Jump to content

Tyngde på rådyr


358 Win

Recommended Posts

I følge Landbrukskontoret i Follo (kjapt google-søk på slaktevekt rådyr), så er slaktevekt ca 60% av levendevekt. Det oppgis litt forskjellige tall rundt omkring.

 

Men da blir levendevekta på det dyret ennå høyere, bortimot 36 kg. :D

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Den der var grom ja!! Som Ranger sier, den på 31 kg slaktevekt høres mer og mer usansynlig ut. :roll:

 

Tja, ikke lenge siden noen her inne omtrent avskrev rådyr på over 20 kg heller...

 

Flott bukk Mia!

Var dette i bukkejakta eller senere på året når de har fått litt spekk på kroppen?

Vi regner vel med spekket på slaktvekta?

 

Har gått en djevel i meg for å forsøke å dokumentere store rådyr nå! Men da blir det vel ikke noen flere i år...

 

STUBBERUD: Vi er nok enige om det meste til slutt! :)

 

 

Har noen oversikt over vektforskjeller på "skogsrådyr" vs "kulturlandskapsrådyr"?

Her må det vel være litt forskjeller?

Link to comment
Share on other sites

Ser hvertfall ut som den er skyti seinere i jakta. Men Ragg, ja noen avskrev nesten rådyr på 20 kg, men det var vel ikke meg var det vel? Rådyr på 20 kg slaktvekt er stort, men det er jo ingen umulighet. 25 kg kan jeg også tro på, men 31 :roll: ...

Link to comment
Share on other sites

Takk ranger for hjelpen. Fakta om bukken min: Det var slutten av oktober måned og det første snøfallet hadde kommet. Etter noen timer ved jordkanten bevegte jeg meg innover i skogen 4-500m. Kom opp på en ås og så over til neste ås , ca.100m. Speidet og ut fra tetta kom det et dyr som jeg først trodde måtte være hjort. Håndkikkerten frem og konstanterte rådyrbukk. Fikk meg et aldri så lite sjokk da jeg kom frem og et aldri så lite slit :D da jeg skulle bære det med meg. Var egentlig ikke så mye fett på bukkekaren (mest rundt nakken), men utrolig grov i kroppen over det hele. Diglet i bakken under transport :?

Husker ikke vekta på lårene, men slakteren sperret øyne godt opp når jeg kom med det :shock: Han hadde aldri sett noe større eller i nærheten fortalte han.

Ble minnet på av en kompis at det var i 2005 jeg skøyt det :?

 

Egentlig ikke så store bukker i området så dette var nok et godt utskudd... :D

 

Har også bilde av en gigant 1.5åring hjort skutt i området for 5 år siden da hjortene begynte å komme. Tørr nesten ikke si vekta i fare for ikke å bli trodd :D Har selvfølgelig bilde av denne også :D

Link to comment
Share on other sites

Ok. Bilde sendt til Ranger. Skutt under los i elgjakta. Sterkeste rett til å overleve :D Ikke noe gigant ift kronhjort, men stor ift 1,5 åring :D

 

Når jeg ser hva gjennomsnitt slaktevekt er i jaktlag på vestlandet på 1,5 åring tørr jeg ikke legge ut vekta på denne :D:D:D:D:D

Link to comment
Share on other sites

Back to topic - dvs rett art, så viser tall fra høstens jakt på en av øyene her nord at det er innrapportert tre rådyr på 20 kg, en på 21 kg og en på 23 kg i høst. Jeg vil anta at det er felt nær hundre rådyr der under høstens jakt. Da får vi ca 6% rådyr med slaktevekt på over 20 kg.

Link to comment
Share on other sites

Skal på forhånd si at jeg ikke har lest hele tråden, så kan hende de er nevnt før, men skal komme men liten økologisk forklaring:

 

Det vil være en relasjon her at jo lengre man har jakta, og flere man har skutt vil de trolig være mindre. Grunnen er ikke skryt eller storkjefta nordlendinger, men evolusjonær tilpassning til kaldere klima.

 

Desto lengre nordover (kalderer klima, også gradient fra kyst - innland), så vil rådyr leve i lavre tettheter og kroppsvekten vil normalt være større. Dette da en større kropp bruker mindre andel av erergi inntaket på basalstoffskiftet (kroppens tomgang, fordøyelse, sirkulasjon, varme osv).

 

Denne utviklingen krever tilstrekkelig med ressurser, hvis ikke går den i motsatt tilfelle som man ser på Svalbardrein, som har krympet kroppen for å klare å overleve på de få ressursene som er tilgjengelig der oppe.

 

En slik prpoosjonal effekt kalles forøvrig "kline" på fagterm.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 years later...

Jeg har en liten anekdote ift store rådyr. Første rådyret jeg skjøt var ei geit med slaktevekt på 22,5 kg (På Fjellværøya utenfor Hitra). Tenkte ikke noe spesielt over det der og da, men de neste to sesongene jeg jaktet der ble jeg i stuss over hvor "små" de andre rådyrene jeg skjøt var (største etter geita var en bukk på 17,5 kg). Klaget litt til kompiser over at det er så små dyr der jeg jakter, og at jeg bare hadde skutt ett vanlig size dyr. Etterhvert som det ble snakk om hvilken vekt det faktisk var på dyra forstod jeg at det første dyret mitt var gedigent, og omtrent så stor ei gjeit kan bli, ikke normen slik jeg først trodde;-) 31 kg høres ut som feilveiing eller en hjortekalv, ikke vits å blåholde på historien, sånt skjer :winke1:

Link to comment
Share on other sites

Desto lengre nordover (kalderer klima, også gradient fra kyst - innland), så vil rådyr leve i lavre tettheter og kroppsvekten vil normalt være større.

Dette med lavere tetthet... der må vel øyene på kysten her være unntaket som bekrefter regelen i såfall. Langt mot nord, og tette bestander, med ofte store dyr. Nå er klimaet ganske bra på kysten da, med bare noen uker med snø gjerne, slik at tilgangen til fôr er bra. Selv med tette bestander få andre plasser i landet kan vise til, så synes jeg både snittvekta er høy, og innimellom felles det dyr med de store vektene, til rådyr å være.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har skutt både geit og bukk på 20-21 kilo, og det er bra stort til å være rådyr, her hvor jeg bor.

Men som oftest ligger de på +/- 18kg for voksne dyr, +/- 15kg for fjorårsdyr og rundt 10kg på kje. Det er i alle fall normalt her i landet! :wink:

Det aller største rådyret jeg har skutt må vel være elgkua jeg skjøt på 180kg slaktvekt :lol:

Link to comment
Share on other sites

  • 2 years later...

Kom tilfeldigvis over denne gamle tråden.

Ser at en del trenger å jakte rådyr på flere områder før de bombastisk uttaler seg om normale og høye slaktevekter for rådyr :)

I enkelte områder er faktisk slaktevekter på over 20 kilo veldig vanlig.

I andre områder blir voksne rådyr knapt mer enn 13-14 kilo i slaktevekt.

 

Jeg husker første gangen min bestefar var med på rådyrjakt i en annen del av landet enn han vanligvis jaktet.

Han forsto ikke hvorfor vi skjøt killinger da det var mye mer kjøtt på de voksne(han var av den gamle skolen, og mengde kjøtt var viktig).

Han trodde da at de to voksne gjellgeitene som ble skutt var killinger fordi de var så små og like store som killingene han var vant med å jakte var :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg er ikke en veldig erfaren rådyrjeger. Har skutt noen dyr. MEN: mitt første rådyr var ei geit skutt på smyg i oktober for noen år siden. Jeg veide dyret ved å holde i det armene mens jeg stod oppå ei badevekt ute på trappa. Dyret hadde alt av "klær og utstyr" på, og var ikke vomma. Mener å huske at vi konkluderte med at det veide temmelig nøyaktig 35kg... Men når jeg leser denne tråden syns jeg det hørtes mye ut! Ble usikker på om vekta vi konkluderte med kan være riktig... Ble ikke målt noe slaktevekt på det. Det var utrolig mye fett på dyret. Hele ryggen, nakken og bak på ræva var dyret fullstendig pansret et et flere cm tykt lag.

 

Jeg har bilder av det, men greier ikke legge det ut. Gidder ikke legge det ut heller hvis det ikke er noe ekstremt tilfelle...

 

Hvor mye veier ei veldig stor geit i levende live?

Link to comment
Share on other sites

Dersom man går utifra at slaktevekt på rådyr er 60% av levendevekt, så var geita di ca 21 kilo slaktet.

Men siden den var veldig fet, så var nok slaktevekta noe mer enn 60% av levendevekt. Kanskje 22-24 kilo.

 

Den største geita jeg har skutt som ble veid på godkjent vekt, var 26 kilo slaktet og hun skjøt jeg i 1987 på Lillehammer. Hun hadde da sannsynligvis en levendevekt på ca 40 kilo da hun hadde veldig mye fett.

En eks samboer av meg skjøt en bukk på 24 kilo slaktet på Lillehammer i 1993 som nok var et større dyr enn geita mi i 1987 da den ikke hadde mye fett på kroppen når den ble skutt i begynnelsen av November.

Jeg skjøt også ei geit på 23 kilo slaktet på Lillehammer rundt år 2000.

 

Alle veid på godkjente vekter da de ble solgt.

 

Jeg har skutt 2 bukker på Dovre for mange år siden mens min bestefar fortsatt levde, som jeg er helt sikker på at var tyngre enn geita på 26 kilo slaktet, men de ble aldri veid da de gikk til eget forbruk.

Desverre har jeg ikke tilgang til å jakte rådyr der lengre etter at min bestefar døde.

 

Nå må gjerne folk forlange bildebevis med mer, men det har jeg lite av da jeg kun har tatt bilder av noen få av de 350+ rådyrene jeg har skutt i mitt liv.

Jeg har vel ingen bilder som er eldre enn fra da jeg fikk meg mobiltelefon med kamera :)

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Det skal ikke kunne være særlig stor forskjell på vekten i de forskjellige landsdelene, hvis vi snakker om dyr i normalt godt hold. Rådyret er for ungt i Norge for å kunne ha forandret genetikken etter breddegradene.

 

Jeg har rundet 100 rådyr på Dønna, om lag halvparten av dem voksne. Dette må kunne sies å være Norges mest velfødde rådyrbestand, da det produseres 200 tonn grønnsaker og 400 tonn grønnfor i valdet. De voksne dyrene har en slaktevekt på mellom 17 og 19 kilo, og kje veier opptil 10 kilo til jul. Intet menneske i verden ville kunne skille dem fra hverandre vektmessig i levende tilstand, og vanskelig selv når de henger flådd i slakteriet. Dette gjør det så løyligt når folk snakker om DET store rådyret som løp borti Storskogen, den flotte bukken de skjøt på 32, geita på 29 og kjeet på 18... Jegere en nok ikke dårligere enn fiskere til å legge på vekta :P

Link to comment
Share on other sites

Da foreslår jeg at du prøver deg på rådyrjakt på andre steder i landet.

Det er tydelig at du mener at jeg farer med løgn her.

Det er tydelig at du ikke helt forstår hva som påvirker vekst på rådyr.

Det har ikke så mye med fortilgang å gjøre som du tror. På langt nær.

Jeg har jaktet rådyr på områder hvor de har ubegrenset med mat gjennom hele året, men likevel blir de knapt over 14 kilo i slaktevekt.

Det er kvaliteten på foret som avgjør tilvekst. I tillegg vil alle dyr i slike områder overleve og reprodusere.

 

Jamfør elg som lever i fjellområder hvor elgen beiter på vårvekst over en mye lengre sesong enn elg i andre områder.

Dette har vist seg å ha mer med hvor de faktisk vokser opp og lever enn gener.

Link to comment
Share on other sites

Ja, som jeg sa, alle mine dyr er fra Dønna. Bare sporadisk skyter jeg rådyr andre steder. Jeg mener også at "mine" dyr har den beste og mest varierte fortilgang man kan tenke seg i forhold til forverdi, næringsinnhold og mineralinnhold. Bukkene er særlig fine, og jeg har etter hvert en anseelig samling av sekstaggere som holder gull, sølv og bronse.

 

Før en vitenskapsmann viser meg det, så mener jeg at det er svært lite sannsynlig at genetikken til rådyr i Norge har særlig variasjon. Og mutanter med 50% større kroppsvekt/volum kan jeg ikke få meg til å tro eksisterer, og enda mindre at de er utbredte.

 

Det er selvsagt slik at samme art som over lang tid har utviklet seg i mer eller mindre isolerte populasjoner ved forskjellige breddegrader, viser at individene er større (og dermed tyngre) jo lengre nord de lever. Grunnen til det er bl.a. at større kroppsvolum har mindre overflate og varmetap. Det er mutasjoner som forandrer gen-materialet her som i all annen evolusjon. MEN dette forutsetter vanligvis tid, og for vår elg har dette tatt ca. 10000 år.

 

For å kunne oppnå en økning i 50% av kroppsvekten, må individet ha et større/kraftigere skjelett, flere muskelfibre i hver muskel, større organer osv. Vårt rådyr har neppe gener for dette. Hvis en slik kroppsvekt skulle oppnås med bare fett, snakker vi om et fettvolum som begynner å være like stort som det normale kroppsvolum.

 

Mankehøyde og muskelmasse vil ikke påvirkes av at dyret har mer enn nok tilgang til næring, kun en noe større produksjon av fett på lager. Det er dette som gjør at rådyrene i "salatbollen" min ikke er større og tyngre enn andre steder. Ei knallfeit gjell-geit oppnår ikke annet enn et par-tre kilo ekstra fett, som ser mye tyngre ut enn det er og gir flere meiseboller enn man kunne tro.

 

Nei, nei, nei: Ikke løgner. Jakt- og fiskeskrøner er kultur!

Link to comment
Share on other sites

Det att dyra er størst der det er snøfattige vintre og god mattillgang stemmer som mange tror ikke, har skutt en håndfull dyr på kjente rådyrøyer under hjortejakt og dette var skrøpelige dyr sammenlignet med de jeg har i mitt hjemmeterreng som ligger høyt over havet.

Skal ett dyr overleve under harde forhold må de være store og mer robuste og det avles derfor kun på de største og sterkeste mens "hva som helst" klarer å overleve feks på Hitra ol. plasser.

Link to comment
Share on other sites

Det du sier er både rett og feil.

 

I løpet av tidenes gang, gitt de forhold du beskriver, vil genetikken forandres slik at kroppsstørrelsen øker. Detter gjelder bl.a. for vår elg. Og det du beskriver er det vi kaller "naturlig seleksjon" eller på Nynorsk "The fight for the fittest". Under gunstige forhold (merk deg nå) oppnår individet maksimal kroppsstørrelse ut fra sitt DNA. Den blir altså ikke større av god mat, bare så stor som arvematerialet dens sier den kan bli. Under dårligere forhold oppnår den ikke dette.

 

Rådyret vårt har etter all sannsynlighet ikke gjennomgått noen evolusjonelle endringer som gir det økt kroppsvekt i forhold til breddegrader/hardere livsbetingelser. (Men det har det (eller dets nærstående art) i nordøst).

 

Forutsetningen for at rådyrene på kort sikt skulle kunne variere kroppsstørrelsen slik det beskrives (ca 75-150% av middelstørrelsen) etter de forskjellige leveforhold vi har, er at den norske populasjonen sitt genmateriale inneholder en slik enorm variasjon. Og det gjør den etter all sannsynlighet ikke. Jeg tipper variasjonen ligger innenfor 95-105%, men at dårligere leveforhold enn optimalt selvsagt kan hindre at denne kroppsstørrelsen/tyngden oppnås.

 

Skrapdyr vil selvsagt eksistere blant alle arter, når levekårene er så harde og dårlige at den normale kroppsutviklingen hemmes. Eller andre forhold så som sykdom og seine fødsler gir individet dårlige forutsetninger. Det ser man mange eksempler på blant mange arter.

Link to comment
Share on other sites

Dette er både og. Evolusjon virker ikke så fort, men i en bestand kan allikevel seleksjon påvirke sterkt på kort tid, jfr. størrelsenedgang blant rein i Forellhogna. Slik seleksjon kommer av jakt, men vinteroverlevelse i fjellområder vil virke akkurat likedan. Det er da slik at genetikken er lik mellom et lavlandsrådyr og et som lever opp mot fjellområdene. Allikevel kan det være stor størrelsesforskjell.

Link to comment
Share on other sites

Javisst, men samme max-størrelse.

 

I harde områder (fjellet) overlever bare max-dyrene., men beitene er så gode at max størrelse oppnås. I særlig behagelige og gode områder overlever alle (mitt vald), både min- og max-dyr. Og i spesielt dårlige områder (overbefolket og overbeitet øy) overlever bare max-dyrene, men oppnår ikke sin max-størrelse p.g.a for dårlige levebetingelser.

 

Vårt rådyr er forskjellig fra de sør-europeiske rådyr med tanke på størrelse, de er faktisk nær 5 cm høyere og 50% tyngre med vekt på oppimot 20 kilo.

Link to comment
Share on other sites

Ole-Johan, jeg foreslår at du prater med forskere som forsker på fjellelg(som er et mye mer interessant dyr å forske enn rådyr på da elgen utgjør store verdier og lettere medfører forskningsmidler).

Du kan jo også kikke på dette fra min barndoms trakter: http://tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen/dvn ... 25-03-2014" target="_blank" target="_blank" target="_blank" target="_blank og se hva som sier der.

 

Fjellelgens størrelse kommer først og fremst av de starter fra tidlig vår og så langt utover sommeren hvor de følger og beiter på "vårvegetasjon" ettersom den vokser frem oppover fjellet. Denne "vårveksten" er mye mer lettfordøyelig og næringsrik enn annen føde.

Denne fjellelgen oppnår betraktelig større maks størrelse enn elg i andre oppvekstsforhold selv om de er genetisk meget nær hverandre.

Dette ser man godt i dette området da det er en del elg som velger å ikke trekke opp i fjellet for å beite selv om de er født i nærmest det samme skogsholtet og kanskje t.o.m. har samme far.

Spesielt tilvekst i løpet av et dyrs første 2 leveår er ekstremt viktig for hvor stor maks størrelse de kan oppnå.

 

I de samme områdene har rådyrene en betraktelig høyere snittvekt enn mange andre steder i landet.

En tilfeldighet?

Når min bestefar, min far og jeg jaktet rådyr der fra tidlig 60-tallet og frem til ca 1990(personlig skjøt jeg mitt første rådyr der i 1982), var det faktisk mer vanlig at voksne rådyr(2 1/2 og eldre) var over 20 kilo i slaktevekt enn under.

 

Jeg har også som sagt tidligere jaktet i områder hvor ingen av rådyrene hadde en slaktevekt på så mye som 15 kilo eller mer. De fleste voksne dyrene har vært på 12-13 kilo.

Nå har vi ikke skutt flere enn ca 40 rådyr på det området, så antallet er sikkert for lavt til å si noe om maks størrelse på dyrene i området.

 

På et område som jeg jakter i Sverige ikke langt fra grensa til Norge, har vi skutt ca 200 rådyr, og ingen av de dyrene har vært mer enn 16 kilo i slaktevekt og de fleste voksne(2 1/2 år og eldre) dyrene har vært ca 14 kilo.

Link to comment
Share on other sites

Ja der er en stor del av forklaringen, dyr i høyereliggende terreng følger snøgrensa om våren, de har det svært kraftig vårbeite over en mye lengre periode, de begynner nederst i terrenget når snøen begynner å tine og beiter det friske og næringsrike foret som spirer først og følger denne kanten oppover i terrenget,de har altså "kraftfor" i mye lengre tid en de som lever i flate områder og vil nok dermed utvikles til større og mer robuste dyr, i mitt tillfelle vil det si att dyra beiter kraftig vårbeite en lang periode fra ca 350moh opp til 1000moh, desto lengre det er mellom høydekotene jo jengre vil dette vårbeitet vare.

Fortillgangen om vinteren, om den er god eller dårlig er uansett bare i beste fall vedlikeholdsforing og dyra vil uansett ikke legge på seg i denne perioden.

Link to comment
Share on other sites

I fjellområdet jeg jaktet med min bestefar og min far, beveger dyrene seg mellom 365 moh og opp til ca 1100 moh.

Mulig de går ennå noe høyere, men ca 1100 moh er det høyeste jeg personlig har observert rådyr.

Jeg har også observert hjort opp til ca 1200 moh i området.

Jeg har selv skutt rådyr der fra 365 moh og helt opp til ca 1050 moh.

Link to comment
Share on other sites

Alle voksne dyrene jeg har skutt veide mellom 12 og 13 kg slaktevekt! Gjelder ca 20 dyr. Alle skutt nær Oslofjorden i næringsrike områder med stor tetthet, mye grønnsaker etc og mye vinterforing. God mattilgang, lite gaupe og lite snø har gjort at de aller fleste dyrene nok vokser opp. Skal ikke mye nærmere svenskegrensa før det er magrerere områder og vektene går raskt opp!

Link to comment
Share on other sites

  • 8 years later...

Bumper denne. Og for at vi nå skal sammenligne ikke bare epler med epler, men Gravenstein med Gravenstein: Hvor mye veier råbukkene under første del av bukkejakta? Og da mener jeg slaktevekt. La oss si ut august, for ytterligere å presisere.

 

Ja, jeg vet dyrene kan bli større og tyngre i nord og i innlandet, men likevel greit å få sammenlignbare tall. Hos oss på Sør-Vestlandet har voksen bukk ligget mellom 14,5 og 16,5 kg. I fjor skjøt jeg en fjoråring på 14 kg , mens i år veide åringen bare 11,5.

Edited by Sølvrev
Link to comment
Share on other sites

Slaktevekter har jeg for årets felte bukker, på husken. Men siden jeg ikke rapporterer slaktevekt noen steder for rådyr, har tidligere års vekter gått i den store glemmeboka. Uansett så er det ingen dramatiske forskjeller som jeg kan komme på.

Mener årets vekter var (varmvekter): 14,5 kg, 14 kg og 13,8 kg. Sørøstlandet.

Dette er normalen her. Men innimellom er det noen unntak.

 

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...