Jump to content

HJORTEJAKTA 2010


Hjortetrekk

Recommended Posts

Hei hjortejegarar!

 

Vi er godt ut i april, våren har kommet for alvor mange stader, og synes derfor det var på tide med ein tråd som omhandla årets sesong.

 

Må seie eg er meir spent på årets sesong enn eg noken gong har vert før ut. Mange samtaler og diskusjoner har det blitt blant jaktkollegaer. Eg tenker da mest på den noke spesielt harde og snøstabile vinteren som har vert heilt siden desember mange stader i landet. Då eg var heime i påska måtte eg naturlig nok ut fleire kveldar for å sjå til dyra. På denne tida av året observerer vi mest hjort kvart år. For å finne meir føde kjem særlig drektige koller nærmare bebyggelse og veier enn normalt. I år var intet unntak. Etter at eg tok den samme bilruta som eg tek kvart år for hjortetelling, var eg ikkje i tvil om at det også i år var mange dyr å sjå i det samme området. Naturlig nok seier dette lite om bestanden til hausten da fleire av dyra er på vintertrekk, men ein viss peiikepinne får ein da likevel.

 

Ein ting eg har tenkt ein del på i det siste er kva effekt ein slik lang, stabil og snørik vinter får på bestanden og slaktevekta til hausten. At kanskje fleire dyr enn vanlig døyr av underernæring og snøras er vel ikkje tvil om. Det eg siktar til er om vi vil kunne registrere enn tydelig auke i slaktevekta grunna at det er dei svakaste dyra som har forlatt verda i vinter. Eller vil vi kunne registrere ein motsatt effekt der generelt heile betanden har fått ein knekk gjennom mindre inntak av næring og derfor også ein generell nedgang av slaktevekta. Altså, vil vi kunne sjå ein enda større nedgang i snittvekt på dyra når vi summerar opp etter sesongslutt i desember.

 

Dette er berre ein tanke eg har som ikkje er basert på anna enn synsing frå mi side. Men har stor interesse av å høyre dokka meining om temaet. Ellers er det morsomt å høyre ellers kva tankar dokke har om årets sesong; erfaringer, nye planer osv...Kanskje du har ei artig oppleving fra fjorårssesongen du vil dele med oss.

 

Kjenner eg gleder meg til hausten allereie, sjølv om det er nokre månader til enda. Synst det likevel er morsomt å være godt forberedt når tida plutselig er der.

 

Hjortetrekk

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 905
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Snittvekta skal i teorien gå opp, dersom sommaren vert bra. Kondisjonen på dyra om hausten vert først og fremst styrt av kvalitet og tilgang på sommarbeite, medan det er vinterbeitet som regulerar antalet/overlevinga. Det at mange svake dyr har gått ut av bestanden, og eventuell nedgang i antal, skal i teorien gje høgare vekter på dei som er igjen.

 

Eg er vel egentlig ikkje so bekymra for stor dødlighet eller nedgang heller. Om vi ser litt stort på det so trur eg vi totalt sett har ein av dei mest tallrike vårbestandane nokon gong.

 

Men ja, det vert spanande å sjå fram mot jakta og ikkje minst i sjølve jakta.

 

Edit: Eg endra emnetittelen til store bokstavar. Vi brukar å ha det på denne typen trådar.

Link to comment
Share on other sites

Ang. snittvekta på dyr vi høster, bør man tilstrebe å skyte de minste dyra om man får velge. Dette er forvaltningsmessig fornuftig. Da vil man få lave vekter på statistikkene, men de som lever videre er desto større. Dette er selvsakt utopi i mange jaktfelt, men en grunntanke flere burde få inn. Jeg har selv skutt dyr som låg i øvre del av vektsjiktet. Etter en liten selvransakelse har jeg kommet fram til at dette ikke er særlig framsynt gjort. Vel, så gjenstår det å se om jeg får det til i praksis. Mulig det fortsatt er nerver i hjernen som sier skyt, når en godt voksen bukk kommer foran rifleløpet.... :roll: (Men da skal det i såfall være etter en spennende ansmyging eller lokkesekvens i utmark. På innmarka ønsker jeg nå å se de leve. Forskjellen er liten sett fra dyra sin side, men for meg blir det litt lettere å svelge)

 

Jeg skal uansett tenke to ganger heretter. Så skal jeg også være den første som dømmer meg om dette ikke går i praksis. :D

Link to comment
Share on other sites

Er heilt enig med deg Mork, og det trur eg nok dei aller fleste seriøse jegera også er. Spesielt i jaktområder der man har god oversikt og mulighet til å velge ut gitte dyr i en flokk som på bøen, burde slike tanker være enda meir gjeldande. Men savner eit større engasjement frå høgare hold rundt nettopp dette. F. eks burde det være skrapdyr ordning i fleire kommuner. Andre tiltak burde også komme til syne.

 

Uansett er det ikkje alltid like enkelt for ein jeger å skille ut dei svake frå dei sterke dyra. Trur den største utfordringa er i å vite kva man skal sjå etter. Størrelsen på kalvane tidlig haust kan varigjere mykje fordi dei veks fort i denne perioden. Ein liten kalv kan natulig nok bli eit bra avlsdyr sjølv om han er mindre enn andre kalva på samme tidspunkt. Er vesentlig lettare å skille ut voksne hanndyr.

Link to comment
Share on other sites

Da er vårtelligene unnagjort. Jeg har ikke fått resultatene for alle feltene i valdet enda, men muntlig fått indisier på at totalsummen er en del lavere enn i fjor på samme tid.

For mitt eget felt var det bra med dyr å se. Men det skyldes nok aktiv foring i vinter. Skal bli spennende å se til høsten om vi kan oppnå samme avskyting som de siste tre årene. Mitt tips er at vi kommer noe dårligere ut. Så spørs det om styret har "guts" til å justere kvotene deretter.

Link to comment
Share on other sites

Å fortelja om eigne bedrifter kan lett bli patetisk.

 

Men i haust hadde eg to bukkar i siktet,ein stor og ein mindre. Kor store dei var, var ikkje enkelt å sjå,men eg skaut den minste. Det viste seg å vera ein kurant bukk, 12-takkar med eit praktfullt gevir.

 

mork: Eg har ikkje angra på at eg ikkje skaut den største med eit mykje større gevir.

 

Og eg tykkjer du har gode tankar når du skriv: "- bør man tilstrebe å skyte de minste dyra om man får velge."

Link to comment
Share on other sites

Vi kjem aldri til å komme unna det faktum at det er stas å skyte eit dyr med eit stort trofe.

Eg meinar vel egentlig at alle jegerar "fortjenar" å kunne skyte seg eit brukbart trofe i løpet av eit langt og aktivt jegerliv. Men, vi treng ikkje 10 kvar...

 

So lenge ein har ei bevisst forvalting som legg opp til å sikre ein trygg andel med eldre hanndyr i bestanden, so vert det rom for å ta ut eit og anna trofedyr. Dette treng ikkje vere negativt, men det kan tvert i mot vere med på å skape både engasjement og økonomi i jakta, som igjen kan gje ressursar til forvalting.

 

Det er ofte fokus på å spare stor bukkar. Det er i og for seg positivt, men dersom det betyr at ein heller skal skyte alle dei små bukkane... so får ingen vokse opp til å verte store.

Link to comment
Share on other sites

For den som måtte være interresert i litt oppdatert kunnskap om dette temaet, så vil jeg anbefale å lese hva seniorforsker i NINA, Erling Solberg, sier i artikkelen "Jaktseleksjon hos hjortevilt" i bladet Jakt Nr 3 fra 2009. Det ser ut til at han toner ned hele problematikken med jaktseleksjon. Antar at han har dekning for det han sier.

Link to comment
Share on other sites

Har dessverre ikkje lese Solberg sin artikkel.

 

Dette handlar også om "grådigheitskultur" og litt "zen" (- tippar eg blir dugeleg harsellert med no.) Har inntrykk av at eit stort gevir på veggen nærmast gir "potens" til ein jeger som er komen over den første ungdomen.

 

Me bør trena oss opp til å gle oss meir over eit prakt-gevir på ein levande bukk i valdet vårt, enn å sjå eit prakt-gevir på veggen. Etter kvart har denne haldninga kome inn i fleire og fleire seriøse jaktlag. Det vil vera synd viss Solberg og andre skal øydeleggja ei slik utvikling.

Link to comment
Share on other sites

det er greit det å snakke om negativ jaktseleksjon - eller ikke, men mer interesant mener jeg det er å se på antall levende store bukker under brunsten og effekten dette har på bestanden. Min påstand er: Det er aldri negativt med konkuranse om kollene!

Link to comment
Share on other sites

En del dyr å se innpå tidlig om kveldene nå. Satt i glugga på løa og studerte noen i kveld. Tre koller med kalver. To bukkekalver, den ene meget stor, og en liten hokalv. I tillegg var det flere dyr her og der, men de såg jeg bare på gjennom kikkert.

 

Vel, et bilde bør vel være med :D :

IMGn_0443.jpg

Link to comment
Share on other sites

nes: Eg tykkjer det er flott at forskarar og vitskapsmenn uttaler seg om hjorten. Anar ikkje kven Solberg er eller kva han står for. Men generelt bør me vera forsiktige med å tru at forskarar har monopol på sanninga. Det finst diverre ein del "bestillingsverk", også i forsking. Om det gjeld Solberg, veit eg sjølvsagt ingenting om.

 

Men uansett forsking: Det er i alle fall ikkje SKADELEG for hjortestamma å spara ein del storbukk.

 

Eller kva trur du, nes...?

Link to comment
Share on other sites

Har begynt å forberede meg for jakten. Har en stor og åpen(var) myr som er igjenngrodd. Har så smått begynt å fjerne krattet som er vokse opp i løpet av årene. Skaut forøvrig en spissbukk i det området i fjor, til dels med stor flaks då han stod omtrent på den eneste åpne feltet som var 8)

 

Hjortetellingen har vært helt på jevne med tidligere år, 9 dyr første helgen og 14 på andre tellingen.

Men spor på bøen vitner om flere dyr :D

 

2-3 små jaktbuer er under planlegging. 2 stk ved bøen og 1 ved myren som er nevnt over. Muligens et jakttårn om tiden strekker seg til.

 

Oppskytingen ble gjennomført i går, så alt er i teorien klart! Men skal teste litt forskjellige ladninger før jeg bestemmer meg for hvilket jeg skal bruke under jakten. Var ikke helt fornøyd med fjorårets ladning då det var større ødleggelser på kjøttet en det har vært tidligere. Men tross alt er det viktigste å få hjorten ned. Men er viktig å ha fornøyder grunneigere også :)

 

Er litt skuffet over at det ikke er flere jegere som trekker til skytebanen no tidlig i sessongen. Desverre er det for mange som venter til sein i august, i fjor så hadde vi oppimot 1.5 time kø, selv med 12 skiver ( 6 på 100m og 6 på 300m).

En 200 m er under planlegging så kanskje det blir bedre :)

Link to comment
Share on other sites

Kjørte en tur i 21.30-tida. Mye dyr å se, både hjort men også en del rådyr. Gledelig. Men, fikk se en hjortebukk nedi eit beite, på vei inn på innmarka. Ikke noe voldsom masse i geviret, men det kunne være ei lita krone i toppen såg det ut til. Den likte ikke bilen min, og tok noen byks for å komme et stykke inn på innmarka. Da fikk jeg se at den hadde bare tre føtter. Den ene framfoten var helt vekk. Totalt ampurtert. En bragd at denne bukken har overlevd vinteren. Har ikke sett den på foringsplassen.

Ringte viltnemda. Det ble ikke tatt noen beslutning om bukkens videre skjebne. Den klarer seg nok nå. Men det er jo ikke noe dyr å "sette på". Får se om jeg ser den igjen og vurdere dens kondisjon bedre.

Hva mener dere om dyret? AKtuelt å avlive den eller skal den få livets rett?

Link to comment
Share on other sites

Tok nettop en liten biltur i nabolaget, og på fire ganske store attleger var det tilsammen tett på 90 dyr.

Det beiter for harde livet på det som etterhvert begynner å spire.

En del av kollene er ganske så slanke ja, men godt å se at det er en del kalver og ungdyr i flokkene.

Så noen har ihvertfall kjempet seg gjennom vinteren.

Link to comment
Share on other sites

Mork

 

Jeg ville tatt ut bukken.

Selv om dyret vil overleve med tre bein( noe den allerede har bevist) kan den ha plager med situasjonen.

Hjorten er heller ingen truet art, og sjangsen for at denne vinner kampen om forplanting er svært liten.

 

Det er foresten godt og se at mesteparten av hjorten her har overlevd uten tileggsforing :wink:

Link to comment
Share on other sites

Lagt ut vårtellingsresultatene for valdet på valdets hjemmeside. www.utmarkslaget.com

Ser ikke så verst ut, men det spørs om en del av dyrene vi har hatt "manglet" i nabovaldet. Dvs. vi kan ikke se kun på vårt vald mot i fjor, vi må også se hva nabovaldet hadde i fjor og i år før vi kan si noe sikkert om resultatene.

 

Ellers auler det med dyr innpå nå. Kjørte ned til hovedveien og opp igjen i stad, og det var nok over 50 dyr på ei kort strekning. De var fordelt på fire små atleger, men mest rundt huset her. :D

Link to comment
Share on other sites

Takk. Syns det er kjekt at valdet kan ha sin egen side. Det er mye nyttig info. vi ønsker å dele med medlemmene, noe som ellers kunne ha blitt lagret i permer hos styremedlemmer.

 

Jeg har et Moultrie 40 kamera. Steinaldertype. Sluker batt.

Kjøpte meg to keepguardkameraer til nå, så jeg har tre av den typen. :D

Link to comment
Share on other sites

Fikk (skarve) 2500,- fra viltfondet for hjorteforing, utrolig lite sammenlignet med de andre som hadde brukt vesentlig færre rundballer. Men, det er jo noe, og diss pengene sprøytes inn i kunstgjødsel. Skal også så i to-tre åkre med formargkål, samt utvide en eksisterende åker.

 

Viltkameraene (tre keepguard) er plassert ut for å sjekke vårtrekket. Strategiske krysningspunkt i terrenget.

 

Skal plassere ei jaktbu på en fin plass ved innmarka der hjorten kommer tidlig innpå, men som jeg ikke ser fra låven.

 

Vel, mer forberedelser blir det sikkert. :wink:

Link to comment
Share on other sites

Som en unge gleder jeg meg! Puuur glede!

 

Førstkommende tirsdag skal kommunen ha et møte i regi av viltnemda om hjortemerking og bestandsplaner. Til stede er blant andre nestor innen hjorteforskning Erling Meisingset og viltforvalter i fylkeskommunen, Tormod Meisingset. Jeg har i fått i oppdrag å si noe om våre erfaringer om bestandsplan i mitt vald. Gleder meg!!!

 

11. og 12. juni blir det hjorteviltseminar i Molde. Et godt spekket program. Jeg nevner noen av temaene:

-Regionreformen

 

-Hva ble konklusjonene til ”Human jakt gruppa” til DN? Ettersøk, lysbruk, nattjakt.

Webjørn Svendsen, Tore Andestad NJFF

 

-Avlingsskader på innmark – framtidig, rettferdig hjorteviltforvaltning

Landbruk Nordvest (Mulig brannfakkel, se link: http://www.tk.no/fangst/article5093507.ece)

 

-Hjortens trekkvaner

Erling Meisingset, Bioforsk

 

- Organisering av jakt

Vidar Holthe, Rådgiver Norges skogeierforbund

 

- Hva skal vi forvalte? Rådyrbestanden eller rådyrjegerne?

Vidar Holthe, Rådgiver Norges skogeierforbund

 

- Kommuneprosjektet i Rauma

Tore Andestad, NJFF

 

 

Hva skal jeg si? Supert! Flott! Interessant! Spennende! :D:D:D:D

 

Har spikret datoene i forhold til familien. Dette er stort!!!

 

PS! Regner med at jeg kan treffe på noen "kammerater" på det siste seminaret. I så fall hadde det vært kjekt om vi kunne slå av en prat.

Link to comment
Share on other sites

Likte godt denne brannfakkelen.

 

-Avlingsskader på innmark – framtidig, rettferdig hjorteviltforvaltning

 

Landbruk Nordvest (Mulig brannfakkel, se link:

 

http://www.tk.no/fangst/article5093507.ece)

 

Det er påtide att dyrkamarka får sin rettferdige status når det gjeld kvote tildeling.

 

Slik det er no blir den trekkt ut i mange kommuner.

 

Sjølv om det er dyrkamarka som gjer att vi kan holde liv i dei store stammane med hjort her i fylket.

 

322 stk på innmark i natt.

345 forrige helg.

forrige beste notering 285. (2008)

Stamma veks fortsatt.

Her ivertfall.

Link to comment
Share on other sites

Å fortelja om eigne bedrifter kan lett bli patetisk.

 

Men i haust hadde eg to bukkar i siktet,ein stor og ein mindre. Kor store dei var, var ikkje enkelt å sjå,men eg skaut den minste. Det viste seg å vera ein kurant bukk, 12-takkar med eit praktfullt gevir.

 

mork: Eg har ikkje angra på at eg ikkje skaut den største med eit mykje større gevir.

 

Og eg tykkjer du har gode tankar når du skriv: "- bør man tilstrebe å skyte de minste dyra om man får velge."

 

Jeg mener bestemt du tok ut feil dyr. Jeg har heller skutt den største som var på topp kansje snart på retur og latt den som var på tur til sin beste alder fått leve noen år til. Skal vi få større andel eldre hanndyr må mellomklassedyra spares. Skulle ikke tro at det var vanskelig å forstå :roll:

Link to comment
Share on other sites

Skjørtejeger +1

Endelig en som har forstått.

 

 

 

Endelig ein som har forstått ...?

Store bukker får brunsten på kollene igang opptil 2 uker tidlidere

enn mindre bukker klarer det .

Det treng ikkje å vere den store bukken som parer seg men han må vere dær for å få brunsten igang.

Dette er da min meining

Link to comment
Share on other sites

skjørtejeger og tico: "Skal vi få større andel eldre hanndyr må mellomklassedyra spares."

 

Med andre ord: Skal me få større andel eldre hanndyr må me skyta dei eldste/største bukkane...

 

Denne logikken forstår eg ikkje. Eg trur de prøver å rettferdiggjera dykkar eiga jakt etter dei største trofedyra.

Link to comment
Share on other sites

Skal ein få større andel eldre hanndyr i bestanden, so må ein holde igjen på hanndyr generelt.

 

Meir komplisert er det vel kanskje eigentleg ikkje???

 

Om ein bør ta dei bukkane ein skal ta ut som "mellombukkar" eller "storbukkar" er på ein måte mindre viktig, det kjem an på diverse målsetnader, beitegrunnlag etc etc.

Link to comment
Share on other sites

Denne logikken forstår eg ikkje. Eg trur de prøver å rettferdiggjera dykkar eiga jakt etter dei største trofedyra.

 

Nå har det seg sånn at jeg vet hvem skjørtejegern er og at han jakter de største trofédyra stemmer ikke.

Om alle skal spare de største og eldste bukkene og kun skyte mellomdyra så ender vi opp med at de gamle dør ut av seg selv og en hel masse små yngre bukker blir gående. En god andel av mellomdyra må spares om det fortsatt skal bli påfyll av store eldre bukker.

Link to comment
Share on other sites

G.Larson: No kjenner eg ingen av dykk som deltek i denne diskusjonsrunden. Det kan godt henda at de alle saman har verdens hederigaste motiv for avskytinga de driv.

 

Men argumentet ditt for å syta store bukkar har ikkje grunnlag i den (hjorte)verda me lever i. For nokre år sidan gjorde Luster kommune ei større undersøkjing basert på innsamla tenner frå de fellte bukkane. Talet på fellte vaksne bukkar over 4 - 5 år er overraskande lågt. Så bekymringa di for "forgubbing" i hjortebestanden er neppe forankra i røynda.

 

http://www.luster.kommune.no/sogn/luste ... rering.pdf

Link to comment
Share on other sites

En bukk med potensiale til å bli en gullbukk, blir alldri det viss den blir skutt når den er 3-4-5år.

En 12-14takker på 10-12 år kan med fordel skytes, den har gjort jobben i flere år og er ett topp trofedyr som kan tas ut til fordel for yngre bukker.

Vi kan med fordel se på hvordan de gjør det i Ungarn der de har drevet med rettet avskyting i flere generasjoner. Der finner vi også Europas største og gjeveste trofeer.

Jeg mener selvsagt at det er bedre å skyte en bukk som er på topp i forhold til en som ikke har nådd toppen enda.

http://www.jaktformidling.com/

Se på siden til nordisk jaktformidling der er det konsekvent tatt ut store bukker og spart på yngre med det resultat at det hele tiden er god tilvektst på store grove kronhjorter. Dette er en plass jeg kjenner en god del til.

Eies i linken du sender ut står det jo svart på hvitt at det er svært få bukker som når voksen alder i Luster. Likevell mener du det er bedre å ta ut yngre bukker enn voksne bukker???????? :?

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Viss vi skal ha store bukker i terrenget må mellombukkane få gå.

8 og 10 tagger med gode anlegg bør være freda.

Når bukkane er på sin høgste topp er det fullt forsvarleg å ta dei ut.

Dei har gjort tenesten i fleire år.

Kva du vil med mange returbukker i terrenget forstår eg ikkje.

(vi tar ut desse viss dei dukker opp)

Men sjølvsagt jakter du i ett terreng med berre smådyr so må du fokusere på å skyte 1,5 og 2,5 åringer til du har fått opp bestanden.

 

Her eg jakter er det brølande kronhjort for kvar 200m heile fjellsida om hausten.

Så vi har nok gjort feil igjennom dei 30 åra samme jaktlaget har styra der etter samme regler.

Link to comment
Share on other sites

Nå er det i grunnen slik, at hjorten kan bare skytes en gang. Så derfor -

 

Vi må slutte å fokusere på kva dyr vi skyter. Vi må fokusere på kva dyr som skal leve...

 

Dette er nemlig hele poenget. Er en engstelig for å ta ut for mye stor bukk, så reduserer man kvoten på voksen bukk.

Link to comment
Share on other sites

Tja... Det er vel ikke den største heksekunsten å skyte storbukk. Relativt enkelt å brunsten, og i alle fall lett på bøen etter brunsten. Min erfaring tilsier i alle fall at det er letter å få seg en stor hjortebukk enn det er å skyte stor elgokse.

 

Ang hanndyrskyting:

Så lenge det skytes under hanndyrtilvekst, vil vel alltid noen bli store. Derfor må vi tenke alle aldersgrupper, og ikke bare de eldre..

Link to comment
Share on other sites

Tja... Det er vel ikke den største heksekunsten å skyte storbukk. Relativt enkelt å brunsten, og i alle fall lett på bøen etter brunsten. Min erfaring tilsier i alle fall at det er letter å få seg en stor hjortebukk enn det er å skyte stor elgokse.

 

Ang hanndyrskyting:

Så lenge det skytes under hanndyrtilvekst, vil vel alltid noen bli store. Derfor må vi tenke alle aldersgrupper, og ikke bare de eldre..

 

Kva regner du som storbukk da?

Link to comment
Share on other sites

nes:

Tenkte på akkurat det samme sjøl. Veit ikkje korleis det er hos andre, men i jaktområdet vårt går dei største bukkane oftast i umenneskelig terreng, og galskap å skyte da hjorten vil rase fleire hundre høgdemeter og ned i fjorden. Dei er altså vanskelig å få has på, og likevel er det mange av dei. Disse bukkane ser vi nesten aldri beite på innmarka Derfor bør vi (ut fra forvaltningsplanen) også forsøke å ta ut slike bukkar på deira heimebane høgt i fjellet så langt det lar seg gjere.

 

Eg stiller meg også uforståande til poenget med å spare bukkar på topp og retur. Sjølv om dei er eldst betyr vel ikkje det at dei er beste avlsbukkane :roll:

 

Er enig i at mellomstore bukkar med gode gener er vel så viktig å spare. Det vil alltid være spørsmål om du har hovedvekt av bukkar i området ditt, eller ikkje.

Link to comment
Share on other sites

Det er vel større synd å skyte piggbukk på 65kg enn det er å skyte tolvtagger på 100kg

Men en storbukk er 120+ eller har 12+Tagger.

Link to comment
Share on other sites

.....Eller kalv på 37-38 kg, kolle på 70+ kg.

 

Kunne vi arrangert ei uhøytidlig konkurranse denne sesongen som lød noe slikt som:

"skyt den minste hjorten". Der vekta var grunnlaget for rangering.

 

En tanke uhørt for diverse jaktblader selvfølgelig, men i kammerets kretser med fremsynte jegere burde vi vel klart det?

 

Det er sikkert større sjanse for at minste dyret i ulike kategorier blir skutt helt ut på kysten, men det er ikke umulig at hjortetette innladskommuner også kunne komme med kandidater.

 

Premie har jeg ikke noen tanker om, men innen en del bestandsplaner ligger det jo allerede en liten "premie". Hos oss blir små kalver under 20 kg ikke trukket fra kvoten. Vi har også grenser for ungdyr på dette, men da blir de registrert som det de er men trukket som kalv.

 

Noen som tenner på ideen? :D

Link to comment
Share on other sites

i fjor i jakta, blei det skåten ein 12tagger på 76kg og ein 6tagger på 86 på mitt tereng. Kan vell sei med ein gong at 6taggeren skulle vert spart, men er ikkje enkelt heller i vestlsands tette kratt når den kommer i los...

Ellers har me skåte kalver heilt ned i 14kg klassen.....

 

mortens

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...