Etter nesten 20 år med støkkjakt etter fjellrype, så har det innarbeidet seg en del ryggmargsrutiner hos jaktlaget Bomskudd og Bannskap.
- Linje, linje og atter linje. Nå har vi jaktet sammen så mange år, at om vi går på hver vår side av en haug med alt av klatring og individuelle utfordringer det innebærer, så dukker vi alltid opp samtidig ved enden. Skjer det så at en mann er "fremme" først, så VENTER vedkommende og gjerne vifter med lue eller plystrer litt for å markere at det er folk der. Noen ganger har vi med en kompis som er av type ivrig, og det er en sann plage. Han fyker rundt omkring, og dukker gjerne opp 300 meter lenger fremme, eller snur plutselig den planlagte ruta på hodet og krysser terrenger. Fryktelig irriterende. Det har heldigvis bedret seg..
- Er dere to som går ut av syne for hverandre, så gjør det tydelig at det likevel IKKE skal skytes i den retning som andremann er, uansett! AVtal også hvor dere skal møtes etterpå, og når. VENT på andremann hvis du er fremme først, og sett deg godt synlig. Sørg alltid for å ha avklart skuddfelt. Nå vil dette gå rimelig automatisk til slutt, men med ferskinger på jakt kan det for koke i toppen for dem når det braser ut 15 ryper mellom to mann.
- Pipeføring. Her har jeg vært ut for mye rart. Pipa skal alltid peke enten opp eller ned! Går vi i skrått terreng, som det gjerne er under fjellrypejakt, så er følgende regel god: ØVERSTE mann skal alltid holde pipa opp mot himmelen. NEDERSTE mann skal alltid holde pipa ned mot bakken. Møter du folk, eller skal samles, så tas hagla på skulder, eller knekkes.
- Knekk hagla når det klatres i ulendt terreng eller på isete underlag.
- Sa jeg linje?