DA...... På bildet under satt orrhanen bak den lille bjørka midt i bildet, jeg trodde den skulle vise seg i glenna til høyre. I furua som man skimter bak noen graner, satt to tiurer.... NÅ fant vi ikke mer fugl. Total telte jeg til 10 oppflukter med alt. 5 tiur-oppflukter, men det var sikkert slik at jeg så/hørte de samme flere ganger. Allikevel hadde vi mye fugl på vingene, og jeg burde hatt den røya. Men jeg trøster meg med at den sikkert legger dusinvis egg til våren..! Mvh Dagl Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
balter Posted October 20, 2014 Share Posted October 20, 2014 Helt tomt i skogen nå, finns ikke fugl, eller?? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ko-stens Posted October 20, 2014 Share Posted October 20, 2014 Jammen rakk ikke jeg også en tur på søndag. Ganske kort, vel å merke, siden unga skulle både på fotballavslutning og bursdag... Men vi tok noen timer i skogen oppover mot Trysil, hvor jeg har en campingvogn "på rot". Kan jakte på jobben sitt område. Dagen opprandt med tett tåke, vind og regn. Heldigvis ga regnet seg, så vi trampet i vei innover i skogen. Bikkja sin motivasjon var det ingenting å si på, men vi kom ikke borti noe på lenge. Det eneste var en ravn som jeg fikk en uimotståelig trang til å skyte, men klarte jo dobbeltbom på den... Etter en times tid, reiste tre orrhaner fra oss, på over femti meters hold, i motvind. Det lovet dårlig at fuglen trykket så dårlig. Boffen kom til, han var ute og søkte på sidene da jeg støkket dem, og tok stand, i god avstand til der de var, men ok, det var da en stand, og han hadde fått fuglelukt i nesa. Det gjorde godt for motivasjonen hans, og han dro i vei på nye søk, mot et område jeg hadde hørt det skal være bra med fugl. Vel... Det var vel ikke det akkurat da, men en tiur fløy så pent av gårde femti meter bak meg da jeg gikk på en grusvei oppover. Hørte bare lette vingeslag, så den satt i et tre og ventet til jeg passerte. På turen tilbake, gikk vi omtrent samme vei, men litt lengre ned i tetta. Dessverre var det mer enn nok medvind, men det var nå greit. Fjotten løp langt ut på siden og mot meg, så han hentet motvind, om ikke annet. Etter hvert løp han ned i en fin furumo. Jeg hang noe etter, men tenkte "tenk om han får opp en tiur. Han går mot vinden, og da vil jo tiuren ta av vekk fra han og komme mot meg". Jeg ventet i myrkanten, og ikke før jeg hadde tenkt setningen ferdig, braket det nedi lia omtrent 70 - 80 meter unna. Bikkja stod og glante, noe jeg også gjorde litt for lenge. Tiuren hadde strake kursen mot meg, men så vinklet han unna noe før han kom til myra, helt åpent. Jeg fiklet opp hagla og banket i vei to skudd på mellom 30 og 40 meters hold, men tiuren fløy så pent atte... Dobbeltbom! Det kom vel ikke akkurat gromlyder fra meg der og da, men når fjotten kom, vanket det masse ros og et par godbiter. Litt lenge etter, kanskje, men han gjorde i grunn mye riktig der. Støte opp tiuren mot meg og bli igjen når den reiser. Vel, vel, turen gikk videre. Lette litt etter tiuren, men fuglen var bokstavelig fløyet. Da vi begynte å nærme oss bilen, seks, sju hundre meter unnda, kom vil til ei vanvittig tette. Her var det bare å brøyte i vei gjennom skogen. Fjotten ut på siden for å hente vind, mens jeg gikk på for å komme gjennom. Det skulle jeg ikke gjort, for tjue meter unna skjedde det saker og ting. Vanvittig braking, kvistknekk og tunge vingeslag. Der fòr gammeltiuren. Den fløy ikke rundt trea, men gjennom... Og så kom boffen og tok stand... Hadde jeg enda ventet LITT! Gikk uansett bort mens han stod, ga ros og ba han reise, for i teorien kunne det jo ha sittet igjen noe, men han fant ikke. Løste ut og fotet nedover tjue, tredve meter før han ga seg. Passe småirritert, banet jeg meg videre ut gjennom skogen og kom til kanten, andpusten og kje. Og hæren fløtte meg, så raste nok en tiur ut. Denne gangen fra et tre. Rakk opp med hagla og peiset ett skudd etter, men da forsvant den bak et tre. Fjotten var opptatt forbi meg nedi skogen, så han rakk aldri å få den i nesa, men jammen ble han ivrig, for lukta hang igjen. Da var vi vel omlag fire hundre meter fra bilen. Gikk rolig etter for å se om vi kunne finne igjen fuglen, og den var kanskje i nærheten, for fjotten været veldig og tittet opp mot trærne. Men til slutt måtte vi nesten gi oss. Men konklusjonen, selv etter en resultatløs tur i skogen, var jeg for en gangs skyld glad og fornøyd. Nå fikk jeg se en boff som faktisk kan fungere godt i skogen. Vi var borti fugl, og han søkte utrolig bra, hvor han "hentet" motvind og søkte mot meg, og tiurjobben var akkurat slik jeg ville ha den. Hadde bare den klønete eieren klart å få den i bakken! Skal se det er håp likevel. Og motivasjonen til å dra på en fugletur til ble betydelig bedre. Etter å ha fått innspill på mine *kremt* "positive" innlegg den siste tiden om utur, har jeg rett og slett bestemt meg for å senke skuldrene og ikke forvente noe som helst. Å gå tur i skauen med bikkja og ha hagla på skulderen er bedre enn å gå tur langs veien... Det artigste med hele turen var definitivt tiursituasjonen med han. Vet ikke om han gjorde alt riktig, men det virket da så riktig der og da! Det såkalte RIOS funket. Ro i oppflukt, og han kom ikke etter som en tulling da skuddet gikk. Og jeg sa ikke et eneste ord til han, bortsett fra etterpå da jeg omtrent kverket han med kos og ros. Men når i h...sike skal jeg få min aller første tiur!!! Makan til kløne... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Settepotet Posted October 21, 2014 Share Posted October 21, 2014 Støtter opp under at Saga sine TM patroner her et forferdelig tett skuddbilde. Bruker de på rypejakt, og det kan kanskje forklare noen av mine alt for mange stjernebom i år. Men dæven som de funker på sittende fugl! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
GS Terje Posted October 21, 2014 Share Posted October 21, 2014 Jaja, det virker som det er mange i klubben "søndagsbom på tiur.....", her er en til ! Sist søndag ble sekken pakka, mann og hund i bilen og kursen ble satt til Drangedal nok en gang. Der var det tjukt av folk og ditto tåke. Slo av en prat med to støkkjegere, de hadde trålet første ås uten resultat. ' alt='a>'> Vi la om ruta og gikk en annen vei inn til de neste åsene med tiur. Tenk om GS Balder kunne få til noe tiurgreier på første forsøk ! Hund og mann karret seg bortover, farlig glatt enkelte steder. Begge to var som Bambi på isen til tider.... ' alt='a>'> Vel framme og vei startet søk. Glissen furuskog med fine bærområder og med lange "fjordarmer" av myr/gult grass mellom. Balder søkte på min høyre side med ei lita myr mellom oss. Myra slutta og furuskogen overtok. Jeg la kursen over mot han for intensiteten økte. Unghunden for fram og tilbake, nesa i bakken, her var det go'fot! Så kom braket!!! Tiuren satt høyt i furua rett over Balder, kvistene skvatt og kroknebben med laaang hals la i vei. Jeg sto fint og åpent til, første skuddet så jeg gikk bak, ventet med neste, la godt foran, men tiuren hadde en fallende bue på flukta si... (ikke lett å fly rett fram for en slik) Skuddet gikk nok godt over.... Avstand ca 25-30 meter, hadde 2 x 4'rer med "god vekt og drepe-evne"..... Ekkoet av "FAEN, ERRE MULUULII....????." gjallet i åsene mye høyere og lengere enn skuddene..... Utrolig surt, den sjansen! Da var det tid for pause. ' alt='a>'> Matfar roet seg etter mat, kaffe og sjokolade, "bevarer sinnets munterhet" står det på Freias melkesjokolade.... Nå gikk det med en hel 200 grams plate! En rast gjorde godt for begge, men nå klar for ny økt. ' alt='a>'> Nå ble turen lagt ned langs ei li, hørte FIRE smell rett foran oss! Rett etter møtte jeg en kar med GS og pumpe/halv-auto (ser ikke forskjell jeg) Joda, han hadde fått en orrhane og hadde ikke sett noen andre jegere.....Hmmmm.... Både han og bikkja var av den sære arten, så vi gikk videre.... Nede i tetta ble det plutselig stille i bjella. Balder har stadige "kunstpauser" eller står og kikker etter meg, men nå var han rett bak en liten haug. Jeg gikk over og da kom ei rugde vinglende! Jeg folma med sikringen og når skuddet gikk var rugda borte! Men jeg tror (og håper) dette var den første selvstendige korte standen! Uansett, masse ros! Oppildnet av dette la han i vei og støkket en orrfugl. Jeg hørte bare de kjappe vingeslagene... Da ble det nok en liten pause for å roe ned. En tung dag nærmet seg slutten og på vei ned til bilen ble det nok en gang fullt fart på bakken. Balder jobbet voldsomt for så å stoppe og starte logring.. Hva er nå dette ? Jeg løper til og finner han snusende på en død orrhane. Jeg vet det er mange som skyter mye bedre enn meg og som ikke har hund... Synd er det hvertfall, men slikt skjer jo. Mikkel fikk vel en grei søndagsmiddag. ' alt='a>'> Nå pleies en skikkelig "manne-ebola" (feber, sår hals, hoste og kroppsverking", må bare bli frisk til helga! mvh Terje Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Dagl Posted October 27, 2014 Share Posted October 27, 2014 Noen skrev tidligere i tråden om en skogsfugl-forbannelse... lurer litt på om den har flyttet seg over på meg.... Lørdag viet jeg til elgjakt, men uten hell. Søndag ble det skogsfugl jakt. Nå på ukjent terreng, noe som ga mersmak. Like etter slipp (omtrent hundre meter...) gikk jeg over en myrtanke, da en fugl dro ut fra ett tre like ved..... Det lovet godt, og bikkja jobbet i området. Jeg regnet med at det var beitespor av denne fuglen, men jaggu ble det stand! Jeg gikk på, men like før jeg kom så langt at jeg så hunden så hørte jeg såvidt en lyd i vinden, og der kom ei orrhøne lavt over bakken med bikkja like etter.... Like etter ny stand, jeg kom opptil men når jeg hadde igjen 50 meter så løste hunden ut. Dette skulle bli gjengangeren denne dagen..... Vind, lett fugl, stander som løste ut og fugl som ble støkket.... Kort fortalt (egentlig ikke mye å skriv om...) så gikk jeg i fem timer. Jeg gikk ei snau mil, bikkja litt over tre. Det var hard vind, noe som gjorde fuglen lett. I noen tilfeller lettet den på over hundre meter, og tålte hverken hund eller jeger. Vi hadde mange stander der bikkja løste ut før jeg kom opp. Trolig fugl som lettet så tidlig at jeg ikke hørte det i vinden. Jeg så også flere fugler som lettet på langt hold. Totalt så jeg ni fugler, og med de som trolig var i alle standene som løste ut før jeg kom til så hadde vi nok en anseelig mengde fugl på vingene. Vanligvis finner man noen "avvikere", og jeg gikk og ventet på denne ene.... men det drøyde... Vi var gått omtrent to tredjedeler av planlagt tur, da det ble stand i kanten av ei lita myr med tett skog rundt. Jeg kom til, vurderte litt om jeg skulle gå ut på myra eller til bikkja, og valgte egentlig det første. Reisningsordre! Men hun gikk bare noen skritt og stod igjen, nå vent fra meg. Jeg gikk da til hunden for å gi ny reisningsordre, men like før jeg kom så langt hørte jeg ett lite knekk, så noe i øyekanten og der dro orrhøna! Jeg fikk på ett skudd, men det ble bom. Hadde jeg stått ute på myra hadde skuddet blitt lettere - om ikke akkurat veldig lett uansett.... Men bom ble konstatert etter iherdig apport-søk av bikkja... Vi gikk videre, bikkja markerte så jeg var litt på alerten men trodde samtidig at det var samme fugl som hadde beitet i området. Bikkja gikk bak en liten topp i terrenget, mot ei myr, og ble borte. Samtidig som det peip i peileren så hørte jeg vingeslag, og ei røy kom rett mot meg! Fikk hagla av ryggen og opp, fant igjen fuglen og førsteskuddet gikk på ... kanskje to meter..! Selvsagt bom! Jeg roet meg litt på andre skuddet, men skulle roet meg litt til. For det ble også bom, og når jeg var tom for ammunisjon i hagla så seilte røya fint i neste åpning.... Pokker også! Men som forrige helg, så får trøsten være at de legger sikkert mange egg til våren.... ! Vi fant / støkket noen fugler også etterpå, men det ble ikke noen situasjoner av det. Bløte myrer og bekk som gikk over sine bredder gjorde at jeg tråkka meg nedi med begge støvlene, men det er vel slag en får ta..... Jeg så en orrhane, ellers var det brunfugl alt jeg så. Tipper det var noe svart i noen av standene som jeg ikke kom opptil. Totalt sett bra med fugl, men lett og vanskelig. I tillegg ei kløne med hagla..... To bilder fra typiske områder.. Mvh Dagl Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ween Posted October 27, 2014 Share Posted October 27, 2014 Hadde samme opplevelse i helga som DagL. Veldig lett fugl. Også på lørdagen. På søndag var ikke forhåpningene for store pga mye vind, og ikke overraskende tok fuglene tidlig til vingene. Hadde et par skuddmuligheter på tilfeldige overflyvere, men jeg pleier uansett oftest å la de gå. Vil gjerne ha med bikkja på "leken". Denne sesongen startet meget bra for vår del, så jeg er egentlig ganske fornøyd. Men jeg synes oktober har vært vanskeligere enn tidligere år. Det har ikke vært lett å få gode situasjoner i terrenget jeg har jaktet, og fangsten har uteblitt. Nå er det fortsatt forbausende mye bær i terrenget, så hvis det holder seg snøfritt kan man håpe på flere muligheter for jegere med stående fuglehund. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ween Posted October 27, 2014 Share Posted October 27, 2014 Jeg tror forresten det ble arrangert VM i skogsfugl-løping i helga. Har ikke sett på maken til springende fugl. Flere ganger tok bikkja stand, og i løpet av et blunk hadde fuglen beina 50 meter. Bikkja er litt for ung til at han klarer å følge på og låse fuglen, selvom han viser stor fremgang. Sånn som det var denne helgen tror jeg uansett fuglen ville letta hvis han hadde gått på for hardt. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
jeger83 Posted October 27, 2014 Share Posted October 27, 2014 Jaktet både lørdag og søndag, så greit med fugl - men enten så var de velig lett på vingene ellers så satt de i svært tett skog. Mye vind ødela nok for de gode sjansene, fikk dog ei røy på skuddhold - men skuddet gikk i ei furu.. Nye tak neste helg. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
balter Posted October 27, 2014 Share Posted October 27, 2014 En fuktig dag fredag, ikke så mye å se på vår teig, de lokale sa det var dårlig iår og det er sikkert riktig. Bikkja forsvant langt over på Knugens mark, det ble å taue dyret tilbake over grensen, men jammen var det orrfugl over der øst, fine marker også.. Dagens finale ble rundt Ormeneset i Halsjøen. Stand på orrhanen som gjemte seg i rett i skillet mellom lyngen og flo beltet. Den la i vei utover vannet. To kjappe skudd ga nok sprut til at den kræsjlandet og døde sansynligvis av drukning 15m ute. Den svaksynte hunden apporterte etterhvert som den fikk fert. Herlig trakter på Finnskogen. Fuglen ble fortært i lystig lag utpå kvelden. Lite fangst ellers. (oppdatert byttet bilde) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Generaldfeld Posted October 28, 2014 Share Posted October 28, 2014 Her har det vært og skal fortsatt være litt dårlig fremover, men har sett noen lyspunkt på værmeldingen, da gleder jeg meg til og gå ut etter orrfuglene igjen! Mange gode historier her i denne tråden, mye kunnskap og det er lærerikt. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Dagl Posted November 3, 2014 Share Posted November 3, 2014 Min skogsfugl - forbannelse ble brutt i helgen. Men tiur-forbannelsen består.... Jaktet med Dina på lørdag. Det var litt snø på bakken, tåke i lufta og null-grader. Men fredag kveld kom det underkjølt regn, og det var en tynn skareskorpe på snøen som gjorde at det ble veldig frasete å gå. Kort fortalt fant vi ikke fugl på bakken. Ikke i trærne heller faktisk. Helt på slutten av turen fant vi imidlertid både beiting og fugl. Det kan være at det kun var på det lille stedet det hadde var fugl, men jeg har sett en god del fugl i området før, og min teori er at de satt på nattkvisten hele formiddagen og begynte ikke å beite før på ettermiddagen. I etterpåklokskapens lys skulle vi ventet med start og jaktet lengre utover mot skumring istedet. Men bikkja ble sliten så det ble avsluttet etter planlagt tid. Men som sagt så fant vi beiting på slutten. Plutselig kom vi over ett område med både storfugl og orrfugl spor på bakken! Både jeg og bikkja nøstet fot. Hun forsøkte å finne lukt i den svake vinden, men det var lange perioder med stillestående luft. Området var ganske åpent, med noen spredte furuer og noe småbjørk her og der. Etterhvert tok hun en stand, men svært usikker og i nærheten av ei høy furu. Jeg var litt lenger ned enn henne da, og hun stod i ett område vi hadde gått igjennom. Så jeg stolte ikke særlig på henne... Plutselig slapp det seg en tiur ut fra furua hun stod under! Selvsagt bak treet, så jeg bare så det slang i den. Jeg tuslet missfornøyd opp dit og ventet henne inn etter "utredning"... Når hun kom tilbake ble hun forsiktig igjen, og så slapp det seg en tiur til ut av furua ved siden av! Jeg klarte ikke å dy meg, og sendte to skudd etter i frustrasjon. Det var langt hold, og selv om vi riktignok gikk i fluktretningen i en form for ettersøk, så var det hverken dun eller blod å se på snøen. Jeg var nok langt unna treff heldigvis. Like før skumringen tok kona og jeg en tur med valpen på 5 måneder for tilvenning i skog. Første tur med jaktdekken og greier.... Fant ikke fugl, det var da heller ikke meningen, men hun viste seg uredd og utforskende. Var faktisk flere turer på borti 30 meter og rotet med å undersøke forskjellige ting. Var ikke redd hverken steiner, rotvelter eller rennende vann. Det tyder bra for neste år..... Stemningbilde fra formiddagen, og bilde av Ronja på første tur med jaktdekken...: Søndag var det Frøya sin tur. Hun var furten etter å ha blitt satt igjen hjemme to ganger dagen før, og la i vei i ett energisk søk. Allikevel holdt hun god kontakt, men hun holdt god trøkk i søket lenge. Nå var forholdene helt annerledes. Iløpet av natta var det gått over til regn, og de få restene av snø som var igjen var klissvått. Det var nesten lydløst å gå, og vi skulle da også snart finne fugl på bakken denne dagen. Men i starten slet hun med å finne dem. Vi støkte flere fugler på lang avstand uten at hun fant dem. Lett fugl, og lite / uberegnelig vind ga jeg årsaken til det. Begynte nesten å lure på nesemidd, men hun hadde jo funnet fugl helga før... Etterhvert kom vi til ett åpent område der vi hadde vært borti en orreflokk tidligere i høst. Man går automatisk litt mer varsomt i slike områder... Også nå markerte Frøya i området. Noen småstander tok hun også, og ved ett tilfelle mener jeg at jeg hørte vingeslag. Vi kom ut på dette åpne området, og Frøya markerte hele tiden. Helt tydelig at det hadde vært fugl der, men var den der fortsatt? Jeg tippet den hadde fløyet... Sakte tuslet jeg oppover dette åpne området, hunden foran meg. Hun dro an mot skogkanten mot vinden. Det smalt ett skudd lenger inn i terrenget, og da lettet - ikke en, men en hel flokk med orrer! Det nærmest bruste idet alle gikk på vingene! Vet ikke hvor mange, men det må ha vært 8-10 fugler! Litt slukøret stod jeg igjen å vente på bikkja.... Hun kom tilbake, og markerte der de hadde sittet. Tok noen småstander som hun løste ut. Men så stod hun skikkelig. Var det etternøler, eller blindstand? Jeg nærmet meg kjapt, men hun løste ut igjen. Tok en runde ovenfor meg og bråsnudde rett inn i stand. Men det ble for nære, og orrhøna gikk på vingene tvert. Hun kom skrått ned mot meg, og jeg fikk åpent skuddfelt. Dro godt igjennom og i smellen forvandlet hun seg til en fjærball som datt rett i bakken! Frøya var kjapt på stedet, men trengte ikke avlive denne... Jeg ropte "apport", men hun så bare dumt på meg.. "Nå har jeg funnet den, du får jaggu hente sjøl! Jeg BÆRER ikke fugl for deg..." sa øynene.. Gamle hunder med personlighet..... Etter fotografering og pakking i sekk, gikk vi oppover igjen. På det åpne området var det nå tomt. Men i kanten på øversiden dro hun inn i skogen. Og jaggu ble det ikke stand inni der! Jeg gikk litt på nedsiden av standen og fant meg noen glenner, og nærmet meg nedenfra. Plutselig gikk det opp ei orrhøne til, men her ble det lite å skyte på! Idet skuddet smalt så jeg det føk granbar av grana hun passerte, og jeg regnet med bom. Fulgte på svingen forbi grana, men der kom aldri orrhøna fram. Jeg hørte istedet ett dunk i bakken bak grana... Når jeg kom dit så jeg dun, men ingen fugl. Ingen spor og ikke noe blod. Jeg fikk til meg Frøya og satte henne på. Hun bakset under skjørtegranene, gjorde en runde og inni igjen. Jeg hørte noe flapp-flapp, men hun kom ut og så på meg. "Apport", sa jeg - du må finne den til meg! Hun inni igjen, og stoppet, hun hadde funnet orrhøna inni der. Men jeg måtte inn i der selv, som sagt så bærer hun ikke fugl til meg. Har hun funnet den, så får jeg hente sjøl..... Vi snudde i lia like etter og gikk retning hjemover litt lenger ned i lia. En halvtime etter siste fall ble hun borte nedenfor en slik åpning igjen. På peilen så jeg at hun dro ut, dro ut og dro ut. Så stoppet hun, og det var stand! Ganske nøyaktig 200 meter lenger ned. Tre ganger justerte hun, men det var ikke mange metrene før det peip neste gang. Jeg tenkte tiur....! Når jeg nærmet meg forsøkte jeg derfor å komme meg på nedsiden av hunden. Jeg fikk se hunden da jeg var 40 meter lenger ned. Idet jeg stappet peileren unna gikk fuglen opp - rett foran meg i ett kratt! Jeg hadde ikke gått lang NOK ned i lia! Den ble derfor støkket av meg, og lettet i skjul av krattet. Pokker også, det var klønete! Så super jobb av bikkja, og så rotet jeg det hele bort! Er usikker på om det var tiur eller røy. Oppførsel på bikkja tydet på tiur. Vingeslagene hørte også ut som tiur. Men den lettet nesten oppover bakke, noe som ikke tyder på tiur. Men jeg får aldri vite det sikkert. Det var ihvertfall storfugl, og i mine tanker var det Den Store Svarte....... Vi fant ikke mer etter det. Ergelig med "tiuren", men godt fornøyd med to fugler selv om det ble orrhøner begge. Det er ikke ofte jeg går ut av skogen med to fugler, så jeg var fornøyd med dagen. Neste helg er det vel like gæli igjen..... Mvh Dagl Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Kristoffersen Posted November 9, 2014 Share Posted November 9, 2014 Vært ei tam helg med lite fugl, lørdag så jeg ingen ting mens i dag hadde vi opp 8 orrfugl. Men alle fuglene var sky. Hunden kom ikke engang på hold, rakk så vidt å begynne å fote før de lettet på 40, 50 meter men været var flott å turen var også det selv om fangsten uteble.. får legge ved noen stemningsbilder Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ko-stens Posted November 9, 2014 Share Posted November 9, 2014 Ble en kort tur i dag, men uten fangst. Var borti sju fugl, så det var litt både her og der. Boffen fant et par røy til meg, men stod ikke lenge nok til at jeg kom rundt vraket av ei koie, som de satt bak. Oppdaget plutselig at det kom rasende ei røy over taket og rakk knapt å få opp børsa. En smuuule klønete at jeg trakk av i det jeg løsnet sikringen, så det første skuddet gikk rett i nærmeste buske! Et godt gammeldags vådeskudd, rett og slett... Det andre ble mer eller mindre fra hoftehøyde. Alt i løpet av et par tidels sekunder. Bomskudd, selvsagt. Dette var de eneste som satt på bakken i dag. Resten satt høyt i trærne og var umulig å komme innpå. De reiste på over femti meters hold. Fem tiurer. Ellers var ikke boffen i nærheten av fugl så vidt jeg vet. Er litt overrasket over hvor dårlig han har gått de siste par turene nå. Fra å søke flott og nært i skogen, har han blitt helt tulling og løper bare og jager rundt omkring uten mål og mening. Selv i tetta går han borti 150 meter, og han løper mer bak enn foran meg, selv i motvind. Trodde hunder ble bedre av trening jeg, ikke verre! Håpløst... Han finner jo en og annen fugl, men det er nok mer flaks enn dyktighet slik han driver på nå. Av og til gjør han noe riktig da. Helt håpløs på innkalling og, så skjønner ikke helt hva som har skjedd. Virker som om han har fått hukommelsestap og glemt hva han skal gjøre! Har vært ute hver helg, en til to ganger, så noen turer har det jo blitt. Greit med fugl å se, altså, men håpløst når de sitter i trærne. Og neste gang får jeg stresse litt mindre, og så får jeg prøve å kurse bikkja litt med tanke på grunndressur igjen. Tok for øvrig av bjella hans i dag. Kan dette være en årsak? Høres merkelig ut i så fall, men... Ellers, den J#"¤XA hagla lager jeg snart spett av. Etter å ha bommet på samtlige skudd i høst (nærmer seg vel skudd på 10 fugl nå), er jeg rimelig drittlei halvauto. Har merket at treffprosenten har gått kraftig ned med denne hagla sammenlignet med den forrige, en o/u. På leirduebanen treffer jeg 5 - 8 av 25. Ikke så rart det går dårlig i skogen. En gang traff jeg 10 av 50, feks. Bare flaks når jeg treffer noe, altså. Med o/u'en datt da inntil 20 av 25 og lå jevnt over 15. Har aldri vært spesielt god til å skyte med hagle, men nå er det helt kritisk dårlig. Når sesongen er over, skal den selges, rett og slett. Tenkte jentungen skulle få den av meg, men jeg vil henne ikke så vondt. Hun skal heller få en snerten o/u. Det er for øvrig en Beretta 391 i 20/76 justert til links. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Luxus Lungemos Posted November 9, 2014 Share Posted November 9, 2014 ko-stens: Er litt overrasket over hvor dårlig han har gått de siste par turene nå. Bare en tanke: Kan det være at forholdene har forandret seg så mye den siste tiden mtp. at vi nærmer oss vinteren at hunden ikke helt har klart å følge utviklingen i naturen? Både vitringsforhold og fuglen endrer karakter. Så om hunder jobber på oktober modus i november så kan det hele bli litt hjelpeløst. Hemmeligheten for å unngå dette er å være så ofte ute i skogen at hunden rekker å kalibrere seg i i forhold til de skiftene forhold. Ingen grunn til å fortvile dette er løsbart. Eldre mer erfarne hunder som har vært gjennom noen sesonger har ikke samme behov for denne kalibreringen. Dette er en av tingene som gjør jakt med hund så fascinerende. Vi som førere må lære oss å analysere tingenes tilstand og stille oss selv de riktige spørsmålene. Du skriver også litt om skyting. Det er en ærlig sak å trøble med våpnet. Det kan tolkes som litt mye stress og for lite fokus. Så blir det opp til deg å stille deg selv de riktige spørsmålene. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
bobby Posted November 9, 2014 Share Posted November 9, 2014 Oppdaget plutselig at det kom rasende ei røy over taket og rakk knapt å få opp børsa. En smuuule klønete at jeg trakk av i det jeg løsnet sikringen, så det første skuddet gikk rett i nærmeste buske Vær glad du ikke traff noe du IKKE ville skyte,... hunden t ex. Det andre ble mer eller mindre fra hoftehøyde. Alt i løpet av et par tidels sekunder. Bomskudd, selvsagt. Dette er meget slett våpen håndtering ko-stens og kan på ingen måte tillegges våpenet. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ko-stens Posted November 9, 2014 Share Posted November 9, 2014 Uhell kan skje, som ved det første skuddet. Avsikret og skjøt i ett da fingeren glapp inni avtrekkerbøyla da jeg røsket opp børsa i full fart. Sikringen sitter i forkant av den. Har aldri skjedd før. Det andre skuddet burde jeg holdt igjen og brukt litt mer tid på. Begge skuddene var selvsagt i ufarlig retning. Skjøt nesten før jeg rakk å ta hagla til skuldra. Det med hofteskudd var nok en liten overdrivelse i ettertid, for skuddet var ikke langt unna fuglen, så nær at jeg trodde jeg traff. Noe jeg ikke gjorde, for den fløy videre fra et tre da jeg og bikkja lette etter den litt etter. Rett og slett et elendig skudd, skutt altfor kjapt. Skuddet kan kanskje ikke tillegges våpenet, men fakta er at de fleste fuglene jeg har fått, har gått på lynkjappe skudd. Har hatt dårligere treffprosent på avstand med god tid, pussig nok. Dette har jeg også merket på leirduebanen, hvor jeg før kunne knuse dua omtrent i det den har forlatt kasteren. Nå treffer jeg stort sett ingenting, og det er ikke noe mønster i treffene mine i det hele tatt. Det virker som om det er tilfeldig når dua knuser. Det rare er at den føles ganske riktig når jeg "monterer". Den forrige, en snerten o/u i 20 (Fabarm), var helt rå i forhold, men den var altså høyrebørse. Brukte høyre før, men bommet på skudd med god tid, sannsynligvis pga feil syn/sikte da jeg har venstredominant øye. På de raskeste skuddene, datt fuglen, for da var det bare å hive opp og peke, noe som sier meg at den passet veldig bra. Har for øvrig prøvd et par halvautoer før, med like begredelig resultat på leirduebanen. Kjøpte denne for å prøve ut om links kunne passe. Det går det, og nå er det nesten uvant å ha den til høyre skulder. Derfor er det neppe overgangen fra høyre til venstre som skaper problemer. Så halvauto for meg betyr trøbbel, ser det ut som. Det er ikke noe feil med børsa, bare at den ikke passer meg. Så da legges den nok ut for salg når sesongen er over. Får spare til ekte hagle. Halvauto gir meg null og niks godfølelse uansett. Det er bare et skytejern. Ellers, det kan jo hende hunden ikke helt har klart å følge med på høsten, ja. Vi var i skogen ganske sent, ca i 11-tida. Burde kanskje gått ut noe før. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
bobby Posted November 9, 2014 Share Posted November 9, 2014 Ok, det virker ikke som du helt har "GO-følelsen" med denne hagla Er litt viktig dette også synes jeg,.. at man liker sitt jaktvåpen og at denne gode følelsen er der. Dette er vel noe som fremfor alt kommer etter langvarig bruk, da bruker de gode treffene også komme mer regelmessig. Så får bare ønske deg lykke til med "bedre" hagle Beretta halvauto kal 20 skulle ikke by på store problemer å få solgt. PS dette med hunden... vil ikke på noen måte være ekspert på fuglehunder (har nå min 3.setter),- men når hunden blir for "het" eller vimsete, som det virker at din blev, så KAN det være et tips å kobble en stund så den får roet ned litt - kanskje sette seg ned litt med den å ta en liten pause før du slepper igjen. Mvh Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
GS Terje Posted November 10, 2014 Share Posted November 10, 2014 Hei. Forrige onsdag ble en av årets siste feriedager tatt ut og til skogs bar det! Denne gang til Telemark JFF terrenger mot Valebøtraktene. En herlig dag med noen små kuldegrader fra start av og flott vær. Min gamle og spreke far på 75 år ble med, en ihuga harajeger som lot dunkeren bli igjen hjemme, idag skulle han få se 1 år gamle GS Balder i aksjon! Vi hadde nettopp spredt oss litt i denne flotte lia (heter av alle ting Jegerli...), da smalt det fra harajegern! En overflyvende tiur kom, jeg prøvde også uten hell. 3 skudd er vel for lite.... Balder går bedre og bedre utover dagen, men lite fugl å finne. Han drar litt for mye i vei i tett skau, det er nok noe som skjer der framme. Føreren har ikke oversikt... Litt senere støkker vi både tiur og røy, de er lette idag. Etter bål, bacon og kaffe bærer det nedover igjen. Nok en gang går en tiur ut på langt hold..., det er ikke vår dag i dag! Balder ser laaangt etter tiuren! Etterpå er det antydning til stand før tjuvreis av 2 x rugde, men matfar bommer....som vanlig! Godt at gammern også bommet idag, nye sjanser kommer. Så gikk det halvannen uke og ny jaktdag. En farsdag er vel en ideell jaktdag tenkte Balder og jeg. Sekk, børse, bikkje og mann inn i bilen og denne gang til Statskogs terrenger mellom Skien og Drangedal. Stedet het Fuglemyrheia, virket lovende! Navnet stemte kun delvis, mye myr og hei men hvor er fuglene? Her var det tomt! Balder raste i vei og ble borte litt for lenge. Kom slukøret tilbake og med pesende tunge...Matfar brummet og koblet, tid for pause Flotte terrenger hvertfall! Etterhvert så vi endel fersk møkk etter storfugl, men hvor er de? På vei ned mot bilen gikk vi ut ei åpen fin li med bær og vissent ormegrass. Balder fotet rundt og en orrhane gikk ut på kort hold. Åpent og fint, matfar raskt oppe med hagla, fant hanen....men holdt igjen! "Ikke en helt grei situasjon" tenkte jeg mens hanen forsvant. Men han fant jo fugl! Denne gang var det Balder som brummet.... Vel nede ved bilen ble det en kjapp rast og vi kjørte til en annen del av terrenget. Det er jo farsdag, vi tar en bonusrunde. Dette var nye steder for oss og dagen begynte å sige på. Inne i fremmed skau ble kursen lagt over en ås for en kjappere retur til bilen Balder la i vei, her var det godlukt! Jeg spuret så godt jeg kunne i motbakke, bjella stoppet og så kom ei røy ut til venstre! Bom på første, treff på andre! Balder kom som ei kule etter og samarbeidet med gjenfinning og avliving fungerte da! Balders første storfugl er et faktum! Stolt jeger! Nede ved bilen måtte fangsten inspiseres nøyere! Fremdeles endel å jobbe med, men moro er det jo med fangst mvh Terje Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
balter Posted November 10, 2014 Share Posted November 10, 2014 @ko-stens : Det høres ut til å være godt med fugl å se, det er gledelig. At bikkja går stort og kommer inn bakifra (bakfot) opplever jeg hele tida med min, den baksporer, overværer og holder kontroll på meg og eventuell fugl. Skal tro om ikke din også har funnet en måte å operere på som er et kompromi mellom å gjete deg og jakte fugl. Dette må du utnytte til din fordel, la bikkja styre jakta, bare velg en marsjretning og vent på stand. I skogen gir en GPS deg enda bedre kontroll, men beundrer de som har kontakt og fysisk form til å matche ivrige stortgående hunder. Da (med GPS) kan du operere enda mer tilbaketrukket og stille, det kan gi muligheter. Innkalling benytter jeg sjelden på jakt. Er det kaffepause så kommer bikkja og legger seg, får kanskje en kakebit da. Dirigering av dyret er liten vits, vi kan ikke lære den å jakte osv. Noe som kan være lurt er å visualisere fellingssituasjonen, du bestemmer deg for hvordan den skal være. Se hunden før skyting-god sikkerhet-ikke skyte på støkk- kontrollert opptak - god posisjon - prøve børsa mot skulderen - flanke ut bikkja- sitter på bakken - sitter i trærne - finne en åpning -sitting duck er pri 1 - la den brune gå - ikke skyte på for kort hold - se fjæra over løpet, lad om raskt det er flere, plukk plasten ... etc Grattis med Balder Terje! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Dagl Posted November 10, 2014 Share Posted November 10, 2014 @Ko-Stens; Selg hagla! Uansett hvor bra den er i hendene på andre, så er det din følelse det gjelder. Begynner du å få dårlig selvtillit og følelse for hagla, så bytt ut! Vimsing og rart (eller manglende...) søksmønster kan bero på så mangt. Slapp av, det kan godt være iorden neste gang. Og i skogen vet en aldri helt hvordan vinden snurrer, så det er fort gjort å tro at bikkja driver å tuller da den faktisk bruker vinden godt der hunden er.... Om man har noen timer til rådighet, og man kan velge, så vil jeg i de aller fleste tilfellene velge å gå ut sent å jakte til det mørkner. Framfor å gå ut tidlig. Helst begge deler, men som sagt - om jeg må velge så tar jeg eftasøkta. @GS Terje; gratulerer til første storfugl for Balder! Selv jaktet jeg også skog i helga. Lørdag var det noen minusgrader, tåke og tørr snø på bakken og litt på trærne. Slapp bikkja fra bilen, nullstilte GPS`n, og når jeg så opp igjen så stod bikkja i sitrende stand! Fikk ladet, kom opp til henne og ga reisningsordre... Men det var blindstand.... . Det ble gjennomgangsmelodien første halvtimen. Beitespor fra gårsdagen resulterte i to-tre blindstander før hun skjønte at de var for gamle. Tydeligvis var vitringen god i tåka! Men så gikk det lang tid før noe skjedde. Snøen begynte å klumpe i faner. Jeg brukte kondomdress og potesokker, men området imellom ble fullt av snøballer. Bikkja er litt pysete, og begynte å synes synd på seg selv, så søket gikk kraftig ned. På slutten av dagen fant vi imidlertid ferske spor! Men dessverre hadde en annen person gått der like før.... Vet ikke om det var fuglejeger, men ihvertfall var fuglen borte.! Søndag var været annerledes, og mye bedre. Tåke, noen plussgrader, litt regn og veldig bløt snø på bakken. Det åpnet bra med en orrhane som spilte i topp like ovenfor der jeg slapp. Jeg var faktisk inne på haglehold av den, men å skyte den hadde ikke hatt noen verdi for bikkja. Så jeg tok bilde og lot den fly... Litt ovenfor der igjen satt det jaggu entiur i ei furu også, men den så vi ikke før den slapp seg ut og var borte... Det gikk ikke veldig lang tid før det var stand. Nå i tett kjerr.... Jeg forsøkte å holde en lysning, ga reisningsordre på noen meter avstand. Men bikkja gikk fram noen meter og ny stand. Da får jeg vel gå oppi til henne tenkte jeg, kanskje den ligger høyere... Jeg skulle akkurat til å gi reisningsordre igjen, da ei orrhøne gikk på vingene til høyre for der bikkja markerte, men så tett at jeg bare så den i ett glimt. Fikk opp hagla men så at skuddet var laaaaangt unna treff. En god stund senere begynte bikkja å markere igjen, og det ble stand. Jeg kom ned til henne og så at hun stod i sitrende spikerstand! Jeg kom på at jeg skulle hatt ett bilde av henne i stand, men da jeg begynte å ta opp kamera så gikk fuglen opp - en tiur... slapp kamera i veska igjen og fikk opp hagla. Hadde den på kornet i ett tidels sekund i en åpning der den fløy rett fra meg, men fingeren fikk aldri ordren.... Etterpå så jeg sporene dens i snøen.... Nå gikk det lang tid før vi fikk kontakt igjen. En orrhane støkte vi fra en tretopp, den hadde satt seg opp da vi nærmet oss. Men ellers skjedde det ikke noe på en stund. Litt lenger ned i terrenget, og akkurat idet vi skulle snu for å vende nesa hjemover, dro bikkja an nedover og det ble stand. Jeg slo en ring og ville nærme meg nedenfra, da jeg tenkte tiur. Når jeg begynte å komme i posisjon 40-50 meter nedafor bikkja, tok jeg ett feil valg... Til høyre for ei skjørtegran var det en åpning, på venstre side en gate bortover. Og det var nærmere bikkja. Jeg valgte venstre... Akkurat når jeg var bak grana, hørte jeg vingeslag! Sprang tre-fire skritt rundt grana og så tiuren, fikk opp hagla og rakk ett skudd! Men jeg var for sen, og det ble bak. Etter litt ettersøk kom vi oss på vei hjem. Vi nærmet oss stedet for en stand forrige helg, og omtrent i samme område dro hun nedover igjen. På 234 meter fra meg var det stand igjen. Igjen forsøkte jeg å komme nedenfor bikkja, og nå gikk jeg skikkelig runde og nærmet meg helt nedenfra. Sakte smøg jeg meg oppover, så etter glenner å stille meg i for en avstandsreis. Men så flyttet bikkja på seg, ny stand. Jeg fikk se henne og ga reisningsordre. Men det ble ingenting ut av... Hun gikk fram, var tydelig usikker, gjorde runder og stod igjen men så løste ut. Det hadde tatt meg lang tid å komme i posisjon, så hun hadde nok stått i bortimot 10 minutter. Så noe måtte det jo ha vært der. Jeg får aldri vite... Hun jobbet imidlertid på nedover, nye stander som løstes ut og jobbet på. Det endte med svake vingeslag langt nedi lia... Men jeg så ikke spor i snøen, så den kunne ikke ha løpet så langt. På vei hjem så jeg ikke mer fugl. Bikkja var sliten og søket ble ikke helt som det hadde vært. Vi så flere spor, men ingen flere kontakter. En bra dag, men jeg burde hatt med meg en eller to fugler hjem...! Slik så det ut denne dagen... Neste helg er det vel like gæli igjen.... Mvh Dagl Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Generaldfeld Posted November 11, 2014 Share Posted November 11, 2014 Mange flotte historier, bilder og fin fangst her i denne tråden, veldig artig og lese. Fortsatt skit jakt til alle, men vær forsiktig! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Furua Posted November 12, 2014 Share Posted November 12, 2014 Hei. Nå som isen begynner å bli nogenlunde trygg på de mindre vannene tenkte jeg for meg selv i går at jeg må ta meg en jakt tur til hytta mens jeg har noen dager igjen av ferien. I morrest pakka jeg sekken og kjørte til parkeringsplassen. Derfra er det vel 4-5km til hytta etter den ruta jeg valgte, turte ikke gå over vannet(lillespurven).. Når jeg var kommet halvveis rundt vannet letta det ei rype 50 meter foran meg og fløy inn i skogen. Siden jeg kjempet mot klokka for å komme meg til hytta før det ble mørkt spaserte jeg videre kansje 200 meter og stoppa for en liten pause. Jeg hørte rypene kaklet inni skogen og tenkte jeg sku prøve en App jeg hadde lastet ned for en stund tilbake (viltappen). Siden 3g nettet er søppel hær oppe tok det ca 3 minutt for å få spilt av rypelydene. Jeg fikk svar med en gang og spilte av lyden en gang til, og da kom det 2 ryper flygende rett mot meg som sto uten sjul ut på isen. Jeg fikk skutt meg ei rype jeg ble helt paff hvor godt den appen funket. Nå sitter jeg på hytta med ølen spretta, jæger i glasset, fyr i ovnen og Kammeret på mobilen livet er herlig! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
mortenbohmer Posted November 12, 2014 Share Posted November 12, 2014 Hei Første gang på skogsfugl jakt idag, med ny hund også, en Vorsteh hanne på to år (drogo). Hunden har jaktet mer enn meg Vi har prøvd oss i statsskog terrenget i Siljan. Det ble med en Røy, som drogo fant i skogen, fuglen var veldig fin i utseende og er nok ikke mer enn en dag gammel. Har lett etter dødsårsak, men kan ikke finne noe, er ganske sikker på at hunden ikke har tatt heller, for den var kald når han kom med den. Det kommer noe blod fra hoderegionen, mulig den er skadeskutt. Når jeg trykker på brystmusklene, spretter de ganske raskt ut igjen, noe som tyder på at den er rimelig fersk, slik jeg forstår det. Så noen spørsmål: - Er fuglen spiselig, eller bør denne gå til åte el.l ? - Når den skal henges, henges den etter beina eller nakke ? - Bør man ta ut innvoller før henging ? Innspill mottas med takk ! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ko-stens Posted November 12, 2014 Share Posted November 12, 2014 Vet ikke hvordan det er når fuglen har ligget på bakken og når man ikke vet hvor lenge den har ligget der, men den høres jo ganske fersk ut. Vi henger jo gjerne fuglen i 40 døgngrader selv, før vi hiver den i fryseren eller tilbereder den. Innvollene, og fjærene, beholdes i/på også i fryseren, hvor den kan ligge leeenge. Har spist tre år gammel røy selv. Gikk fint det. Tror nok jeg ville åpnet den og sett hvordan den ser ut inni. Har den vært syk, vil man kanskje ikke se det. Ser det gjør man i hvert fall om den har vært skadeskutt. Er det null spor av utvendige skader, kan den ha vært syk. Da ville jeg kastet den. Edit: Henges etter nakke, forresten. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ko-stens Posted November 12, 2014 Share Posted November 12, 2014 @Ko-Stens; Selg hagla! For en forferdelig timing!!! Ikke før jeg bestemmer meg for å kvitte meg med ei hagle som ikke passer, før det dukker opp det perfekte kjøp på Finn.no. Men timingen... Har akkurat tømt kontoen FULLSTENDIG på jaktbil, så har ikke råd til en haglpatron heller... Har lagt min elsk på det nette kaliberet 20/76, og det å finne en slik i links, er som å vinne i Lotto (har ikke lyst på ny tyrker akkurat nå, så ser på bruktmarkedet). Og nå står selvsagt en Beretta (S 685) til salgs. Bedre blir det ikke av at det bare er tre mil unna der jeg bor... Ekke mulig... http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=53382684&searchclickthrough=true&searchQuery=beretta Vel, vel, man får gjøre et nytt forsøk til helga, i Trysil og håpe at hagleløpet har rettet seg litt den siste tiden (det er selvsagt børsa det er noe galt med, ikke meg...). Der har fjompen vært flink et par ganger og funnet tiur til bomskytterbataljonen (les: meg), så kan en jo alltids håpe at disse tiurene ikke har blitt så skremt av tidligere kulesus rundt øra at de har reist over til Sverige noen mil unna. Forrige gang der var han ikke helt på nett, men det reiste da en tiur fra han, så disse lukter nok interessant. Ser at det er meldt 1 - 2 pluss og overskyet lørdag og søndag. Bør gå greit i skogen da. Bedre enn seriøst drittvær som det har vært de siste helgene i hvert fall. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Bullmastiffen Posted November 12, 2014 Share Posted November 12, 2014 @Ko-Stens; Selg hagla! For en forferdelig timing!!! Ikke før jeg bestemmer meg for å kvitte meg med ei hagle som ikke passer, før det dukker opp det perfekte kjøp på Finn.no. Men timingen... Har akkurat tømt kontoen FULLSTENDIG på jaktbil, så har ikke råd til en haglpatron heller... . Du kan få låne penger av meg til en hyggelig rente.... la oss si 10 12/76 JAKTpatroner (ikke stål) i mnd.... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Dagl Posted November 13, 2014 Share Posted November 13, 2014 Ser at det er meldt 1 - 2 pluss og overskyet lørdag og søndag. Bør gå greit i skogen da. Bedre enn seriøst drittvær som det har vært de siste helgene i hvert fall. Høres bra ut. Forøvrig er bra skogsfugl vær på denne tiden av året ett være som bare skogsfugljegere liker... Altså mildt, vått, tåke, bløt snø, regn (dog ikke sprutregn)... tungt og mørkt vær - Supert! Der jeg jaktet forrige helg var det stor forskjell fra lørdagens 1-2 minusgrader og litt løs snø mot søndagens 2-3 plussgrader og lett regn med tung tåke.. 0 oppflukter lørdag og 10 oppflukter søndag i samme område.... Det verste som kan skje nå er høyttrykk med sol og kulde. Det blir fraseføre.. Men en del fugler trykker da også, så det er bare å komme seg ut i skogen (om en har anledning..) - uansett vær! Om det er skikkelig drittvær - slik en gruer seg for å gå ut i - så pleier jeg å si til meg selv: "du angrer om du ikke prøver! Kom deg ut bare en liten tur, så får du god samvittighet!" Som regel er været ikke så ille som det ser ut for innenfra ett varmt hus/hytte, og turen blir som regel mye lengre enn det en først trodde. Pausene (ett nødvendig onde) blir korte, slik at en bare rekker å få i seg og bikkja litt næring. Ikke noe kos - kosen består i selve jakta og at det er muligheter for fugl. Man holder seg og bikkja i aktivitet så man ikke blir kald. Slappe av kan en gjøre når en kommer inn i hus. Når en da kommer inn, både bikkje og jeger er blaute, slitne og litt kalde, så har en god samvittighet og føler at man ihvertfall har gjort en innsats. Om en i tillegg har vært så heldig å få en fugl, så er det ren lykke! Og så smaker pilsen foran peisen så uendelig mye bedre.... Mvh Dagl Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
SuperHansen Posted November 13, 2014 Share Posted November 13, 2014 Helt enig Dagl.Værmeldingen for helgen ser super ut(Finnskogtraktene) pakker hund, børse og guttungen i bilen tidlig lørdag og tar turen oppover. Etter mye tyvreis av hunden tidligere i høst har vi trent litt på tamfugl med instruktør. Dette har gitt meget bra resultater.Hunden står som ett fjell,men har nå blitt litt treg til å reise, men det kommervtil å gå seg til. Fikk testet hunden på fjellet sist helg,veldig mye ryper å se,mange fine stander men desverre helt ræva skyting av meg.På "lette"skudd havner jeg konstant bak,men på raske skudd med mye sving på hagla treffer jeg bedre..Dessuten er hagla tom for skudd som regel før fuglen har tatt 3 vingeslag....Må rooooooe ned men det går litt automatikk i dette når fuglen drar opp.. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ko-stens Posted November 16, 2014 Share Posted November 16, 2014 Da er man hjemme igjen etter en helg hvor noen av timene gikk med til å lete etter fugl. Det ble med kun et par små timer på lørdag. Vi hadde andre ærender, så da fikk det bli med en løpetur i kjent terreng. Fant ikke fugl da. I dag ble kaffen kokt og matpakka smurt. Nå skulle vi ta en lengre tur, og du verden for en tur det ble. Først måtte jeg nesten bære bikkja borti bilen, siden han ville inn og legge seg igjen... Litt værsjuk fyr... Været kunne vært triveligere, med to pluss, litt yr, litt tåke og litt vind, men det brød ikke bikkja seg noe om. Det hele startet med at ei stor røy forlot veikanten rett ved der vi skulle parkere. Etter ti minutters gange kom jeg frem til en lysning. Boffen var litt "uryddig" i starten og løp tulling, men da jeg stoppet for å lytte - følte det var et eller annet foran meg - kom han, passerte meg og gikk rett i stand. Jeg avanserte fem meter, men da reiste fuglene. Ei røy og en tiur, femti meter unna. Ikke akkurat hard trykking, for å si det pent! Vel, vel, god start, og håpet var lysegrønt. Etter ti minutter, kom vi frem til en diger myr. Tenkte at her skal jeg se boffen søke stort og lenge før jeg går. Ikke før jeg hadde tenkt ferdig, før det kom en orrhane susende, midt over myra og svingte over mot andre siden. Ordet "fanken" lå i lufta da. Men artig å se en orrhane igjen, for det er lenge siden. Så gikk jeg to meter, og hæren fløtte meg så dundret en diger tiur utover myra og nedover. Her burde jeg strengt tatt ventet på boffen, som søkte nedenfor meg. Jeg svingte vekk fra han. Tiuren seilet så flott et par hundre meter nedover, så snudde den, for over på andre siden og fortsatte oppover noen hundre meter før den fordampet i løse lufta. Gjett hvem som brukte kikkerten ivrig, leeenge. Hadde med rifle i sekken, som om jeg hadde sett den i et tre, ville jeg nok prøvd meg. Fant den imidlertid aldri igjen. Etter dette ruslet boff og jeg oppover langs myra, og ti minutter senere, ser jeg en orrhane ta av fra ei myr inni skogen, langt unna. Kjedelig når bikkja ikke engang rekker å søke før fuglen flyr. Han søkte mot venstre, mot vinden, og jeg gikk etter, og da dro visst en orrhane til, rett forbi hagleløpet mens jeg står igjen og glaner... En kan saktens lure på når jeg skal lære at det KAN være flere fugl sammen! Etter dette gikk det en drøy halvtime. Kom omtrent til enden av terrenget, tok en matpause og ruslet videre. Et par minutter etter, lettet en orrhane fra et tre sytti meter unna. Var det noen som sa trykket? Ikke snakk om å gå etter der, men jeg gikk nå etter boffen, som nå hadde funnet ut at det var bedre å søke trangt, innenfor "bjellehørehold" (hadde glemt gps'en hjemme, så gikk i "blinde" denne helgen). Plutselig sakker han farten og oppfører seg litt rart. Tar en slags stand mens han værer. Jeg gir han reisningsordre, siden jeg stod fint til litt til side for han. Han avanserte så kraftig ti meter før han stoppet opp. Nei, nei, tenkte jeg, tomstand. Men så fortsatte han slik litt til og begynte å gå målbevisst, rett som en strek. Tenkte at dette er da en form for foting og hastet etter, så gikk det i stand. Nå kom jeg helt opptil han, ventet litt og ga reisningsordre, og han for rett til siden. Tomstand igjen, tenkte jeg, og gikk to skritt, og der blåser en diger tiur og ei røy ut tredve meter foran meg. Rakk aldri opp med hagla der, men jeg burde kanskje gått som et h... da jeg ga ordren bil boffen selv. Da hadde jeg vært oppå den omtrent. Tror han mistet den fra nesa da vinden snudde litt, og han ville hente vind/lukt. Vel, vel, her gjorde boffen utrolig mye riktig, og store mengder ros var på sin plass. Herlig å se han jobbe slik. Det var i grunn en artig opplevelse, selv uten fangst. Deretter gikk vi videre, hundre meter, og der ser jeg han i spikerstand, sytti, åtti meter unna meg. Da var det om å gjøre å prøve å smyge innpå, men på femti meters hold bakset nok en tiur utover myra og ble borte. Selv med boffen i stand, så dette var min skyld. Men, trykke? Nei.... Men heftig ros og godbiter for god jobb ble da delt ut. Dette var i grunn det siste som skjedde på turen. Vi prøvde å finne igjen fuglene, siden de reiste mot dit bilen stod parkert, men fuglen var fløyet, bokstavelig talt. Boffen fant en hare og da, og den var det populært å leke med, så da så jeg ikke han igjen på et kvarter... Greit nok, så fikk jeg tatt en kaffe og en brødskive mens jeg ventet. Fjompen kom snart igjen, så ruslet vi nedover. Da jeg tittet på klokka da vi kom frem til bilen, viste den at vi hadde vært ute knapt tre timer! Vurderte å ta en liten runde til, men boffen sirklet rundt bilen og ville nok helst i bilen, og far var ikke så vond å be. Vi har vel litt stusselig kondis begge to! Uansett hadde vi hatt en kjempefin runde i skogen, og vi ga oss når vi følte for det. Da vi kom hjem til vogna (campingvogn med "spikertelt") ti minutter unna, var det en bløt og kald fyr som umiddelbart omfavnet stråleovnen, og der ble han til han var tørr... I det hele tatt var dette en utrolig artig tur, selv om det (selvsagt) nok en gang ble uten fangst. Boffen viser i glimt hva som bor i ham. Starten på jaktturene går ofte i overkant rotete og fort, men når han får lukter å jobbe med, endrer han personlighet. Blir mye mer målbevisst og strukturert og søker heller ikke langt ut. I dag var han knallgod. En dyktig jeger hadde nok fått minst en tiur for han, men en får nå se neste helg. Blir nok en tur eller to til da. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Dagl Posted November 17, 2014 Share Posted November 17, 2014 Høres ut til at du har hatt en fin tur, Ko-Stens! Fuglen var svært lett i helga også i mine områder, så ikke fortvil over lite skuddsjanser! Lørdag gikk jeg med eldstebikkja, men fant lite fugl. En annen bil hadde parkert i nærheten, men slik at jeg trodde han hadde gått motsatt vei - dersom det var fuglejeger. Men en kan jo aldri vite, og kanskje gikk jeg i sporene til en annen... Litt merkelig, da jeg fant mye fugl der sist. En stand hadde hun dog, men orrfuglene dro på langt hold da jeg tro litt feil og nesten snublet. Så de aldri.. Hun hadde noen stand og avanse som munnet ut i - ingenting. Høyst sannsynlig tiur som beinet unna i god tid og som vi ikke fikk stoppet. Men alt i alt lite fuglekontakt denne dag. Rakk en liten times-tur like før skumringen med valpen, for skogstilvenning... Fant ikke fugl, annet enn en tiur som slapp seg fra ei furu langt unna. Ronja hverken så, hørte eller minst av alt luktet denne.. Litt skummelt i skogen når det skumrer, men mye bedre allerede på slutten. Søndag reiste jeg til ett ukjent terreng, og nå brukte jeg den mellomste bikkja. Hun står som veggen, har ett lite format, men er ikke tøff nok til å håndtere vanskelig skogsfugl. Som slik de var denne dagen.. Ganske fort kommer vi til ei myr, jeg ser hun foter i myrkanten og oppfatter en liten bevegelse ovenfor meg hundre meter lenger fram. Allerede da gikk fuglen, for hun havnet der... Det ble mange slike situasjoner, og situasjoner med markering, blindstander, svake vingeslag i det fjerne.. Etter å ha fulgt myrkanten ei stund gikk jeg over en ås med grov skog, og kom til ett lite hogstfelt. Hmmm tenkte jeg - her kunne det jaggu ha sittet orrfugl! Bikkja markerte, noe hun gjorde ofte denne dag, men ikke mer. Plutselig gikk ei orrhøne opp midt på hogstfeltet! Ja, var det ikke det jeg tenkte! Plutselig gikk ett helt kull - eller en flokk - opp i kanten på hogstfeltet! 7-10 fugler måtte det ha vært, haner og høner blandet. Jeg måtte bare stå å se på der de fløy fint over det åpne hogstfeltet hundre meter unna...! Med en hund som var litt større i søket og tøffere, så kanskje.... Jeg gikk over hogsfeltet, ingen satt igjen selvsagt. Gjennom litt skog igjen og ut på nytt hogstfelt. Bikkja var nedenfor meg, og jeg tenkte at jeg går ut i kanten på hogstfeltet. Med litt galgenhumor tenkte jeg at nå støkker jeg sikkert idet jeg kommer ut og ødelegger for bikkja... Og akkurat det skjedde! Idet jeg viste mitt stygge tryne, så lettet ei orrhøne 70 meter unna.... Vi fulgte kanten på dette hogstfeltet, og etter litt markerte bikkja igjen. Siden de var så lette så listet jeg meg nærmere, og bikkja stod i en usikker stand. Imellom oss gikk ei orrhøne opp, og fløy selvsagt feil vei og inn i skogen igjen.. nei, det skal ikke være lett! Så støkket vi to storfugl ovenfor oss, og nok en orrfugl litt lenger framme. Hørte såvidt vingeslag av den siste, og det ble bekreftet da bikkja markerte på stedet etterpå. Vi trasket gjennom blaute myrer uten å finne noe. Når vi kom "i land" igjen tråkket vi oppover lia, og i kanten på ett nytt hogstfelt støkket vi to orrfugler til. Så fant jeg ut at jeg hadde mistet kameraet mitt..... Gikk tilbake dit jeg sist husket at jeg hadde det, og fulgte GPS spor nøyaktig fram og tilbake - uten å finne det.... Når vi kom tilbake dit jeg savnet det var det nesten skumring og vi måtte gå mot bilen igjen. Vi rakk jaggu å støkke enda en orrfugl før vi kom fram.... Det ble en gjennomført møkka dag. Ganske bra med fugl (det var positivt), absolutt ingen stand og ingen skuddsjanse! Mistet kamera til tre-fire tusen kroner, og når jeg kom hjem så jeg at ei pære på bilen hadde gått... det siste ingen krise og enkelt å fikse, men det var bare så symbolsk som avslutning på ei møkkahelg! Og neste helg er det julebord, så jeg får ikke jaktet i det hele tatt! Nærmere blåmandag kommer man vel ikke...... Fraværet av bilder i dette innlegget skyldes altså - at kameraet ligger ett sted i skogen....! Mvh Dagl Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
SuperHansen Posted November 17, 2014 Share Posted November 17, 2014 Lett fugl var også gjennomgangstema for turen min i helga.Guttungen og jeg dro opp til terrenget tidlig på lørdag,og vi skulle ligge over til søndag i en brakke som Jegerforeningen der oppe drifter. Vi velger å starte en plass i terrenget som pleier å være bankers mtp orrfugl.Etter ca en time uten fuglekontakt,kun med noen markeringer blir det stille på bjella og det piper i astroen.Guttungen og jeg slipper oss ut på myra og hunden står i tetta ved myrkanten på 120 meter. Men desverre lenge før vi er i nærheten av hunden ser jeg ei røy som drar utover myra på 3 ganger skuddhold.Bikja løser ut,utreder og jeg kaller henne inn etter dette.Vi tar oss en hvil og en matbit før vi fortsetter.Halvtimen etter matpausa er det spikerstand på ei lita myr,vi er raskt oppe i hunden og må selv jage litt forbi hunden for å få løst a ut..Jeg har kjempetrua,men her viser det seg at det er tomt.. Bikja utreder som en helt mens jeg følger på med høy puls og høy børseføring men ingen fugl som lurer i lyngen.Neste situasjonen vi har er jeg sikker på at vi har med en iskald tiur å gjøre.Jeg hadde begynt å miste trua litt og gikk litt for raskt slik at jeg kom inn i ett område før hunden har vært der.Stopper og venter på hunden som søker på ene flanken,når hunden kommer går a rett i knallstand inn mot ei skjørtegran vi har passert med 15 meter(klok av mange skader)Stoler jeg alltid på hunden.Høy børseføring og puls nok engang, hunden stuper inn i kjerret og ut flakser..ingenting!Faen ta...Frustrert nå..Roser hunden for god jobb og setter kursen mot bilen som kun er 5-6 hundre meter unna. Idet vi kommer på toppen av en ås og ser bilen drar hunden ut på ene flanken, vi står og venter og ser på mens hunden søker.I medvind for hunden drar en orre opp ca 100 meter fra oss,hunden merker det ikke da det blåser og hun er ett stykke unna.Da bikja snur i søket og får motvind går det rett i stand der orren dro opp. Vi gamper bort i håp om at det sitter igjen noe selv om trua ikke er stor.Løser ut utreder og ingenting sitter igjen.Med de situasjonene jeg har sett med fugl,er jeg ganske sikker det nylig har vært fugl i de blindstandene vi har hatt,og vi eller hunden har støkke de før vi kommer innpå. Egentlig er jeg strålende fornøyd med dagen.Hunden har søkt bra,og står som ett fjell.Vi slet med tyvreis i starten av sesongen,men dressur og tamfugltrenig har korrigert dette..Glede. Vi gikk ca 3 timer denne økta,og hunden hadde 27 km tilbakelagt. Søndagen er raskt å oppsummere.Hunden gikk ca 30 km...Ingen stander,ingen fugl sett eller hørt,og kun litt markeringer med godlukt hist og her.. Merkelig at det enkelte steder er bra,andre steder med samme biotop er helt tomme.Vi gikk forresten i alle biotoper fra gammelskog,furuforrynging,hogstflate med bær og myrer..Nada Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Tomas Posted November 17, 2014 Share Posted November 17, 2014 Ellers, den J#"¤XA hagla lager jeg snart spett av. Etter å ha bommet på samtlige skudd i høst (nærmer seg vel skudd på 10 fugl nå), er jeg rimelig drittlei halvauto. Har merket at treffprosenten har gått kraftig ned med denne hagla sammenlignet med den forrige, en o/u. På leirduebanen treffer jeg 5 - 8 av 25. Ikke så rart det går dårlig i skogen. En gang traff jeg 10 av 50, feks. Bare flaks når jeg treffer noe, altså. Med o/u'en datt da inntil 20 av 25 og lå jevnt over 15. Har aldri vært spesielt god til å skyte med hagle, men nå er det helt kritisk dårlig. Når sesongen er over, skal den selges, rett og slett. Tenkte jentungen skulle få den av meg, men jeg vil henne ikke så vondt. Hun skal heller få en snerten o/u. Det er for øvrig en Beretta 391 i 20/76 justert til links. Greit å kvitte seg med børsa, men du skulle ikke ta deg en tur på lerduebanen, eller til noen annen som har kompetanse på å se hvor skuddene går i forhold til dua. Det går helt sikkert å endre kolben litt så du treffer, da er straks børsa helt grei å jakte med. Skjønt jeg har noe av den samme problematikken med en cal 20 drilling, hvor skudd etter jerpe bare har vært bom, så jeg trenger sikkert en justering av kolben der også. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
balter Posted November 17, 2014 Share Posted November 17, 2014 Fine rapporter, skal si det er ganske bra med fugl iår, men jeg har ikke mye å melde selv.. Gikk en tur på søndag et sted jeg ikke har jakt, mest for mosjonen og uten gevær. Veldig vått og grått, men det var da noen orrhaner hjemme, både på bakken og i topp. Mobil kameraet dugde dårlig, forresten synd med Dagl som mista kameraet sitt i helgen . Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Dagl Posted November 18, 2014 Share Posted November 18, 2014 Mobil kameraet dugde dårlig, forresten synd med Dagl som mista kameraet sitt i helgen . Synes det var veldig godt gjort å se disse orrhanene i utgangspunktet. Uten rød ring hadde jeg vært hjelpeløs... Takker for medfølelse om kamera. Det var nå ikke veldig dyrt, men litt surt var det. Får se om jeg får ordnet meg ett annet, da fortrinnsvis med noe mere zom...... Mvh Dagl Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.