HJORTEJAKTA 2010

[volvobrage]

Er det bare jeg som leser Jakt her inne? Ingen som har noen kommentar til bukken?

Lars Kåre MORK er det du?

 

'har detta bladet komt ut i butikken eller er det kun abbomangfolka som får det no?

[YnStee]

Lars kåre skaut den bukken i skjåk.

[mork]

Har du sett geviret på rett, Ynstee?

[Hjortetrekk]

Kjøpte bladet på Narvesen i dag. Blei oppmerksom på den bukken ja. Interessant å høre kor mange poeng det holder til ja

[YnStee]

Har du sett geviret på rett, Ynstee?

 

Nei, fikk et bilde av det dagen etterpå bare, så jeg har ikke sett det bildet som er i bladet enda heller. Men det er et meget bra gevir, mange store som er skutt i Skjåk i år.

[hjortefot.com]

Flere enn meg som ikke har fått siste bladet?

[jegerak]

Kom i posten i går:)

[Ursus arctos]

Har ikkje fått heller.

[hjortefot.com]

Takk og lov, jeg er ikke den eneste!

[krissa1s]

eg har heller ikkje fått det.

[kystjeger]

Lurer på en ting. I det jaktterrenget jeg jakter hjort har jeg kun sett en spisshjort. De fleste hjorter her er enten 8 tagger eller 10 tagger. Mange av kalvene vi skyter er hannkalver.Det er ikke et terreng med veldig mye hjort,men det er litt hjort både koller kalver og bukker.Har jaktet i dette terrenget i 10 år nå.

[Jemtegutten]

hva lurer du på?

[hjortefot.com]

Det skyldes vel lokale variasjoner

[Bukkelukt]

hva lurer du på?

 

[mork]

Styret i et vald informerer om følgende (jakt til 23/12):

Pr. 25. november var det felt 34 hjortar:

 

6 vaksne bukkar

6 vaksne koller med kalv

4 vaksne koller under 55 kg med mjølk i juret

2 gjeldkoller (vaksne koller utan mjølk i juret) over 55 kg

2 gjeldkoller under 55 kg

8 ungkoller

1 spissbukk

3 hannkalvar

1 hokalv

1 vrakdyr på 15 kg (hann).

Styret har stoppa jakta på vaksne koller og bukkar, men kontrolløren har fullmakt til å opne for ein bukk til dersom totalen kjem opp i 35 (utanom vrakdyr). Styret oppfordrar jegerane til å gå etter morlause kalvar.

 

Valdet deler ikke ut spesifikke dyr til grunneierne. Fri avskyting til riktig antall er felt av ulik kategori. Dette er bevisst for å oppnå høyere avskyting. Jeg har tidligere vært skeptisk til denne formen for forvaltning. Veldig mange vil da skyte voksne dyr først, og små dyr og kalver blir igjen, visst de ikke blir skutt. Slik jeg forstår infoen, er det skutt 5 kalver. Det er skutt 10 koller med melk i juret. Ergo kan det gå igjen minst 5 morløse kalver i valdet. Er dette godt forvalting?

 

Man kan bli litt motlaus når man ser resultatet av slik tildeling.

Blir likevel ikke overrasket om noen forsvarer denne type tildeling. Til det har jeg lest for mye her på kammeret.

 

Edit: Har ett felt i valdet som jeg er med i som også driver på slik. Man kan uten problem se likhetstrekk i avskytingen. Kvoten til feltet mindre, men lidelsen til kalvene som går igjen blir ikke mindre av det.

[nix cabriolix]

Jeg har noen venner som holder på å bygge hytte på sunnmøre, de ønsker et hjortegevir til å ha på veggen. Selv har jeg ingen å unnvære, hvis det er noen som har et pent gevir å selge er det bare å sende en pm. Behøver ikke være noe medaljegevir, alt fra 10 takker er interessant.

 

er det berre gevire du har tenkt på?

I så fall har vi mange !

 

Skøte mykje bukk i år?

[beagle]

Styret i et vald informerer om følgende (jakt til 23/12):

Pr. 25. november var det felt 34 hjortar:

 

6 vaksne bukkar

6 vaksne koller med kalv

4 vaksne koller under 55 kg med mjølk i juret

2 gjeldkoller (vaksne koller utan mjølk i juret) over 55 kg

2 gjeldkoller under 55 kg

8 ungkoller

1 spissbukk

3 hannkalvar

1 hokalv

1 vrakdyr på 15 kg (hann).

Styret har stoppa jakta på vaksne koller og bukkar, men kontrolløren har fullmakt til å opne for ein bukk til dersom totalen kjem opp i 35 (utanom vrakdyr). Styret oppfordrar jegerane til å gå etter morlause kalvar.

 

Valdet deler ikke ut spesifikke dyr til grunneierne. Fri avskyting til riktig antall er felt av ulik kategori. Dette er bevisst for å oppnå høyere avskyting. Jeg har tidligere vært skeptisk til denne formen for forvaltning. Veldig mange vil da skyte voksne dyr først, og små dyr og kalver blir igjen, visst de ikke blir skutt. Slik jeg forstår infoen, er det skutt 5 kalver. Det er skutt 10 koller med melk i juret. Ergo kan det gå igjen minst 5 morløse kalver i valdet. Er dette godt forvalting?

 

Man kan bli litt motlaus når man ser resultatet av slik tildeling.

Blir likevel ikke overrasket om noen forsvarer denne type tildeling. Til det har jeg lest for mye her på kammeret.

 

Edit: Har ett felt i valdet som jeg er med i som også driver på slik. Man kan uten problem se likhetstrekk i avskytingen. Kvoten til feltet mindre, men lidelsen til kalvene som går igjen blir ikke mindre av det.

 

Tanken til styret er det ikkje noko i vegen med! Det er verre med tankegangen til ein del av jegrane som jakter der. Det er tydeleg at mange skyt kolla før kalven og vil ha størst mogleg slakt under taket!

Ein måte å få snu dette på er om styret ikkje deler ut alle løyva men held tilbake x-antal løyver som vert brukt til premiering for dei som skyt små dyr. Vert sluttpotten gjeven til dei som skyt kalv/ ungdyr så vert det meir atraktivt å skyte desse. Avskytinga kan bli like stor, men retta meir mot kalv ungdyr slik som ein ofte vil at forvaltninga skal vere.

[mork]

Enig i at det er de som trekker i avtrekkeren som har skylda. Hadde valdet hatt få jegere med moral, hadde dette kanskje gått bra. Slik det er nå så mangler mange moralen, og de som leier jakt ser ikke ut til å skyte smådyr på frikorta.

 

Forslaget ditt skal jeg notere meg. Bør være gulrot som noe ser poenget med.

[202 outback]

Dessverre tror jeg eksempelet til mork er ganske vanlig avskyting mangen plasser.

Så hyles det etterpå at det er så mangen skrapdyr at bestanden må reduseres, ikke rart hvis halvparten av de morlause kalvene overlever.

Hjorten forvaltes snart som rotter. Eg snakket med en gardbruker i sommer som hadde felt kolle på skadedyrsløyvet.

Fikk du kalven også spurte jeg, nei har ikke sett den men den dauer vel så det er to fluer i et smekk.

[mork]

Jeg lurer på hva slags skole de har gått, de som skyter kolla og lar kalven gå?

Føler det flere og flere som syns det er greit. Er det bare noe jeg har inntrykk av, eller er det

blitt legitimt rundt om?

[202 outback]

Tror du bare for svar av den gruppen som ikke skyter kola fra kalven .

Men som sagt før hjorten forvaltes av grasrota av norske grunneigare og jegere, her finnes alle kategorier.

 

Jeg så litt på avskytinga i eksempelet ditt.

Det er skutt 22 koller av 34 dyr.

Hvordan i alle dager kan de få lov til dette

[jegerak]

I et nabofelt der jeg jakter så ble det skutt 12 bukker på 16 løyver, deriblant 3 stk over 11 tagger....

[sauer drilling 3000]

Fikk spørsmål i år om jeg ville være med på hjortejakt iår, på et terreng som jeg aldri har jaktet. Det fristet selvfølgelig, men det viste seg at vi fikk kort på kolle. Greit det, men vi skulle ikke skyte kalven,det var det egne kort på. fikk heller ikke skyte ung kolle. Kun eldre kolle. Hadde noen sjanser på eldre kolle med kalv, men fristet ikke med tanken på kalven

[202 outback]

Blir hele kvota delt ut som frie dyr

Eller er det så mangen løyver at en kan felle ubegrenset av en kategori dyr

[202 outback]

Fikk spørsmål i år om jeg ville være med på hjortejakt iår, på et terreng som jeg aldri har jaktet. Det fristet selvfølgelig, men det viste seg at vi fikk kort på kolle. Greit det, men vi skulle ikke skyte kalven,det var det egne kort på. fikk heller ikke skyte ung kolle. Kun eldre kolle. Hadde noen sjanser på eldre kolle med kalv, men fristet ikke med tanken på kalven

Slikt skulle hvert rappotert inn til den lokale viltnemda samt DN

[sauer drilling 3000]

Lurer faktisk på og gjøre det

[Hjortetrekk]

I motsetning til deg Mork har eg ikkje inntrykk av at jegere heime skyt kolle frå kalven. I fjor fylte vi likevel lett tildelinga av koller på kvota fordi det var mange gjeldskoller i både storvaldet vårt og i naboterrenget. Spesielt var det 2,5 åringer uten kalv som mange tok for å være fjorskolle inntil dei telde tennene. Har ingen fornuftig forklaring på det heller. I år har det vert meir som normalt igjen med både koller og kalva.

 

Likte godt det gullerot- eksempelet. Skal viderførast på neste storvaldmøte

[skjørtejeger]

Ei fjorkolle bør ha ei slaktevekt på 48 kg for å bli drektig som 1,5 åring. Sjansen for å bli drektig som 1,5 åring minker drastisk for hver kg under 48kg slaktevekt. Dette er det forsket på. Jeg vil annta at ca halvparten av kollene først blir drektige som 2,5 åringer. Ergo vil det være en god del 2,5 års koller som går uten kalv. Det er heller ikke riktig å kalle disse for gjeldkoller. En gjeldkolle er en kolle som av en eller annen grunn ikke kan få kalv, og det er ikke veldig vanlig. Gode skrapdyrordninger er med på å spare gode produksjonsdyr og store kalver.

[202 outback]

Ei fjorkolle bør ha ei slaktevekt på 48 kg for å bli drektig som 1,5 åring

 

Det tror jeg har forandret seg her på kysten av Hordaland de siste 5 år.

Veldig mangen koller er nå under eller rett over 50 kg og har kalv, det vil si at de knapt har vært over 40 kilo når de ble drektig.

Vi skjøt en kolle på 36 kilo med kalv for tre år siden.

Jeg tror også mangen to og et halvt åringe koller heller ikke har blitt 48-50 kilo, men blir allikevel kjønsmoden.

Mangen voksene (gamle) koller har nå en vekt på 55-60 kilo, før var det mer vanlig med koller på 75-85 kilo.

Jeg tror en av forklaringene er at det overlever en god del enslige kalver, som igjen blir små av vekst.

Disse tror jeg blir kjønsmoden når de er to og et halvt år, selv om vekten kansje ikke er mer en 35-45 kilo.

Disse får også kalven sent på sommeren som igjen fører til små kalver med lav vekt før vinteren.

Jeg tror avskytingen våres er med på og påvirke slaktevektene på hjorten veldig negativt.

For hver stor kolle som blir skutt, med påfølgende enslig kalv igjen i skogen foringer vi bestanden.

Edited December 6, 2010 by Guest

[Hjortetrekk]

Skjørtejeger:

Der lærte eg noke nytt Takk for det!

 

Berre for å tydeliggjøre det eg meinte i innlegget mitt, så skaut vi fleire som vi trudde var fjorskoller, men som var 2,5 åringer. Det rare var at dei også oppførste seg som fjorskoller, sprang rundt og leika seg. Ikkje lett å sjå forskjell alltid. I tillegg skaut vi mange gjeldskoller (vaksne koller uten kalva). Altså det var generelt ekstremt lite kalver å sjå. Det merkelige er at denne tendensen ikkje er i år. Men dette er sikkert lokale variasjoner. No snakker eg om stovaldet vårt og nabovaldet.

[skjørtejeger]

At det finnes koller med kalv som er svært lette forekommer mye pga at de faktisk taper vekt i forhold til det de var når de ble befrukta. Når ei lita kolle bærer frem en kalv bruker den all energien til å gi nytt liv til kalven og taper vekt.

[202 outback]

De kan nok tape vekt i vinterhalvåret når de er drektig.

Men slaktevektene på kolle med kalv skutt i ordinær jakttid, er på en tid hvor kollene har hatt mulighet til å feite seg opp igjen gjenom sommerhalvåret.

Jeg tror derfor det er en utvikling hvor flere koller får kalv med lav kropsvekt.

[VestlandsJeger]

Det der med vekta på fjorkoller for at dei skal bli drektige vart forska på av Langvatn for ein del år sidan, og tendensen var klar. Tendensen gjelder heilt sikkert endå, men eg sit med ein følelse av at vektene som Langvatn kom fram til har "justert" seg litt.

Eg trur hjorten, særleg hodyr, har tilpassa seg ein situasjon med mindre kroppsstorleik, som ein følge av tettare bestand.

Hjorten klarar seg betre på mindre kroppsstorleik enn før, på ein måte.

So den vektgrensa på 47-48 kg som langvatn kom fram til, trur eg har gått ned ein kg eller tre.

Dette er vel og merke berre noko eg trur, og eg kan egentlig ikkje underbygge det med noko som helst

[mork]

Men det er jo slik synsing som er interessant.

[skjørtejeger]

Jeg skal ikke være bastant her men det jeg refferer til er forskning Rolf Lagvatn har gjort. Der han hevder at 1,5 års koller med slaktevekt på 48kg har stor sjans for å bli drektig. Og koller ned mot 42-43kg har minimal sjans for å bli drektig ved 1,5 års alder. Ett annet moment er at koller bruker mye energi på å produsere melk fra kalvefødsel og langt ut over høsten. Viss du samenligner en eldre kolle uten kalv, med en eldre kolle med kalv, ser du at denn uten kalv gjerne har flere tommer tykt spekklag mens den med kalv knapt har fett i det hele tatt.

[VestlandsJeger]

Eg er klar over at det er Langvatn sine resultater og hans legendariske figur du refererar til. Og eg trekker ikkje den i tvil. Men den er nokre år gammal. Mykje har skjedd i den norske hjortebestanden sidan denne forskninga fann stad.

Det hadde vore jækla kjekt om nokon hadde gjennomført ei ny undersøking på dette her. Det kunne fortelle oss mykje om kor fort hjorten klarar å tilpasse seg nye "rammevilkår".

[korte hold]

Må seie meg enig med vestlandsjeger her. Vi ser samme utviklinga i Nordfjord, der kalv-kollene har stadig mindre slaktevekt. Men tendensen er at kalvane dei får er små og. Ellers har slaktevektene gått ned mykje siste åra. Pluss at vi har skote koller med langt utvikla foster i jakta. Stadig meir vanlig med nyfødte kalver i jakta og. I oktober skaut vi en kalv på 6kg og en på 11 kg..... Ikkje ei god utvikling. Minste kolla med kalv som vi skaut var 49 kg.

[Jamt]

Hos elgen er det jo samsvar med små kalver og liten slakte vekt, regner jo med at det er samme med hjorten.

 

De små og lette kalvene er født alt for seint pga for sein bedekking fordi de ikke blir bedekt ved første oppløping. Elgen går ca 3 uker før neste gang de løper opp, usikker på hjorten. OG hvis en evt må vente til 3 gang så sier det seg selv at det blir dårlige greier.

 

Dette er oftest pga lite voksne hann dyr. Vi hadde lite store okser(elg) over en tid på sørlandet da ble det lite kalver og de som var var små. Det var ikke sjelden å se at det var ungdyr som gikk å prøvde å bedekke og det tar som regel lengre tid og de kan være litt senere i brunst også. Nå ser vi fler okser men vektene er lave enda, jeg mener jo at det har litt andre årsaker, men her strides de lærde.

[VestlandsJeger]

Eit anna moment her:

Eg syns eg har lagt merke til det, at ved slakting av sjølv ganske små hodyr og fjordyr, so kan dei vere både feite og tilsynelatande sunne. Sjølv om slaktevekta er låg.

Kanskje det ikkje lønner seg å vere stor i same grad lenger? Med mildare klima og tettare skog. Kanskje hjorten klarar seg minst like bra om den generelle kroppsstorleiken i snitt er nokre kilo mindre.

 

Eg meinar ikkje her kalvar på 6 og 11 kg, fjordyr langt ned på 30-talet og voksne koller under 50. Det er og blir "skrapdyr" sjølv om eg ikkje har sansen for det uttrykket.

 

Dette er berre synsing og litt svevande tankar altso Man har no slikt å gjere på...

[202 outback]

Jeg skal ikke være bastant her men det jeg refferer til er forskning Rolf Lagvatn har gjort. Der han hevder at 1,5 års koller med slaktevekt på 48kg har stor sjans for å bli drektig. Og koller ned mot 42-43kg har minimal sjans for å bli drektig ved 1,5 års alder. Ett annet moment er at koller bruker mye energi på å produsere melk fra kalvefødsel og langt ut over høsten. Viss du samenligner en eldre kolle uten kalv, med en eldre kolle med kalv, ser du at denn uten kalv gjerne har flere tommer tykt spekklag mens den med kalv knapt har fett i det hele tatt.

 

Det er riktig at eldre koller uten kalv (gjeldkoller) ofte er svært feite.

Men en god del koller med kalv kan også være feite (også små ungdyr), spesielt de som har gått på gjødslet innmark og beitet hele sommeren.

Personlig er jeg skeptisk til om det bare er bestandsstørrelsen som er skyld i utviklingen med lavere vekter hos hjorten.

Jeg blir ikke overasket at utviklingen med lavere vekter fortsetter selv om bestanden går ned,

Tror forvaltningen også må ta sin del av skylden her.

Inntresant og litt skremende at det blir nevnt at utviklingen er lik i innlandet og på plasser langt fra kysten, som det tradisjonelt skal være store dyr

[rak]

Erling Meisingset beskriver også dette i "Alt om Hjort". Materialet er hentet fra blant andre Langvatn og det materialet Meisingset har hentet inn selv. "Ei fjorårskolle på 45 kg blir drektig med ca. 25 % sannsynlighet, mens for ei på 55 kg er sannsynligheten om lag 80 %. ... I dagens bestand blir 40-50 % av fjorårskollene drektige. ... Nesten 70 % av ungkollene ble kjønnsmodne i begynnelsen av 1990-tallet". * Nå er vel mye av dette materialet hentet fra begynnelsen av 2000-tallet. I tillegg til at det blir færre drektige fjorsårskoller, vil også andelen hannkalver som fødes reduseres.

 

Ser vi på dataene på http://www.hjortevilt.no" target="_blank" target="_blank er det i hvert fall i mange kommuner et stabilt antall sette kalver pr.kolle. Dette gir kanskje en pekepinn på at det i hvert fall ikke er noen drastiske endringer i "drektighetsraten" til fjorkollene. Men i disse tallene ligger også blant annet et forbehold om variasjoner i dødelighet blant kalvene og et forbehold om endringer i alderssammensetningen i stammen. Vi burde med tanke på sist vinter kunne se endringer i sett kalv pr. kolle for 2010.

 

 

* Hentet fra "Alt om Hjort" av Erling Meisingset.

[202 outback]

Vi burde med tanke på sist vinter kunne se endringer i sett kalv pr. kolle for 2010.

 

 

* Hentet fra "Alt om Hjort" av Erling Meisingset.

 

Kalver som bukket under sist vinter skal jo allerede være ført inn på sett hjort skjemaene etter jakta 2009, altså før de strøk med pga streng vinter

Den gruppen som det skulle være mindre observasjoner av i sett hjort skjemaene pr 2010 må jo være fjorsdyr, eller

Selfølgelig kan en del koller ha kastet kalven grunnet streng vinter, men det har ikke vært veldig mye forkusert ommfanget av dette.

Så endringen i sett kalv per kolle trenger nødvendivis ikke bli stor selv om mangen kalver strøk med i fjor.

Tallmaterialet til mesingsett er fra tidlig 2000 tall.

Vi har i alle fall merket forskjell på kolle med kalv vektene her siste 5-10 år.

At dette har ført til mye lavere produktivitet siden færre et og et halvt åringer blir drektig er jeg ikke helt sikker på.

Dette stemmer heller ikke med utviklingen av hjortebestanden de siste 10 årene

[rak]

Du har selvfølgelig helt rett

Vi kan sannsynligvis få en økning i sett kalv pr.kolle, hvis en stor del av fjordyrene er borte. Men som du skriver så kan også en del koller ha kastet kalven sin.

[jegerak]

Hjortefall i snø og slafs.

 

 

 

 

Fekk dette bilde tikkende inn på mobilen når jeg låg å sov etter nattskift! Siste hjorten tatt, en liten 11 tagger. Har nok sprunget godt av seg i brunsten!

[Hjortetrekk]

Ser det har vert lite aktivitet på tråden i det siste. Av rein nysgjerrighet, er det tegn på at dei fleste av oss har pussa rifla og pakka ned jaktdressen for sesongen?

 

Er folk leie, eller er det dårlig stemning for desemberjakt?

[hjortefot.com]

Desemberjakt er noe forbanna tull.

[Petit]

Vel, mulig det men spennede er det jo i desember også da

Var bedt med på hjort jakt i dag,spennde var det. En flott bukk ble felt på en av nabopostene

[VestlandsJeger]

Har sansen for desemberjakt eg

 

Har vore noken ganske rolege helgar no pga juleførebuingar og vanskelege forhold i marka. Reknar med det vert ein tur eller to neste helg og dei siste dagane fram mot jul.

 

Det verkar som om mange enten er ferdige eller er fornøgde. Men er ein del som driv litt med bøjakt. Det er jo ein periode igjen med fullmåne, reknar med det vert litt aktivitet då.

[mork]

Hvordan blir det å spise disse storbukkene som er skutt i desember?

Jeg tilbydde en bukk jeg skjøt 31/10 til en som har et viltslakteri her.

Han kom og kikket på den, men slo det fra seg. Bukken hadde ikke fett igjen....

Såg en 12-takker nedom låven her i midten av november. Syns den såg utrolig

smal ut.

 

Skyter man egentlig geviret?

Vil det være bedre kjøttmessig/for ganen, å skyte en spissbuk i stedet? Jeg tror det.

[gundog]

Det er svært lite som tyder på at hjortejakt i Desember er noe forbanna tull.

Det som kanskje kan være litt tullete i alle fall, er å skyte voksne bukker så langt utpå året og forvente super kjøttkvalitet.

 

De som av ymse grunner ikke synes noe om å jakte hjort i Desember, kan jo bare låse børsa inn i våpenskapet. Det er ikke jaktplikt i norge....