Jump to content

Kongeørn. Stor trussel for hundene?


jegern79

Recommended Posts

Jeg fant et nettsvar i forbindelse med et tilsvarende spørsmål på "spør ornitologen": En kongeørn klarer ikke å løfte mer enn kanskje 2-3 kg. men den kan klare å avlive langt større byttedyr. Årsunger av kongeørn som er utsultet, ser ofte ut til å miste dømmekraften, og kan forsøke seg på å slå ned på for store byttedyr. En ung kongeørn ble således drept av en tamgås på Vestlandet. Derfor stemmer det at unge kongeørner kan være nærgående overfor små hunder og katter. En beagle eller grevlinghund kan kanskje være utsatt for at en ung kongeørn kan forsøke seg på å ta dyret.

 

Roar Solheim (12.11.2008 22:01)

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 123
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Som jeg har skervet før i tråden - disse forsøkene ble utført med en kjetting og noen støtkuler, som sittende fugl skulle prøve å løfte - ørna er heldigvis for smart til å drive med slikt!

 

Med rett fart, og passe vind i mot, klarer ørner å løfte ganske mye - Svanhild vog 19 pund. Noen ørener er større enn andre, husk at bæreflata øker med kvadratet av størrelsesforholdet. Donner har jo rett i at ørner vanligvis ikke tar mer enn de vil spise - er en kilosfisk nok til middag, lar den to-kilos-fisken ligge.

Link to comment
Share on other sites

Ikke akkurat noe fugle ekspert jeg altså , men at en fugl på maks i overkant av seks kilo skulle fly avgårde med en unge på 9 kilo høres jo litt ut som noe ut av den gamle boka som tar for seg rare ting..

Er ikke så mye fart igjen etter å ha tatt tak i noe som er mye tyngre en seg selv og hvordan hadde den ungen sett ut da med ørneklør satt i seg i fart?

 

Artig historie men..

Link to comment
Share on other sites

kopi fra Wikipedia.

 

Til tross for at ingen hadde sett ørnen fly avgårde med jenta, har mange vært overbevist om at historien er sann. Samtidig har det blitt sådd tvil til hendelsen fra mange hold. Ornitologer benekter at en ørn kan løfte 19 kg, og selv om det senere blitt hevdet at veiingen var feil og at Svanhild sannsynlig ikke var tyngre en 10 – 12 kg da hun forsvant[1], er også dette langt over de 2-3 kilo som en voksen havørn kan bære[2].

 

Flere kritikere mener at terrenget rundt funnstedet er lettfremkommelig og slettes ikke er utilgjengelig for småbarn. Det er dermed stor sannsynlighet for at Svanhild kan ha gått strekningen på egenhånd. Norsk Ornitologisk Forening hevder at historien i dag kun tjener til å skape ugrunnet frykt blant barn og småbarnsforeldre, og som definitivt er med på å bryte ned muligheten for den opplevelsesglede møtet med havørnen i en levende kystnatur representerer[2]. Boken «Ørnerovet på Leka», som ble gitt ut av Damm forlag i 2006, fikk skarp kritikk både fra Norsk Ornitologisk forening og Foreningen Våre Rovdyr som fremstilte boken som rene skremselsreportasjen.[3]

 

I enkelte kilder skrives det at Svanhild Hardtvigsen gjennom hele livet hevdet at historien var sann [4]. Imidlertid presiserte hun som 30-åring at hun ikke husket noe av det som skjedde[2].

 

 

 

For meg er det ubegripelig at jenta var uskadd hvis dette skulle skjedd. Hun burde hatt dype sår etter klørne.

Link to comment
Share on other sites

Unektelig litt snålt at noen blir løftet i klør og dratt langt av gårde uten skader. Og hvorfor i alle dager skulle ørnen sette byttet uskadet ned igjen uten å spise? Godeste jegermeister er nok litt for nær situasjonen til å være så kritisk som man bør være ved slike historier.

Link to comment
Share on other sites

For mindre hunder er faren reel, under jakt i fjor høst fikk jeg og ikke minst dachsen min en overaskelse. Kuttet størstedelen av sitatet - Jegermeistern.

 

Kommer uansett til å slippe bikkja i samme terreng igjen, men ble jo noe skeptisk...Nofish

 

:shock::shock: Da hadde jeg mista lysta på å jakte der, kreds!

Link to comment
Share on other sites

Østerdøl: Wikipedia er et utmerket hjelpemiddel - men husk at enhver kan skrive hva som helst der (nå er homoaktivistenes "leksikalske sannhet" om "Santorum" fjernet). Jeg skriver artikler på W., og kan når som helst gå inn og skrive det totalt motsatte av det Norsk Ornitologisk Forening skrev! Dette er et partsinnlegg, fra folk som bagatelliserer rovdyr og -fugler, ikke noen objektive sannheter. "Mener at terrenget er lett framkommelig" - har "kritikerne" vært der? Svært så merkverdig at ørnevenner presterer noe slikt - har de sett et ørnereir som er "lett" tilgjengelig noen gang? Som jeg har skrevet før - dra ut dit, og prøv å komme opp til ørnereiret! Eller, rettere sagt - ikke prøv, med mindre du har lang erfaring i å klatre ruter på 4+ og mer, uten sikring!

 

Svanhild hadde et skjerf bundet i kryss rundt ryggen - ørneklørne gikk gjennom skjerfet og kjolen, men ikke inn i ryggen (da ville hun selvfølgelig ikke overlevd).

 

Jeg husker ingenting fra jeg var 3 år! Det første Svanhild sa til redningsmennene, var "stormåsin va trållåt åt meg" (svartbak var den største fuglen hun kjente til fra Hortavær).

 

Man skal selvfølgelig være kritisk til det meste - men man skal også følge Occams prinsipp. Og da blir ørnerov det eneste mulige/sannsynlige.

Link to comment
Share on other sites

Og da blir ørnerov det eneste mulige/sannsynlige

Nei, det mest sannsynlige er at det er funnet på som en forklaring for å dekke over at jenta ikke ble passet på, og for å bortforklare at hun kom langt vekk før det ble oppdaget...?

Jenta ble nok funnet opp i ura, og det var greit å skylde på ørna?

 

Svanhild skal ha blitt veid til 19kg, allerede der skurrer det, en 3åring på datidens fattigmannskost veier helt enkelt ikke 19kg - selv bælfeite 3åringer idag veier ikke 19kg. At ei ørn skal fly i oppoverbakke med 19kg er så usannsynlig at det bare blir tåpelig å påstå det.

 

Likevel er det 3% sannsynlighet for at ei moderne 3 år gammel jente veier under 11kg (gjennomsnittet er 13.5kg), så Svanhild kan godt ha veid 10kg eller mindre (kanskje veide de henne i pund?) utan at det er for usannsynlig - og det skal ha vært fanget og veid ørn på 8kg (tyngste bekrftede havørn er 6850g). Da snakker vi om et bytte som veier omtrent det samme som ørna, tilsvarende at gjennomsnittsørna på 3-5kg kan fly med fisk på... ja det var sant - ikke helt 3-5kg...

Det blir drøyt å kategorisk påstå at det ikke kan ha skjedd, men basert på helheten (uskadd, for tung, ikke slept ned underveis) det er nok mer sannsynlig at det er en grei histore enn fakta.

 

K

Link to comment
Share on other sites

Jenta ble nok funnet opp i ura, og det var greit å skylde på ørna?
Jeg holder deg for en saklig kar, K, derfor er nok dette et feilskjær fra din side! (Utrolig hva rovdyrvennlighet kan få ellers fornuftige folk til å foreta seg - :?: )

 

Da man ikke fant jenta i hele Kvaløy-området, var "Occams prinsipp" i funksjon i praksis - man så ørn (UFO var ikke kommet på moten ennå) som eneste mulighet. Og man visste hvor ørnreiret var. Men ingen av Lekas spreke ungdommer (min far var 23 år) så seg i stand til å klatre OPP til reiret. Man hentet derfor massa tauverk, og firte en mann NED til reiret, der han fant jentungen på avsatsen under.

 

Hvis du mener UFO er mer sannsynlig enn ørn, M67, blir det din vurdering!

 

Svanhild ble veid av distriktslegen, som ikke hadde vekt tilgjengelig. Han fikk derfor låne en bismer ("puinnar"), og hun ble veid til "19". Men dette var nok en virkelig "puinnar" - dvs., den var inndelt i (norske?) pund. (19 engelske pund = 8,6 kg). Som du ganske riktig påpeker, er rundt 10 kg. mer sannsynlig, og det understøttes av bilder av Svanhild fra den tida. Dette har Ørjan Kvaløy skrevet ganske utfyllende om i "Ytri Halfa", lokalhistorisk årbok for Ytre Namdal.

Link to comment
Share on other sites

Ser at "Ørnerovet på Leka" stadig blir nevnt her.

For noen år siden hevdet jeg i en diskusjon på VG-nett at den dagen Svanhild ikke lenger var blant oss ville "besserwisserne" komme krypende frem fra sine hull og tilbakevise påstandene om "Ørnerovet" med alle midler, all den tid Svanhild fortsatt var i live ville de færreste våge det.

Og jeg fikk tildels rett i den spådommen...Viggo Ree var en av de som ikke hadde såpass med skamvett...

 

Det har fremkommet en mengde påstander i denne forbindelsen, ofte med henvisning til uttalelser fra forskjellige ornitologer som har vært merkverdig tause om sine forsøk mens Svanhild fortsatt var i live, men det store ankepunktet har som oftest gått på vekt.

Skal vi for et øyeblikk dvele litt ved vekten her....Svanhild Hartvigsen, 3,5 år gammel og datter i en familie med fiskerbønder på Namdalskysten skulle altså i det Herrens år 1932 ha veid godt og vel det dobbelte av normalvekten til velfødde pikebarn i dag..... :?:

 

Det har i ettertid kommet frem at distriktslegen Fossum veide Svanhild med en lokal Bismervekt, og at man i farten kan ha skrevet 19 kilogram istedenfor 19 pund, greit nok det, men hva slags pund snakker vi om her?

Hvis man går etter SI-standard er 1 pund normert til 500 gram, men et "internasjonalt" pund er 453,5 gram, for å bidra ytterligere til forvirringen så benyttet man tidligere også "Skålpund" (498 gram) og svenske pund (425 gram) i Skandinavia...så hva er et pund og hvor mye veide Svanhild egentlig?

 

Uansett hvilken vektstandard man regner etter så ville vekten av Svanhild glatt overstige "take-off" vekt for en normal havørn, ved forsøk har man kunnet konstatere at en havørn ikke klarer å lette med såpass mye vekt i klørne.

Men hvor mange har sett havørn sitte på bakken og vurdere vekten på byttet før den så fester klørne og forsøker å lette?

 

Hvis noen har sett det berømte filmopptaket av 2 ørn som tar en reinskalv så aner de kanskje hvor jeg vil hen her.

 

Så har man hørt kritikerene peke på at det var en kjent ornitolog som gikk hele strekningen (som Svanhild skal ha blitt fraktet av ørna) sammen med sin 4 år gamle datter, og dermed konstaterte at det var fullt mulig for et barn å gå denne strekningen.

Javel....men det som sjelden blir nevnt i den forbindelsen er at den 4 år gamle datteren kun gikk frem til foten av berget hvor de fant Svanhild, det ble ikke gjort noe forsøk på å forsere steinura ved foten av berget, ei heller å klatre opp på berghylla hvor Svanhild beviselig ble funnet...

Det er heller ingen som kan forklare hvorfor Svanhild skulle finne på å tilbakelegge denne distansen på egenhånd, og halve turen med bare 1 sko!

 

Sannheten er vel at om noen hadde forsøkt å få et pikebarn på 3,5 år til å gjøre noe sånt, selv i kontrollerte former, så ville barnevernet snart blitt koblet inn i saken... :roll:

 

Selv har jeg aldri vært på Leka, men jeg har blitt fortalt at de fleste skeptikerne endrer mening atter å ha klatret opp til berghylla der Svanhild ble funnet.

Dette er sammen med skadene på Svanhilds klær det som førte til at dr. Fossum konkluderte med at Svanhild ble fraktet dit av havørn.

Husk at UFO-bortføring ennå ikke var noe kjent begrep i 1932.

 

Min bastante oppfatning om saken ligger i det jeg har fått referert fra min farfar som hadde diskutert saken med sin kollega (Fossum) ikke lenge etter hendelsen.

Svanhild kunne ikke tilbakelegge den nevnte distansen på egenhånd.

Link to comment
Share on other sites

....Svanhild kan godt ha veid 10kg eller mindre (kanskje veide de henne i pund?) utan at det er for usannsynlig - og det skal ha vært fanget og veid ørn på 8kg (tyngste bekrftede havørn er 6850g). Da snakker vi om et bytte som veier omtrent det samme som ørna, tilsvarende at gjennomsnittsørna på 3-5kg kan fly med fisk på... ja det var sant - ikke helt 3-5kg...

K

 

Hvor mye veier en hangglider? :wink:

 

Her snakker vi ikke om "take-off" vekt men lasteevne basert på bæreflate i vingespennet.

Og en av grunnene til at jeg påpekte at de færreste av kritikerne har klatret opp til berghylla der Svanhild ble funnet er nettopp det at selve hylla ikke er særlig tilgjengelig.

Den var ikke det i 1932, og den er ikke det i dag, selv om den er merket med maling nå.

Link to comment
Share on other sites

saklig kar

:wink: Det er faktisk saklighet satt i system du ser. Jeg har sett noen ørner i aksjon, og jeg vet en god del om aerodynamikk - jeg har tilbrakt adskillige timer med å fly sammen med kongeørner, jeg har sett diverse ørner fly avgårde med bytte, og IKKE fly avgårde med bytte.

Og jeg har fortalt, og blitt fortalt en skrøne eller tre oppigjennom, og har lest mitt statistikkpensum.

 

Så jeg tar en beslutning, basert på den informasjonen jeg har, og troverdigheten av den - tror jeg på det, eller tror jeg ikke på det?

Som sagt så mener jeg ikke at ørnerovet er umulig, men jeg mener det er for usannsynlig til at jeg personlig regner det som et faktum - dvs. jeg tror ikke på det selv. Det er alt for mange andre ting som er mye mer sannsynlig.

 

Fjellhylla med reiret er alle enige i er utilgjenglig, men det er "godt gåan" opp til like under etter det jeg har forstått.

 

Jegermeister,

At du tolker meg som rovdyrvenn og bruker det til redusere troverdigheten min (om jeg hadde noen) må du gjøre som du vil. Jeg er ikke for å utrydde alle rovdyr. Og jeg synes at både ørn og ulv er flotte dyr - jeg har et særlig forhold til ørn, men alt med måte - og jev vil ikke nøle med å skyte hverken ørn eller ulv (eller noe anent dyr jeg kan komme på) om det skulle være lov, og jeg fikk en grunn, eller lyst til det.

I Norge i 2009 ble det vel estimert 2500 hekkende par havørn (av ornitologene, som vil ha det til at det er færrest mulig). Det er 5000 hekkende ørner, og da er det minst 5000 til, 40-50% er visstnok i Nordland, så da er det 5000 havørn i Nordland - det er faen meg rikelig, til rødlistet å være :wink:

 

En hangglider vet jeg ikke hva veier men det er ikke mye, den må uansett ha 50% mer fart for å løfte dobbelt så mye, akkurat som alle andre fly, og ørner.

Utfordringen til ørna som skal løfte Svanhold blir da:

Den må fly minst 50% fortere enn vanlig, ei ørn lager da mer enn dobbelt så mye luftmotstand, ørner er ikke bygd for fart

Da må den yte mye mer i form av muskelarbeid, i tillegg til at den må yte dobbelt så mye arbeid mot tyngdekraften for å få med Svanhild. Og selv om den kun skulle glidefly så er det langt over dobbel belastning på vingene (150% drag + dobbel vekt), har noen av dere sett vingene på ei ørn når den drar høy belastning... Effektiviteten går ikke akkurat opp. Og ørner har elendig kondis, de er ikke laget for å "gå for motor".

I en kraftig vind, så kunne en se for seg at ørna får den ekstra takeoff hastigheten fra vinden, og at den så kan fly hang uten å bruke krefter, opp til reiret - men det gjenstår klør, skjerf, og ikke minst at ørna oftest slipper byttet ned i reiret, og at ørnungene gjerne spiser på det...

 

 

K

Link to comment
Share on other sites

Her er et brev fra Alv Ottar Folkestad i Prosjekt Havørn til Damm Forlag, i forbindelse med en barnebokutgivelse i 2006 om ørnerovet på Leka:

:arrow:http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/pd ... n_damm.pdf der han tilbakeviser ørnerovet.

 

Jeg har selv vært på Leka et par ganger, og kjenner jo godt til historien. Jeg er mer enn gjennomsnittet interessert i flyging og har en viss kjennskap til aerodynamikk, likeledes de prinsipper som hangflyging og termikkflyging gir av muligheter for ekstra løft. I de lavereliggende delene av området er det forholdsvis flatt eller slakk stigning, ikke mye å få ekstra løft på. Da skal vinden være hard, og likeså når man kommer til steinura der det blir brattere. For ørna sin del vil det si, slik jeg ser det, medføre medvindsflyging i hard vind for å i teorien skape nok oppvind og ditto løft. Det vil si høy flyhastighet inn mot steinura. Landing med 19 pund/kilo (eller-whatever) gir ørna svært liten manøvreringsdyktighet, og jeg finner det usannsynlig at ørna hadde klart det under de rådende vindforhold som måtte kreves.

 

Hva sier historien fra 1932 om værforholdene den dagen?

 

I tillegg er ørnas bæreflater rett og slett ikke store nok til å klare så stor vekt, om man igjen ser på aerodynamikkens prinsipper. EDIT: M67 forklarer dette meget godt i sitt innlegg lenger opp; 50% hastighetsøkning må til for å doble løftet. Da måtte dette i såfall dreie seg om ei ørn som var ubegripelig mye større enn vanlig havørn, et monster med kanskje 4 meter vingespenn.

 

Her har jeg mitt eget foto fra stedet, tatt i 1987. Dessverre dårlig kvalitet, og bildet er i tillegg vannskadd i høyre kant. For dere ungdommer så opplyser jeg om at dette var før den digitale tidsalder innen foto.

 

normal_IMG_6020.JPG

 

Funnstedet er markert med en hvit firkant i fjellet, og det stupet som de veltrente unge menn Jegermeistern viser til hadde problemer med, er tydelig på bildet. Klart det er vanskelig å komme opp og ned der, selv for en veltrent mann. Men fra siden er det ikke særlig vanskelig å komme skrått oppover til funnstedet, slik Folkestad også antyder i linken ovenfor.

 

Jeg gikk dessverre ikke opp til fjellhylla sjøl, da jeg var mest opptatt av å kurtisere en ung dame som ikke ville gå opp. :mrgreen: Til venstre i bildet er imidlertid en ring som markerer deler av klassen min på vei opp til Svanhilds funnsted. De går i småsko og dongeribukse, ikke utstyrt for fjellklatring med andre ord. Fra venstre mot høyre i bildet tegner det seg endel naturlige og slakke veivalg, slik jeg husker det og ser det på bildet. Så får enhver avgjøre om det lar seg gjøre for en 3,5-4 år gammel unge å gå dit. Vil tro at unger på den tida var mer vant til å klatre i berg og knauser enn dagens overbeskyttede unger.

 

Jeg sier heller ikke at ørnerovet aldri kunne ha skjedd, da jeg ikke har bevis for det, men jeg velger å se på det som en god historie fra det de markedsfører seg som; sagaøya Leka.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Nå jaktes det ulv med kongeørn i Kirgisistan, så en hund er sikkert ikke umulig. Jeg har ikke sett dette selv, kun fått det fortalt da jeg var med på harejakt med kongeørn for noen år siden. Det kan jo ha vært en skrytehistorie overfor en turist som meg, men karen mente bestemt at ørnen stupte ned, slo ulven på siden og sprettet opp vommen med klørne...

Link to comment
Share on other sites

Her snakker vi ikke om "take-off" vekt men lasteevne basert på bæreflate i vingespennet.

Hvorfor snakker du ikke om take-off vekt? Ei ørn i fart ville tryna på snørra så fort den satte klørne i Svanhild. Luft er en flyktig substans, en så brå vektforandring påvirker flygingen og framdriften momentant. Skulle den ta med seg Svanhild så måtte ørna starte fra stillestående på bakken.

Link to comment
Share on other sites

At det i litteraturen står at vekt på fugl eller dyr er så og så tungt er i beste fall veiledende. Jeg har selv funnet død ung havørn under høyspennings linja til over 6kg , en død oter under en brygge ble veid på vekt godkjent for kjøp / salg til 16,4kg...i litteraturen står det opp til 10kg de fleste plasser. Så at det kan finnes havørner betydelig større enn det litteraturen tilsier finner jeg svært sannsynlig.

Link to comment
Share on other sites

Det er en ting som forundrer meg mye. Jo lengre vekk fra hendelsen en er jo mer bombastisk er konklusjonene.

De som var tilstede da jenten ble funnet, og de som undersøkte klær og annet materiale er minst like inteligent og kunnskapsrike som vi er i dag. Hvorfor skal vi da tvile på deres konklusjon? Har vi nyt bevismateriale - Nei!

Det er nok en god regel å stole mer på de som var involvert enn på de som ikke var til stede.

Link to comment
Share on other sites

Helt enig med Per-S. Det handler om det store bildet for de innvolverte når de står der og suger inn alle inntrykkene og fakta. Hva sier magefølelsen? Tilsier alt det foreliggende at det er slik? Kunne det vært noe annet?

 

Stoler mer på det enn folk som sitter på Wikipedia 8)

Link to comment
Share on other sites

Per-S,

 

Jeg oppfatter ingen som bombastiske? Mitt ståsted er at jeg ikke klarer å tro at ei ørn har fraktet Svanhild opp i fjellet. Jeg regner det ikke som umulig, men svært nær. Det baserer jeg på det jeg har sett selv, av ørner, vind, fly og lignende, og på det ornitologene vet om ørners størrelse. Og andre ting.

 

De som var tilstede da jenten ble funnet

Tror ikke noen betviler at jenten ble funnet oppe i fjellet, det var vel flere hundre mennesker som lette etter henne. Og 3 eller 4 som var tilstede da hun ble funnet.

 

like inteligent og kunnskapsrike

Husk at ingen så dette som skjedde, det er en teori som er framsatt for å forklare en hendelse. En av to.

 

Min mor er omtrent så gammel som Svanhild, og utvilsomt intelligent (noen har jo arvet det :wink: ), men hennes kunnskap om hva som går an og ikke i naturens verden er ikke alltid det en vil kalle faktabasert.

Hennes mor, (på alder med foreldregenerasjonen på Leka i 1932, og fra samme type miljø) ble krakilsk når vi ropte til nordlyset. At folk gikk igjen, og at lappene gandet var en selvfølge - jerven var ond, og den skulle en passe seg for. Ikke gå på breen uten der som Westermark hadde sagt, den kunne åpne seg og lukke seg igjen...

Hun kunne lage hva som helst av en sau, blodklubb, fårikål, votter og sokker, og mere til, og ingen kunne lage lugger som henne, tilogmed armbrøst laget hun til oss unger (hun hadde tross alt oppdratt 6stk alene) - men skillet mellom fakta, tro og overtro - nuvel...

 

De hadde nok kunnskaper før i tida, men kanskje de gikk mer på hvordan en skulle brødfø seg? enn på de mere "trivia" fakta som en ikke lever og dør av? Hvor stor er en ørn?

Hadde folkene på Leka i felleskap SETT ørna ta Svanhild så er det noe helt annet. Men å basere seg på hva et overtroisk bygdesamfunn med behov for forklaring TRODDE, det utgår. Da skulle vi jaggu trodd på mye rart.

 

K

Link to comment
Share on other sites

Her snakker vi ikke om "take-off" vekt men lasteevne basert på bæreflate i vingespennet.

Hvorfor snakker du ikke om take-off vekt? Ei ørn i fart ville tryna på snørra så fort den satte klørne i Svanhild. Luft er en flyktig substans, en så brå vektforandring påvirker flygingen og framdriften momentant. Skulle den ta med seg Svanhild så måtte ørna starte fra stillestående på bakken.

 

Den var ny for meg, jeg har aldri sett ørn som jakter på bakken og så tar av med levende bytte fra stillestående...men jeg har heller aldri sett en UFO eller en levende flodhest, så alt er mulig.

 

Jeg kom på at jeg skulle sjekke opp litt mer rundt et av de nevnte "sannhetsvitnene" som er nevnt i saken, nemlig distrikstslege Fossum.

Når man snakker om en distriktslege i 1932 så må jeg innrømme at jeg så for meg en stereotyp i form av den "gamle distriktslegen" som reiste rundt med jormorveske, ulastelig antrukket i hatt, frakk og gamasjer, korpulent og tungpustet med urkjede av sølv over vesten og gjerne en standsmessig grånet bart....dere har sett ham i filmer og tegneserier...ofte er Dr. Watson fremstilt nettopp sånn.

 

For en overraskelse da jeg oppdaget at distriktslege Fridtjof Fossum i Leka, var født i 1898 og døde i 1984.

Da "Ørnerovet" fant sted var han altså 34 år gammel.

 

Litt tidlig for begynnende senilitet, og antagelig var han heller ikke i såpass dårlig form at han vurderte adkomsten til berghyllen som håpløs utelukkende av makelighets hensyn.

 

Videre har jeg kommet frem til at min farfar må ha møtt Fossum på Rotvoll psykiatriske sykehus da deres tjeneste overlappet hverandre i 1935 og temaet for deres samtale dermed ikke var særlig tæret av tidens tann.

Link to comment
Share on other sites

Interessant nok er det ofte Wikipedia som blir brukt som referanse i diskusjoner på nettet, skeptikeren i meg liker å dobbeltsjekke og gjerne trippelsjekke informasjon man finner der, og da er den svenske utgaven av Wikipedia svært interessant.

 

http://sv.wikipedia.org/wiki/Svanhild_Hartvigsen

 

Ikke minst fordi den svenske utgaven er betraktelig mer rikholdig enn den norske og blant annet nevnes:

 

Distriktläkarens undersökning [redigera]

 

Sedan flickan blivit räddad och hemburen, tillkallades distriktsläkare K. Fossum för att undersöka henne. Han fann att flickan var oskadd sånär som på ett skrubbsår i pannan. Hon bar fyra lager kläder, varav tre på samma ställen hade blivit genomstungna och delvis sönderrivna av, som det antogs, örnens klor. Underskjortan, närmast kroppen, var oskadd. Flickan saknade ena skon - det var den hennes räddare hade funnit innan de började söka på fjället. Den oskyddade foten var dock oskadd, och strumpan var hel och utan slitage. Alla på Leka var vid det här laget övertygade om att det måste ha varit en örn som placerat henne på klipphyllan, och efter att ha talat med flickan och fått fyndplatsen bekräftad för sig av de män som hämtat ner henne, kunde doktor Fossum, om än motvilligt, inte finna någon bättre förklaring. Vägen ansågs vara alltför oländig för att en så liten flicka skulle ha kunnat gå den själv. En av hennes räddare, Karl Haug, förstörde båda sina skor på den besvärliga vandringen medan Svanhilds oskyddade strumpa var osliten.[1]

 

Svanhild blev nu också vägd med den våg som användes på gården. Det var en träbesman som doktor Fossum inte var förtrogen med och som hade två skalor, en skala för mark och en för pund. Flickan blev vägd till 19 kg men senare, år 2007, har Lekas kommunläkare Jan Åke Dinesson klarlagt att om Svanhild verkligen vägde 19 kg skulle hon ha varit så gravt överviktig att hon inte ens kunnat få på sig de kläder hon bar vid tillfället. Men Svanhild var, både som barn och vuxen, en finlemmad person. Det är alltså rimligt att Fossum förväxlade skalorna, och att flickan vägde 19 skålpund, det vill säga knappt 10 kg.

 

 

 

Her fremkommer altså to interessante poeng.

1. Distriktslege Fossum var i utgangspunktet skeptisk til historien.

2. På tross av en manglende sko var det ikke nevneverdig slitasje på strømpene til Svanhild.

 

Når det tidligere her ble spurt om værforholdene den dagen så vet jeg ikke stort annet enn at det var solskinn, men en junidag på Namdalskysten uten vind er vel mot normalen.

Link to comment
Share on other sites

Her snakker vi ikke om "take-off" vekt men lasteevne basert på bæreflate i vingespennet.

Hvorfor snakker du ikke om take-off vekt? Ei ørn i fart ville tryna på snørra så fort den satte klørne i Svanhild. Luft er en flyktig substans, en så brå vektforandring påvirker flygingen og framdriften momentant. Skulle den ta med seg Svanhild så måtte ørna starte fra stillestående på bakken.

Den var ny for meg, jeg har aldri sett ørn som jakter på bakken og så tar av med levende bytte fra stillestående...

Mulig jeg ikke har forstått deg rett, eller du ikke har forstått meg rett, men hvis jeg forstår deg rett så mener du altså at ørna skulle klare å sveipe med seg 10-12 kg (om vi sannsynliggjør at hun ikke kunne veie 19 kg) i flukt fra flatmark, det dobbelte av ørnas egen vekt, uten å bråstoppe med det samme den satte klørne i jenta? Som sagt så mener jeg at ørna måtte ha fått en bråstopp om den satte klørne i Svanhild i flukt. Den måtte derfor ha foretatt en ny start fra bakken, stillestående start, dersom den skulle fått med seg jenta. Ørna flyr etter aerodynamiske prinsipper, på samme måte som våre dagers fly er avhengig av de samme prinsippene. Hva mener du ville skjedd med en Cessna på 750 kg om den hadde en krok hengende under som den skulle fange opp en vaier med ei vekt på 1500 kg? Flydd lykkelig og uanstrengt avgårde?

 

Masse har treghet, det lar seg ikke gjøre å aksellerere en så massiv ekstratyngde fra 0 fart til nødvendig flyfart med noe luftbårent som veier halvparten av den massen den skal forsøke å ta med seg.

 

Om Svanhilds foreldre var som foreldre flest, så ville de ikke la jenta leke uten tilsyn på kanten av et stup ved huset. Jeg tviler derfor på at det var et stup ørna kunne kaste seg utfor med Svanhild i klørne i starten der, men de som kjenner stedet kan eventuelt informere om topografien rundt huset.

 

Sannheten rundt denne historien vil nok aldri bli klar, derfor kan man ikke bevise at historiefortellerne fra Leka tar feil. Jeg kan ikke se annet enn at dette i såfall måtte ha vært en gigantisk ørn, mye større enn noen ørn som lever på jordkloden i dag. Noen slike beretninger om gigantiske ørner på Leka finnes dog ikke.

Link to comment
Share on other sites

Hennes mor, (på alder med foreldregenerasjonen på Leka i 1932, _ )

Hun kunne lage hva som helst av en sau, blodklubb, fårikål, votter og sokker, og mere til, og ingen kunne lage lugger som henne, -

Hva i all verden har blodklubb med ørnenes evne til å ta hunder, eller i verste fall, barn, å gjøre?

 

Hadde folkene på Leka i felleskap SETT ørna ta Svanhild så er det noe helt annet. Men å basere seg på hva et overtroisk bygdesamfunn med behov for forklaring TRODDE, det utgår. Da skulle vi jaggu trodd på mye rart.
Men du tror altså at en treårs jentunge kan HINKE flere kilometer, og hinke videre, gjennom ei steinurd, og opp et stup?? Jeg har før vist til Occam - hvorfor bruker du ikke det prinsippet?

 

Denne hendelsen plasserer seg nok ikke blant 99, 95, 67 eller 50 %-sannsynligheter, det er nok heller 0, - svært lite! Men alle andre forklaringer på hendelsen har derimot en temmelig presis sannsynlighet - nemlig nøyaktig 0!

 

For noen år siden hevdet jeg i en diskusjon på VG-nett at den dagen Svanhild ikke lenger var blant oss ville "besserwisserne" komme krypende frem fra sine hull og tilbakevise påstandene om "Ørnerovet" med alle midler, all den tid Svanhild fortsatt var i live ville de færreste våge det.
Folk som Svanhild kalles gjerne "tidsvitner". Av en eller annen grunn mener noen at man kan motsi et eller annet, hvis det ikke lenger lever noen som har sett eller opplevd det. I historisk metodikk bruker vi det motsatte - skildringer fra samme tid tillegges større vekt enn senere nedtegnelser (Snorres påstander om de første norske kongene samsvarer for eksempel ikke med historiske kilder fra den aktuelle tida).

 

Det er noe som heter "hitling" - at man før eller siden kommer trekkende med Hitler og nazismen i en debatt. Men i denne debatten bruker dessverre noen av deltakerne teknikker som er frapperende like teknikkene til Holocaust-fornekterne!

Link to comment
Share on other sites

Jøss, mye følelser ute og går Jegermeistern...? Jeg tror M67 blant annet mener å vise til at de hadde liten kjennskap til aerodynamikk ute på Leka i 1932, og der tror jeg han har rett. Folk var ikke dermed sagt dumme, de hadde nok kunnskaper som er overlegne våre i dagens samfunn på mange områder.

Link to comment
Share on other sites

Ranger og M67: I stedet for å snakke om følelser og annet vås - kom opp med en teori om hvordan en 3-åring kunne HINKET en drøy kilometer, for deretter å HINKE videre opp ei steinurd, og til slutt klatre opp et stup - fortsatt uten å bruke den ene foten? Og etter denne ("lett tilgjenelige"???) turen har hun ingen skader på klærne på framsiden av kroppen, men derimot på ryggen??

 

Når det gjelder hva som skjer i det en rovfugl slår et bytte, er det vel vist til ganske mange filmklipp som viser at de slett ikke "krasjer i bakken"?

Link to comment
Share on other sites

Ang. topografien på stedet der Svanhild sist ble sett før hun forsvant så vet jeg ikke annet enn at det ble referert til at "hun lekte på gressvollen" utenfor husene.

Neppe noe stup nei.

 

Når det gjelder sannsynlighet og bruk av "Occams Razor" så vil jeg nøye meg med å fastslå at umulige ting har skjedd før, Titanic sank, og sannsynligheten for at to moderne skip med radiokontakt og radarvakt skulle kunne kollidere er regnet som forsvinnende liten, men like fordømt hviler Andrea Doria på havets bunn under 50 meter vann...

Link to comment
Share on other sites

Ranger og M67: I stedet for å snakke om følelser og annet vås - kom opp med en teori om hvordan en 3-åring kunne HINKET en drøy kilometer, for deretter å HINKE videre opp ei steinurd, og til slutt klatre opp et stup - fortsatt uten å bruke den ene foten?

Når det gjelder hva som skjer i det en rovfugl slår et bytte, er det vel vist til ganske mange filmklipp som viser at de slett ikke "krasjer i bakken"?

Det siste først:

Vis meg da et filmklipp hvor ei ørn slår et bytte som er dobbelt så tungt som den sjøl, uten at det ender opp med stopp og bakkeopphold? Jeg ser da bort fra der det er stup å kaste seg sjøl og byttet utfor.

 

Det første sist:

Tja, kanskje Svanhild tok av seg skoa oppe i fjellhylla, og ei skjære eller kråke fløy avsted med den mens hun sov? Kråkefugler er ofte innom ørnas plasser for å stjele rester. Du er mer på "Mor Nille er ergo en sten" nå, enn de prinsippene for kritisk tenking som du sjøl viste til tidligere i tråden.

 

Jeg forstår at det er mye følelser i dette, no offence.

Link to comment
Share on other sites

Jeg vet dritt og ingenting om hva en ørn kan klare og ikke klare. Ei heller hva unger får seg til å gjøre en sommerdag.

MEN, det jeg vet er at her hos meg er det mye ørn.

Og for 2 år siden, var jeg og jentungen på en liten fjøretur, det er alltid spennende.

 

1 liten km fra den lokale badestranda, så vi en stor fugl som satt på berget og åt noe. Vi gikk nærmere og oppdaget at dette var en meget stor ørn. Det rare var at ørna ikke letta da vi var 20 meter unna. Den bare hoppa bortover. Jeg gikk nærmere, Tuva var en smule engestelig, og fant restene av en katt. Jeg fulgte etter ørna og kom til slutt helt nærme. Ørna var nå klemt opp i et hjørne og kom seg ikke lenger.

 

Jeg tror at ørna hadde spist seg såpass mett og tung, at den ikke klarte å ta av. Vi forlot stedet, og en god time seinere, letta ørna og fløy en runde opp i fjellsiden bak huset til mine foreldre og landa der. Der ble den værende i mange timer.

 

Jeg snakka i ettertid med min gamle naturfag lærer, som er ornitolog og som springer overalt sammen med Alv Ottar Folkestad, og han var enig i at ørna nok hadde spist så mye at den rett og slett blei litt tung i ræva.

Så, hva veier en katt? Ikke hadde den spist opp alt heller.

Link to comment
Share on other sites

Ranger: "Tok av seg en sko oppe på fjellhylla, og ga den til ei forbipasserende kråke"?? Og sannsynligheten for det mener du er 0, - hvor mange nuller bak komma, før det kommer et annet tall??

 

Og hvordan skulle hun ha kommet opp til fjellhylla? Og hvor skulle skadene på klærne kommet fra?

 

Hvorfor bruker dere ikke Occams prinsipp, spør jeg igjen? Og slår dere til ro med at dette var et svært merkverdig sammentreff av uheldige/heldige omstendigheter - Murphy's Law i praksis!

Link to comment
Share on other sites

Ranger: "Tok av seg en sko oppe på fjellhylla, og ga den til ei forbipasserende kråke"?? Og sannsynligheten for det mener du er 0, - hvor mange nuller bak komma, før det kommer et annet tall??

Vær vennlig og sitér meg korrekt, og ikke tilsi meg utsagn jeg ikke har uttalt. Hva oddsen er for at ei kråke, skjære eller ravn er og stjeler fra ørna? Og der fant ei sko som den fløy avsted med? Jo, den sannsynligheten skulle jeg mene er vesentlig nok til at den er signifikant i denne sammenhengen.

 

Ellers så er jeg enig med PederR, vi er vel kommet ganske off-topic nå. Noen velger å tro på Ørnerovet, andre er mer skeptiske. Uten mer bevis finner man aldri sannheten.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Vis meg da et filmklipp hvor ei ørn slår et bytte som er dobbelt så tungt som den sjøl, uten at det ender opp med stopp og bakkeopphold? Jeg ser da bort fra der det er stup å kaste seg sjøl og byttet utfor.

.

 

 

Irriterer meg en smule at jeg ikke er istand til å finne igjen det filmklippet jeg nevnte her tidligere i tråden, for der ser man jo tydelig at ørna har løft på reinskalven i den grad at 4 klover henger i lufta, uten at ørna går på trynet/nebbet i lyngen.

Husker det var på TV en gang på -90 tallet og ble betegnet som sensasjonellt den gangen, men jeg har sett det på nett også...

 

Det som ble anført her ovenfor om "forspist" ørn kjenner jeg til, tidligere i tråden nevnte jeg en hare som var nesten komplett oppspist av en ørn, den klarte heller ikke å lette fra flatmark.

 

Havørn og sau...ikke løft, men dog:

 

http://www.viltkamera.no/?p=1623" target="_blank

Link to comment
Share on other sites

Nå er det vel påvist at ørn kan ta både rein, sau rev, hund og generellt byttedyr som har større kroppsvekt enn fuglen.

 

Det som er så tragisk med diskusjonen om "Ørnerovet på Leka" er at den føyer seg inn i en rekke med "fornektelser" som gjerne kommer fra den siden som er veldig opptatt av å fjerne alt som kan minne om negativ omtale av rovdyr.

Det er ikke så mange år siden "dyrerettsaktivister" gikk til heftig angrep på de påstandene om ulveangrep på mennesker i Finland årene 1880-1884 blant annet ved å hevde at det dreide seg om gammel og avfeldig ulv med nedslitte tenner samt at det var rabiessmitte som lå bakom angrepene.

 

Diskusjonen gikk heftig helt til en kurator ved et museum i Finland kom slepende på den ene ulven.

Det viste seg at den ene av ulvene som sto bakom ulveangrepene i Åbo var utstoppet og hadde stått bortgjemt i et kott på museet i et århundre.

Diskusjonen stilnet brått... :roll:

Link to comment
Share on other sites

Jeg skal sitere deg helt korrekt, Ranger: "Noen velger å tro på Ørnerovet, andre er mer skeptiske.".

 

Jeg er skeptisk til alt, jeg. Jeg "velger" ikke å "tro" på noe som helst. Jeg finner at de samlede indisiene tilsier at dette KAN ha skjedd, og at ingen annen forklaring samsvarer med de framlagte fakta. Og jeg mener at barn likevel kan være helt trygge for ørn - og for UFO-er! Hunder, derimot, som er trådens tema, bør man passe på!

Link to comment
Share on other sites

Nå er det vel påvist at ørn kan ta både rein, sau rev, hund og generellt byttedyr som har større kroppsvekt enn fuglen.

Riktig, se filmsnutten jeg legger ut under her

Det som er så tragisk med diskusjonen om "Ørnerovet på Leka" er at den føyer seg inn i en rekke med "fornektelser" som gjerne kommer fra den siden som er veldig opptatt av å fjerne alt som kan minne om negativ omtale av rovdyr.

Hvis du insinuerer at jeg som jeger i hele mitt voksne liv, og selv har jakthund, skulle være en form for rovfuglelsker og argumentere deretter, så kunne du ikke tatt mer feil! :lol:

 

Her er en filmsnutt av store ørner (vet ikke hva slags, men garantert ikke havørna vår), hvor vi ser en imponerende løfteevne, og vi ser forholdsvis store byttedyr. Størrelse og vekt på disse villgeitene har jeg ingen formening om. I filmen går det tydelig fram at ørna har bare én vertikal retning, nemlig nedover, for å kunne opprettholde flyfart nok til å bære denne vekten.

Ektheten av opptakene kan jeg ikke gå god for da dette er hentet fra YouTube, men det vi ser er sikkert riktig. Det er også tydelig å se at ørna under ingen omstendighet hadde klart dette uten å kaste seg utfor et stup, og man må også anta at det er mye oppadgående vinder (termikk, hang) tilstede. Der ser du også stoppen som nødvendigvis kommer når ørn slår såpass store byttedyr, ingen i verden skal få meg til å tro at ørna kunne klart å fly avgårde med tungt bytte på flatmark.

 

:arrow:

Link to comment
Share on other sites

Neida Ranger, jeg har ikke noen sterk følelse av at du er en innbitt "dyrerettsforkjemper" i den forstand, men jeg vil påpeke at med floraen av slike aktivister vil antall treff på nettsteder som ønsker å motbevise all negativ omtale av rovdyr raskt overgå antall treff som inneholder saklig og balansert informasjon.

 

Og den frekvensen steg merkbart etter at Svahild Hartvigsen ble lagt i graven.

 

Allerede nå sitter vi kun igjen med andre, tredje og fjerdehånds informasjon om saken, så om noen år vil "Ørnerovet på Leka" antagelig havne på den plassen Viggo Ree helst hadde sett at den ble plassert, blant eventyr om nisser og troll.

Link to comment
Share on other sites

Det spiller jo nada rolle hva Svanhild har sagt om situasjonen, en treåring er ikke et troverdig vitne, spesielt ikke en som har blitt fortalt en "sann" historie gjentatte ganger. Menneskehjernen er notorisk upålitelig, og falske minner er mer vanlig enn de fleste liker å tro, spesielt barndomsminner.

 

Og når det gjelder occams razor, seriøst... Det er en morsom anektdote å bruke, men å bruke den som et argument i seg selv er jo ren og skjær galskap. Det er millioner av ting hvor enkle løsninger er fullstendig feilaktige, mens virkeligheten er komplisert.

 

Problemet for diskusjonen er som følger:

- Vitnene er upålitelige (ja, jeg forstår at du tar deg nær av at vi kaller faren din upålitelig, men han er/var mennesklig.)

- De fysiske bevisene, aka skader på klær, visstnok sokk i mint condition osv er umulig å etterprøve.

- Aerodynamikken og løftekraften er ganske omfattende brodert ut over.

- Har noen sett en ørn ta et bytte uten å skade/drepe det før? Hvorfor i alle dager skal ørnen sette et uskadet bytte ned i reiret?

 

Og siden occams razor er en favoritt, ville det da ikke vært mer nærliggende å tro at mennesker har plassert henne der? Uten å spekulere i hverken kidnapping eller munchausen by proxy, så gjør mennesker rarere ting hver bidige dag over hele kloden.

Link to comment
Share on other sites

Angåande ørnerovet på Leka hadde slikt skjedd i dag så hadde det garantert også blitt etterforska opp i mot tobeinte...men det har eg ikkje ein gong sett nevnt i det heile tatt.Er det nokon som veit om denne muligheiten vart undersøkt?

Link to comment
Share on other sites

Faktum er at ingen vet hva som skjedde. Det var ingen vitner til hendelsen og bevisene er tvetydige.

 

Jeg legger også merke til at man kun diskuterer to alternative forklaringer som begge er problematiske. At de som fant jenta ikke kom opp med fler enn de to betyr ikke at det ikke finnes en tredje og mer sannsynlig forklaring. Som at en voksen person gjorde dette. Jeg kan ikke gi noen vettug forklaring på hvorfor, men det betyr ikke at det ikke kan være tilfelle. Sinnsforvirring, sjalusi, for mange munner å mette, hvem vet? Kanskje behov for oppmerksomhet? Rarere ting har skjedd før.

 

Når det gjelder Occams Razor så er ikke det et argument, men en logisk rettesnor; Den forklaringen som krever færrest antagelser har også størst sannsynlighet for å være riktig. Men usannsynlige ting skjer hele tiden, så man kan ikke bruke Occam til å motbevise en teori. Det er dog ulogisk å godta en usannsynlig forklaring på noe som kan forklares med langt færre antagelser.

Link to comment
Share on other sites

Ingen skal fortelle meg at en diger kongeørn ikke kan løfte en 3 årig jente...Det tror jeg de kan klare.

Samtidig er det usannsynlig at hun skal ha blitt slått ned, tatt med og dumpet uten at større skader var synlige/tilstede..

 

Det er i det hele tatt en merkelig historie.

Link to comment
Share on other sites

Ingen skal fortelle meg at en diger kongeørn ikke kan løfte en 3 årig jente...Det tror jeg de kan klare.

Få høre hvordan da, basert på fakta om fysiologi og aerodynamikk? Vi snakker forresten om havørn, ikke kongeørn. Og har du lest alle innleggene i tråden?

 

Jeg betviler bare sterkt at dette er mulig for ei havørn. Det blir for tungt, rett og slett. Og 1,7 km med 180 meter høydeavanse...

Link to comment
Share on other sites

Ingen skal fortelle meg at en diger kongeørn ikke kan løfte en 3 årig jente...Det tror jeg de kan klare.

Få høre hvordan da, basert på fakta om fysiologi og aerodynamikk? Vi snakker forresten om havørn, ikke kongeørn. Og har du lest alle innleggene i tråden?

 

Jeg betviler bare sterkt at dette er mulig for ei havørn. Det blir for tungt, rett og slett. Og 1,7 km med 180 meter høydeavanse...

 

Bernard og Bianca i australia :lol::lol:

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...