Jump to content

psAico

Moderators
  • Content Count

    1,716
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    12

psAico last won the day on March 19

psAico had the most liked content!

Community Reputation

772 Excellent

1 Follower

Recent Profile Visitors

1,976 profile views
  1. Er i prinsippet helt enig, men som noen har nevnt lenger opp så har noen lagt mye politisk innsats på bordet for å få denne fjernet. Skal vi kjempe den kampen er jeg redd innsatsen vi må møte dem med ikke er verd risikoen. Om mini-14 mot alle odds skal overleve trur jeg det heller må skje som ett biprodukt av andre små og store gjennomslag framfor åpen kamp. Hvis de folkevalgte selv innser at det det byråkratiske lappeteppet som må til for å få presset dette gjennom er både kostbart og lite elegant, så kanskje. Om vi kan få bort tulleregler som f.eks. forbud mot overtre o.l. på halvautomatiske jaktvåpen, samt full kompensasjon for de som vil måtte innlevere sin mini-14, så er det i alle fall såpass mye motvekt på skåla at det forbudet vil smake litt surt. Det blir litt mer å svare for hvis man velger å gjennomføre dette forbudet/løftet straks man innser at det involverer å bruke ganske mye penger på og veldig spesifikt, og ganske lite elegant, forby "Ruger Mini-14" ved navn. Ettersom den objektivt sett ikke innehar det såkalte "størst skadepotensiale", som noen så ivrig har frontet både i media og i lovbehandlingen.
  2. Dette kommer nok til å ta ett par kvelder. ("fri")Kvelden ble noe kortere enn planlagt, men selve jobben var også noe mer tidkrevende enn antatt. En av grunnene til det er at det blir en god del redigering og retting av hvert punkt før jeg sitter igjen med essensen i det vi vil formidle. For å effektivisere litt, vil jeg foreslå at den som har videre innspill til høringssvaret godt kan prøve å få med følgende momenter, og helst tydelig adskilt fra hverandre: - Hva som kommenteres: kopi av tekst fra høringsnotatet og referanse til paragraf, avsnitt, ledd, m.m. - Intern bemerkning: løst og fast om bakgrunn for kommentaren, gjerne i form av innspill til videre diskusjon. - Forslag til offisiell bemerkning: når relevant, lag gjerne ett forslag til bemerkning / tilbakemelding til departementet. - Forslag til endring / presisering: når relevant, lag gjerne ett forslag til en konkret endring av berørt lov- eller forskriftstekst. Artikkelen oppdateres etterhvert som jeg får jobbet meg gjennom tråden. Husk nå at dette er en veldig tidlig versjon av ett dokument under arbeid, det har ikke noen hensikt å komme med konkrete forslag til endringer i dokumentet i nåværende form. Snurr diskusjonen her som normalt, så vil det meste finne veien inn i høringssvaret til slutt.
  3. Jeg har ikke hatt tid til å holde meg oppdatert i tråden, så jeg tar en runde etter jobb og oppdaterer artikkelen med det jeg mener vi er enige om så langt
  4. Jeg har vært litt busy med jobb, men som ett forsøk på å få på plass ett utkast til høringssvar så har jeg opprettet en artikkel: Tanken er da at vi bruker denne tråden som forslagskasse, så fører jeg inn i artikkelen etterhvert som vi blir enig. Ikke optimalt, så jeg er åpen for at vi kanskje må ta i bruk en annen plattform utenfor forumet hvis dette blir for tungvindt, men vi gjør ett forsøk
  5. 1. Innledning Norsk Organisasjon for Jegere og Skyttere (NOJS) er en forbunds- og partipolitisk uavhengig organisasjon for alle med interesse for jakt, skyting, børsemakerarbeid, våpen- og patronsamling i Norge. NOJS eier og driver www.kammeret.no som med over 32000 registrerte medlemmer er Norges største nettsamfunn for jegere, skyttere og andre med våpenrelaterte interesser. Dette høringssvaret er utarbeidet av medlemmene i fellesskap, og er vedtatt av et klart flertall. Vi tør derfor å hevde at høringssvaret er representativt for "grasrota" av norske våpeneiere. Først vil vi berømme departementet for at forskriften i all hovedsak synes å være veloverveid og fornuftig, med en bra balanse mellom myndighetenes kontrollbehov og våpeneieres behov for å fortsatt kunne drive med jakt, skytesport og samling med videre. Vi ønsker likevel noen endringer og presiseringer. Dels for å gjøre regelverket mer klart og entydig så det blir enklere å håndheve på en rettferdig måte, dels for bedre harmonisering med EUs våpendirektiv, og dels for å hindre unødige og formentlig utilsiktede skadevirkninger for landets mange våpeneiere. I likhet med departementet vil vi også foreslå noen mindre endringer i våpenloven. Våpenlovgivning må sees i et historisk perspektiv, og samtidig være framtidsrettet. Dagens våpenlov er fra 1961, våpenforskriften noe nyere men likevel preget av å være skrevet i en annen tid hvor samfunnet var opptatt av andre trusler enn i dag. På de snart 60 år som er gått siden 1961 har man sett en rivende utvikling, ikke bare i samfunnet men også på områder som jakt- og skytterkultur og ikke minst våpenteknisk. Vi må kunne forvente at denne utviklingen fortsetter. Samfunnet, jaktkultur, skytterkultur og de våpenkonstruksjoner som er vanlige kommer i 2080 til å være like forskjellige fra dagens situasjon som det vi i 2020 er fra situasjonen i 1961. NOJS mener at ny våpenlov og forskrift må være slik innrettet at de minimum kan bestå i nye 50-60 år, uten hyppige endringsbehov. Utvikling og framtidsrettet endring, enten det er innen skyteidrett eller i form av nye og mer egnede jaktvåpen, er både ønskelig og uunngåelig. Det er derfor viktig at forskriften i stor grad er teknologinøytral, og at den tar høyde for framtidige endringer i hvilke jaktformer og skytegrener som kan bli populære. Det er vår oppfatning at enkelte detaljer i forskriften, slik den er foreslått, vil kunne stå i veien for slik utvikling og etter relativt kort tid komme i utakt med samfunnet. Vi vil derfor foreslå noen endringer, som vi mener kan bøte på dette. Videre kan ny forskrift være en ypperlig anledning til å kvitte seg med "gammelt grums", så en ikke viderefører forbud som kanskje var fornuftige for 30-40 år siden men som synes ufornuftige eller irrelevante i dag. 2. Forslag til endringer og presiseringer §1.1, Definisjoner, 2. «Pipe: sylindrisk metallstykke med eit gjennomgåande hol, som er kamra for bruk av ferdigladde patroner.» NOJS bemerker: Bortsett fra konkurransepiper med tung profil har mange, om ikke de fleste, piper en annen form enn sylindrisk, ja de kan endog være oktagonale. Forslag til endring: Stryk ordet «sylindrisk». 3. Låskasse: den delen av eit skytevåpen som pipa og avtrekkarmekanismen er festa i. For pistolar, revolverar, rifler, haglevåpen og kombinasjonsvåpen som brekkast for lading og tømming reknast rammestykket som låskasse. For skytevåpen med dela låskasse reknast både over- og underdelen som låskasse. 4. Sluttstykke: den delen av eit skytevåpen som fører patrona inn i kammeret. For revolverar, rifler, haglevåpen og kombinasjonsvåpen som brekkast for lading og tømming reknast rammestykket også som sluttstykke. For pistolar reknast glidestykket som sluttstykke. NOJS bemerker: Rammestykke på brekkvåpen og revolver er i forslaget definert som både låskasse og sluttstykke Dette er kanskje ikke hensiktsmessig. Moderator: dette er en tvetydig formulering uten synlig negativ konsekvens, vi har heller ikke ett forslag til endring. Jeg foreslår at vi unnlater å svare på dette for å få mer fokus på de punketene som har større betydning. 6. Vital våpendel: Sluttstykke, låskasse og pipe. For hagle- og kombinasjonsvåpen med to eller fleire piper og som spennast ved å brekke våpenet, reknast også forskjeftet som vital våpendel. For pistol reknast også rammestykket som vital våpendel. For revolver reknast også tønna som vital våpendel. For haglevåpen med utvending hane som ikkje kan brekkast, reknast også hane eller tennstift som vital våpendel. For skytevåpen med flintlås reknast også flinten som vital våpendel. For skytevåpen med perkusjonslås reknast også nippelen som vital våpendel. NOJS bemerker: Departementet har gjort en god jobb med å tydeliggjøre hva som regnes som vital del. Vi vil allikevel bemerke at de hanehaglene som ikke kan brekkes stort sett er munnladere, og de har ikke tennstempler så bestemmelsen kan ikke være ment på disse. De fleste hanehagler har ikke forskjefte som vital del, fordi hanene spennes opp manuelt og ikke av forskjeftet ved brekking. Det at forskjeftet ikke er vital del på disse betyr ikke at våpenet ikke kan brekkes, vi antar derfor at dette er en inkurie eller misforståelse. Og at man nok har ment hanehagler som ikke spennes ved å brekkes. Forslag til endring: I avsnittet "For haglevåpen med utvending hane som ikkje kan brekkast, reknast også hane eller tennstift som vital våpendel." strykes følgende: «som ikkje kan brekkast». § 1-2 Klassifisering av skytevåpen 4. Pistol: einhandsskytevåpen som er laga for å kunne skytast utan støtte mot skuldra og som ladast med å enten legge patroner direkte inn i våpenet sitt kammer, eller ved å bruke laust magasin. NOJS bemerker: Her vil vi bare påpeke at det finnes pistoler som har fast, ikke løstagbart magasin. Definisjonen som foreslått ser ut til å bare definere enhånds enkelstskuddsvåpen og våpen med løst magasin som å være pistol. Forslag til endring: Teksten endres til einhandsskytevåpen som er laga for å kunne skytast utan støtte mot skuldra og som ikkje brukar revolverande tønne som magasin. Moderator: dette punktet er uten synlig negativ konsekvens, det foreløpige forslaget til endring synes heller ikke helt idéelt. Jeg foreslår at vi unnlater å svare på dette for å få mer fokus på de punketene som har større betydning. § 1-3 Skytevåpen sine funksjoneringsmåtar I denne forskrifta vert skytevåpen dela inn i følgjande funksjoneringsmåtar: 1. enkeltskot: skytevåpen utan magasin med eitt eller fleire løp, som ladast ved at patron leggast manuelt i våpenet sitt kammer, og der våpenet sin avfyringsmekanisme må spennast med ekstern kraft for kvar omlading. NOJS bemerker: Det finnes enkeltskuddsvåpen som vil falle utenfor den foreslåtte definisjonen og som heller ikke passer inn i de andre definisjonene. NOJS er kjent med at det finnes enkeltskuddsvåpen der rekylen kaster ut tomhylsen og spenner opp mekanismen, som så blir stående i åpen stilling inntil man putter neste skudd i kammeret og opphever sikring. Forslag til endring: stryk teksten «, og der våpenet sin avfyringsmekanisme må spennast med ekstern kraft for kvar omlading.».
  6. Det er ett veldig bra stykke arbeid som er lagt ned i gjennomgang og analyse av høringsnotatet fra Kammerets medlemmer så langt. Det er ett ønske fra styret om å sende inn ett høringssvar på vegne av NOJS. Det er således også ett ønske om at dette svaret er representativt for Kammerets medlemmer/brukere, og det vil derfor være en god løsning om svaret utarbeides av Kammerets medlemmer og sendes inn på vegne av NOJS. Styret tar forbehold om at de kan stille seg bak innholdet i det foreslåtte høringssvaret. Mer info om praktisk gjennomføring m.m. kommer etterhvert.
  7. Av og til klikker moderator rundt i forumtet som en helt vanlig ma..ehh.. lege..
  8. Tja, det er lett å si siden vi aldri får vite hva resultatet hadde blitt uten stort engasjement fra noen organisasjoner og enkeltpersoner. På samme måte som hvis denne korona-situasjonen blåser over uten flere døde enn en vanlig influensa, så vil det ikke mangle på kommentarfelteksperter som vil minne omverden på "hva var det jeg sa", uten at vi noen gang kan vite helt sikkert om det var tiltakene som virket, eller "skadepotensialet" som var sterkt overdrevet.
  9. Jeg er ikke her for å hevde at jeg har rett eller for å vinne en diskusjon, men for å skape en debatt som belyser saker fra flere sider, slik at vi kan skape en forståelse for hvorfor ting er som de er. Alternativt, at noen ting burde være annerledes. Hvis du mener jeg roter med begreper så forklar heller hvilke, enn å komme med eksempler som er så satt på spissen at de mangler relevans. I eksempelet, som ikke er mitt i utgangspunktet, kan vi for ordens skyld anta at de andre objektive kravene er oppfylt, altså er det snakk om en seriøs skytterorganisasjon som har: Da er det ikke snakk om automatisk å få samme rettigheter som andre organisasjoner har, men heller det å gis samme mulighet og de samme forutsetningene for å lykkes som som da dagens organisasjoner var i sin spede barndom. Skyting er nå en gang sånn at der må være våpen for at det skal kunne være aktivitet. I praksis er det sånn at mange krysser over fra fra andre forbund og kommer i gang med våpen ervervet til andre bruksområder, men er det prinsipielt riktig at skytesport ikke skal kunne oppstå fra ett vakuum? Nå setter jeg ting på spissen selv, men ett lovverk som ikke tillater etableringen av den første organisasjonen av sitt slag, er vel ikke noen seier for demokratiet? Skyting som idrett kunne ikke oppstått i Norge under de forutsetningene som er foreslått: Er det da riktig at disse forutsetningene skal ligge til grunn for videre utvikling av skytesporten?
  10. Jeg ser absolutt problemet, og det er helt klart enklere om man kan unngå kriteriet om internasjonal tilknytning, men hvis POD nekter og godta opprettelse av ett internasjonalt forbund fordi nedslagsfeltet er smalt og har særnorske trekk, så kan jeg ikke se annet enn at det må være i strid med organisasjonsfriheten og en særbehandling av skyteforbund ifht. andre interesseorganisasjoner. På hvilket tidspunkt er en organisasjon internasjonalt anerkjent da? Og hvem godkjenner internasjonale organisasjoner, som du skriver lengre ned? Det må starte en plass, ingen organisasjoner er internasjonale fra dag en. Det er en organisk vekst gjennom interesse. Om ikke man tillater skyteorganisasjoner uten en internasjonal paraplyorganisasjon, så har man i praksis ett forbud mot at nye skyteformer kan oppstå i Norge, eller i beste fall svært hemmende vekstvilkår. Skiskyting er jo i dag underlagt ett internasjonalt forbund, men sporten har sitt opphav i Norge. Hvordan skulle vi etablert denne sporten i dag? Jeg brukte klubbnivå som eksempel, fordi det er det nivået jeg er på selv, og som jeg kjenner til. Jeg trur det er like mange utfordringer på forbundsnivå - kanskje flere, ettersom avgjørelser da foregår enda lengre fra der sporten foregår. Ja og nei. Våpen er ett privilegium, og kan erverves etter gitte kriterier, som f.eks.kan gå ut på at du er medlem av en klubb som er tilknyttet en godkjent skytterorganisasjon. P.t. er det ikke noe krav at denne organisasjonen er medlem av en internasjonal organisasjon. Dette vil derimot bli ett krav for å etablere nye organisasjoner etter dette høringsforslaget.
  11. Hvis man vil opprette ett slikt forbund, hva forhindrer oss fra å opprette det som ett internasjonalt forbund? Det bør ikke være relevant hva POD ønsker. Det er organisasjonsfrihet i Norge. Alle ønsker om å etablere ett forbund bør vurderes etter samme objektive krav. Og samle mange ulike øvelser under samme organisasjon er ikke alltid ideelt. Dette kan være grunnlag for splid og uenighet i klubbene om hva det skal satses på brukes penger på osv. Min erfaringer er att klubber som fokuserer på ett snevert utvalg av skyteprogram fungerer bedre enn de som prøver å samle mange program under samme klubb. Dette er i og for seg ikke unikt for skytesport heller.
  12. Jeg fikk automatisk fraværsmelding når jeg nå ettersendte dokumentasjon til min saksbehandler.
  13. Linken virker nå: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---forslag-til-ny-vapenforskrift-mv/id2692915/
  14. Er ikke dette litt krisemaksimering? Jeg blir veldig overrasket om det ikke blir en ordning der du får godskrevet politiutdanning e.l. som 6 mnd. karantenetid. Uansett hvilket ervervsgrunnlag våpenet anskaffes etter, så er det Politiet som må sørge for å tilby deg treningsfasiliteter og legge til rette for at du kan trene "politiskyting". Eneste forskjell slik jeg ser det, er at du også må ha noe aktivitet i ett sivilt forbund ved siden av for å kunne erverve og ha selve våpenet. Og som en forholdsvis OK skytter her på forumet har sagt; trigger time er trigger time. Det skal godt gjøres å legge ned kvalitetstid i en skyteøvelse uten det gir avkastning i alle andre "øvelser" du skyter. Jeg trur heller ikke det er mange som har blitt dårligere av å utvide horisonten og se hvordan det jobbes i andre relaterte fagmiljø. Det er ikke sikkert dette slår optimalt ut for deg, men sånn er det med lover, de skal favne bredt, og det rammer som regel skeivest for de som uansett ikke er en del av det problemet som loven skal løse. At det har vært sånn i generasjoner betyr ikke at det er rett. Karantenetid og aktivitetskrav må nødvendigvis ha utspring i lovens formål; samfunnsikkerhet. Politi og militær er vanlig folk det også, så jeg ser ikke helt hva argumentet er for at de skal være fritatt fra de samme filtreringsprosessene som skal forhindre at våpen med størst skadepotensiale innehas av personer med feil motivasjon ellers i samfunnet. Forøvrig trur jeg heller ikke det er dumt at de som forvalter loven er underlagt de samme vilkårene, da den typen tilbakekobling ofte fører til en mer fornuftig praktisering.
  15. det er ikke sikkert det er så dumt som det høres ut. Hvis forskriften går igjennom som den står, må også politi og militære være medlem i sivile skytterorganisasjoner for å erverve våpen til øvelsesskyting. Den nye forskriften kan dermed føre til en medlemsboost i noen forbund, som igjen gir disse potensielt mer innflytelse.
×
×
  • Create New...