Får ikke eie våpen igjen!

[Gillen]

Bartemannen skrev (1 time siden):

Mange som endrer mening nå.

Hva har vi lært av dette?

Ikke konkluder før man har alle fakta.

Tiltredes. En fordel å ha les domspremissene før en uttaler seg om innholdet, ev. å sammenligne utfallet i 2 dommer som omhandler like problemstillinger..

[Perjoto]

Kjente litt til saken fra før via media, og har ikke endret noe særlig syn på den. Er antagelig på linje med de fleste her inne.

 

Vet ikke om noen har skrevet at det er urimelig dobbelstraff? Mulig det går litt tolkninger på kryss og tvers her  Har vel funnet ut at det egentlig ikke kalles dobbelstraff heller, men forvaltningsvedtak. Selv om det kanskje "føles" som en straff.

 

Tragisk ulykke, men den reiser noen spørsmål om hvor grensen går for om man kan ta opp igjen jakt etter en jaktulykke.

Bør alle jaktulykker føre til permanent inndragning? Når man har sonet ferdig, bør man få tilbake rettigheter man har blitt fradømt? Med mindre man viser seg uegnet? Så er det jo allmennprevantive hensyn også

 

 

Edited May 10 by Perjoto

[Skrueråmuttere]

Perjoto skrev (23 minutter siden):

Bør alle jaktulykker føre til permanent inndragning? 

 

Nei. Og denne saken er virkelig ikke "alle" jaktulykker. 

[Kennethj]

4 hours ago, Razorback said:

Så når kan en person som dette rammer NOENSINNE få lov til å trene, jakte eller  konkurrere igjen...? Som  man leser det der i våpenloven, ALDRI. 

Her er det håp om at  rundskrivet beskriver dette nærmere(man skjønner loven er  god når det er  dobbelt så mange sider som forklarer  hvordan loven skal tolkes, som  det er i selve loven....)

 

Han kan selvsagt først få lov til å trene, jakte eller konkurrere med våpen den dagen forvaltningen gir han en tillatelse til dette.

Det er nok helt på linje med intensjonene bak lovgivingen.

[Nybegynn3r]

Tidligere i denne tråden ble det sammenlignet med en jaktulykke under hjortejakt, men hvor skytteren ble frifunnet.

Klarer noen å finne dommen?

 

– Konklusjonen tingretten har kommet til er forsvarlig ut fra helheten i saken. Kravet til aktsomhet er at du skal forvisse deg om at du vet hva målet du sikter mot er. Men Høyesterett har slått fast at det finnes situasjoner hvor man tar feil, uten at det er straffbart. Vi kan akseptere at retten er kommet til at dette er et slikt tilfelle, sier Stolt-Nielsen.

(https://www.nationen.no/jakt/vapen/anker-ikke-frifinnelse-etter-jaktulykke/s/23-148-83464)

 

 

Forsvarer Trygve Staff la i sin prosedyre vekt på at persepsjonsforstyrrelser medførte at 22-åringen var sikker på at det var en hjort han skjøt på.

(https://www.nationen.no/frifunnet-for-drap-etter-jaktulykke/s/23-148-82096)

[jeger63]

Nybegynn3r skrev (53 minutter siden):

Tidligere i denne tråden ble det sammenlignet med en jaktulykke under hjortejakt, men hvor skytteren ble frifunnet.

Klarer noen å finne dommen?

 

– Konklusjonen tingretten har kommet til er forsvarlig ut fra helheten i saken. Kravet til aktsomhet er at du skal forvisse deg om at du vet hva målet du sikter mot er. Men Høyesterett har slått fast at det finnes situasjoner hvor man tar feil, uten at det er straffbart. Vi kan akseptere at retten er kommet til at dette er et slikt tilfelle, sier Stolt-Nielsen.

(https://www.nationen.no/jakt/vapen/anker-ikke-frifinnelse-etter-jaktulykke/s/23-148-83464)

 

 

Forsvarer Trygve Staff la i sin prosedyre vekt på at persepsjonsforstyrrelser medførte at 22-åringen var sikker på at det var en hjort han skjøt på.

(https://www.nationen.no/frifunnet-for-drap-etter-jaktulykke/s/23-148-82096)

Mange likhetstrekk , samme ekspert vitne og samme forsvarer i begge saker, og i begge tilfeller tror tiltalte at han skyter på skadet/påskutt dyr

Hjortejakta på dagtid med optisk sikte, kortere hold og tiltalte viste at det var flere jegere tilstede.

Sitat:

https://www.ostlendingen.no/nyheter/nord-osterdal/nord-osterdal/kan-ha-blitt-lurt-av-hjernen/s/2-2.2757-1.8367525

 

Hjernen er en komplisert ordning. Den tolker sanseinntrykk og gjengir virkeligheten slik de fleste av oss oppfatter den. Men du kan også bli lurt av hjernen. Det du er sikker på å ha sett, trenger ikke å være en objektiv virkelighet. – Det er fullt mulig at tiltalte var helt sikker på at han så en hjort. Men hjorten var ikke en hjort, men et menneske. En jaktkamerat.

Knut Dalen er dr.philos. og professor i nevropsykologi. I går var han stevnet inn som sakkyndig i den bunntriste rettssaken der en ung mann fra Nord-Østerdal står tiltalt for uaktsomt drap på en jaktkamerat i Masfjorden i Hordaland 27. oktober 2012.

sitat slutt.

 

Bingo ?

[Vargen]

En lett omskriving av hva jeg sa tidligere i tråden:

 

Det er forskjell på å se feil, og på å ikke gi seg selv noen mulighet til å se riktig.

 

Det er forskjell på å "se" en rev eller hjort, og på å se en rund lysprikk i et termisk sikte og bare anta at det er en rev selv om man er fullt klar over at man bare ser en udefinert rund prikk som kan være hva som helst. 

 

Revejakt saken handlet om en jeger som i følge sin egen forklaring bare så en rund lysprikk i sitt termiske sikte, visste at han bare så en rund lysprikk, men valgte å skyte likevel. Dette er ikke en feiltolkning av synsinntrykk. Han "så" ikke en rev, han så en rund udefinert prikk og skjøt på den. Forhåpentligvis skjønner alle her at dette er uaktsom opptreden, det kunne vært nærmest hva som helst. Rev, rotte, katta til naboen- men det viste seg å faktisk være hodet til kameraten.

 

Feiltolkning av synsinntrykk er noe helt annet, man kan være skråsikker på at det man ser er riktig selv om det er feil. Hjernen finner da ubevisst på detaljer som ikke er der i virkeligheten. Og det kan man ikke nødvendigvis klandres for. Men i følge den uaktsomme revejegerens forklaring, og rettens vurdering, var det ikke noen slik feiltolkning som skjedde. Fyren så helt fint, en rund lysprikk, og var fullstendig klar over at alt han så var en rund lysprikk. Han feiltolket ingen ting, men han tok en sjanse på at "det er sikkert en rev".

[jeger63]

Vargen skrev (22 minutter siden):

En lett omskriving av hva jeg sa tidligere i tråden:

 

Det er forskjell på å se feil, og på å ikke gi seg selv noen mulighet til å se riktig.

 

Det er forskjell på å "se" en rev eller hjort, og på å se en rund lysprikk i et termisk sikte og bare anta at det er en rev selv om man er fullt klar over at man bare ser en udefinert rund prikk som kan være hva som helst. 

 

Revejakt saken handlet om en jeger som i følge sin egen forklaring bare så en rund lysprikk i sitt termiske sikte, visste at han bare så en rund lysprikk, men valgte å skyte likevel. Dette er ikke en feiltolkning av synsinntrykk. Han "så" ikke en rev, han så en rund udefinert prikk og skjøt på den. Forhåpentligvis skjønner alle her at dette er uaktsom opptreden, det kunne vært nærmest hva som helst. Rev, rotte, katta til naboen- men det viste seg å faktisk være hodet til kameraten.

 

Feiltolkning av synsinntrykk er noe helt annet, man kan være skråsikker på at det man ser er riktig selv om det er feil. Hjernen finner da ubevisst på detaljer som ikke er der i virkeligheten. Og det kan man ikke nødvendigvis klandres for. Men i følge den uaktsomme revejegerens forklaring, og rettens vurdering, var det ikke noen slik feiltolkning som skjedde. Fyren så helt fint, en rund lysprikk, og var fullstendig klar over at alt han så var en rund lysprikk. Han feiltolket ingen ting, men han tok en sjanse på at "det er sikkert en rev".

Jeg er enig i at det er uaktsomt . Det syntes jeg det er  i begge tilfeller. Syntes egentlig det er merkelig at en kan frifinnes for uaktsomhet, i slike saker ?

Men jeg har ingen problemer med å tro at de begge var overbevist om at de så henholdsvis  rev/hjort.

Jeg registrerer at retten også legger til grunn at han så en rev, og at han var overbevist om det når han trakk av, og syntes det er merkelig at du kan si han feiltolket ingen ting ?

Det var jo en mega feiltolkning IMO

Jeg har selv lite erfaring med "moderne" termiske sikter, det begrenser seg til lek med kameraters termiske sikter og kikerter (for dyrt leketøy IMO).

Men jeg har opplæring og erfaring fra forsvaret som panservern befal og var instruktør på  ThermalNight Sight (AN/TAS-4A) brukt på TOW2 (som var State of the art), så jeg er godt kjent med hvor stor forskjell det er på det visuelle bildet, og er derfor ikke spesielt begeistret for bruk av termisk som jakt sikte, uten grundig opplæring/trening . (Jeg ser derimot stor nyte/verdi særlig av kikkert, til lokalisering og sporing, og til bøjakt,  så jeg er ikke for noe generelt forbud)

 

Uansett har ikke de publiserte dommene endret mitt syn på saken. 

Om vedkomende revejeger ikke har gjort seg skyldig i noe annet siden domfellelse, er straff ferdig sonet, og da mener jeg et våpen nekt med begrunnelse i dom, er en dobbel straff for samme sak.

Men det kan godt være at det ligger annet til grunn for manglende skikkethet ?

 

 

 

[Skrueråmuttere]

jeger63 skrev (5 timer siden):

Uansett har ikke de publiserte dommene endret mitt syn på saken. 

 

Hvilket syn? At han skulle fått jakte igjen etter 5 år? Eller at det er greit å skyte på noe man ikke aner hva er?

 

Etter norsk rett er dette ikke dobbel straff, selv om det kan føles slik. Retten har tilogmed sagt det, i klartekst, i dommen. 

 

Har du lest alt?

[Perjoto]

Det går an å forstå at det er mulig å gjøre feil uten å synes det er greit

[Skrueråmuttere]

... men dette er ikke en feil man går videre fra, helt som før. Han er en skam for jegerstanden og er uskikket til å drive jakt.

 

Det er vanskelig å forsvare ham uten å fremstå som det samme. 

[AGR416]

@jeger63

 

Leste du dommen?

 

Han skjøt først mot det han mente var en rev. Den forsvant i følge jegeren bak disse haugene med avfall.

 

Han forflyttet seg så mot avfallshaugene for å lete etter reven, og gjennom termisk så han da et lyspunkt - hans ord.

 

Fra han så lyspunktet til han skjøt gikk det 3-5 sekunder, tiden det tok å få anlegg mot bilen og få siktebilde. Dette er skuddet som drepte kameraten.

 

Han hadde overhodet ikke identifisert hva han skjøt på. Han bare regnet med at det var reven han påstår han så tidligere. Dette har han erkjent.

 

Han velger etter dom å søke om gjenopptakelse av saken, ved å si at familien til avdøde løy om hvor ofte de jaktet der, i tillegg til å legge ansvaret på avdøde for at han ikke ga seg til kjenne.

 

Det tyder på at denne jegeren over hodet ikke er interessert i å ta ansvar for det han gjorde.

[Ei tohi varjata]

Alt annet sidestilt så er det STOR forskjell på opplevd bilde på høyoppløste "analoge" sikter som AN/TAS-4A og lignende sikter fra samme epoke, og moderne "knøttsmå" digitale med pikselert bilde.

Jeg syns ikke helt det går an å sammenligne hvordan bildene oppleves. Har selv et gammelt "analogt" varmesikte med raster og det som er et "glatt" bilde gjennom linser og glasskjerm sammenlignet med digital skjerm med piksler. Det er en helt annen opplevelse enn et vilkårlig termisk kikkertsikte på forbrukermarkedet.

Vi snakker en stor kladeis av observasjonskikkert bygget for å se stridsvogner ut til 4 km, trykkluftkjølt, og som omregnet til dagens kurs kostet et sted mellom 1,1 og 1,2 millioner kroner da den var ny.

 

Ole

Edited May 11 by Ei tohi varjata

[Jegermeistern]

Denne saken er rimelig utdebattert, IMO. Det var den, forsåvidt, også da den opprinnelige rettssaken foregikk. Min "undring" over tildragelsen er at ikke de involverte hadde bedre systemer for å sikre at det kun var en eneste jeger til stede, til enhver tid, når de jaktet i stummende mørke.

 

Vi diskuterte altså saken for noen år siden. Tom Lehrer presenterte omtrent samme sak i 1967. "We go out, and shoot at each other". Og at det verste med å skyte 9 mennesker var at "they took away my permit":

 

 

[jeger63]

Wintel skrev (21 timer siden):

Får ikke lastet opp PDF-filer, så limer inn dommen her:

 

 

 

Nord-Troms tingrett/Davvi-Romssa diggegoddi - Dom - TNHER-2017-111604

Etter tiltaltes oppfatning der og da, var dette et bilde eller signatur av en rev som lå sammenkrøllet på bakken med hodet inntil kroppen, og at lyspunktet i siktet var sammen fallende med ryggen på dyret.

Det er naturlig nok sentralt for aktsomhetsvurderingen hva tiltalte observerte i det termiske siktet. I gjentatte politiavhør og i retten, har tiltalte forklart at han så et lys eller lyspunkt i siktet, og at det var et ganske lite lys. Han har også på befaringen vist retten hva han så i kikkertsiktet ved at riflen ble rettet mot markøren som var plassert der B lå. I siktet kunne man da særlig se det som var hodet til markøren, som et mer eller mindre rundt lyspunkt. Dette «bildet» var i realiteten bare et lysende punkt, og var i seg selv ikke noe som lignet på et dyr, og kunne ut fra det man så, egentlig være hva som helst som avga varme eller var varmere enn omgivelsene. Å skyte mot dette «lyspunktet», altså det man så i siktet, vil som et utgangspunktet være helt uforsvarlig med mindre man hadde andre klare holdepunkter for hva man siktet mot.

Det er godt mulig en sammenkveilet rev vil gi det samme lyspunktet i siktet, slik tiltalte har forklart at han hadde opplevd tidligere. Som nevnt ovenfor har tiltalte redegjort for at han ca. 10 dager før denne hendelsen hadde sett et slik lyspunkt i siktet når han var på jakt inne på avfallsområdet. Han trodde det var en rev, og når han brukte lokkefløyten reiste den seg opp og han kunne da tydelig se dyret. Tiltalte skjøt deretter reven. Det som tiltalte har beskrevet her, er en helt forsvarlig jaktsituasjon hvor han tror han ser et dyr i siktet. Han forsikrer seg deretter om at det er en rev ved å lokke på dyret. Når dyret så reiser seg opp, og han identifiserer det ved at han ser kroppen, beina, hodet etc., og tydelig ser at det er en rev i siktet, trekker han av og skyter. Dette er altså en helt annen situasjon enn det som var tilfelle når tiltalte avfyrte skuddet som drepte B.

Tiltalte har sagt seg enig i at det ikke ville være forsvarlig å skyte i en situasjon som ved det dødelige skuddet, om man ikke hadde andre holdepunkter for hva man skjøt på. Han har bl.a. forklart at om han ikke hadde skutt på en rev ved det første skuddet, «ville han ha gransket bedre hva han så ved det andre skuddet» og «da vil han brukt mer tid på å få kontroll og fått verifisert det som en rev».

Retten legger som nevnt til grunn at det i utgangspunktet var uforsvarlig å avfyre det andre skuddet bare på bakgrunn av det bildet tiltalte hadde i det termiske siktet. Spørsmålet blir så om det foreligger andre omstendigheter som gjør at tiltalte ikke kan lastes for dødsfallet. Det sentrale fra tiltaltes ståsted har som nevnt vært at han hadde skutt på en rev først, som han mente han traff, og at han i den andre skuddsituasjonen trodde han var på samme rev som bare skulle avlives. Som det fremgår ovenfor søkte han gjennom området med det termiske siktet, og så det lysende punktet som han trodde var reven. Han trakk av etter 3-5 sekunder, noe som i henhold til hans egen forklaring er den tiden det tok å lene seg mot bilen, avsikre rifla, sikte og trekke av. Tiltalte skjøt med andre ord meget kort tid etter at han så lyset i siktet.

Etter rettens syn var dette et markant avvik fra det en alminnelige forsvarlig jeger må forventes å foreta seg. Det er flere forhold som underbygger dette.

Retten viser til at det ikke var noen umiddelbar nærhet mellom de to skuddsituasjonene, og at tiltalte ikke så hvor det ble av reven han hadde skutt mot fra det første stedet. Han har selv forklart at reven ble borte, og at han ikke spesifikt så hvor den forsvant, herunder om den trakk i den retning der B befant seg. Han ble også sittende noen minutter på stedet og fulgte med i kikkerten uten å se noe til den. Det var da klart uforsvarlig å legge til grunn at det var den påskutte reven han så som et lyspunkt i siktet i den andre skuddsituasjonen. Retten bemerker at det ikke har blitt funnet noen rev eller blodspor i det området tiltalte har påvist, men retten legger til grunn at han skjøt på en rev slik han har ha redegjort for.

Posisjonen til det han trodde var reven burde også ha medført at tiltalte gjorde noen nærmere undersøkelser. Det måtte i alle fall fremstå noe påfallende at reven hadde lagt seg på det høyeste og mest synlige punktet i området. Selv om man ikke kan si noe generelt om hva en skadeskutt rev foretar seg, synes det å være enighet om at den som et utgangspunkt ville trekke til skogs eller til et bedre hjemmested. Det kan vises til forklaringen fra tiltalte selv og forklaringen til D og deres erfaring med skadeskutt rev i området. Når tiltalte så et lyspunkt på det aktuelle stedet, flere minutter etter det første skuddet, burde han ha brukt mer tid for å forsikre seg om hva han skjøt på. Dette gjelder særlig fordi han ikke så «bildet» av et dyr i siktet, men et lys som ut fra sin fasong og form også kunne være noe annet.

 

Retten til å drive jakt:

I medhold av straffeloven kan § 56 kan den som har begått en straffbar handling som viser at vedkommende er uskikket til en virksomhet eller aktivitet fradømmes retten til slik aktivitet/virksomhet i fremtiden. Etter rettens syn er tiltalte ut fra sin opptreden under jakta som medførte at B ble drept, uskikket til å drive jakt. Det vises til at retten har vurdert handlemåten som svært klanderverdig og at det er grunnlag for å sterk bebreide tiltalte i saken. På denne bakgrunn finner retten at tiltalte skal fradømmes retten til å drive jakt i 5 år.

 

 

AGR416 skrev (25 minutter siden):

@jeger63

 

Leste du dommen?

 

Han skjøt først mot det han mente var en rev. Den forsvant i følge jegeren bak disse haugene med avfall.

 

Han forflyttet seg så mot avfallshaugene for å lete etter reven, og gjennom termisk så han da et lyspunkt - hans ord.

 

Fra han så lyspunktet til han skjøt gikk det 3-5 sekunder, tiden det tok å få anlegg mot bilen og få siktebilde. Dette er skuddet som drepte kameraten.

 

Han hadde overhodet ikke identifisert hva han skjøt på. Han bare regnet med at det var reven han påstår han så tidligere. Dette har han erkjent.

 

Ja jeg leste dommen og gjenopptagelse begjæring .

Det fremgår av dommen at det etter hans oppfatning der og da var en rev han skjøt på.

 

Vi er enige om at han overhode ikke hadde identifisert hva han skjøt på. 

 

Han har ikke gjort nok og for å identifisere målet og derfor dømmes han.

 

Han har sone den dom retten finner passende, som er i samsvar med aktors påstand, for typen uaktsomhet :

Sitat dom

"Etter rettens syn er tiltalte ut fra sin opptreden under jakta som medførte at B ble drept, uskikket til å drive jakt. Det vises til at retten har vurdert handlemåten som svært klanderverdig og at det er grunnlag for å sterk bebreide tiltalte i saken. På denne bakgrunn finner retten at tiltalte skal fradømmes retten til å drive jakt i 5 år."

Sitat slutt

 

Man kan godt stille spørsmål om hvorvidt utmålt straff er for mild/streng, påtalemakt har ikke anket (fornøyd), den dømte har benyttet seg av rett til anke (avvist), og gjenopptagelse (avvist).

 

Dersom det er dom alene som ligger til grunn for avslag for domfeltes søknad om våpen, for å kunne gjenoppta jakt, deler jeg forsvares syn om at det.  er "feil"

 

Det har ingen ting med min antipati eller sympati for domfelte å gjøre, det har med uforutsigbarhet og rettssikkerhet å gjøre.

 

Jeg er av den oppfatning at vi generelt har stor grad av rettssikkerhet i Norge, kanskje på topp i verden ?

Det betyr ikke at vi alltid treffer godt i forvaltnings vedtak,  der vedtak benyttes som "straff" har den "lille mann"    svært dårlig rettssikkerhet med mindre en er svært bemidlet. 

At POD som "ankeinstans" i all hovedsak støtter 1.vedtak er naturlig (de er som oftest rett), men for ofte slår en underlig "lojalitet" inn der vedtak ikke er "rett".

De færreste har tid/krefter/økonomi til å sloss mot "vindmøller" så de velger derved "å sitte stille i båten"

Det har flere tråder her på forumet som viser vilken håpløs kamp det er når først systemet har bestemt seg og med helt kokko resultat IMO.

 

Så for mitt vedkommende er ikke "reve/hjorte-jegeren"  interesant.

 

Jeg har både politi, dommer, forsvarer, og "våpen konsulent" (som behandler våpensøknader) i nær vennekrets. Vi diskuterer ofte hvor tilfeldig en avgjørelse kan være , og ikke minst hvordan en "feil" kan bli til prestisje og dermed får stå. (det forekommer i all forvaltning)

 

Det "værste" i mine øyne, er hvor latterlig lavt høyesterett har satt maks erstatning sum til pårørende, altså prisen på et menneskeliv 125.000,- !!?? 

Kan være dommen i sin helhet er for mild ? men den står vel i forhold til andre typer uaktsomt drap.

Det sagt så mener jeg at vi må akseptere at når en person har "sonet" sin idømte straff er det historie, men selvfølgelig også akseptere at den/de som rammes (pårørende) aldri kan "tilgi" det er derfor retten skal dømme og ikke de pårørende .

 

 

 

 

 

 

 

[Chiefen.v-2]

Før dere klatrer opp på den kjempehøye hesten!

 

Du er på jakt, skyter på et dyr, det forsvinner, noe dukker opp på rett sted.

Er du VIRKELIG sikker på at du ikke skyter "på instinkt"?

Er du såpass ydmyk at du leser dommen og virkelig tenker gjennom ting?

 

 

 

Jeg har fremdeles ingen mening om avslag på den våpensøknaden.

[AGR416]

@jeger63

 

Da har jeg et spørsmål:

 

Hvilke dommer eller tidligere straffbare forhold skal da vurderes når saksbehandler en søknad om erverv?

 

Skal man virkelig sette strek over dette fordi «man har sonet sin straff»?

[AGR416]

1 minute ago, Chiefen.v-2 said:

Før dere klatrer opp på den kjempehøye hesten!

 

Du er på jakt, skyter på et dyr, det forsvinner, noe dukker opp på rett sted.

Er du VIRKELIG sikker på at du ikke skyter "på instinkt"?

Er du såpass ydmyk at du leser dommen og virkelig tenker gjennom ting?

 

 

 

Jeg har fremdeles ingen mening om avslag på den våpensøknaden.

Ja, jeg er sikker.

 

Jeg har hatt en jobb hvor det var forventet at min maktbruk skulle være i tråd med enten ROE eller nødverge. Brudd på dette ville medføre store personlige konsekvenser.

 

Jeg har og mye tid i termisk optikk, både våpensikter og håndholdte varianter, og det er en grunn til at termisk primært brukes til DETEKSJON, og ikke IDENTIFIKASJON.

 

Denne jegeren skjøt ikke på instinkt. Det handlet ikke om liv eller død. Han så et lyspunkt som han ikke identifiserte skikkelig, og endte opp med å skyte og drepe et annet menneske.

 

Jeg synes det er skremmende hvor langt enkelte går for å avfeie dette som en «shit happens» sak, og at slike ting bare må forventes.

[jeger63]

AGR416 skrev (2 minutter siden):

@jeger63

 

Da har jeg et spørsmål:

 

Hvilke dommer eller tidligere straffbare forhold skal da vurderes når saksbehandler en søknad om erverv?

 

Skal man virkelig sette strek over dette fordi «man har sonet sin straff»?

Ikke de konkrete dommer man har fått en tidsbestemt straff for.

 

Det vil ikke bli satt en strek over tidligere dom, den/de følger deg i senere vandels sammenheng, men om du ikke får nye "anmerkninger" så ja da skal ikke det følge deg.

 

 

 

 

 

[jeger63]

AGR416 skrev (10 minutter siden):

Jeg synes det er skremmende hvor langt enkelte går for å avfeie dette som en «shit happens» sak, og at slike ting bare må forventes.

Hvem gjør det ?

[jeger63]

Ei tohi varjata skrev (1 time siden):

Alt annet sidestilt så er det STOR forskjell på opplevd bilde på høyoppløste "analoge" sikter som AN/TAS-4A og lignende sikter fra samme epoke, og moderne "knøttsmå" digitale med pikselert bilde.

Jeg syns ikke helt det går an å sammenligne hvordan bildene oppleves. Har selv et gammelt "analogt" varmesikte med raster og det som er et "glatt" bilde gjennom linser og glasskjerm sammenlignet med digital skjerm med piksler. Det er en helt annen opplevelse enn et vilkårlig termisk kikkertsikte på forbrukermarkedet.

Vi snakker en stor kladeis av observasjonskikkert bygget for å se stridsvogner ut til 4 km, trykkluftkjølt, og som omregnet til dagens kurs kostet et sted mellom 1,1 og 1,2 millioner kroner da den var ny.

 

Ole

Enig i at sammenligning kan være noe søkt, men jeg har da også sagt at det er den termiske kikkert jeg har mest erfaring med. De moderne har jeg lånt/lekt med

 

[AGR416]

1 hour ago, jeger63 said:

Hvem gjør det ?

Det er flere som har gitt uttrykk for at det som skjedde var et hendelig uhell som kan skje den fleste som jakter, og at fenomenet man argumenterer for at fant sted (noe det ikke gjorde, iht dommen) er ekstremt vanlig og skjer hele tiden.

[Daniel.]

jeger63 skrev (1 time siden):

 

Ja jeg leste dommen og gjenopptagelse begjæring .

Det fremgår av dommen at det etter hans oppfatning der og da var en rev han skjøt på.

 

Vi er enige om at han overhode ikke hadde identifisert hva han skjøt på. 

 

Han har ikke gjort nok og for å identifisere målet og derfor dømmes han.

 

Han har sone den dom retten finner passende, som er i samsvar med aktors påstand, for typen uaktsomhet :

Sitat dom

"Etter rettens syn er tiltalte ut fra sin opptreden under jakta som medførte at B ble drept, uskikket til å drive jakt. Det vises til at retten har vurdert handlemåten som svært klanderverdig og at det er grunnlag for å sterk bebreide tiltalte i saken. På denne bakgrunn finner retten at tiltalte skal fradømmes retten til å drive jakt i 5 år."

Sitat slutt

 

Man kan godt stille spørsmål om hvorvidt utmålt straff er for mild/streng, påtalemakt har ikke anket (fornøyd), den dømte har benyttet seg av rett til anke (avvist), og gjenopptagelse (avvist).

 

Dersom det er dom alene som ligger til grunn for avslag for domfeltes søknad om våpen, for å kunne gjenoppta jakt, deler jeg forsvares syn om at det.  er "feil"

 

Det har ingen ting med min antipati eller sympati for domfelte å gjøre, det har med uforutsigbarhet og rettssikkerhet å gjøre.

 

Jeg er av den oppfatning at vi generelt har stor grad av rettssikkerhet i Norge, kanskje på topp i verden ?

Det betyr ikke at vi alltid treffer godt i forvaltnings vedtak,  der vedtak benyttes som "straff" har den "lille mann"    svært dårlig rettssikkerhet med mindre en er svært bemidlet. 

At POD som "ankeinstans" i all hovedsak støtter 1.vedtak er naturlig (de er som oftest rett), men for ofte slår en underlig "lojalitet" inn der vedtak ikke er "rett".

De færreste har tid/krefter/økonomi til å sloss mot "vindmøller" så de velger derved "å sitte stille i båten"

Det har flere tråder her på forumet som viser vilken håpløs kamp det er når først systemet har bestemt seg og med helt kokko resultat IMO.

 

Så for mitt vedkommende er ikke "reve/hjorte-jegeren"  interesant.

 

Jeg har både politi, dommer, forsvarer, og "våpen konsulent" (som behandler våpensøknader) i nær vennekrets. Vi diskuterer ofte hvor tilfeldig en avgjørelse kan være , og ikke minst hvordan en "feil" kan bli til prestisje og dermed får stå. (det forekommer i all forvaltning)

 

Det "værste" i mine øyne, er hvor latterlig lavt høyesterett har satt maks erstatning sum til pårørende, altså prisen på et menneskeliv 125.000,- !!?? 

Kan være dommen i sin helhet er for mild ? men den står vel i forhold til andre typer uaktsomt drap.

Det sagt så mener jeg at vi må akseptere at når en person har "sonet" sin idømte straff er det historie, men selvfølgelig også akseptere at den/de som rammes (pårørende) aldri kan "tilgi" det er derfor retten skal dømme og ikke de pårørende .

 

 

 

 

 

 

 

 

Han får ikke våpen fordi han er uskikket. Selv om han har sonet dommen og det har gått 5 år blir han fortsatt sett på som uskikket til å ha våpen. (Og bra er det)

[Chiefen.v-2]

AGR416 skrev (1 time siden):

 

 

Jeg synes det er skremmende hvor langt enkelte går for å avfeie dette som en «shit happens» sak, og at slike ting bare må forventes.

 

 

Uklart hvordan du kommer fram til at noen gjør det?

[Ei tohi varjata]

Har du ikke lest hele tråden? Det er opptil flere her som virker føle langt mer sympati for en "stakkar" som ikke får eie våpen enn de gjør for de som mistet et familiemedlem og venn. Med tanke på at enkelte blir ilagt 5 års karantene for våpenerverv etter blind vold på byen, vold i hjemmet, grov forakt for politi eller at de er "på kjøret", så er det i mine øyne ikke på noen måte urimelig å måtte vente lengre enn 5 år for å erverve våpen igjen etter å ha forvoldt annens død gjennom (grov) uaktsomhet. 

 

Jeg tenker samtidig på den personen som skal godkjenne disse søknadene - de ser at A er dømt til fengsel og tilbakekall av våpen etter å ha skutt jaktkameraten i hodet, for å så vise omtrent null anger, og går så langt som å forsøke bebreide avdødes familie for å "lyve" om omstendigheten rundt det som skjedde. Hvor mye personlig ansvar vil denne saksbehandleren føle dersom A nå får eie våpen igjen, og presterer samme kunststykke på nytt? Hva om han skyter en annen jaktkamerat? En bærplukker blir plutselig en hjort? Kanskje en seksåring ser litt ut som reven han var sikker på at han så? 

 

Helhetlig virker det som at han forstår 0 selv. Det viser begjæringen rimelig tydelig.

 

Ole

Edited May 11 by Ei tohi varjata

[Perjoto]

Hvis det er så mange som har skrevet det i tråden er det bare å sitere. Virker derimot som noen leser det de vil lese! (Hallusinerer dere?)

[AGR416]

29 minutes ago, Perjoto said:

Hvis det er så mange som har skrevet det i tråden er det bare å sitere. Virker derimot som noen leser det de vil lese! (Hallusinerer dere?)

Jeg har kun telefon der jeg er nå, hvis ikke skulle jeg sitert.

 

Har nettopp lest igjennom hele tråden på nytt, og det som sies stemmer på en prikk.

 

Veldig mange mener at det var en uheldig feil som kunne skjedd de fleste her inne, og at en feil ikke bør veie så tungt når erverv vurderes på nytt.

 

Hvis det å drepe et annet menneske på jakt pga slurv ikke burde få konsekvenser for videre våpeneierskap, så lurer jeg på hvor lista ligger.

[Chiefen.v-2]

Javel

[Perjoto]

Litt ironisk at det ikke finnes i skrift da, men bare i hodet på den som leser? 

[Ei tohi varjata]

Gud bedre..

 

Ole

[Vargen]

Daniel. skrev (2 timer siden):

 

Han får ikke våpen fordi han er uskikket. Selv om han har sonet dommen og det har gått 5 år blir han fortsatt sett på som uskikket til å ha våpen. (Og bra er det)

 

Nettopp.

 

Dommen i seg selv er et moment i vurderingen av hvorvidt han er skikket eller ikke.

Andre ting, som vi ikke vet om, kan være andre momenter. Det vet ingen av oss her i tråden.

 

Men hvis jeg var saksbehandler, så hadde jeg også vektlagt mannens uttalelser i etterkant der han tydelig viser at han ikke helt har forstått hvem som har ansvaret i det skuddet går av. Så lenge han legger skylda over på avdøde og hevder at avdøde burde ha gitt seg til kjenne, i stedet for å erkjenne at det hele var hans egen feil, så skaper han tvil om hvorvidt han i fremtiden vil opptre aktsomt på jakt. Satt på spissen, så flagger han holdninger som "alle bør ha vett til å flytte seg når jeg skal skyte", i stedet for "jeg kan ikke skyte uten å forvisse meg om at det ikke er folk i farlig område, og om at det jeg skyter på virkelig er jaktbart vilt". 

 

Vurdering av pålitelighet i våpenlovens forstand vil alltid dreie seg om en nåsituasjon, basert på det saksbehandler har tilgjengelig av informasjon om søkerens fortid. Alt teller med, men jo lengre tid har gått jo mindre teller gamle synder- i alle fall hvis søkeren gir inntrykk av å ha lært.

 

[jeger63]

AGR416 skrev (55 minutter siden):

Hvis det å drepe et annet menneske på jakt pga slurv ikke burde få konsekvenser for videre våpeneierskap, så lurer jeg på hvor lista ligger.

 

Les igjen.

Det fikk konsekvenser direkte knytet til handling

Sitat dom

"Etter rettens syn er tiltalte ut fra sin opptreden under jakta som medførte at B ble drept, uskikket til å drive jakt. Det vises til at retten har vurdert handlemåten som svært klanderverdig og at det er grunnlag for å sterk bebreide tiltalte i saken. På denne bakgrunn finner retten at tiltalte skal fradømmes retten til å drive jakt i 5 år."

Sitat slutt

 

 

At du syntes (med fler) dommen ikke er streng nok på dette punktet, er noe annet, men det er i samsvar med aktors påstand og i  politiets rundskriv , retningslinjer for behandling av saker. etter våpenlov 

Sitat:

5.5. Konkret vurdering - «for tiden» - varighet av

nekt

Vedtak om tilbakekall eller nektelse av tillatelser etter våpenlova følger formen «for tiden». Regelverket åpner ikke for bruk av fastsatte karensperioder.

Likevel medfører ulike forhold et behov for å se an risikoen over noe tid. Lengden på perioden vil variere i tråd med bakgrunnen for nektelsen eller tilbakekallet. Varigheten av perioden må vurderes konkret i lys av politiets behov for å være sikre på at tilstanden, holdningen eller atferden er et tilbakelagt kapittel og ikke vil utgjøre et vedvarende eller tilbakevendende problem.

Følgende kan være retningsgivende:

Minst fem år fra handlingstidspunkt:
- Voldshandlinger
- Trusler
- Samfunnsfarlige forbrytelser eller andre handlinger med et tydelig preg av

manipulasjon forledelse, utnyttelse, skjødesløshet, tvang eller hensynsløshet, - Vådeskudd med personskade som ikke er resultat av funksjonsfeil

 Sitat slutt

Han fikk fem år det skal løpe fra handlingstidspunktet , det er nå gått litt over 7år.

 

Kan være det er andre moment som tilsier at avslag er riktig? (jeg vet ikke?) men retten har/hadde anledning til å strekke det lenger en 5år og gjorde ikke det.

 

 

[jeger63]

Vargen skrev (11 minutter siden):

 

Nettopp.

 

Dommen i seg selv er et moment i vurderingen av hvorvidt han er skikket eller ikke.

Andre ting, som vi ikke vet om, kan være andre momenter. Det vet ingen av oss her i tråden.

 

Men hvis jeg var saksbehandler, så hadde jeg også vektlagt mannens uttalelser i etterkant der han tydelig viser at han ikke helt har forstått hvem som har ansvaret i det skuddet går av. Så lenge han legger skylda over på avdøde og hevder at avdøde burde ha gitt seg til kjenne, i stedet for å erkjenne at det hele var hans egen feil, så skaper han tvil om hvorvidt han i fremtiden vil opptre aktsomt på jakt. Satt på spissen, så flagger han holdninger som "alle bør ha vett til å flytte seg når jeg skal skyte", i stedet for "jeg kan ikke skyte uten å forvisse meg om at det ikke er folk i farlig område, og om at det jeg skyter på virkelig er jaktbart vilt". 

 

Vurdering av pålitelighet i våpenlovens forstand vil alltid dreie seg om en nåsituasjon, basert på det saksbehandler har tilgjengelig av informasjon om søkerens fortid. Alt teller med, men jo lengre tid har gått jo mindre teller gamle synder- i alle fall hvis søkeren gir inntrykk av å ha lært.

 

 

Og det er også beskrevet i de samme retningslinjer i samme kapitel 

Sitat:

 

5.5. Konkret vurdering - «for tiden» - varighet av

nekt

Vedtak om tilbakekall eller nektelse av tillatelser etter våpenlova følger formen «for tiden». Regelverket åpner ikke for bruk av fastsatte karensperioder.

Likevel medfører ulike forhold et behov for å se an risikoen over noe tid. Lengden på perioden vil variere i tråd med bakgrunnen for nektelsen eller tilbakekallet. Varigheten av perioden må vurderes konkret i lys av politiets behov for å være sikre på at tilstanden, holdningen eller atferden er et tilbakelagt kapittel og ikke vil utgjøre et vedvarende eller tilbakevendende problem.

Følgende kan være retningsgivende:

Minst fem år fra handlingstidspunkt:..............
 

• Det presiseres at dette gjelder som et utgangspunkt og at alle saker må vurderes individuelt og konkret. Ved mindre alvorlige forhold innenfor de angitte kategorier, vil retningslinjene ikke være til hinder for at en kortere periode vurderes tilstrekkelig, eller at forholdet ikke medfører tilbakekall overhodet.

  Tilsvarende kan mer alvorlige forhold gi grunnlag for nektelse i vesentlig lengre tid enn hva som angis som utgangspunkter her. I særlige tilfeller kan forholdene tenkes å være så alvorlige at den nødvendige tillit til vedkommende ikke kan tenkes gjenopprettet selv etter betydelig tidsforløp. Som eksempler nevnes handlinger som ran, drap, utpressing, alvorlige seksuallovbrudd, kidnapping, menneskehandel, terrorisme, alvorlige overtredelser av våpenlova jf. straffeloven §§ 190 flg., o.l.

sitat slutt

 

Jeg(vi) vet ikke om det ligger mer en dom bak avslag

[AGR416]

16 minutes ago, jeger63 said:

 

Les igjen.

Det fikk konsekvenser direkte knytet til handling

Sitat dom

"Etter rettens syn er tiltalte ut fra sin opptreden under jakta som medførte at B ble drept, uskikket til å drive jakt. Det vises til at retten har vurdert handlemåten som svært klanderverdig og at det er grunnlag for å sterk bebreide tiltalte i saken. På denne bakgrunn finner retten at tiltalte skal fradømmes retten til å drive jakt i 5 år."

Sitat slutt

 

 

At du syntes (med fler) dommen ikke er streng nok på dette punktet, er noe annet, men det er i samsvar med aktors påstand og i  politiets rundskriv , retningslinjer for behandling av saker. etter våpenlov 

Sitat:

5.5. Konkret vurdering - «for tiden» - varighet av

nekt

Vedtak om tilbakekall eller nektelse av tillatelser etter våpenlova følger formen «for tiden». Regelverket åpner ikke for bruk av fastsatte karensperioder.

Likevel medfører ulike forhold et behov for å se an risikoen over noe tid. Lengden på perioden vil variere i tråd med bakgrunnen for nektelsen eller tilbakekallet. Varigheten av perioden må vurderes konkret i lys av politiets behov for å være sikre på at tilstanden, holdningen eller atferden er et tilbakelagt kapittel og ikke vil utgjøre et vedvarende eller tilbakevendende problem.

Følgende kan være retningsgivende:

Minst fem år fra handlingstidspunkt:
- Voldshandlinger
- Trusler
- Samfunnsfarlige forbrytelser eller andre handlinger med et tydelig preg av

manipulasjon forledelse, utnyttelse, skjødesløshet, tvang eller hensynsløshet, - Vådeskudd med personskade som ikke er resultat av funksjonsfeil

 Sitat slutt

Han fikk fem år det skal løpe fra handlingstidspunktet , det er nå gått litt over 7år.

 

Kan være det er andre moment som tilsier at avslag er riktig? (jeg vet ikke?) men retten har/hadde anledning til å strekke det lenger en 5år og gjorde ikke det.

 

 

Han fikk forbud mot å drive med jakt i 5 år.

 

Dommen gir INGEN tidsbegrensning på når han evt vurderes skikket til å eie våpen på nytt.

[AGR416]

USA ble jo nevnt tidligere i tråden.

 

Der mister man retten til å eie våpen dersom man blir dømt for en «felony». Uansett type, dvs selv en felony som ikke dreier seg om vold.

[jeger63]

AGR416 skrev (16 minutter siden):

USA ble jo nevnt tidligere i tråden.

 

Der mister man retten til å eie våpen dersom man blir dømt for en «felony». Uansett type, dvs selv en felony som ikke dreier seg om vold.

?

Anseer du det et moment i denne saken

[AGR416]

16 minutes ago, jeger63 said:

?

Anseer du det et moment i denne saken

Det ble diskutert våpenkultur og regelverk i andre land tidligere.

[Ei tohi varjata]

AGR416 skrev (50 minutter siden):

Dommen gir INGEN tidsbegrensning på når han evt vurderes skikket til å eie våpen på nytt.

 

Og her har vi vel fasit; det nytter ikke å skrive side opp og ned om "han ble bare fradømt retten til å utøve jakt i 5 år...." når det ikke er det som spiller inn.

 

Ole

[Per-S]

Skrueråmuttere skrev (9 timer siden):

Det er vanskelig å forsvare ham uten å fremstå som det samme. 

Nytt usaklig innlegg. Stakkers de advokatene som ender opp som forsvarere, eller andre som stiller kritiske spørsmål. Mye av debatten i denne saken minner om krangel mellom fundamentalistiske trosretninger. 

Jeg har ikke endret syn på saken etter å ha lest dommen. Det er ingenting overraskende i den. Det er også påfallende hvordan flere her uttaler seg som eksperter etter å ha lest dommen. Dommen er et sammendrag av det som foregikk i retten og hvordan dommerne har vurdert dette. Det er kun de som var til stede i retten og som har lest alle dokumentene som har full oversikt over hele saken. Jeg har mye mer tillit til dommerne og aktoratets vurderinger enn de vurderingene som fremkommer i denne tråden. Aktor ba om det som aktoratet mente var en passende dom, og dommen ble slik aktoratet ønsket. Det er da de få personene som faktisk kjenner alle aspekter av saken som har bestemt dommen. Å diskutere den slik som mange i denne tråden er forakt for det arbeidet retten har utført. Aktor og dommerne hadde full rett til å forlange strengere straff, men det ble ikke gjort fordi de åpenbart mente at dommen var riktig.

Det er noen som åpenbart mener at revejegeren er både hestkuk og drittsekk, og det er han muligens. Men det er ikke noe i lovverket som gir grunn til å avslå søknader fra hestkuker og drittsekker. Avslag skal følge krav i forvaltningsloven og skal være begrunnet. Jeg har ikke sett begrunnelsen og mener fortsatt at om politiet ikke har andre forhold på vedkommende så skal ikke dommen alene være grunn til avslag.

Så er det mange som svarer at det ikke er straff å bli fratatt våpen. Jeg er uenig som jeg har skrevet tidligere. En straff er en innskrenking av individets frihet. Når en får innskrenket sin frihet til å velge aktiviteter ut over de grenser som gjelder generelt i samfunnet er det en form for straff. Alle her inne fullt klar over at politiet definerer inndraging av våpen som en administrativ sak, selv om det er en straff uten kontradiksjon eller dom.

[AGR416]

5 minutes ago, Per-S said:

Å diskutere den slik som mange i denne tråden er forakt for det arbeidet retten har utført

Men, å da mene at den nye dommen som opprettholder at POD gjør rett i å nekte mannen å erverve våpen er feil, er ikke forakt mot arbeidet den retten har utført?

 

At den samme retten mener at dette ikke er dobbeltstraff, har ikke dommer og aktorat god kompetanse på det området også?

 

Veldig selektiv argumentasjon synes jeg.

[Perjoto]

Så da er egentlig alle enige?

[Skrueråmuttere]

Perjoto skrev (6 timer siden):

Hvis det er så mange som har skrevet det i tråden er det bare å sitere.

 

Fordi du ikke gidder lese hele tråden? For en pussig innstilling.

 

[Skrueråmuttere]

Per-S skrev (På 7.5.2024 den 8.30):

Når det gjelder saken med revejegeren så er han ærlig i retten og forteller at han så en rev. Dersom han hadde sagt noe annet ville han fortalt en løgn. 

 

Per-S skrev (3 timer siden):

Jeg har ikke endret syn på saken etter å ha lest dommen. Det er ingenting overraskende i den.

 

Oj.

 

 

[Skrueråmuttere]

Flere av dere hevder at det er dobbeltstraff å ikke få tilbake retten til å kjøpe jaktvåpen (til tross for at det i Norge er et privilegium, og ikke en rettighet, å eie våpen, men det er tilsynelatende en helt annen diskusjon), samt at han må være "ferdig sonet" for de forhold som forelå ved domsavsigelsen når de 5 årene er over og at dersom han skulle vært fradømt retten til å jakte på livstid burde dette vært gjort i doms form og ikke i form av et forvaltningsvedtak.

 

Det aller siste der er forsåvidt korrekt. Men som @Ei tohi varjata og @AGR416 begge har forklart rimelig tydelig betyr det heller ikke at når de 5 årene er over er man automagisk skikket til å eie våpen igjen heller. Her er jeg usikker på om noen av dere egentlig prøver å argumentere at det ikke burde være slik, eller om dere faktisk ikke skjønner at det er slik.

 

Men uansett hvorfor eller hva: i tiden etter domsavsigelsen i november 2017 har forvaltningen mottatt følgende ny informasjon om mannen som skjøt jaktkompisen i hodet fordi han ikke syntes det var nødvendig å undersøke hva han skjøt på:

 

1. han mener at avdøde har en del av skylden fordi han ikke gjorde seg til kjenne

2. han mener at familien til avdøde kan lastes fordi de ikke hadde full kontroll på hvor ofte avdøde var på området

3. han mener at hvor ofte avdøde faktisk var på området var relevant

4. han mener at det at næringsvirksomheten hans taper penger er relevant

 

1 til 4 over er da argumentene hans for hvorfor saken hans skal gjenåpnes, iogmed at Lagmannsretten har avvist anken hans, og altså helt åpenbare argumenter fra hans side for hvorfor han skulle hatt mildere straff, for ellers hadde han ikke brukt tid på anker og gjenåpningsbegjæringer.

 

Dette er altså ny informasjon som han helt uoppfordret har gitt etter domsavsigelsen - dette er nye momenter som forvaltningen må ta stilling til om de skal gjøre jobben sin. 

 

Altså:

 

- i november 2017 er han en tulling som har drept jaktkompisen uten å gidde å sjekke hva han skyter på

- på våren 2023 er han en komplett idiot som har skutt jaktkompisen og som skylder på jaktkompisen

 

Han fremstår altså mindre egnet til å eie våpen og gå på jakt i 2023 enn han gjorde i 2017, og det må forvaltningen ta stilling til.

[Per-S]

Dommen i revejaktsaken var blant annet 5 års jaktforbud. Da har altså retten vurdert denne del av straffen og implisitt sagt at etter 5 år skal du få jakte igjen. Dersom retten hadde vurdert at revejegeren ikke skulle få jakte før etter lengre tids utelukkelse hadde dommen blitt på lengre tids jaktforbud. Den opprinnelige dommen er slik forholdene var ved domsavsigelsen. Derfor er det forakt for den opprinnelige dommen om politiet ved sine forvaltningsvedtak bruker domsgrunnlaget som begrunnelser for i praksis å gi lengre tids jaktforbud. Det er uten tvil en skjerping av den straffen han er idømt uten at skjerpelsen har blitt gjort i en rettsak. Derfor er det forakt for rettsavgjørelsen om politiet kun har den opprinnelige saken som grunnlag for å nekte anskaffelse av våpen. I dommen ble det våpenet som ble brukt ved revejakten inndradd, men revejegerens andre våpen ble ikke berørt av dommen. Det peker også på at retten har ment at revejegeren skal få jakte etter 5 års utestengelse. Husk så på at det er aktoratet og dommerne som kjenner saken best, ikke Kammerets medlemmer.

[Skrueråmuttere]

Per-S skrev (8 minutter siden):

Derfor er det forakt for rettsavgjørelsen om politiet kun har den opprinnelige saken som grunnlag for å nekte anskaffelse av våpen.

 

Leste du ikke innlegget jeg skrev rett før ditt? 

 

Mannen har, helt frivillig og uoppfordret, gitt dem en hel rekke relevante opplysninger om hvor komplett uskikket han er, som ikke forelå ved domsavsigelsen.

[JacArcher]

Per-S skrev (39 minutter siden):

Dommen i revejaktsaken var blant annet 5 års jaktforbud. Da har altså retten vurdert denne del av straffen og implisitt sagt at etter 5 år skal du få jakte igjen

De har med andre ord sagt at etter 5 år får han samme rettigheter som en som nettopp har bestått jegerprøven. Det er ikke ensbetydende med at man får eie våpen. 

 

Det er også verdt å huske på - som tidligere nevnt i tråden - at nettopp det spørsmålet vi debatterer her nettopp har vært behandlet i retten, som fant at det var riktig vurdering å nekte han våpen. Det betyr en del, selv om enkelte her har hevdet gjentatte ganger siste tiden at rettsvesenet er rigget.

[Kennethj]

59 minutes ago, Per-S said:

Dommen i revejaktsaken var blant annet 5 års jaktforbud. Da har altså retten vurdert denne del av straffen og implisitt sagt at etter 5 år skal du få jakte igjen. Dersom retten hadde vurdert at revejegeren ikke skulle få jakte før etter lengre tids utelukkelse hadde dommen blitt på lengre tids jaktforbud. Den opprinnelige dommen er slik forholdene var ved domsavsigelsen. Derfor er det forakt for den opprinnelige dommen om politiet ved sine forvaltningsvedtak bruker domsgrunnlaget som begrunnelser for i praksis å gi lengre tids jaktforbud. Det er uten tvil en skjerping av den straffen han er idømt uten at skjerpelsen har blitt gjort i en rettsak. Derfor er det forakt for rettsavgjørelsen om politiet kun har den opprinnelige saken som grunnlag for å nekte anskaffelse av våpen. I dommen ble det våpenet som ble brukt ved revejakten inndradd, men revejegerens andre våpen ble ikke berørt av dommen. Det peker også på at retten har ment at revejegeren skal få jakte etter 5 års utestengelse. Husk så på at det er aktoratet og dommerne som kjenner saken best, ikke Kammerets medlemmer.

 

Det du ikke forstår her er at forvaltningen aldri dømmer noen, de ilegger ikke straff heller.

Det retten har sagt er at han ikke skal få jakte de neste 5 årene, de har ikke sagt noe som helst om våpen. Siden han allerede har våpen som jeg antar er jaktvåpen kan han vel bruke disse til jakt.

Egentlig rart at han har fått beholde disse våpnene mens han ikke har hatt noen grunn til å ha våpen..

 

[jeger63]

Kennethj skrev (38 minutter siden):

Det du ikke forstår her er at forvaltningen aldri dømmer noen, de ilegger ikke straff heller.

Sludder her gjelder §43 §45 og §47

sitat : 

https://lovdata.no/lov/1967-02-10

Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

Kapittel IX. Administrative sanksjoner

0Kapitlet tilføyd ved lov 27 mai 2016 nr. 15 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 713).

 

§ 43.(anvendelsesområde)

Kapitlet her gjelder for saker om administrative sanksjoner.

Med administrativ sanksjon menes en negativ reaksjon som kan ilegges av et forvaltningsorgan, som retter seg mot en begått overtredelse av lov, forskrift eller individuell avgjørelse, og som regnes som straff etter den europeiske menneskerettskonvensjon.

0Tilføyd ved lov 27 mai 2016 nr. 15 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 713).

 

§ 45.(administrativt rettighetstap)

Forvaltningsorganer kan ilegge administrativt rettighetstap når det er fastsatt i lov. Administrative rettighetstap er administrative sanksjoner som trekker tilbake eller begrenser en offentlig tillatelse.

Administrativt rettighetstap kan bare ilegges så langt det etter overtredelsens art, alvor og forholdene for øvrig fremstår som forholdsmessig. Vedtaket skal gjelde for en bestemt tid.

0Tilføyd ved lov 27 mai 2016 nr. 15 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 713).

 

§ 47.(samordning av sanksjonssaker)

Dersom et forvaltningsorgan har grunn til å anta at både straff og administrativ sanksjon kan være en aktuell reaksjon mot samme forhold, må organet i samråd med påtalemyndigheten avklare om forholdet skal forfølges strafferettslig, administrativt eller både strafferettslig og administrativt.

Dersom et forvaltningsorgan har grunn til å anta at det også for et annet organ kan være aktuelt å ilegge administrativ sanksjon mot samme forhold, må forvaltningsorganet sørge for en samordning av behandlingen av spørsmålet om å ilegge sanksjoner.

0Tilføyd ved lov 27 mai 2016 nr. 15 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 713).

 

 

 

 

Edited May 11 by jeger63

[Skrueråmuttere]

JacArcher skrev (8 timer siden):

De har med andre ord sagt at etter 5 år får han samme rettigheter som en som nettopp har bestått jegerprøven. 

 

Egentlig som en som ikke har Jegerprøven. De som har blitt fradømt retten til å drive jakt må ta Jegerprøven på nytt etter endt soning.