Jump to content

HJORTEJAKTA 2012


Hjortetrekk

Recommended Posts

  • Replies 999
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

O? Hvor i landet er det?

 

I Halsa på Nordmøre. Er ikke så stresset med tanke på at trekket så vidt er i gang. Her er nemlig terrenget bortimot tomt fra brunsten til vårtrekket. I sommerhalvåret yrer det av hjort i hele terrenget. Har observert en flokk på rundt 15 dyr + noen enkeltdyr på viltkamera, så det blir nok fart i sakene snart ;) Er vel store sjangser for at de kan ta seg en tur ned på innmarka når "påskemeteren" med snø smelter bort...

Link to comment
Share on other sites

http://www.firda.no/nyhende/article6008139.ece

 

Endeleg litt fornuft.

Kåre Lunde meiner direktoratet er fem år for seint ute.

– Vi ser at hjortestammen er på retur, og har difor bremsa kraftig på avskytinga, seier Lunde.

 

Det at stammen er på retur i store delar av fylket er iallefall heilt sikkert, og ei stadig auke i jakttidene kan umuleg vere fornuftig lenger. Eg ville heller ha korta ned jakttida i andre enden og slutta av 15 november eller 1 desember, men at nokre av storvalda tar ansvar er bra.

Link to comment
Share on other sites

I går kom vi til ca. 90 dyr, det meste på fire telledager. Brukbart vær. En del spiring. Noe snødekke, men også en del barmark.

90 dyr, mot 141 i 2011, 188 i 2010 og 193 i 2009 (makstall hvert år)..........¨

Tendensen er vel ikke å ta feil av........

Vi skal telle neste onsdag også. Da er det forhåpentligvis god spiring og snøfritt.

Link to comment
Share on other sites

Har ikke vært telling hos oss. Det ser derimot veldig dårlig ut. Har ikke sett hjort i bygda enda, bare litt spor. Jeg frykter at vi skyter bort mye mer enn det hjorten tåler. Skal man da gå tilbake 20 år, hvor man kunne gå-og-gå uten å se et eneste spor?

Link to comment
Share on other sites

I går kom vi til ca. 90 dyr, det meste på fire telledager. Brukbart vær. En del spiring. Noe snødekke, men også en del barmark.

90 dyr, mot 141 i 2011, 188 i 2010 og 193 i 2009 (makstall hvert år)..........¨

Tendensen er vel ikke å ta feil av........

Vi skal telle neste onsdag også. Da er det forhåpentligvis god spiring og snøfritt.

 

 

Jeg skal ikke begi meg inn på debatten om hvor vidt hjortebestanden i Norge er opp- eller nedadgående - jeg vet ikke.

 

Uten å legge dine tall til grunn mht vårtelling vil jeg generelt sett være noe forsiktig med å "konkludere" med bakgrunn av tellinger 3-4 år tilbake i tid. Ofte i kommunal forvaltningssammenheng (typisk hjortemøter arranger av kommunen), ser en at tallmaterialet for blant annet vårtellinger blir presentert gjennom flotte diagrammer i powerpoint, og med god hjelp av den kommunale representanten som legger materialet frem, blir tolket på samme måte som fanden leser bibelen. Til slutt blir dette ofte litt som i HC Andersens(?) eventyer "Keiserens nye klær", hvor en nærmest bestemmer seg for at betanden enten har gått opp eller ned, uten å ha et godt nok statistisk grunnlag for å hevde at tallet på dyr har gått i en bestemt retning. Enhver statistiker vil vri seg i stolen. En får en "massesugesjon" blant de lokale bøndene, det snakkes om det på butikken etc. at det er "mye" eller "lite" hjort, og hva som er feil, årsaken osv.

 

En kan selvsagt filosofere og gjøre seg sine tanker, men noen eksakt eller bestemt konklusjon er det ikke mulig å slutte. Det statistiske grunnlaget er oftest for dårlig, og der er fryktelig mange usikkerhetsmomenter. Ha dette i bakhodet når dere tenker gjennom dette temaet/ diskuterer det med andre.

Link to comment
Share on other sites

Er klar over at man bør se det hele over større områder og over flere år. Jeg kan likevel bruke tallmaterialet vi har til å si at vi såg flere dyr på vårbeite i valdet i 2009, 2010 og i 2011 enn hva vi har gjort i år. Det er ikke å drive eventyrfortelling.

Link to comment
Share on other sites

Er klar over at man bør se det hele over større områder og over flere år. Jeg kan likevel bruke tallmaterialet vi har til å si at vi såg flere dyr på vårbeite i valdet i 2009, 2010 og i 2011 enn hva vi har gjort i år. Det er ikke å drive eventyrfortelling.

 

Tror ikke det er dumt å stole på det man ser lokalt, ser man en nedgang i oppservasjoner over tid så er det mer enn en sterk indikator på at stammen er nedadgående. Det man vel ofte ser er at de fleste er navlebeskuere og bruker sitt jaktområde som vitenskapelig grunnlag for stammens størrelse i en region.

Folk som bare har et perifert forhold til hjorten sier mange ganger: "i år der der mye hjort" for da har de sett flere langs veien enn tidligere. Jeg bruker å si at hjorten kun får en kalv pr år så man får ikke store utslag på veldig kort sikt (unntatt ekstremvintre etc).

 

Det veldig mange ikke forstår er at der kan være store forflyttninger fra ett år til neste. For å være korrekt så er der ingen som vet hvorfor, hvilken retning o.s.v. disse forflytningene oppstår. Mange "hjorteforskere" som på liv og død skal ha sugerør inn i kommunenes viltfond, påstår de vet mye og lager flotte grafer etc..

De senere års merkeforsøk spriker i alle retninger og viser at det eneste som er sikkert er at ingenting er sikkert.

Jeg har tro på å få satt sammen lokale grupper med folk som IKKE har politiske eller kommersielle interesser men som er levende interessert, til å følge med bestander på geografisk avgrensede områder. Har man en slik renhårig gruppe så kunne de vært rådgivende til forvaltningen. Sikkert mange kompetente folk rundtom som kunne gjøre en jobb hvis de fikk dekket bilutgifter + litt.

 

Man trenger ikke sugerørsforskere som aldri har vært i området over lang tid til til å lage grafer og skrive regninger med gaffel x2. Det verste er at de har enerett på sannheten og at ansatte og politikkere har klokketro på dem og det våset de forfekter.

Link to comment
Share on other sites

Det veldig mange ikke forstår er at der kan være store forflyttninger fra ett år til neste. For å være korrekt så er der ingen som vet hvorfor, hvilken retning o.s.v. disse forflytningene oppstår.

 

+1

Dette blir sjelden med når man drøfter bestandutviklinga for hjortebastanden. Det kan vere mange grunner til at dei trekker, og det treng ikkje vere ein logisk forklaring på det. Ingen tvil om at bestanden på landsbasis "endelig" har fått ein liten nedgang, det fekk vi bekrefta i haust. Men når man begrunner nedgangen lokalt, og ikkje ser det i eit større perspektiv, gir ikkje det ein riktig indikasjon på bestanden, meiner eg.

 

Vi veit at hjorten kan trekke over enorme områder på kort tid. Ein grunn kan være jakten på nye beiteplasser eller nye brunstplasser. Eg ønsker ikkje å motbevise at nedgangen er så drastisk som mange skal ha det til, men er meir opptatt av korleis vi begrunner nedgangen. Dyra blir enten skutt, dør av naturlige årsaker som hard vinter, sjukdom osv, eller av andre årsaker har forflytta seg.

 

I våres terreng har vi opplevd stor nedgang i terrenget eine året, mens andre året har det vert totalt motsatt. Det har komt nye dyr inn i terrenget som erstatta dei som trakk vekk året før. Kvifor, veit eg ikkje, men det eg veit er at det kan fort forandre seg fra år til år.

Link to comment
Share on other sites

Helt enig med siste taler! Mye som tyder på en stor grad av trekk. Virker som forvaltningen tar dette på alvor og driver akltivt med merking av dyr. Blir spennende å se hva som kommer ut av det. Ingen tvil om at hjorten, eller ihvertfall endel av bestanden trekker.

Link to comment
Share on other sites

Akk, hjortejakta ja. Kan det endelig være min tur? Har ei helg i Nordfjord på drivjakt hvert år, men har fortsatt tilgode å felle hjort. I fjor bodde jeg der oppe og jaktet sammen med folkehøgskolen min. Lå da og siktet på en 12-tagger på 50m i fem minutter, men da var det tomt for bukker på kvota.

 

Hjemme på sørlandet fikk jeg også skuddsjanse på en sekstagger rett før jul, men i dette terrenget hadde jeg ikke avklart hjortejakt med jaktlaget. Viste seg i etterkant at jeg kunne felt hjorten, om jeg hadde vært litt smart.

 

En ting er sikkert. Høsten kan ikke komme fort nok, virkelig sørgetid nå :(

Link to comment
Share on other sites

For meg er feillingstallene mer rådgivende enn hjortetellingene, og når man slik som her hos oss går fra 150 felte dyr til under 100 felte dyr tyder det mest sannsynlig på en nedgang. Eller er jeg helt på bøen?

 

Du har et godt poeng der, nå vet ikke jeg i hvilket tidsperspektiv denne åpenbare nedgangen har skjedd? Men hvis nedgangen har skjedd trass i utvidet jaktid fram til Jul, så vil jeg kalle det drastisk. Med stadig lengre jaktid, stadig flere flinke jegere, bedre utstyr o.s.v. så er det litt skummelt når forvaltningsfolk sier at de klarer å opprettholde fellingen eller en liten nedgang.

Vi risikerer at stammene mange plasser blir skutt sønder og sammen før de som tildeler i kommunene forstår galskapen. Dessverre så er det ofte ikke de skarpeste knivene i skuffen som forvalter hjorten.

Link to comment
Share on other sites

Å være på etterskudd er en realitet, både når det gjelder å fange opp bestandsvekst raskt nok og å innse bestandsnedgang raskt nok. Der er vi rett og slett ikke flinke nok. Det er noe/noen som hele tiden skal se det an et år eller to til. Det er med på å forsterke etterskuddsforvaltninga.

Link to comment
Share on other sites

Rekordtelling i natt igjen. Forventningene bygger seg opp..... Jakten kan egentlig ikke bli bedre enn ifjor, blir den som i fjor er det helt fantastisk. Kjenner spenningen bygger seg opp! I år blir det med videokamera.

Link to comment
Share on other sites

Etter fire lav-middels tellinger de fire første onsdagene, ble det en opptur i går kveld. Har ikke fått inn skjemaene fra de to andre som var ute, men pr. tlf. fikk jeg gode tall. Såg selv bra med dyr. Endelig resultat vil komme. Har vært ute en tur nå i kveld. Mange 5-9 flokker å se. Nabovaldet har også sett bra med dyr. Så totalen er ikke verre enn i fjor, heller litt bedre. :D

Link to comment
Share on other sites

Vi får håpe det at det blir ein liten opptur igjen for dei valda som har hatt dramatisk nedgang dei siste åra. Hjorten har hatt ein fantastisk fin vinter i år, og eg lurer veldig på korleis det kjem til å vise seg i haust.

 

Dei drektige kollene har så langt i år hatt meget gode beiteforhold dei fleste plasser på vestlandet, og har derfor eit godt utg. punkt/grunnlag når kalvinga starter i mai/juni.

Link to comment
Share on other sites

Vi får håpe det at det blir ein liten opptur igjen for dei valda som har hatt dramatisk nedgang dei siste åra. Hjorten har hatt ein fantastisk fin vinter i år, og eg lurer veldig på korleis det kjem til å vise seg i haust.

 

Dei drektige kollene har så langt i år hatt meget gode beiteforhold dei fleste plasser på vestlandet, og har derfor eit godt utg. punkt/grunnlag når kalvinga starter i mai/juni.

 

Håper for all del du har rett men jeg er nå ikke så sikker på om to-tre +grader og regn er det beste for hjorten heller, det koster mye å fordampe veta i slik vær. Tørt og kaldt er vel bedre på mange måter. Men når der ikke er snø så er jo utvalget av mat noe større, kanskje det ene oppveier det andre. Nå er jo de siste 30årenes generasjoner selektert av våte vintre, kanskje det var derfor det gikk ganske galt for to år siden da vi fikk en skikkelig kald snørik vinter??

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...