Jump to content

Kongeørn. Stor trussel for hundene?


jegern79

Recommended Posts

Hei.

Har en stor kongeørn i området som i det siste har livnært seg på grendas katter.

Den har også sirklet over naboens grå elghund, men når katta kom ut ble valget enkelt. Sønnen i huset fikk seg en ubehagelig overraskelse da han løp ut for å redde pusen. Da var denne alt delt i to, og ørnen dro med bakparten.

 

Hva tror dere, vil den prøve seg på ei bikkje i den størrelsen?

At den uten problemer klarer å ta den er jeg ikke i tvil om, men vil den prøve?

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 123
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Har denne sesongen vært plaget av nærgående havørn. Tidligere år så

har man ofte opplevd at den har prøvd seg på losdyret, men nå har den

vært mere rettet inn på bikkja. Har et par ganger vært nødt til å løsne skudd

i lufta for å få den til å stikke. Overvar også havørn som slo rådyr i høst. Så det

er nok ingen tvil om at kongeørna kan ta ei bikkje.

Link to comment
Share on other sites

Har hørt om flere Finsk spetser som har blitt angrepet og drept av kongeørn de siste årene.Nå er de kanskje lett og forveksle med rev og da, mulig dette har en sammenheng. Bruker jaktdekken på spetsen min, med sjokkgul farge i håp om at det skal virke avskrekkende på ørna, da vi har myye ørn her jeg jakter.. Men klart, ser jeg ørn som er i ferd med å angripe, så får nødvergerett være nødvergerett..

Link to comment
Share on other sites

Det eksisterer vel ingen nødvergerett for hunden? Om det skulle vært det er en annen sak :)

Det ble vedtatt nødvergerett for hund i forhold til rovdyrangrep i fjor, men lovhjemmelen er ennå ikke aktivert, eller hvordan det nå skal formuleres. Forhåpentligvis kommer den i løpet av året. Inntil da har vi ikke med loven i hånd nødvergerett for hund.

 

Jeg vil oppfordre de som har løse hunder under feks jakt til å bruke dekken med kraftige farger, da dette kanskje kan få ørn til å ikke vurdere hunden som et naturlig byttedyr. Man må forsøke alt, om ikke annet. Jeg har også sett havørn slå hare, og de sirkler gjerne over bikkja med tydelig interesse. Kongeørna er nok verst, men ingen skal fortelle meg at havørna bare spiser fisk og åtsler.... Så jeg støtter Taikos erfaringer her.

Link to comment
Share on other sites

Støtter det andre sier her, såpass store fugler som kommer ovenifra + klør = rått parti.

 

Når de tar ned ganske store ulver i østen, tror jeg ikke norske hunder byr på noen større problemer...

 

Jeg har dachs og hadde hatt betenkeligheter med å jakte om det var mye ørn der. Det hele ville vært over på 3-4 sekunder tror jeg..

Link to comment
Share on other sites

Jeg har selv ved et par anledninger blitt nødt til å veive med armer og ben for å få ørna til å skjønne at bikkja ikke var aleine. Siste gangen var den bare et steinkast unna meg. Jeg stod da gjemt under ei bjørk for å se om ørna tok peiling på bikkja, og det var ingen tvil om hva utfallet hadde blitt om jeg ikke hadde grepet inn. Jeg har en cavalier så det hadde nok vært lett match :? (Dettte var havørn.) Jeg bruker alltid vest med sterke farger på hunden, men er slett ikke sikker på om det holder fjærballen unna.

Link to comment
Share on other sites

Vi mistet en dachs til ørna for et par år siden, dvs vi kan ikke skjønne annet enn at det var det som skjedde. Vi observerte sirklende havørn og en stund senere forsvant dachsen sporløst. Dette var en strihåret dachstispe, som dessuten var ganske liten. Ikke større enn en middels katt. Lett match. Det kan selvfølgelig ha skjedd noe annet, men vi har i hvert fall slått oss til ro med at dette er mest sannsynlig, og er nå en smule forsiktig hvis vi ser ørna.

 

Men en elghund? Har aldri tenkt over at ørna kunne prøve seg på en stor hund, men det kan sikkert skje. Her er det riktignok ganske tett med hunder, og nok av ørn, og jeg har aldri hørt om det.

Link to comment
Share on other sites

Har opplevd det samme som Palinder. Under rådyrjakta for en god del år siden var det en dachs på los som ble tatt av ørn; det er det vi har kommet fram til i alle fall.

Det ble observert ørn i området der bikkja ble sluppet og den sirklet rundt i flere timer. Hunden kom aldri tilbake etter endt jakt og det ble leita i nesten 14 dager på kryss og tvers i skogen hos oss. Ikke noe funn.

 

Et par år etter skjedde nesten det samme igjen; en dachs kommer i fint driv etter et rådyr mens ørna holder på å gå inn for landing på ryggen til bikkja som var totalt uvitende om faren. Heldigvis satt en av jegerne på post og hadde panoramautsikt til dramaet som holdt på å utfolde seg så han skjøt et skremmeskudd i myra slik at ørna stakk av.

 

Dette skjedde på samme stedet som den forrige hunden ble tatt, så vi føler oss vel rimelig sikre på at den første ble drept av ørn ja.

Link to comment
Share on other sites

En eldre kar her fant Pappilonen sin med kongørna oppå, den stakk straks han kom, gikk heldigvis bra men hunden er blitt redd fugler. Selv hadde jeg 3 havørner som sirklet 20 m over min basset fauve i høst, hunden var da på vei ut i søk og vi var ca 50 m unna. Da vi kom frem fra trea seilte de litt bort og satte seg på toppen av et berg på ca 100 m hold. Ikke noe kjekk opplevelse, og ikke vet jeg hva som hadde skjedd om ikke vi hadde vert så nærme

Link to comment
Share on other sites

Ser havørn hver dag fra båten!har sett havørn ta måke og dette var en voksen gammel fugl og den kunne knapt løfte måka fra vannet!det er masse vandrehistorier om at ørn har tatt barn og gud hva men disse fuglene klarer max 4 kg opp fra bakken(ifg forskermiljøene)desverre er en ørn en ørn for de fleste her på berget og kongeørn blir tatt for havørn hele tiden :roll: havørna er en utpreget åtselseter og tar normalt ikke vilt større enn opp til hare eller rev!mens kongeørna tar lam og dyr opp til revestørrelse men er ekspert på å drive sau og slikt utenfor hamrer og dreper på denne måten!jeg hadde vært mest redd for bikkja mi hvis det var kongeørn som var etter den! men at en havørn har slått ett voksent rådyr(friskt)nei den biter ikke jeg på! skadet og sykt tja hvorfor ikke! :wink: men at bestanden av havørn er for stor ja det kan man enes om.......

Link to comment
Share on other sites

er det godt med kongeørn i 80% av Norge??
Nei, men det er enten konge- (og/) eller havørn i nesten hele landet! Og som flere skriver, havørna er nesten like god jeger som kongeørna. Hos oss (i Flatanger) opererer ofte unge kongeørn-individer sammen med havørnene.

 

men disse fuglene klarer max 4 kg opp fra bakken(ifg forskermiljøene)
Dette var eksperimenter der fuglene fikk koblet ei "støtkule" til føttene, og så skulle lette. Min firmenning Svanhild ble tatt av ørna, far min var med og lette, og hjalp til å fire folk ned til reiret. De av dere som ikke tror det, kan dra til Leka, og se om dere heller tror ei treårs jente kommer seg opp til ørnreiret! Jeg har sett ørn ta laks på ca. 6 kg, de utnytter farten og vinden til å få løft. En nabo så ei ørn slå en laks, men den greide ikke å lette den fra sjøen, og ble dradd under. Etter ei stund fløt både ørna og laksen opp - laksen veide 11 kilo! Så det er hvertfall ingenting å si på motet!

 

Jeg og noen elever gikk til topps på Lovund i begynnelsen av juni. Bofsus (svart elghund, ca. 20 kg) var med, og gikk pent på plass. Det hang ca. 15 havørn like over hodene på oss, og når Bofs gikk noen meter til side, kom de og skulle ta han. Alene der oppe ville han blitt mat til sultne havørn-unger!

Link to comment
Share on other sites

Men hvis havørna er så farlig. Så lurer jeg på hvordan sauen på øyene uti flatanger å vikna berger seg. til å med lamen på 2-3 kg berger? Arbeide uti vikna en stund å da hadde en arbeidskolega sauer som de slapp på holmene, og de mistet aldri sau til ørna.

Link to comment
Share on other sites

jegermeinstern jeg jobber på sjøen som fisker og har nærkontakt med havørn hver dag mange ganger om dagen! !jeg forer ørna mye med 1 kg sei og hvis seien veier mer enn ca 2.5 kg ja så klarer den ikke å lette fra overflaten omtrent..selv med vinden i ryggen !6 kg laks er du klar over hvor stor en slik fisk er?:roll: den historien du refererer til er en god vandre historie som aldrig er bevist... :wink:

Link to comment
Share on other sites

Hamilton: Ørna har ikke noe "overkill-gen" - for den er nok nok (mange mennesker burde fått transplantert det genet!). Det er særlig i unge-sesongen den er ute etter ekstra mat, og da er det mye å velge i, både på land og sjø. Ørnene på Lovund hadde jo både fisk og 50.000 lundefugl - likevel var noen turister, og en elghund, fristende som ekstra store middagsporsjoner!

 

Donner: Hvis det er ørnerovet du sikter til som "vandrehistorie", må du dessverre revurdere din oppfatning. Ta med en 3-års jentunge, og dra ut i Kvaløya. Det er ingen muligheter for at Svanhild kunne kommet så langt unna på tida som gikk fra hun sist ble sett, til hele området var gjennomsøkt (ute i Kvaløya er det et "månelandskap" pga. serpentin-bergarten, helt umulig for en jentunge å traske usett mot fjellet). Og så kan du jo prøve å få jentungen (uten kurs i avansert klippeklatring) til å klatre opp til ørnreiret (eller rettere sagt, hylla under, der ørna måtte sette henne ned, for å få løsna klørne, de har "sjølpådrag").

Hvis du skal på flytur med hang-glider, må du passe på å ha vinden I MOT!

(Jeg har arbeidet ca. 7 år på lakseslakteri, Donner, og har tilbragt temmelig mye tid ved sorteringsbordet, så jeg har en viss peiling på vekta på laks!).

 

Til trådens tema: Enhver får sjøl vurdere sikkerheten til sin hund. Men sjøl store hunder kan få punktert ei eller begge lungene, hvis ei overivrig ørn angriper. Da hjelper det lite om bikkja klarer å knekke nakken på ørna.

Link to comment
Share on other sites

Haren kan som kjent bli opptil 5 kg, og jeg har med selvsyn sett havørn lette rett fra flate bakken med en hare i klørne 50 meter fra meg. Den behøver selvsagt ikke ha veid 5 kg, men det var ingen hareunge heller (midtvinters). Og ja, det var havørn...

Link to comment
Share on other sites

har og sett ørn jakte på hund.i september ifjor måtte jeg springe til fjells for å berge en dunkertispe som hadde 2 kongeørn og en havørn bare få meter over seg da hun arbeidet på tapet.og jeg måtte nært for at de tok til høyde..

det var ingen artig opplevelse.

vi har lakt merke i at det kommer inn endel havørn utåver høsten her, og dette er 4-5mil fra nermeste fjord..

Link to comment
Share on other sites

Jaktking : Det der er helt vanlig , der er nemlig losdyret de er ute etter. Opplever dette ofte med mine støvere , også den tiden jeg hadde fuglehund men da var det vandre og jaktfalken som hang over hunden.

 

Jeg er født og oppvokst i kanskje landets tetteste bestand av havørn , har ørna innpå husveggen hele dagen. Jeg har aldri opplevet noe ubehagelig med mine hunder , selv ikke terrieren på 6-7kg føler jeg noe angst over når den går løs ang havørn. Når isen ligger på fjorden her på vinteren ser jeg også oter hver dag som sitter på iskanten for å spise fisk. Havørna kommer da meget raskt til plassen , den kan gjøre utfall mot oteren men oteren har aldri rikket seg i slike situasjoner , ørna må plent vente til oteren er ferdig , selv om det i slike tilfeller er både 4 og 5 ørn tilstede.

 

Kongeørna derimot...holdt på å miste terrieren i høst da hun gikk løs 15-20m forran meg. Plutselig kom en kongeørn susende ned i stup. Jeg rakk bare å rope å vifte med armene , noe som fikk terrieren til å snu og ørna trakk seg i siste liten...hunden ante ingenting. Jeg har selv sett nyslått værlam på 26kg slaktevekt tatt av kongeørn , fra der ørna slo lammet under einebuska til der den lå død var det ca 15m , lett å se på sporsnø. Ørna satt der når jeg kom , og lammet ble konstatert tatt av kongeørn av fagfolk. Da ble jeg mektig imponert.....Men jeg har aldri vært redd for støverne mine for kongeørna , terrieren derimot er jeg forsiktig med.

 

Ser noen linker til youtube...jeg har ikke sett de på filmene. Men noen filmer på youtube har jeg sett og det man skal være klar over er at dette oftest er spesialtrente ørner , sannsynligvis oftest sultet for å angripe store bytter. En normal ørn ville normalt ikke gjort dette da det er stor sjangs for at den brekker en vinge eller lignende....og det er døden for ørna.

Link to comment
Share on other sites

Ser min historie blir trukket i tvil :roll:

Filmet ikke mere enn dette, for bikkja var nede ved elven der ørna stupte ned.

Jeg løp selv nedover for jeg trodde bikkja var i fare,

og ørna slapp taket i rådyret da jeg nermet meg.

Slo da rådyret krysset elva.

Har selv sett havørn ta gås i lufta og hare på bakken.

Denne ørna på filmen har spesialisert seg på landdyr. Er så nærgående

at jeg har sluttet å jakte i området de holder til, fikk også 2 unger i fjor

og de lærer vel det samme av foreldrene de og tenker jeg

Foxhound. Har også vært vant til at havørna har rettet seg inn etter

losdyret, men siste sesongen har bikkja vært mere målet :(

Det må og sies at det har blitt mere og mere ørn og det kan nok

spille inn i endringen av adferd.

Link to comment
Share on other sites

Vi mister en del lam hver sommer, fått flere bekreftet tatt av ørn. Som regel setter de kloa i hodet på lammet, og kjører klørne inn, og da er resultatet ganske gitt... Har ingen betenkeligheter med å tro at de tar både rein og rådyr med samme metode.

Link to comment
Share on other sites

Ei ørn kan nok ta ein rein.

Men då punkterer ørna berre lungene til reinen, og så sit ho og ventar til reinen er ferdig.

Kongeørna kjører bakkloa inn i nakkegropa bak i skallen og rett inn i hjernen på reinen, det er hva de forteller fra Finnmark iallfall.

Link to comment
Share on other sites

Er mye kongeørn her nå. Har sett 11 på det meste i lufta samtidig.

Flotte fugler, som holder til ved oppdretts anleggene rundt om her. Saken er vel enkel, for meg, prøver du å ta bikkja mi, så prøver jeg å ta deg.

 

Vil vel kunne påstå at ørne bestanden her på øya har eksplodert de siste 10 årene. Da jeg var liten så vi nesten aldri ørn, og det var stor stas da vi av og til kunne se de fly over huset. Nå ser jeg oftere ørn enn jeg ser kråke og ravn.

 

Kanskje man snart kan jakte på de, igjen.

Link to comment
Share on other sites

Har sjølv opplevd at rovfugl har slått ned etter engelsk setteren min på høgfejllet. Fekk ikj auge på kva for fugl det dreia seg om, men den var stor. Bikkja hadde flaks ved at ho stod blandt tre da ho støkkte fugelen opp. Kom rett tilbake til meg med fugelen etter i fullt firsprang. Fugelen gav seg fyst når eg sendte ei haglesverm i lufta. Bikkja var unghund og liten med oransj dekken på seg. Virka ikkje som om det var av betydning for fugelen. Han som jakta med meg den dagen meinte at det kunne være snakk om ein Fjellvåk. Ikkje veit eg.

Link to comment
Share on other sites

Kongeørna kjører bakkloa inn i nakkegropa bak i skallen og rett inn i hjernen på reinen, det er hva de forteller fra Finnmark iallfall.
Men der oppe sier vel statistikken at den gjennomsnittlige ørna tar 4,3 kilo rein om dagen å? Så at ørna der oppe har spesialisert seg er vel neppe rart. Hihi ;) Etter hva jeg har sett og hørt så kan ørna ta større dyr, til og med reinskalver og kan helt sikkert tenkes å prøve seg på ei bikkje.Klippet litt. G.Larson
Link to comment
Share on other sites

He he, skal man tro tapstallene så spiser vel hver kongeørn på vidda ca en rein pr dag, men det er en annen historie. :wink: At de har utviklet denne avanserte teknikken spesielt tilpasset rein viser vel hvor tilpasningsdyktig ørnene er, i forhold til den lokale menyen som tilbys.

Link to comment
Share on other sites

Man må skille mellom snørr og barter....mange skriver bare " ørn " , det er meget stor forskjell på kongeørn og havørn i " normal " oppførsel :wink: Og slett ikke alle klarer å se forskjell på en ung havørn og en kongeørn...iallefall ikke på litt avstand.

 

Og det er stor forskjell på en hund og en hund....rimelig stor forskjell på en dachs og en russerstøver :wink:

 

Taiko : Hva er det jeg har bestritt som du har skrevet ?

Link to comment
Share on other sites

He he, skal man tro tapstallene så spiser vel hver kongeørn på vidda ca en rein pr dag, men det er en annen historie. :wink: At de har utviklet denne avanserte teknikken spesielt tilpasset rein viser vel hvor tilpasningsdyktig ørnene er, i forhold til den lokale menyen som tilbys.

 

Akkurat DET tviler jeg litt på, riktignok har jeg sett at ørn har satt til livs en hel hare (med unntak av en pote, en øretipp og masse pels) her en gang, men jeg har fortsatt tilgode å se en ørn som slår seg til på plassen og egenhendig gumler i seg en hel rein... :roll:

 

Og det er faktisk en ting som "dyrerettsforkjempere" ikke riktig har skjønt, om et rovdyr dreper et byttedyr er det ikke dermed sagt at rovdyret spiser hele dyret, eller noe av det i hele tatt.

Link to comment
Share on other sites

Faren til en kollega skøt kongeørn for mange år siden, idet den skulle slå ned på setteren de hadde. Den hadde sirklet seg inn på den i noen minutter før det smalt. Det er visst den siste lovlig felte kongeørna her i landet forbudet kom. Det er jo også blitt bortført barn av kongeørn... Sann historie blandt kjentfolk

Link to comment
Share on other sites

For mindre hunder er faren reel, under jakt i fjor høst fikk jeg og ikke minst dachsen min en overaskelse. Startet en morgen med å følge ett ferskt hjortespor i kanten av en vei og der dyret hadde dratt inn i skauen fulgte jeg sporet på en sti 20 meter før jeg slapp en ivrig hund.

Fant en fin bakpost litt fra stien og når bikkja var 100-120 meter nedi skauen gikk losen for fullt. Etter å ha losa i ett par hundre meter forandret losen seg og på GPSen ser jeg att bikkja har tatt en runde og kommer i samme sporet rett tilbake mot meg.

Bikkja boffet med 3 - 5 sekunders mellomrom, helt annerledes enn vanlig los, men uansett gjorde jeg meg klar i tilfelle han kom med dyr.

Jeg blir litt perpleks når jeg får øye på bikkjas GPS vest på 15 meters hold uten at det er dyr foran, for han boffer ennå, men når bikkja kommer opp i glenna der jeg står seg jeg at det henger en diger rovfugl 1,5 meter over og bak bikkja, og når de er 5 meter fra meg slår ørna på bikkja og setter ene kloa i GPS "haifinna" på toppen av vesten, jeg gir meg til kjenne med ett høyt hoi, og automatisk springer jeg mot ørna som slipper taket og setter fart gjennom skauen opp til veien.

Jeg er ikke i tvil om at han hadde endt som ørnemat hadde jeg ikke hatt sånn flaks. Jeg tok GPSen og fulgte sporet etter bikkja og losdyret, der bikkja hadde sirkla var det spor etter vinga i snøen så der hadde ørna tydelig prøvd seg første gang.

Bikkja nekta å bevege seg lenger unna meg enn 15 meter, så vi drev frem til postene sammen.

Etter lunsj var det ikke stort bedre, så jeg lot bikkja gå i helene mine mens jeg fulgte med på han, og etter en stund var det tydelig att han hadde godlukt i nesa, han holdt seg fremdeles i nærheten og venta på meg før han fortsatte, men til slutt overmanna heldigvis jaktlysta skrekken og han avanserte 150 meter før losen klang i lia. Når jeg kom frem til høyden over der han hadde uttaket ser jeg fire smelta flekker, han hadde dratt ut fire hjort fra dagleie og dro 1,2 km i luftlinje nedover lia. Jeg var litt mer enn letta selv om dyra dro i motsatt retning av postene.

 

Kommer uansett til å slippe bikkja i samme terreng igjen, men ble jo noe skeptisk...

 

Nofish

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...