Jump to content

Hvordan få ungdommen interessert?


jh s

Recommended Posts

Det handler først og fremst om gode tilbud og opplæring, samt tilbud som er økonomisk forsvarlig for foreldre.

Det handler om hvordan man rekrutterer, til hva man rekrutterer og hvordan man tar i mot dem.

Alle idretter sliter med rekrutteringer for tiden, slik jeg har forstått det...

Link to comment
Share on other sites

nei, bra oppmöte på banen, det er mangel på rekrutter som er problemet, da det ikke har värt nye juniorer på 3-4år. vi önsker å få öynen opp til ungdommene, da de meste aktive begynner å dra på åra.

Link to comment
Share on other sites

Hvilket problem ønsker dere å løse?

(jeg vet det blir banalt å mase om dette,) men er det et problem at det ikke kommer nye?, hva er det dere prøver å oppnå og hvorfor.

 

Dagens unge har lite tid, og mye aktiviteter å velge mellom. Skal man rekruttere må man ha det som er mest fristende.

Link to comment
Share on other sites

Verdal jff har ungdomsskyting fra 17:00 - 18:00 hver tirsdag på våren. Da skyter de for 30,- pr. serie.

Ungdomsskytingen blir sponset av njff, og derfor kan vi la de skyte for under kostpris.

 

Har vært voldsomt til pågang både i fjor og i år. Mange av de begynner å bli gode skyttere også.

Den yngste som regelmessig kommer på trening er 10 år. Disse kommer til å fortsette med skyting etter at ungdomsskytinga er over også. Det er jeg sikker på.

 

På grunn av disse ungdommene kom vi opp i 2925 skudd 8. mai. Tror ikke vi klarer å ta unna stort flere på en kveld. Det skytes på trap og skeet/sporting, + en enkel kaster for nybegynnere. På grunn av pågangen har vi blitt nødt til å øke bemanningen med en mann ekstra på haglebanen hver kveld.

 

Edit: Og vi har selvfølgelig facebookside: http://www.facebook.com/#!/groups/336867106412/" target="_blank

Link to comment
Share on other sites

Hovedproblemet er intr. foreldre. Ungdommen kan være så intr. de vil, men uten en støttende mor eller far så dør det raskt ut. Utfordringen ligger i hvordan få foreldre til å stille opp sammen med barna sine.

 

Har vært med på utallige forsøk, men når stevnene dukker opp og ingen gidder å kjøre så faller som regel mange av de yngre fra. Noen ildsjelder finnes alltid, men de kan ikke nå over alt (heldigvis får jeg vel si).

Link to comment
Share on other sites

La førstegangsskyttere få skyte en serie gratis? Gjerne reklamer med det på facebook eller lignende. Et samarbeid med den/de lokale ungdomsskolen(e) hvor de får en dag på skytebanen kan fungere, tror selv ikke jeg hadde eid hagle i dag om det ikke var for dagen vi var i veien på u.skolen.

Egne junior kvelder (og i tillegg jente/damekvelder) er også ett forslag jeg tror kan fungere :)

Link to comment
Share on other sites

Hvordan rekruttere ungdommer? Rekrutter fedre, evt mødre. Jeg har inntrykk av at de fleste barn, gutter som jenter, ønsker å gjøre litt morsomme, "uvanlige" ting med foreldrene sine. Det er mye lettere å komme seg ut, når man er sammen om det.

 

Det er vel stortsett alt av idrett og fritidsaktiviteter som dør ut nå pga liten pågang, skolekorps som ett eksempel utenfor sport og idrett. Når jeg gikk i korps på slutten av 90-tallet, hadde vi morsomme spilleoppdrag, bl.annet sammen med Bjelleklang. (Høybråten Skoles Musikkorps)

Idag er det vel såvidt det er deltagelse i korps. Mye er nok grunnet lite pushing hjemme, og som det blir nevnt, ett "tiltak" for å kjøre hit, kjøre dit.

 

Jeg skal gledelig TA MED meg guttungen på skytebanen og rundtforbi, når han blir gammel nok. Dvs, når han vet at han ikke skal ta av seg hørselvernene.. :P

Link to comment
Share on other sites

Hvilket problem ønsker dere å løse?

(jeg vet det blir banalt å mase om dette,) men er det et problem at det ikke kommer nye?, hva er det dere prøver å oppnå og hvorfor.

 

Dagens unge har lite tid, og mye aktiviteter å velge mellom. Skal man rekruttere må man ha det som er mest fristende.

Det er vel kanskje ikke snakk om et problem som må løses. Mere en utfordring med rekruttering. Så kan man alltids diskutere hvorfor rekruttering er viktig.

 

Jeg mener rekkruttering er viktig for at vi skal få drive med dette i fremtiden. Jo flere som driver med jakt/skyteidrett, jo flere aksepterer at dette er en fritidsinterresse med en naturlig plass i det norske samfunnet. Jo flere som har prøvd dette, jo bedre er det.

 

Foreldre som er med ungdommene sine på banen, bemerker ofte hvor godt miljø det er. Nesten som om de er overrasket. Dette er viktig.

I motsetning til fotballspillere, så går ikke skyttere å spytter og roper. Balletak er vel også mindre vanlig. Vi fremstår som rolig, behersket og vennlige. Folk ser at vi ikke er mere potensielle drapsmenn enn andre, selv om vi har våpen. Nå vet jeg ikke om ungdommer og andre ferskinger blir like godt mottatt alle steder som hos oss, men jeg håper det.

 

Ungdomsskyting og facebook-gruppa er en viktig del av det å få nye inn i miljøet hos oss. Vennlighet, gjestfrihet og veiledning er en annen.

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror at det er viktig å holde fokus på å inkludere foreldrene, ,litt fordi for foreldre som ikke er vant til våpen kan dette virke skremmende (våpen = farlig)=> tenker de, en annen ting er skytebaner ofte ligger til i utkant av byer/bygder, og er langt ifra like tilgjengelig som fotballbanen utenfor skolen eller i nabolaget, og siden den alders klasse som dere vil rekrutere ikke kjøre bil er dermed ungdommen som regel avhengig av transport for å kunne delta aktiv.

 

derfor tror jeg at rekrutering til skytesport er veldig enkel dersom foreldre er aktive men veldig vanskelig dersom de ikke er det.

Link to comment
Share on other sites

Enig i mye som er sagt om rekruttering, foreldre og det å faktisk å få folk oppmerksomme på at skytesportene fins. Jeg tror vi har vært alt for flinke til å "holde på i det skjulte" for ikke å få negativ oppmerksomhet. Med det resultat at vi er "skumle" for nesten alle andre. Vi må få folk inn på skytebanene igjen, og da må vi vises i samfunnet.

I noen skytterlag vet knapt medlemmene når det er trening, hvordan skal nye folk komme til? I andre blir en kjeppjaget om en ikke HAR Sauer, eller om skulle være så uheldig å ha ei halvautohagle - slikt blir det rekruttering av, jepp... Vi må bli flinkere til å ta imot folk også.

 

få ongdommen intrisert?

Men, jeg tror faktisk også man virker mer seriøs, og mindre "hillbilly" eller noe annet lite flatterende (og som attpåtil har våpen - gud forby), om man prøver å være i nærheten av norsk bokmål eller et annet akseptert skriftspråk, når en først utrykker seg skriftlig.

 

Dette er strengt OT, men både når en argumenterer mot ulv, og når en prøver å rekruttere til noe, og når som helst ellers - så virker en mer seriøs og troverdig om man skriftlig språk skriftlig, og sparer muntlig til muntlig. "ungdommen interessert". Skriving på dialekt, eller bare feil, setter deg i en slags bås - som du ikke vil være i.

Om noen går i forsvar og murer seg inne i stereotypen, "vi vil stave feil, skyte ulv og prate dritt om de som bor i byene og drikker kaffe latte" - be my guest, men ikke forvent tyngde og gjennomslag noen steder som helst.

 

Dysleksi er en reell diagnose, men mange flere bruker det som unnskyldning for å ikke gidde å skrive riktig (uten å være dyslektikere), og ødelegger for de som virkelig har dysleksi og sliter med å skrive. De blir satt i bås med latsabbene og slurvehuene.

Uansett ser det ikke bra ut, og trekker ned ethvert inntrykk.

 

 

Dette er ikke for å rakke ned på noen, det er en observasjon. Bruk den til det du vil.

 

K

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror at det er viktig å holde fokus på å inkludere foreldrene, ,litt fordi for foreldre som ikke er vant til våpen kan dette virke skremmende (våpen = farlig)=> tenker de

 

Jeg tror dette har mye å si.

Vi fjerner oss mer og mer fra naturen, og det som tidligere var normalt (våpen f.eks), er ikke normalt lengre.

En kan møte mye motstand fra folk som ikke har et naturlig forhold til våpen og skyting. Når færre og færre er innom forsvaret, blir det færre og færre som lærer om våpen.

 

"Overhodet" i min familie var helt imot skytevåpen, siden de var farlige og skumle. Det medførte at jeg ikke kunne si at jeg var på skytebanen som lå et steinkast unna, flere ganger i uken, fra jeg begynnte på barneskolen. Der ble jeg mottatt med åpne armer. Alle mine penger ble brukt på dette, til tross for forbudet hjemmefra

;)

 

Jeg tror (igjen) at ungdommen er veldig interessert. Men, at det er holdninger utenfor skytemiljøet som sperrer for rekrutteringen.

Skal rekrutteringen økes, må det kanskje jobbes med å få skytingen og kosen med dette, ut til folket.

Link to comment
Share on other sites

Jeg og flere andre i klubben pleier å la de nye prøve våre våpen, slik at de får prøvd seg på noe annet enn noen kjedelige banepistoler.

 

Man får alltid se et smil på rekruttene når man gir dem et lyddempet våpen med subsonic, sånn at det nesten "blir som på film". For deretter å la dem prøve et magasin med Desert Eagle :mrgreen:

En annen populær en er å la dem skyte litt .38 spesial i en revolver, for deretter å legge i en .357 med ekstra god ladning.

Det er disse som dukker opp igjen, de som får prøvd litt.

 

Man må jo også se personen an, men et lite hint om at den og den pistolen brukes av den og den i de og de filmene.

GSG-en min med lyddemper og de riktige grepene, blir jo prikk lik på den fra Hitman-filmen/spillene, Beretta 92FS fra Dødelig Våpen-filmene, Desert Eagle (som er i alle actionfilmer med respekt for seg selv) etc. Bruk fantasien :-)

 

Dessuten opptrer vi så vennlig som overhodet mulig, både mot rekruttene og eventuelle foreldre. Så lenge man kan vise at dette er en idrett, med både moro og at det ikke er så gravalvorlig som enkelte skulle ønske det var. Sist men ikke minst, vi legger stoooooor vekt på sikkerheten, da dette virker særdeles positivt inn på foreldre.

 

Er man skikkelig heldige, får man også foreldrene til å bli med å skyte. 1 potensielt medlem blir til 2 :-)

 

Og når man DA har fått dem på kroken, da begynner man å lære dem skyteteknikker og tester dem ut litt (type lade en pistol for dem, for deretter å slippe sleiden før man har magasinet helt inne. Da får man sett skuddreddheten når de klikker.)

Link to comment
Share on other sites

mange gode forslag her:) skal ta med forslagene videre. mulig en familie dag på banen hadde värt noe, så både barn å voksne har fått prövd litt forskjellig og sett at sikkerheten på banen e höy. og at nye er velkomne:) mulig vi har blitt blitt en litt for efenrådig gjeng vi som har värt de faste på banen i mange år,glemt at vi trenger flere jeger å ikke minst få tradisjonene med jakt videre.

Link to comment
Share on other sites

For meg var transport den største utfordring før jeg fikk lappen.

 

Det var greit med ungdomsskyting med .22 i fjellhallen jeg kunne gå til hjemmenfra. Akkurat som alle andre fritidsaktiviteter som fotball og speideren. Alt i gangavstand hjemmenfra og lite stryr med å få det til.

 

Hagleskyting var det verre med. Da måtte jeg helt bort til Løvenskioldbanen og det var et godt stykke å reise. Jeg tok bussen og haika de siste kilometrene noen ganger, men jeg brukte lengre tid på å komme meg dit enn å skyte. Da var det ikke så aktuelt som ettermiddagsaktivitet.

 

Foreldre elsker aktiviteter med lite mas og organsisering. Det beste for de er om de kan sparke poden ut døra og så ordner han resten selv uten kjøring og organsiering fra foreldrenes side. Jeg tror derfor det er et stor pluss om man greier å holde aktiviteten i nærheten av der ungdommen bor. :D

Link to comment
Share on other sites

husker det styret det var med transport når jeg også var yngre. det vi har i tankene er å tilby de som ikke kjörer selv å få sitte på til de av oss som er på banen ved hver trening. sannsynligheten for at foreldrene vil slippe i vei barna på banen er kanskje större når de vet de drar sammen med en voksen som er med og tar ansvar.

Link to comment
Share on other sites

Jhs: oppi til dere er det vel transport som er den store bøygen vil jeg tro :D Det er vel ikke akkurat sentralt oppe på berg? Fra spøk til alvor, det er vel de samme problemene overalt. Tidsklemma, annen idrett,transport og økonomi.

Vær kreativ, familiedag,ungdomskveld, kontakt skole/idrettslag osv.

 

OT: sett nå dyr? Skal oppi terrenget i helga å se om jeg finner noen i kameralinsa og forarbeid til jakta :D

Link to comment
Share on other sites

ja, går 5rådyr rundt gården til oss, ja er litt avstand til banen, men ikke mer en ca 10min kjöring. litt ot men får gå bra det:) er oppservert en noen lenger ned mot korsveien. har ikke värt så my ut å sett enda,men blir noen turer fremover nå.:)

Link to comment
Share on other sites

Jeg og flere andre i klubben pleier å la de nye prøve våre våpen, slik at de får prøvd seg på noe annet enn noen kjedelige banepistoler.

 

1+

Så får man kjennt litt på hva man kanskje selv skal kjøpe av kaliber etter 6 mnd. :)

Trodde jeg skulle ende opp med 44Mag..

Men etter noe prøving av andres jern, så blir det 357Mag på meg. Ingen tvil.

Selvsagt skal jeg ha 22 også... 1911 GSG :) Lyddemper står klar og venter :mrgreen:

 

Hadde klart meg godt med bare 22 i 6 mnd.

Men når man får prøvd noe annet.. Så snakkes det litt mere på tur hjem. :)

 

Skal selv la andre etter meg få prøve min/mine når dagen kommer.

 

Det hjalp min inntresse for skyting av handvåpen iallefall..

Link to comment
Share on other sites

Jeg har den med fake demper.

Vet ikke hva du mener med å skru den opp, men den kan jo selvfølgelig taes av :P

Eller om du mente om man kan få den til å fungere, så er svaret nei. (Nei med at det er altfor stor plass der kula går og at siden det koster 6-700 spenn for en ordentlig demper, pluss på 200 spenn til for adapteren).

 

En av grunnene til at jeg kjøpte tactical-versjonen, var pga railen som er under, slik at jeg kunne montère lykt/laser/vertikalgrep( :shock: ) etc.

 

Det er en grei pistol som gir samme feelingen og til en viss grad, samme utfordringer som en grovere en.

Jeg har vurdert å foreslå anskaffelse av ett par til klubben, da en del av rekruttene likte den bedre :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Man trenger mer info ut til de vi ønsker å rekruttere. Kanskje rekruttere fra skolene?

Reise litt rundt og ta en 10min presentasjon og legge igjen et hefte..

I min skytterkrets synes jeg ihvertfall det er lite info og vanskelig å finne fram til første oppmøte/trening. Det er litt synd, for folk er snille og hjelpsomme når man først kommer seg på banen.

Link to comment
Share on other sites

Sitter som ungdomsleder i lokal foreningen. Det å finne en skytebane der jeg kunne ta med ungdom i foreningen, og introdusere de til skyting, viste seg å bli vanskelig. D er jo en potensiell rekrutterings gruppe, for de foreningene jeg kontaktet. Men siden jeg kom fra en etablert forening, så ville de ikke at jeg skulle det. Så lite imøtekommende folk har jeg sjeldent pratet med over tlf. Siste mann jeg ringte, må jeg ha gjort noe vondt i et annet liv :!:

 

P.d.d har jeg ikke et Opplegg på denne fronten, for de. Ønsket DFS banene jeg kontaktet, lykke till videre med rekrutteringen sin. Tror DFS skal gå i seg selv, og evaluere. I mellomtiden får jo bare medl. tallene falle. Håper de tar en snu operasjon før det er for seint :!:

Link to comment
Share on other sites

Fortell de unge at de får lov å skyte. Det er ikke verre enn det.

 

Noe a la: Dere får skyte så mye dere vil og vi er der bare for å lære dere hvordan, og passe på sikkerheten.

 

På den måten legger man en del av eierskapet, ansvaret og følt bestemmelsesrett til sporten i hodet på ungdommen samtidig som de respekterer at man er autoritet på banen, og at de lærer seg sikkerhet... :)

Link to comment
Share on other sites

Punkt 1 er å kjøre ting på rekruttenes premisser. Å bare skyte 22 (også kjent som svetting) kan fort bli ensformig, heldigvis hadde jeg en kamerat som hadde en Smith 27 regget på mor. Dette var i de gode gamle dager hvor vi hadde nøkkel til lokalt bomberom og ingen reagerte på en 16-åring som kom alene på trening med egen revolver. Det var derfor mulig å ha det litt mer moro en kun 22.

 

Så ikke ri dette med IDRETT for hardt, sørg for at det ikke er en grinete blyræv som styrer treningen og at de får prøve seg med litt mer enn disse gørrtriste klubbvåpnene. Få ordnet transport på stevner, sørg for at de får gått noen runder og gjerne med noe grøvt. Selv om trening med 22 er helt nødvendig vil kvantitet som regel slå kvalitet når det gjelder motivasjon :wink:

Link to comment
Share on other sites

Støtter Blaser_308, og Erlend Meyer her.

Det er 2 vanlige feil som blir gjort av veldig mange lag og foreninger. Vi hører ikke hva de vil og hjelper de ikke inn i ordnede former. Vi kjører på med regler og systemer. "Jeg lærte på denne måten..." Kan ikke bruke sånn et våpen her... Når jeg var ung så... Det viktigste er å få engasjert en gruppe ungdommer, så kommer foreldre etter og støtter. Gjør det på ungdommens premisser og ikke etter program. Om en får tent en gnist, og gjerne demonstrert av en som er virkelig flink så engasjerer det.

Lag en uhøytidlig feltløype på stålmål el. Men presiser sikkerhet tidlig det er viktig!

Link to comment
Share on other sites

Dette er jo ganske relevant for annet enn kun hagleskyting, så jeg fortsetter på ballen:

 

Tror ikke det er noe som hadde motivert meg mer enn å bli tatt med på banen og skutt på litt stål som blir nevnt, om klubben har reine og oppsmurte .22 våpen med oppsmurte magasiner, så går det 10 skudd i en "vanlig" Ruger Mark3 eller hva den heter. Ganske morsomt å kaste bly på stål med den også, i litt hastighet. Konkurranse liker stort sett alle ungdommer.

 

Tror pistol er en enkel måte å komme seg inn i skyteverdenen på, samme med rifle og helt sikkert hagle. Jeg har enda ikke prøvd hagle i en alder av 25, men det kommer vel snart. :)

 

Ang lite velvillighet fra andre foreninger som blir nevnt, er dette klubber eller direkte til DFS? Ville tro at stortsett alle klubber i hele norge i skytesammenheng har godt av å vokse, så trodde disse kunne vært interessert i en "Ungdommens dag" for mulig rekruttering?

Veldig flott å høre om slike ungdomsforeninger og slikt rundtom, kanskje det er håp for ungdommen nå om dagen også.. :P

Link to comment
Share on other sites

Min erfaring er at det er mange som på ene sia klager over synkende medlemsmasse. Deretter skremmer bort nye medlemmer før de får begynt.

Skulle selv inn i jakt/jegerskyting i Njff sin regi i kommunen, det var det jeg ville egentlig :) Men på årsmøtet visste de ikke når de trente, de gikk bare på stevner :)

Kontakt ikke oppnådd, tok kontakt med Dfs avdelingen. Der fikk jeg ikke lov å skyte med kikkert på 300m. Måtte ha bane våpen. Kjøpte en krag, da var det "skal du skyte med den?"

Tok deretter kontakt med nabo bygda sin avdeling, og der er holdningen helt annerledes. Heldigvis.

Treffer de gamle kara som "jaget" meg vekk og hver gang klager de over synkende medlemsmasse. Påpeker de er skyld i det sjøl og da stilner det 8)

Har hørt mange lignende historier så er ikke alene om dette. Men en må få inn åpenhet og tilbud. Noen liker skeet skyting, noen liker blinkskyting, og noen liker bevegelige blinker. Men om en har tilbudet, kan de enkelte få prøve de forskjellige grenene. Da kan interessen være vekket.

Link to comment
Share on other sites

Noen faktorer som var viktig for at jeg skulle fortsette den gangen jeg var ung og fersk skytter:

1) Ikke start utstyrshysteriet første dagen. (ja, det er godt mulig at det ikke er mulig å vinne noe NM med bestefars gamle enkeltløper, men det kommer til å ta hvertfall ett år med skyting før junior er så god at han vil ha nytte av en bedre hagle.) Hvis eneste råd du får av gammelkara når du bommer er "kjøp deg en beretta" så blir det fort slutt på skytekariæren om ikke far har tenkt å bla opp for ny hagle.

2) Hva skjer når det ikke er min tur til å skyte? Går det an å kjøpe en brus og sitte ned ett sted du kan ta av hørselværna? Går det an å prate med folka på banen?

Blir nybegynnerene stående å henge borte ved søppelkassene mellom seriene så går det nok ikke lang tid før de slutter.

3) Ikke gjør det for enkelt.

Alle nybegynnere (selv om de er 14 år) skjønner at de ikke får til alt i starten, så tillat at vi skyter samme program som "de proffe" selv om det betyr en del "2 av 25 - serier". Det var hvertfall veldig demotiverende for meg at når jeg skulle skyte var det bare duer som gikk rett fram på laveste hastighet. Det er ofte artigere å drite seg ut på noe vanskelig enn å få det til sånn passe på noe skikkelig enkelt...

4) Våpensikkerhet er hverken en 19-åring med UB-kurs som skriker deg i trynet eller en 60-åring som forteller skrøner om alle de gangene han nesten ble skutt. Særlig om mamma er med junior på sikkerhetskurset blir det da fort fotball eller seiling eller noe i steden.

Link to comment
Share on other sites

Ett tegn på at vi har har lykkes, er resultatlista/startlista på helgas 100-skuddsstevne. 8 av 24 deltakere var D1- og D2-skyttere. 6 av dem var D1-skyttere. Altså under 15 år. De hadde ikke kommet og deltatt i konkurranse med oss om de ikke hadde følt seg velkommen. En av D1-skytterne er 10 år, og skjøt 16 treff på beste serie. Mange som skrøt av ham da. :D Han slet med en del tyvstarter, men vi lot som ingen ting under gjennomføringen, men snakket med ham etterpå, og forklarte at han taper treff på dette.

 

Vi brukte skytterne som sidedommere i neste serie. Dermed fikk ungdommene prøvd seg på dette også.

 

Vi premierte de 3 beste skyttere i begge D-klasser. Dessuten bestemte vi oss for å premiere beste D-skytter etter press-skytingen, selv om han ikke klarte å fylle. 4 pakker skudd gikk til ham.

 

149313_10151741263615167_850285006_n.jpg

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...