Settepotet

Enig i at dressen ser vanvittig bra ut! Men: den var ekstremt romslig i forhold til tilsvarende dresser fra Bergans i samme størrelse.

Ok, er det bare meg eller denne dressen helt vanvittig stor i størrelsene? Har en gammel og utslitt Budordress fra før i str L, og bestilte nå en ny Raipas i L. Men du kan jo bosette deg i den omtrent. Er dette på grunn av at den ser ut til å være konstruert for militær bruk? Ser det er haugevis med borrelåsfester på den, for navneskilt etc.

Dårlig rypeår her midt i landet, men fine opplevelser ble det likevel. Her er tre filmer fra i høst som jeg håper dere liker. En opplevelsesrik novemberdag etter fjellrypa Dro med meg familien på tur i oktober. Lite fugl, men mange fine minner En liten samling øyeblikk fra andre turer i høst og vinter

Rypejakt 2014

Herlig rapport!

Årets film, velbekomme!

Filmen du viser til er basert på tre actionkamera. Contour Roam 1 og 2, samt GoPro Hero 3 Black Edition. Jeg bruker Contour på alle klipp frem til snøen kommer. Kjøpte da GP, og brukte det videre. Så at sollyset blender mer hos Kim, må være en ren tilfeldighet da da aller fleste solrike klipp er med Contour. Og for å svare på spørsmålet: Bruker ingen filter. Kun etterbehandling i Premiere.

POV = Medium Det er løsningen.

Har filmet jakt og lagt ut videoer i flere år nå på Youtube (se signatur), og ja: dette er et problem. I hvert fall med de første kameraene jeg hadde (Contour). Det finnes flere løsninger på dette som jeg føler jeg har fått til for filmen av 2013-sesongen. For det første er det veldig avhengig av kamera. Når jakt filmes med actionkamera med voldsom vidvinkel så inngår man kompromisser. Den man får er følelsen av å være der selv, det man taper er korrekt avstandsfølelse. Contour-kamera har fast vidvinkel i 1080p, og resultatet lider desverre av dette. Min film fra 2012 er et eksempel. GoPro derimot, har 3 varianter av vidvinkel. Dette påvirker bildet MYE. Med GoPro-klipp som filmes med rett vidvinkel OG som etterbehandles riktig under redigering så skal en være rimelig blind for å ikke se fuglen så lenge den er innafor 40 meter. For det andre: Ja, det finnes linser som kan settes på. Dette er derimot ofte av ymse kvalitet, så har aldri prøvd de. Og så har jeg lite lyst til å operere på et kamera til flere tusen. I tillegg så er det ikke alltid en møter på liryper som bakser opp på 5 meters hold, og skal en lage en film så tar en gjerne med det materialet en sitter igjen med. Om det så er det 5 eller 30 meters hold. Og det er gjerne mer 30 meter enn 5 meter på fjellrypejakt. Når det er sagt: For min film for 2014-sesongen så tror jeg du skal få mer enn nok film av rype som vises godt på skjermen. Årets sesong blir om mulig filmet i 4K. Og bare for å få det klart: Jaktfilmer etter rype må _alltid_ spilles av i 1080p på Youtube. Og på PC/TV, ikke en liten mobilskjerm.

Tja, mulig det blir 2,5 timer da. Litt varierende. På sen høst/vinterjakt etter rype er jeg heldig om det kommer til 2 timer. Også avhengig av oppløsning. 1080p tar mer batteri enn 720p.

Hei sann! Siden jeg er midt i redigeringa av filmen for 2014-sesongen, så ser jeg mitt snitt til å legge ut filmen fra 2013 i mellomtida. Håper det faller i smak. 1080p oppløsning anbefales.

Batteriet går tomt lenge før du fyller opp et 32 GB kort. Du får ca 250 minutt film på et 32 GB kort, og batteriet kvelder etter ca 120.

Sesongen har hittil vart over to måneder, og fremdeles ligger ikke snøen i fjella her. Et snøfall for 3 uker siden har nå sørget for magiske forhold, og det er nå flekkjakt for alle penga. Sesongen under ett har vært helt fantastisk, tror aldri jeg har sett så mye fugl i løpet av mine 18 år med hagla på fjellet. Når du ser 3 flokker med 200+ fjellryper fly rundt deg omtrent samtidig, da føler du deg priviligert. Lirypa har også fått en kraftig oppsving! Artig! Nå har skyteferdighetene i år vært tidvis helt forferdelige, så har jeg ikke utgjort den store trusselen mot bestanden... Saster på en stor bildepost når sesongen er over, og som vanlig så kommer det vel en film og Her er min jaktlabrador Balder i aksjon 9. november, med rype nr 17 for i år, trygt plassert i munnen.

Etter nesten 20 år med støkkjakt etter fjellrype, så har det innarbeidet seg en del ryggmargsrutiner hos jaktlaget Bomskudd og Bannskap. - Linje, linje og atter linje. Nå har vi jaktet sammen så mange år, at om vi går på hver vår side av en haug med alt av klatring og individuelle utfordringer det innebærer, så dukker vi alltid opp samtidig ved enden. Skjer det så at en mann er "fremme" først, så VENTER vedkommende og gjerne vifter med lue eller plystrer litt for å markere at det er folk der. Noen ganger har vi med en kompis som er av type ivrig, og det er en sann plage. Han fyker rundt omkring, og dukker gjerne opp 300 meter lenger fremme, eller snur plutselig den planlagte ruta på hodet og krysser terrenger. Fryktelig irriterende. Det har heldigvis bedret seg.. - Er dere to som går ut av syne for hverandre, så gjør det tydelig at det likevel IKKE skal skytes i den retning som andremann er, uansett! AVtal også hvor dere skal møtes etterpå, og når. VENT på andremann hvis du er fremme først, og sett deg godt synlig. Sørg alltid for å ha avklart skuddfelt. Nå vil dette gå rimelig automatisk til slutt, men med ferskinger på jakt kan det for koke i toppen for dem når det braser ut 15 ryper mellom to mann. - Pipeføring. Her har jeg vært ut for mye rart. Pipa skal alltid peke enten opp eller ned! Går vi i skrått terreng, som det gjerne er under fjellrypejakt, så er følgende regel god: ØVERSTE mann skal alltid holde pipa opp mot himmelen. NEDERSTE mann skal alltid holde pipa ned mot bakken. Møter du folk, eller skal samles, så tas hagla på skulder, eller knekkes. - Knekk hagla når det klatres i ulendt terreng eller på isete underlag. - Sa jeg linje?

Støtter opp under at Saga sine TM patroner her et forferdelig tett skuddbilde. Bruker de på rypejakt, og det kan kanskje forklare noen av mine alt for mange stjernebom i år. Men dæven som de funker på sittende fugl!

Gud bedre.. Jeg er glad jeg omtrent er alene i fjella jeg jakter. Alene sammen med en haug fjellryper

Støkkjakt etter fjellrype, helst når det er litt snøflekker. Var en tur i går, og må gjenta sitatet fra en over her. Helt syke mengder rype! 100 stykk kom dundrende ut av tåka over hodet mitt ved et tilfelle, og da ble jeg så paff at jeg bare ble stående å se på. Så vel 300 unike fugl i løpet av dagen, og selv om det var et bomskytteri av dimensjoner så ble det 3 i sekken. Fjellrypa er meget hvit allerede selv om det ikke har vært snøfall, så den er svært sky. 2014 går i historien som et bonanzaår for min del når det gjelder observerte fugl i hvert fall. Forrige helg var 200 største flokk.

Omsider ble storfuglforbannelsen brutt! Var ved gården til foreldrene min og henta et lass med ved, sammen med bikkja. Siden veden står stablet et stykke inn i skauen, rett ved et område som gjerne huser skogsfugl, så ble hagla og et par patroner Tungsten Matrix med. Lasta opp veden, og tok deretter en liten runde før det ble mørkt. Bikkja, en jaktlabrador på snart 8 mnd ved navn Balder, synes jakt er det kuleste i verden, og så mye av turen ble brukt til å trene han til å holde seg i nærheten. Etter ca 30 minutter ute i skogen, der vi har tusla rundt myrdrag og bekkefar, snudde vi hjemover, og går mot sikkerstikket, en liten knaus med gamle furutrær og mye blåbærlyng. Der har jeg sett fugl mange ganger, men aldri fått skuddsjans. Først buldrer en tiur ut av lyngen og hiver seg over en kneik i terreng, sekundet etter drar ei røy ut, samme veien. Balder lå desverre litt for langt fremme og sperret skuddsjansene mine. og nå blir han i fyr og flamme, her lukter det godt! Han suser rundt og snuser, og jeg har et svare strev med å få han til å reagere på selv de enkleste kommandoene mine. Jakt og pubertet = ikke så lydig hund... Han er spesielt fokusert på et område bak en forhøyning, men jeg tror at showet er over og drar i langlina mens jeg lokker han tilbake. Likevel kjenner jeg en viss dragning til det han lukter der, og går over mens jeg prøver å få han til gå "fot". En lite vindddrag står rett i mot, og Balder lukter noe, lukter noe veeeeldig godt. Han står og snuser....og plutselig braker ei stor røy ut av lyngen 5 meter fra oss. Hun forsvinner bak en granlegg fort, men tror du ikke den setter seg ned? Hodet vises så vidt, og jeg knepper av sikringa på hagla og legger an samtidig som jeg flytter på meg saaaakte. Samtidig må jeg sørge for at Balder holder seg i ro, der han står som en påle og med øra på stilk. Jeg har ikke rukket å trent mye RIOS med han ennå, og vet det er et tidsspørsmål før han fyker etter. Et lite knekk i tørr blåbærlyng, og røya dundrer avgårde. Jeg legger hagla foran og skyter, og ser fjærskyen sprer seg i lufta. Røya ser derimot ut til å fly videre, og den forsvinner ned bak en haug og inn i skogen! I det skuddet går fyker Balder etter og snuser rundt i lyngen der fjærene daler ned. I det fjerne synes jeg å høre noen knekk i grener... Jeg skjønner at denne fuglen mest sansynlig er skadeskutt, og forstår at nå får jeg bruk for apporteringstreninga. Jeg får tak i Balder og roer han ned, før jeg peker ut retninga for han. Han skjønner at nå skal det gøye, bli enda gøyere. Med et "JA" fyker han ut, bråsnur, og rett tilbake til der fjæra fra røya ligger. "Nei nei nei!", banner jeg inni meg. Et dobbeltpip med fløyta får han tilbake, og vi roer ned enda en gang. Jeg peker nok en gang ut den antatte retningen til røya, og sender han ut. Nå fyker han avgårde, den korrekte veien! Sporlina freser ut i lyngen, og Balder forsvinner ned en skråning. Jeg går etter, mens jeg selv speider etter fuglen. Like etter ser jeg at Balder har fått ferten på godlukt i en klynge med trær utpå ei lita myr, og plutselig dukker han ned. Det virker som han strever fælt, og det er forståelig, for like etter reiser han seg med røya i munnen! Sjelden har så mye skryt blitt ytret i trøndersk barskog, og Balder får det travelt med å bringe fuglen hjem. Og det går, selv om han strever fælt. De siste 10 meterne jogger han lett mot matfar med hodet stolt hevet, og gir fra seg røya etter å ha tenkt (smakt) seg nøye om... Og NÅ blir han ivrig! Og det blir matfar og! Kanskje litt for ivrig..! Røya var forøvrig død, og ikke skadeskutt. Men for en opplevelse!

Er enig i at noen dyr sansynligvis føler frykt eller ubehag før det blir skutt, alt avhenger av situasjonen selvfølgelig. En fjellrype som sitter og spiser av lyngen, og som blir skutt mens den sitter tror jeg ikke føler noe som helst. Har ikke fuglehund, så kan ikke si noe om hvordan lirypene føler det når en hund tar stand... Jeg gliser fordi jeg er fornøyd med jakta og opplevelsen, jeg gliser ikke bredt når det er skadeskyting eller unødige lidelser. For å minimere leting etter skadeskutte/bortkomne ryper har jeg nå anskaffet en labrador retriever slik at fuglene lider minst mulig. Men det er ikke dette som er det er problemet i dette tilfellet. Her har du jegere, som med viten og vilje fyrer opp hundene sine, lar de rive i stykker dyr som er levende, og i tillegg har vi jegere som står og ler av et dyr som har tre hunder hausende rundt seg og som er i panikk.

Det blir jo helt latterlig å si at dette er klippet ut av sammenheng. Jeg SER jo at de hundene sliter i stykker en mink, og jeg SER en rev som jages og plages særs unødvendig av tre spinnville hunder. Jeg SER at en mink i bur blir utsatt for en hund som fyres opp mer og mer av sin eier. I mine øyne kunne disse dyra vært avlivet humant før disse situasjonen oppstod, men nei da: disse "jegerne" står og ler og koser seg. Hvis det er slik hundejakt etter mink og rev faktisk foregår, så er ikke dette jakt. Dette er så langt fra jakt en kommer. Jeg håper av hele mitt hjerte at disse ikke får mulighet til å bruke/anskaffe våpen i de nærmeste 5-10 år, samt at de får en klekkelig bot og fengsel. Men siden alle bevisene er klare, så henlegges vel saken som vanlig. Det kan da umulig gå an å sitte å forsvare denne jaktformen? Å dra inn at ingen ser mink som spiser fugl, rev som skaffer mat på naturlig måte, og den evinnelige ulven som også trenger mat, er jo helt på viddene. Det er ikke det dette handler om. Dette handler om en jegergruppe som tilsynelatende finner det ekstremt hyggelig at dyr plages unødig. Jeg har heller ikke sett noen som fremmer slik rovdyrbekjempelse. Jeg lærte at all jakt skal utføres humant uten å påføre dyret unødig lidelse. Jeg ser ikke noe av det her.

OK, bra å høre at det er på bedringens vei. Var der i fjor, skjøt to stykk ganske tidlig helt til vi oppdaga at bestanden var slettes ikke bra... Men virker OK i år. Trenger ikke å skyte så mye, men er artig når det er mye fugl å se. Skyter de like godt med et kamera. Blåfjell er i hvert fall et veldig fint område! Selv om du fint klarer å gå deg ihjel der...

Tja... Alle jeg har snakket med sier at det er et bra år, og alle jeg vet om som har vært på rypejakt i området har skutt rype. Selv jaktet jeg på åpningsdagen og fikk 2 skarver. Så flere fine kull med skarv. Var vel deg jeg traff på parkeringsplassen forrige onsdags kveld da kanskje? Etter det jeg har hørt så imponerer ikke bestanden. Bedre enn i fjor, men ingen hallelujastemning. Lirypa er vel omtrent utdødd oppi der?

Hvis det er Halsa du tenker på så er det nok et elendig år der. Sunndal eller Eresfjord/Vistdal kan være et bedre tips.

Er ikke Rensfjellet stengt for småviltjakt? Kjørte innover der forrige uke for å se på en jaktprøve, og la merke til et skilt ved bommen som sa at området var stengt...?

Det er oktober kommer moro virkelig starter, det er jeg enig i. Tanker kan du gjøre deg, og bra hvis du holder tankene dine for deg selv. Ser du er fra området, så da har du vel rimelig god kontroll på noen av fjellene som stikker seg frem i filmen. Angående rekruttering så ser jeg på det som et tveegget sverd. Der jeg jakter så er jo områdene godt kjent for lokalbefolkningen, og det er også en del tilreisende jegere. Jeg jakter i flere kommuner, og det er alltid et fjellområde som ikke har hatt jegerbesøk på en hel høst. Jaktkort koster i tillegg fint lite, selv for sesong. Ja, det føles som et paradis. 5-6 lakseelver med svært lite besøk har jeg også æren av å ha nær stuedøra. De siste 20 årene har antall jegere likevel gått kun en vei, og det er nedover. På vår årlige 5-dagers oktobertur så hadde vi på slutten av 90-tallet fjellet fullt av folk. I fjor høst, i samme terreng og med fantastisk vær, var vi mutters alene. Rypebestanden holder seg stabil, så det skyldes ikke rypeantallet for å si det slik. Så sånn sett er det greit at andre holder seg unna, folketomme fjell er jo trivsel. Likevel synes jeg det er flott hvis yngre jegere får lyst til å dra på jakt av å se disse filmene. Trangt blir det aldri uansett. Så disse filmene kommer jeg til å fortsette med å legge ut, ser ikke på det som noen "trussel" akkurat. Hyggelig at dere liker dem!