psAico

Jeg ser absolutt problemet, og det er helt klart enklere om man kan unngå kriteriet om internasjonal tilknytning, men hvis POD nekter og godta opprettelse av ett internasjonalt forbund fordi nedslagsfeltet er smalt og har særnorske trekk, så kan jeg ikke se annet enn at det må være i strid med organisasjonsfriheten og en særbehandling av skyteforbund ifht. andre interesseorganisasjoner. På hvilket tidspunkt er en organisasjon internasjonalt anerkjent da? Og hvem godkjenner internasjonale organisasjoner, som du skriver lengre ned? Det må starte en plass, ingen organisasjoner er internasjonale fra dag en. Det er en organisk vekst gjennom interesse. Om ikke man tillater skyteorganisasjoner uten en internasjonal paraplyorganisasjon, så har man i praksis ett forbud mot at nye skyteformer kan oppstå i Norge, eller i beste fall svært hemmende vekstvilkår. Skiskyting er jo i dag underlagt ett internasjonalt forbund, men sporten har sitt opphav i Norge. Hvordan skulle vi etablert denne sporten i dag? Jeg brukte klubbnivå som eksempel, fordi det er det nivået jeg er på selv, og som jeg kjenner til. Jeg trur det er like mange utfordringer på forbundsnivå - kanskje flere, ettersom avgjørelser da foregår enda lengre fra der sporten foregår. Ja og nei. Våpen er ett privilegium, og kan erverves etter gitte kriterier, som f.eks.kan gå ut på at du er medlem av en klubb som er tilknyttet en godkjent skytterorganisasjon. P.t. er det ikke noe krav at denne organisasjonen er medlem av en internasjonal organisasjon. Dette vil derimot bli ett krav for å etablere nye organisasjoner etter dette høringsforslaget.

Hvis man vil opprette ett slikt forbund, hva forhindrer oss fra å opprette det som ett internasjonalt forbund? Det bør ikke være relevant hva POD ønsker. Det er organisasjonsfrihet i Norge. Alle ønsker om å etablere ett forbund bør vurderes etter samme objektive krav. Og samle mange ulike øvelser under samme organisasjon er ikke alltid ideelt. Dette kan være grunnlag for splid og uenighet i klubbene om hva det skal satses på brukes penger på osv. Min erfaringer er att klubber som fokuserer på ett snevert utvalg av skyteprogram fungerer bedre enn de som prøver å samle mange program under samme klubb. Dette er i og for seg ikke unikt for skytesport heller.

Jeg fikk automatisk fraværsmelding når jeg nå ettersendte dokumentasjon til min saksbehandler.

Linken virker nå: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---forslag-til-ny-vapenforskrift-mv/id2692915/

Er ikke dette litt krisemaksimering? Jeg blir veldig overrasket om det ikke blir en ordning der du får godskrevet politiutdanning e.l. som 6 mnd. karantenetid. Uansett hvilket ervervsgrunnlag våpenet anskaffes etter, så er det Politiet som må sørge for å tilby deg treningsfasiliteter og legge til rette for at du kan trene "politiskyting". Eneste forskjell slik jeg ser det, er at du også må ha noe aktivitet i ett sivilt forbund ved siden av for å kunne erverve og ha selve våpenet. Og som en forholdsvis OK skytter her på forumet har sagt; trigger time er trigger time. Det skal godt gjøres å legge ned kvalitetstid i en skyteøvelse uten det gir avkastning i alle andre "øvelser" du skyter. Jeg trur heller ikke det er mange som har blitt dårligere av å utvide horisonten og se hvordan det jobbes i andre relaterte fagmiljø. Det er ikke sikkert dette slår optimalt ut for deg, men sånn er det med lover, de skal favne bredt, og det rammer som regel skeivest for de som uansett ikke er en del av det problemet som loven skal løse. At det har vært sånn i generasjoner betyr ikke at det er rett. Karantenetid og aktivitetskrav må nødvendigvis ha utspring i lovens formål; samfunnsikkerhet. Politi og militær er vanlig folk det også, så jeg ser ikke helt hva argumentet er for at de skal være fritatt fra de samme filtreringsprosessene som skal forhindre at våpen med størst skadepotensiale innehas av personer med feil motivasjon ellers i samfunnet. Forøvrig trur jeg heller ikke det er dumt at de som forvalter loven er underlagt de samme vilkårene, da den typen tilbakekobling ofte fører til en mer fornuftig praktisering.

det er ikke sikkert det er så dumt som det høres ut. Hvis forskriften går igjennom som den står, må også politi og militære være medlem i sivile skytterorganisasjoner for å erverve våpen til øvelsesskyting. Den nye forskriften kan dermed føre til en medlemsboost i noen forbund, som igjen gir disse potensielt mer innflytelse.

Ta opp plass? Ja, men hvilken? Mindre attraktive? Kanskje Trur ikke jaktgarderoben var implisitt, da svært mange antikke våpen vil være ulovlig eller uegnet til jakt. Løyve og registreringsplikt for antikke patronvåpen må evt. følges opp med nærmere definisjon av behov og omfang.

Har bare lest oppsummeringen din, så det kan jo være ugler i mosen jeg ikke ser enda, men førsteinntrykket er jo at hverken fornuft eller logikk har vært helt fraværende i dette arbeidet.

Jeg ble nesten litt såret over hr. Andenæs' lunkne tiltro til folks evne og vilje til å sette seg inn i lover som angår dem når jeg leste dette avsnittet i en master-avhandling fra UiO. Han har vel kanskje mer rett enn jeg hadde håpet...

@psvanevik Jeg er enig i mye av det du skriver her, men det er noe med hvordan ting gjennomføres. Gjennom forarbeidene til den nye våpenloven kommer det frem at man ikke ønsker å styrke rettsvernet til våpeneiere da hensynet til samfunnsikkerhet alltid måtte veie tyngst, dette til tross for at flere instanser, også innen politiet, mente at dette var en svakhet med dagens våpenlov, som burde adresseres. Når det nå er uttalt at hensynet til samfunnsikkerhet er vesentlig viktigere enn enkeltindividers rettssikkerhet så mener jeg det påhviler de som skal ivareta samfunnssikkerheten ett stort ansvar for at den inngripen de gjør i innbyggernes frihet er grundig evaluert og at nytteverdien er større enn bivirkningene. I den sammenhengen blir symbolpolitikk ett hån mot våre lovlydige innbyggere. Macheteforbud, mini-14 forbud, forbud mot store magasiner... hvor mye av dette er resultatet av en grundig konsekvensanalyse og hvor mye er symbolpolitikk ? En annen ting man bør kunne forvente når politikere bruker store ord som «samfunnssikkerhet» er at samfunnet tar regningen for de tiltakene som man anser som nødvendig. At det i det heletatt vurderes at lovlydige våpeneiere skal sitte igjen med regningen er smålig og nok ett hån mot individets rettigheter.

Skadepotensiale er ett tynt argument for å forby noe som helst. Mini-14 har blitt symbolet på Utøya-tragedien, og en slags syndebukk. I realiteten var vel den østeriske plastpistolen mer effektiv, men har ikke vært gjenstand for samme symbolpolitikk. Vi kan forby magasiner og macheter i øst og vest, men der det er vilje er det alltid en vei til målet:

Jeg er også enig med aps, men med de ventetidene det er på søknader nå for tiden, og 18 måneders varighet på ervervstillatelsen, så rekker man å prøve ganske mye. Når det er sagt, så kan en tillatelse ha en tendens til å brenne i lomma, og krever litt selvdisiplin. Bomkjøp er ofte dyrere enn ett rettsgebyr, så derfor vil det stort sett, for de fleste, lønne seg å vente litt med neste bolk.

Bompenger?

Derfor ligger våpenkorta blant de andre korta i lommeboka Det hadde jo hjulpet om man inntil videre kunne vise fram en scannet versjon, slik man kan ved fjernsalg, men av en eller annen grunn så funker ikke dette når du står der i levende live, og det er enda lettere for selger å verifisere at det er riktig person man selger til.

Annonsering skal kun foregå i handelskammeret -moderator

Jeg har lenge tenkt at Vegvesenets IT plattform må være ett supert utgangspunkt for våpenforvaltningen og adoptere. Tilsynelatende ett veldig rigid register med API mot offentlige og private tjenesteleverandører, ett fungerende system for sikkert, selvbetjent eierskifte og mobilapplikasjoner for dokumentasjon. Nå virker det ikke som effektivisering og kostnadsreduksjoner gjennom samhandling og gjenbruk er en prioritet i offentlig forvaltning. Det ligger vel for mye prestisje i å eie prosjektene selv, så da må man heller vente til det blir bevilget midler til nok ett gigantisk offentlig IT prosjekt. Ett annet aspekt er nok at våpenforvaltningen i motsetning til Vegvesenet har utført sitt oppdrag med så dårlig kvalitet over så lang tid, at det nok vil være en gigantisk jobb å integritetsteste og kvalitetsikre data for å få våpenregisteret opp til ett nivå der det lar seg gjøre å tilby samme tjenestenivå som mot bilregisteret.

Mitt inntrykk er at Bark River gjør en god jobb med Elmax, men som Metllurgen er inne på, så benytter BR hovedsakelig Elmax i kniver rettet mot jaktbruk

Kan ikke si så mye om den, men den har, såvidt jeg forstår, vært ganske populær den gang da. Det at den er såpass gammel gjør jo at den er laget den gang Gerber var en mer anerkjent merkevare, og jeg har ikke hørt annet enn at også denne er av god kvalitet (for tidsepoken). Det ryktes også at knivbladet, eller hele kniven for den saks skyld kan være laget i Italia - det er heller ikke negativt. Verdi? Gerber i dag er bare en skygge av hva det en gang var, så merkenavnet har tatt noen slag, som også kan påvirke pris og etterspørsel av gamle modeller. Er du heldig så kommer du over en nostalgisk kjøper som har mistet en gammel venn, men klart, med den graveringen.. Du må ha litt flaks. Ligger en, praktisk talt som ny, på Ebay nå.

ignorance is bliss. Hadde det ikke vært for alle private samlere og ildsjeler som går rundt som vandrende leksikon og deler av sin kunnskap så hadde veldig mye våpenhistorie og kunnskap gått tapt. Sånne folk, i alle fall de jeg kjenner, skaper engasjement. Og engasjement er viktig for rekruttering. Dessverre er det mange som deler ditt syn om at våpen bare skal være ett verktøy for jakt og idrett. Om teknisk og historisk våpeninteresse var like anerkjent som idrett og matauk, trur jeg mye av det illegale markedet hadde kollapset.

Jeg vet ingenting om Browning BAR, men Rogne sa akkurat det samme om min Browning BLR. Dette så derimot ikke Rafdal på som noe utfordring da jeg byttet pipe/kaliber for noen år siden, men det skulle også vise seg at pipen var gjenget allikevel. Sikkert flere her inne som vet mye om BAR, men utfra min erfaring så kan de ikke skade å sjekke med en annen børsemaker. Importøren er sikkert en mulighet, men heller ikke der har jeg de beste erfaringer.

Bark River har også en Gunny Hunter LT i Elmax, som lett kan få det til å rykke litt i havesyken. For mange vil nok Elmax gi en fin balanse mellom styrke, hardhet og korrosjonsmotstand. Men alt dette kommer med en pris, og om 3,75" kan anses som en liten kniv, kommer jo an på øyet som ser..

Denne har vært diskutert i ymse knivgrupper på FB også. Alle får gjøre seg opp sin egen mening om det å eie denne kniven er så gjevt at man gidder å leve i lovens gråsone. Det er i mine øyne liten tvil om at loven tar høyde for å omfatte denne typen kniv, men igjen, ved aktverdig bruk og sunt bondevett (fra alle parter) pleier ikke sånne ting å få de store konsekvensene: Pga. serrateringene kan du kanskje komme unna med å kalle det en dykkekniv, men da blir jo kontekst ganske viktig. Ikke idéelt å skrelle eple i parken f.eks.

Oi, ganske sterk kost dette også. Hvis du mener du kan forvente dokumentasjon på ett internettforum, så trur jeg du har misforstått konseptet. Jeg skjønner ikke helt hva du mener med den setningen, men det er skrevet uendelig mange forum-bytes om dette på våpenrelaterte sider etter Remington / Freedom Group tok over Marlin i 2007, så hva du enn mener med det du skriver - så vil jeg påstå at dette ikke har gått mange bøyleinteresserte upåaktet hen. Generelt bør alle ta alt de leser på internett med en klype salt, gjøre sin egen research og gjøre seg opp sin egen mening. Også om dette. Og ikke gjøre oppmerksom på at det kan være ett problem, selv om man mangler egen erfaring og dokumentasjon, trur jeg ingen er tjent med. Nettopp siden dette er såpass kjent, var det nok implisitt at gamle våpen produsert før Remington tok over produksjonen 2007 er gode greier. Det er sikkert produsert gode børser mellom 2007 og 2017 også, men det er nok litt mer hit and miss.

Med full forståelse for at jeg selv har vært med på å bringe diskusjonen ut av kurs, så er dette vi diskuterer nå, alt annet enn hva man trenger å vite for å søke om våpenerverv.

Beløpet er ikke helt på vidda slik det er nå, men det er betenkelig hvis det ikke finnes noen mekanismer som hindrer dette gebyret fra å løpe løpsk. Og bruke den faktiske kostnaden som argument er ikke veldig relevant. Så lenge tjenesteyter har monopol og benytter steinaldermetoder på noe som kunne vært digitalisert og helautomatisert for en stor del av søknadene, så bør det være en mekanisme på plass som motiverer tjenesteyter til å ha effektiv saksbehandling. At Politiet også må bruke store resurser på å heve kvaliteten på våpenregisteret til et tilfredsstillende nivå, er heller ikke noe som bør belastes brukerne, all den tid det er de selv som har satt seg i den situasjonen. Klart, om det samme ble gjeldende for omregistrering av bil og dokumentavgift på eiendom, så vil vi nok tjene på en sånn realkost-ordning totalt sett. Når det gjelder pass, kan jeg aldri se for meg at vi betaler det det faktisk koster. Selv om passene har blitt mer avansert, kravene til saksbehandling er innskjerpet og utvikling av nasjonalt ID-kort er en del av regnestykket, så koster fortsatt ett pass omtrent halvparten av hva det gjorde i 2007. Eller litt under halvparten, om man tar høyde for inflasjon.