Her kommer en liten historie om den 15. reven jeg skjøt den sesongen jeg begynte med revejakt. Det begynner å bli noen år siden, og mange reven har falt siden den gang. Begynner å få mer "dreisen" på lokkinga også nå, så jeg skal snart holde et lokkekurs for mitt lokale JFF. Ellers så er den samme, gode, gamle åta oppe og går, og aktiviteten bygde seg opp der før paringstida startet. Onsdagskvelden ble det sett tre reven på den samme ekra som åte ligger på, så jeg gleder meg til å komme hjem i kveld for å få kjenne kruttlukta i nesa igjen!
Her er historien, litt moro å ta opp og lese igjen synes jeg;
"Det har ikke blitt mye tid til revejakt i det siste.
På skolen er det tentamener, og forberedelser til eksamen. I helga var jeg på fiskekonkurranse ved Brekken. Tross ingen fisk er jeg kjempefornøyd med turen, med strålende vær og masse folk.
Jeg kom hjem igår og jeg bestemte meg med en gang for å sitte litt denne natten. Reven, regnet jeg med hadde vært der, men jeg visste ikke hvilken tid reven nå bruker å komme på, så jeg måtte bare velge et tidspunkt og dra.
På vei til glugga så jeg noen spor jeg ikke hadde sett før, men det tydet på at de var fra tidligere denne uken. På gluggeveggen hang det 5 rever. 8 rever har jeg flådd, og 1 rev har jeg kastet. Jeg låste opp døren og gikk inn, stengte døren etter meg og satte i lyset. Inn i underetasjen ble jeg møtt av 8 reveskinn. Jeg gikk stille opp trappa og mot gluggåpningen.
Jeg så ut vinduet og jeg fikk konstatert at reven hadde det vært fart i. Kråkefuglene hadde også spist av godsakene for det lå strødd biter utover.
Ute var det over 2 pluss, så jeg fikk fort kjenne at jeg hadde på for mye klær. Jeg begynte å svette og jeg måtte få litt lufting blant lagene med klær.
Etter nesten tre kvarter med intens årvåkenhet, var klokken nesten 23.45.
Jeg hadde hagla klar i hendene, hvis det skulle dukke opp en skikkelse nede på ekra. Varmegradene de siste dagene hadde grepet tak i snøen og fordampet en del av den, men heldigvis var det ikke mye "svart" der.
Da klokka var 23.45 så jeg ut vinduet og skuet rundt. Midt på ekra ble jeg vàr noe. Jeg var ikke sikker på om det kunne være rev. Jeg festet blikket mitt på den mørke flekken som gikk nesten i ett med snøen pga. kontrastene. Flekken sto midt i et spor fra en tidligere rev, og jeg fant ut at det måtte være en rev. Etter litt begynte den å røre på seg og da ble det ingen tvil, det var rev.
Hjertet dunket fortere og fortere for hvert skritt reven tok, og skjelvinger gikk gjennom kroppen. Hagla ble klargjort og sansene skjerpet. Reven brukte tida si godt, og hadde det ikke travelt. Etter en omfattende tur, kom den rett inn. Jeg kjente den søte lukten av rev i nesa og smak i munnen. Denne blir min.
Varmen kommer sigende mens reven snart er ved åtet. Da den er ca. en meter unna, snur den seg med bakenden mot meg og jeg får dermed ikke skutt, da det eneste forsvarlige er sideskudd. Hagla er oppe og jeg sikter lenge. Reven utnytter tiden sin og graver og herjer mens den leter etter mat.
Til slutt kommer synet av bogen frem, litt etter litt. Jeg avventer til jeg har hele siden til og sikter bak bogen på dyret. Holdet er rundt 20 meter, og jeg lar skuddet gå. Det piper i ørene og jeg ser reven falle sammen uten så mye som en rørelse. Glad knekker jeg hagla og den herlige, kjente lukta av krutt siger opp gjennom løpet og inn gjennom neseborene mine. En ny patron erstatter den gamle og hagla er igjen klar for skudd.
Jeg venter enda en time før jeg avslutter, uten synet av enda en rødpels.
Ned bakken går det og jeg plukker opp mikkel, og går opp igjen. Reven blir hengt på vekta. Nåla stopper på 4 kg, den minste jeg har skutt så langt. Jeg ser mellom bena på den og finner ut at det er nok en tispe.
Fornøyd kan jeg henge tispa på veggen og konstatere at mitt mål på 15 rever er nådd, og at det er et faktum."
