Jakt, noen tanker og følelser!

[NyGammel]

Her er noen følelser og tanker jeg vill dele med dere ”kammerater”, Ligger den under feil kammer må dere blå bare flytte den

 

Jeg har gått lei av jakt. D.v.s. ikke helt lei, men bare litt. Hvis vi tar det helt fra starten: Jeg har alltid likt jakt, og det er har alltid vært det eneste som har stått i hue på meg. Det er det vell enda også, men ikke helt på samme måte. Nå går jeg for det meste å tenker på hvordan lysta skal komme til bake

 

Jeg blir litt lei og oppgitt av det! Sånn som med alt annet for tiden men det er en annen sak. Jeg har vell hatt en grei høst jaktmessig, med tre rådyrfall, to av de i en double. Men jaktgleden var ikke der som fra før. Det første som måtte prøves ut var å snakke med noen av det, men hva hjalp det da det var to svar å få: ”pøh, det tror jeg ikke noe på” eller ”kom deg ut på jakt, så kommer den nok til bake”. Jeg bestemte meg for å prøve det siste!

 

Jeg kom meg ut i skogen. På rådyrjakt, men det hjalp ikke. Så var det å prøve seg på en pause da. Men da tok jaktlysten overhånd. Da måtte jeg ut. Var jaktlysten kommet tilbake? Jeg fikk pakka sekken å løpt på fjellet ved første anledning. Det var et fjell hjemme der jeg ikke hadde vært på jakt før. Jakta meg oppåver og mot et lite tjern der jeg fyra bål og koka kaffe. Jeg kosa meg kjempe mye, gløtta opp på den delen av fjellet jeg ikke hadde vært før. Hvorfor ikke? Jeg pakka i hop og tok beina fast, det var bratt og melkesyra omtrent koka i legga mine. For en deilig følelse da. Da jeg nesten var på toppen hørte jeg lette vingeslag i ei skråning 50m bak meg. Jaggu! Tre snøhvite ryper mot bar mark var et vakkert syn som gjorde noe med meg. Jeg måtte komme meg opp å se om det var en mulighet for å finne dem! Jeg jakta litt i retningen der jeg så de fløy, men nei. Helt dødt. Da var det vell på tide å komme seg hjem før det ble mørkt! Men jeg måtte først nyte utsikten over det som forhåpentligvis er min eiendom om noen år! Jeg sto helt i tregrensa, med hagla i hånda. Da flyver det plutselig opp to ryper rett foran meg, de også snøhvite. Jeg blir bare stående og nyte synet i det de forsvinner over, og bak en kant. Hvorfor skøy jeg ikke? Rett og slett for at jeg ikke ville. Jeg ville nyte det å se ryper. Dette levde jeg lenge på. Å stå alene på et fjell, nyte utsikten å se ryper, kan det bli bedre?

 

Jeg fikk tenkt mye på alt i løpet av denne turen. Var jaktlysten virkelig tilbake? Jeg måtte prøve meg på rådyrjakt sammen med to andre! Men nei, der var den som sunket i jorden! Jeg kom meg på samme fjellet som nevnt i sta en stund etter, ingen ryper, men en fin tur likevel. Jeg har blitt hekta på det å gå alene i fjellet å se rypene fly opp. Så da er spørsmålet mitt som jeg tipper få av dere kan svare på: Er det rådyrjakta jeg er lei? Er det, det sosiale ved jakta som alle prater om? Mange sier jo at det sosiale med jakta er viktigst, men ikke hos denne karen, her er det, nettopp det å være alene for en gangs skyld som er viktig! Det å felle vilt er ikke like viktig lengre. Jeg har latt flere muligheter gå fra meg. Bare lent meg til bake å og sett på dyret. Noe som faktisk er en lik så deilig følelse som det og faktisk skyte dyret. Så kanskje jeg har fått et annet syn på det med jakt? At det viktigste ikke er det å felle viltet, men å nyte det. Være i naturen å oppleve den. Kikke i bålet å tenke på alle problemer med et smil!

 

Kanskje jakt er mer enn det med å felle mest mulig vilt på kortest mulig, men det å leve mens man gjør det. Fra nå av vill nok de fleste jaktturene bi det og vandre ensom i skogen å i fjellet, fyre opp et lite bål å kjenne kaffelukta, mens man kanskje tygger på en sjokolade bit og takler alle problemer med et smil. Selv om jeg tviler på at jeg vill la alle sjansene til å felle vilt gå fra meg.

[flanged]

Hvis det hjelper så har aldri jeg heller tenkt på å felle mest mulig vilt. Det er den totale frihetsfølelsen jeg opplever med å være i skogen som gir meg mest !

[Ranger]

Veldig bra fortalt, godt skrevet, og dypt reflektert! Jeg tror du rett og slett er i ferd med å bli voksen jeg, jaktmoden om du vil, ingen fare med det!

 

Verdiene rundt det å være på jakt og tur, felling og slikt, endrer seg med åra, det er helt naturlig. Jeg har heller ikke så stort behov for å felle viltet, men nyter i større grad turen, opplevelsene, bikkja, og (for min del) det sosiale.

 

Dette blir nok bra etterhvert, skal du se!

[Taiko]

Harejakt med hund er kanskje noe å tenke på for deg

mvh Taiko

[Woff]

Velkommen til kammeret med et fantastisk førsteinnlegg NyGammel!

Tenk ikke så mye på 'jakta'... Gled deg over naturen og de flotte opplevelsene du får der! Jaktgleden kommer nok tilbake den skal du se!

[sniper-two]

Harejakt med hund er kanskje noe å tenke på for deg

mvh Taiko

 

Ja, uten børse, men med video kamera Så kan du glede deg hele året over dette.

Jeg har noen timer med harelos på en video kassett på loftet.

[SuperZ]

Harejakt med hund er kanskje noe å tenke på for deg

mvh Taiko

 

Harejakt på nyåret i et terreng hvor fuglejakta stenger til jul er virkelig avslappende!

Man kan ha børsa på ryggen uten å "se skyggen" av en tiur bak hver busk

[flanged]

Harejakt med hund er kanskje noe å tenke på for deg

mvh Taiko

 

 

Haha, Harajakt er jo store bål og masse bålkaffe. 10 år siden jeg skaut min siste hara i los, fy som tiden går !

Harajakt er en nydelig jaktform, også med kamera som sniper-two skrev.

[Hjort'n]

Godt skrevet NyGammel

 

Har kjent følelsen din mange ganger, er lei men det går over til neste år.

 

Utbytte av jakta kjenner eg bedre på kroppen enn i sekken.

Er ingen doktor, men får vel tro at dette er en nokså normal tilstand

[HS Precision]

Var nesten som jeg skulle skrevet det selv

 

Men resepten er kanskje å prøve revejakt(for din del på sporsnø alene kanskje) Du ser; Revejakt er egentlig ikke jakt, det er en mental lidelse...og DEN er verre å bli kvitt

 

ADVARSEL; Har du først sporet opp en, og overlistet mikkel kan det være "point of no return"

[NyGammel]

Harejakt kunne jeg faktisk ha tenkt meg til og prøvd. Det samme med jakt med kamera, vurderer å invistere i et kamera som julegave til meg selv! Kanskje jakte litt med det utåver vintern etter jul.

Sporing av rev hadde også vært noe. Høres egentlig artiut, tusle alene i ferske revespor kanskje med et kamera i handa

[flanged]

Og husk for all del tiur/orreleik !! En flott opplevelse

[VestlandsJeger]

Eg trur det å jakte variert er smart. Prøve nye jaktformer, nye terreng, nytt vilt.

 

Skal innrømme at eg tenker mitt av og til under drivjakt på hjort når ein blir skikkeleg lei av å vente på andre og ineffektiv jakt på korte dagar... Burde eg jakta på noko anna i dag?

 

Kanskje ta ei pause? Og so berre jakte når ein verkeleg VIL jakte. Og ikkje gå på jakt fordi ein føler at ein bør utnytte dagen til jakt...

[flanged]

Du kan jo også legge vekk rifla/hagla og ta i bruk feller

[Mauser68]

Kjempebra skrevet NyGammel, og fin skildring av eit problem sikkert fleire har til tider..

 

Eg for min del synst jakta om det er åleine eller sammen med venner er utrulig nesten uansett.. Men eg som du, likar godt å gå å rusle for meg sjølv, vekk frå kjerring, unger og mas.. Sette seg ned og kose seg med ei brødskive, eller frese litt bacon og pølser over bål/gass, og toppe det med ein kjele nykokt skogskaffi etterpå..

Det er i siste tida at eg også ikkje summerer suksessen på jaktturen etter kor mykje vilt eller kor mange sjanser ein har fått.. Det å oppfanga situasjoner med dyr, er ein flott opplevelse uanset..

Har ein kjenning som la våpnene på hylla i høst, og har kun reist rundt å knipsa flotte bilder av dyr og natur.. Utrulig, for han har alltid jakta mykje, men også vært veldig intressert i fotografering..

Men han har hatt faktisk meir "skudd/skuddsjanser" med kameraet sitt, enn han har hatt med våpenet på 1 sesong..

 

Har hatt ein heller dårlig haust uten å ha skutt noko som helst, bortsett frå et par kråker.. Har hatt ein skuddsjanse som eg brente på bukkejakta på rådyr i Telemark i sommer. Har hatt 1 hjort i kikkertsiktet, har høyrt ein svær bukk rusle rundt posten min, men uten å sjå den.. Har hatt 1 kjempeflott tur på fjellet etter rypa, der eg kun såg 2 fugler, og fekk skutt 1 skutt etter eine, på alt for langt hold, kun reinspikka refleks..

Men alikevel, so har eg vært å jakta, har vært med å slakta 2 hjorter som naboen min felte, derav eine som eg har ein part i.. Har hatt ein koseleg Gullars med meg på hjortejakt ei helg..

Har vel totalt vært på ein 10-12 flotte turer, og har godt med kjøtt i frysaren, så eg er knallfornøyd.

Håpar at du kjem deg utav kneika, og at du kjem deg til fjells/skogs med godt humør og motet på topp igjen.

[NyGammel]

Jeg ser lyset i enden av tunnelen . Som vestlandsjeger sier: variert jakt!

Det har vært mye rådyrjakt på meg de siste åra og lite me annen jakt. Den episoden med de fem rypene vekka fuglejegern i meg! Så det blir nok kamera til jul, og kanskje noen turer etter fjærkre utåver vintern

Rapport kommer sikkert.

[Foxterrier]

Blir også fort lei all jakt som skal organiseres og styres med som f.eks hjortejakt.

Dyre løyver og mas om å felle dyr gir det hele en bismak, grenser og mistroiske naboer gjør det heller ikke bedre.

Nei småviltjakt, gjerne det som ingen andre bryr seg om, er det jeg liker aller best som f.eks jakt på div rovdyr og da selvsagt med hund!

Alle er som regel bare glad til at noen gidder å jakte på de, grenser, kvoter osv er som regel helt åpne

[v-max]

ville spydd med tanken på å ha noen andre med på jakt....ensomhet er en god følelse av og til...i hvertfall på jakt.

tenk deg en natt i glugga etter reven i måneskinn,med en god kopp kaffe,og kvikklunsj.løse alle verdensproblemer,dorme,SÅ adrenalinkick av en mørk skygge....det er noe som får blodet til å suse selv i noen som ikke er jegere selv....(noen har selfølgelig fått være med på jakt,men kan telle de gangene på en hand)

[ko-stens]

Fint innlegg. Må si jeg har hatt noe av de samme følelsene i høst sjøl. Skrev til og med en tråd om det. Holdt på å legge børsa på hylla for høsten allerede i oktober.

 

Noe av grunnen for meg var det å måtte gå alene hver eneste gang. Har jaktet sammen med en kamerat mesteparten av tiden, samt med et par andre i blant. I høst ble det til at jeg ikke fikk jakte med kameraten (pga at jeg ikke får sesongkort i hans kommune lenger - kun innenbygds får nå), så måtte lete i nytt og ukjent terreng. Jeg synes sjøl det er fint å gå alene i skogen og kjenne på stillheten og oppleve dyr på nært hold, men noen ganger er det fint å dele det med noen og.

 

Og når en i tillegg aldri opplever å få noe som helst omtrent ble det noe krampaktig over det til slutt. Korte morgenøkter og ettermiddagsøkter blir ikke det samme da, og når terrenget i tillegg er delvis overbefolket, ja da gikk jeg skikkelig lei. Tid til overnattingsturer har det heller ikke blitt.

 

Men, så skjedde det noe. Jeg ble med en annen kamerat på hytta hans, med hund. Da ble det både kjempetrivelig og fangst. Hunden fant en fin orrhane til meg! Det var nok et vendepunkt. Sosialt, natur og fangst. Kunne ikke bli bedre!

 

Og når jeg i tillegg klarte å få leid meg ei hytte i et jaktterreng på åremål for litt siden, ja da var det bare topp. Det å tusle rundt i ny skog, og i en skog der en ikke jakter i kø, var moro. De siste to turene har vært artige, selv med laber fangst (en orrhøne). Plutselig er ikke fangsten så viktig heller. Det å se tiuren reise av gårde så kvistføyken stå, og høre baskingen av vinger er like moro.

 

For meg har de to episodene, jakten med hund og hytteleia, ført til at skuldrene har sunket, og jeg koser meg mer i skogen, selv om jeg er alene.

 

Tror det gjelder å ta det med ro jeg. Tenke på at man skal gjøre noe annet enn å stresse i hverdagen. Ta seg en rast på stolsekken med matpakke og kaffe og titte på småfuglen som setter seg en meter unna og kanskje elgen som fort vekk rusler forbi på ti meters hold. De siste to turene har jeg faktisk tenkt at det er greit å ikke skyte fuglen og. Spenningen er i grunn nok. Orrhøna jeg skjøt gjorde at jeg fikk dårlig samvittighet!

 

Jeg har i hvertfall funnet jaktlysten på nytt og stresser ikke med å få jakte, som jeg hadde tendenser til før midten av oktober. Det blir jo en tur i blant likevel.

[fat_dog86]

Det viktigste med jakta er kanskje å komme seg bort fra hverdagen?

[NyGammel]

Det å komme seg bort er nok viktig ja. Jeg går i klasse (er ikke gamle karen) med 12 andre gutter, så det blir litt ( )bråk ellers i uka, så det er godt å føle skogens stillhet. Og det med organisert jakt som bare blir stress har jeg egentli mista litt sansen for. Liker best å ta det som det kommer. Bestemme meg der å da hvor jeg skal. Fyreopp bålet der det passer meg.

[eies]

Interessante tankar NyGammel!

 

Vanskeleg å begrunna jakt med logiske argument. Kjenslene/følelsane styrer jaktlysta for meg.

 

Prøver å koma vekk frå at jakta handlar om PRESTASJON. Tykkjer Kjøtjakt er lettare å argumentera for enn Trofejakt.

 

Men så kjem storbukken....

 

I haust hadde eg ein stor bukk og ein liten bukk i siktet - skaut den minste. Det ga meg ei stor tilfredstilling.

 

Jakt er noko merkeleg.

[jaktlykke]

For første gang har jeg også gått litt lei av jakt Mulig det har sammenheng med et rævva hardkjør i vår/sommer med masse aktiviteter og kjøring (hittil 600 mil) over landegrenser pga bikkjer og styr samt litt nyrestein her og der og endrede familieforhold - så lufta gikk liksom litt ut av meg.

 

Har vært noen turer ute og og har fått mine 4 hjorter og det har vært helt fantastisk når jeg først fikk grønnklærne på meg og kommet meg ut i skogen. Men dørstokkmila har i år vært laaang.

 

Satser sterkt på at ting retter seg 100% til neste år

[eies]

Jakt er ikkje det same når du er 20 som når du er 50. Slik sett verkar NyGammel uhyre reflektert i sin unge (?) alder. det er aldri dumt å stoppa opp og tenkja over kva du eigentleg driv på med...

[GB]

Jeg synes også det er godt å være aleine på skauen. Har aldri vært med på lagsjakt, så jeg veit vel egentlig ikke om det er noe for meg...

 

Det å gå aleine (har alltid med meg bikkje) gjør godt for hodet mitt. Det å få tømt hodet for allt som surrer der til daglig, gir overskudd og godt humør. Målet er egentlig å tenke på ingenting. Da er jeg på sett og vis nullstillt og klar for hverdagen igjen.

[pettern]

jaktlysta kan sikkert svinge, spesielt hvis en er med på et stort lag og ikke alle får kjemien til og passe. Men ting kan leges og at ting går opp og ned er vel noe som følger med alt vi driver med vil jeg påstå. Toppen av jakt for meg denne høsten er at jeg endelig har fått dreisen på rådyrbikkja mi, den blir 6år i vinter og nå har jeg vært heldig og fått være med 2 andre lag som er organisert greit og da ble det fall og. Er det noe jeg blir irritert over så er det folk som absolut skal jakte men egentlig aldri har tid eller intresse men dem skal på død og liv søke jakt.

Jakt er ikke bare og skyte i en vær anledning dette er noe en senker skuldrene på etter vært,meste spenninga er før skudde kommer synes jeg. Ikke noe er som en god los som går rundt og spenninga der og da

[Dunkerante]

Det å komme seg bort er nok viktig ja. Jeg går i klasse (er ikke gamle karen) med 12 andre gutter, så det blir litt ( )bråk ellers i uka, så det er godt å føle skogens stillhet. Og det med organisert jakt som bare blir stress har jeg egentli mista litt sansen for. Liker best å ta det som det kommer. Bestemme meg der å da hvor jeg skal. Fyreopp bålet der det passer meg.

 

Som flere har har vært inne på. Du høres ut som den fødte harejeger (evt. harehundeier). Jeg er også alene på 90% av jaktturene mine. Langt over halvparten er med videokamera istedet for børse. At du samtidig setter pris på en skikkelig varme passer også som hånd i hanske. Du får rikelig med tid til å titte inn i jegertv`n når du sitter og hører på hunden (eller håper på snart å få høre hunden )

[Shakira]

Tror nok harejakta kunne vært noe for deg.

Ikke mye som kan måle seg med en god harelos, både i form av natur opplevelse og spenning. Det beste av alt, en kan tusle hjem med verdens største smil om munnen, selv uten å ha løsnet ett eneste skudd!

Bålbrenning, det sosiale de gangene du øsnker det, eller du kan sitte mutters aleine og bare nyte losen.

Mulighetene for å filme byr seg gjerne titt og ofte og en kan gjerne se samme haren både 5 og 10 ganger på en god dag (de gangene jeg har vært på rådyrjakt, pleier vi å se disse 1 gang, før de enten farer over 4 prestegjeld, eller ligger med snuten i lynga). Tror en av grunnene til at jeg gikk lei rådyrjakta, var det evinnelige maset om å hele tiden felle mest mulig dyr på kortest mulig tid? Det sosialet eller muligheten for å kunne koble ut, forsvant i jakten på det neste, det neste og det neste dyret....

[KirkBurner]

hmm..

 

kan vel for min del si at det er vel sånn hver gang jeg går på jakt..

da jeg er en dårlig skytter og holder tilbake skudd..

 

står å ser.....

 

det er fantastisk ikkesant?

Ikke noe galt med det..

 

Som andre har nevnt.. komme seg bort... ikke ha det samma presset og maset rundt seg

 

fortsett... dra innom rådyrjakta engang i blant.. kjør fokusen på pausebålet og ikke skytinga

se på de tingene som du nyter alene... det er også endel av jakta...

[Foxhound]

Jeg er kanskje litt motsatt jeg da , jakter mer nå enn før. Kanskje noe med at man har mer fritid nå enn for 10 år siden. Nå jakter jeg som oftest 3-5 dager i uka fra august til april når jeg er hjemme , prøver å jakte minst mulig i helgene når ungene har fri fra skolen. Om noen år klarer ungene seg selv , da blir det vel mer helgejakt også regner jeg med

 

Så nei , kan ikke påstå at jeg er lei av jakt heller , selv om det enkelte dager pøsregner ute Det gir en mening å komme seg ut uansett vær når man går med hundene , og hundene har ingenting i mot det heller.

[jerognal]

Ja dette svarer egentlig mye med min hverdag.

Tidligere var jeg fullstendig jaktgal. Ut til fjels hver jyslige helg.

Etter som åra har gått er lysten og iveren stadig dalende. Gir nødig slipp på de to hjorteløyvene jeg har, men LYSTEN og IVEREN er omtrendt fraværende. Ladebua blir bare brukt i nødvendige ærend....

Har tatt konsekvensen og solgt en rifle som aldri ble brukt. (375H&H).

Junior får arvet et par børser og jeg beholder kun det jeg VET blir brukt.

 

Jaktfeltskytinga har jeg derimot IKKE mistet lysten på....

 

Kanskje jeg bare er blitt lat med årene? Andre ting jeg ønsker utav livet? Hvem vet, men det må være noe med alderen....

Felling av vilt er liksom ikke så farlig lenger. Mye gøyere at Junior får det til....

 

Ikke vil jeg til syden, jakt er så som så, ut i båten og fiske er dog gøy enda...

(Er det slik 40-års krisen er for oss mannfolk? Giddalaus og lite lyst til jakta? Mens kjerringene flyr i taket for den minste feile kommentar???)

[NyGammel]

Er det slik 40-års krisen er for oss mannfolk? Giddalaus og lite lyst til jakta? Mens kjerringene flyr i taket for den minste feile kommentar???

Håper ikke 40års krisa har kommet allerede eller kanskje er det like greit å få det unnagjort i en alder under 20

[Foxhound]

Du er født med for lite jaktlyst rett og slett

[NyGammel]

Nuvell, det at JEG er født med for LITE jaktlyst, det er bare tull.

Jeg har vært ivrig jeger hele livet, og starta min jaktkariere med å jakte på gyngegest hjemme i stua og det gjorde jeg mye, så var det å jakte i skogen med bare ei trebørse! Så jaktlysten har vel kanskje endret seg med tiden Hvis det gårann å si det da?

[Dagl]

Jeg er snart så jeg passerer de 40. Men har nok aldri vært plaget av å miste lysten på å jakte. Jeg har aldri skutt mye vilt, så lysten til å få vilt i sekken er der fortsatt i høy grad.

 

Men, jeg har variert jaktformene gjennom årene. Ikke bevisst, men det har blitt slik. Begynte med harejakt (med fatter, onkler og søskenbarn). I de første årene ble det også duejakt og noe støkkjakt på fugl. Elgjakt ble det etter noen år, og etterhvert rådyrjakt. Både smygjakt på bukker, og med hund. Beverjakt har jeg også bedrevet litt hver vår. Har forsøkt gluggjakt uten særlig hell, og beskjedne oppmøter på gaupejakt. Skogsfugljakt med finsk spets opptok meg i et par år. Også det uten særlig hell, spesielt siden hunden min fikk HD og måtte avlives 3 år gammel.

Mere harejakt, og rådyrjakt med hund fulgte. Elgjakten var i mange år det store, dog uten egen hund. Da jeg kjøpte meg første stående fuglehunden "konverterte" jeg til fuglejeger, og har bare deltatt sporadisk på elgjakt og rådyrjakt siden. Nå jakter jeg mye med hundene, og mest skogsfugl. Får nesten ikke nok, og fruen klarer ikke med sin beste evne å forstå hvorfor jeg er ute hver ledige dag i regn og blask. Men jaktlysten er nesten sterkere nå enn før. Dog har den alltid vært sterk, bare avbrutt av et par år med overstrømmende forelskelse til min kone. Som til og med resulterte i to - 2 (!) med sydenferie i november.....!

 

Så stikkordet er nok variasjon. Å følge det man har lyst til. Det kan være alt fra at man den dagen har lyst til fuglejakt, til at når man er ute så fyrer man bål akkurat når man selv vil. Jeg føler det siste som en uendelig frihet etter mange år med lagsjakt. Om jeg har lyst til å gå en annen rute enn planlagt, så gjør jeg det. Om jeg har lyst til å ta en halvtime mer ved bålet, så gjør jeg det. Eller jeg kutter bålet helt og holdent den dagen, for jeg har mye fristende terreng foran meg..... Kort sagt å være sin egen herre. Det er det jeg setter mest pris på ved alene-jakt.

 

Mvh Dagl

[Hjorte Brøl]

jeg kuttet ut elg jakta i det ene laget jeg er med på. var rett og slett for slitsomt for meg.

jeg følte at laget besto mest av slaktere og verdensmestere. det var liksom å få skutt alle elgene (10-15stk) på 4-5 dager. fikk vi ikke di, så var det ikke elg. også var det noen som alltid skulle snakke høyest, og som alltid hadde rett. Nei jeg kuttet det rett å slett ut.

i steden brukte jeg tiden på turer alene med bikja, eller helt alene. gå hvor jeg ville og ta pause når jeg ville. jeg setter en los med bikja høyere en å skyte elg eller en hjort sammen med den cowboy gjengen. for min del blir slik jakt alt for stressende. setter mye mere pris på turene jeg har alene eller sammen med noen få kammerrater

[202 outback]

Nå er ikke jeg blitt jaktlei enda, men hjortejakta har tatt all fritid jeg har hatt under jakta de siste åra.

Dette førte til at jeg for første gang i fjor ikke var en eneste tur på rypejakt, og slik har det fortsatt i år.

Det føles som om det er noe som mangeler, og jeg har enda ikke gitt opp tanken på en liten tur før jul, selv om dagan flyr.

Det som jeg immidlertid er helt sikker på er at på ett eller annent tidspunkt kommer jeg også til å gå lei hjortejakta slik du har gjort med rådyrjakta. Det blir mye Skyte- slakte- patere, ja det går i et fra 10 sep til 15 nov og det er ikke altid like gøy. samme postene, samme traskingen samme myren. Jeg savner rett og slett fjelltopper og vildmark.

[Åsmund96]

Nei og neo, v-maxpower, nu fær du spænne rævva og få dæ noen skikkelig gira opplevelsa ! Da kjæm de serru

[grevlingen]

bra skrevet .jeg har okså merket det i det siste.som i fjord når ei rågeit og et kje kom hoppende 10 m forran meg første dagen i jakta med hund.di stoppet og kikket på meg ei god stund.jeg hadde alle muligheter akkuratt her til og skyte både geita og kjeet.men av en eller annen grunn lot jeg di gå begge to å ikkje treget jeg ett sekund etterpå og ikkje nå heller har skutt for unghunden min akira både rå og hare men folk skjønner ikke når det kommer feks geit og kje til meg nå hvorfor fa..n skyter du ikkje begge to.jeg har egentlig ikkje svar på hvorfor men men for min del føler jeg at har jeg ikkje brukt for kjøttet hvorfor skyte?hunden merker neppe forskjell om det har falt 1 eller 4 dyr uansett

[dimex]

Har hendt seg at jeg har latt flotte sjanser på rypejakta gå, vet ikke hvorfor, men jeg løfter hagla, sikter og avsikrer, men skyter ikke... Tror det har noe med underbevisstheten å gjøre.

[Jackrussel]

huffameg håper ikke dette sjer meg:o

[NyGammel]

Men man skal vel ikke la seg vippe av pinnen av den grunn, skal man?

Det blir nok en jakttur i helga, se om det er noe orrfugl å se;) Kanskje skyte hvis jeg VIL

[Jackrussel]

du har sikker blir en fornuftig mann

heder og ære til deg for det

 

men tror ikke det er min stil

[Polardego]

Men dørstokkmila har i år vært laaang.

 

Har også hatt problemer med dørstokkmila i år Men, når jeg først har kommet meg ut har alt vært som vanlig. Merker godt at trangen til å jakte fra grålysning til skumring ikke er like sterk nå som for 5-10 år siden. Blir litt mer kos nå.

[NyGammel]

men tror ikke det er min stil

 

Er det ikke bra flott da? at alle har hver sin stil altså! Hadde vært litt dumt for jaktnorge om alle hadde vært som meg

[Jackrussel]

det er flott

blir vell som deg ettervært som jeg blir voksen jeg også

drapslysten og jakt 24 timer i døgnet dabber vel av og blir mere kosing eterhvært

[NyGammel]

blir vell som deg ettervært som jeg blir voksen jeg også

 

Nuvell, det og kalle meg voksen med mine 17 år er vell å ta i

[Jackrussel]

såpass:D voksen i jakten såfall det er jo bare fornuftig uansett

[grevlingen]

sånn jeg har det nå er jeg overhodet ikkje lei turene med bikkja,losene,kompisene,men skytinga derimot næh kommer mikkel smell de men ellers sitter jeg me videokameraet og filmer litt

[Woff]

kalle meg voksen med mine 17 år

Det har du nok rett i! Du kan nok føle deg ganske så erfaren allerede, men voksen er du nok neppe før du nærmer deg 30 og har gjeld oppover øra og noen sutrende småtroll hengende i hæla.. Men du har kanskje de aller fineste åra rett forran nesen nå, så utnytt og nyt dette så mye du kan!

De som anbefaler deg å jakte litt med et kamera hvis du er litt lei skytinga akkurat nå, foreslår noe meget fornuftig. Fordelen er kanskje at du også blir en flinkere jeger etterhvert med dette som hobby.

Bare husk en vesentlig ting: Ta vare på det du fotograferer!

Ta backup, og backup av den igjen. (Og gjerne enda en..) Og sjekk at backupene virker!

Lykke til i vår flotte norske natur!