Jump to content

psAico

Moderators
  • Content Count

    1,729
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    13

psAico last won the day on June 3

psAico had the most liked content!

Community Reputation

791 Excellent

1 Follower

Recent Profile Visitors

2,028 profile views
  1. Artig tema Mulig jeg bare ha vært uheldig, men de boxerne jeg har hatt i ull, har vært veldig slamsete i formen, og har derfor hovedsakelig holdt meg til syntetiske boxere. Syntetisk forutsetter bytte hver dag, så om du skal pakke ultralett for 14-dagerstur eller thru-hike så kommer du ikke utenom ull. Om jeg kan bytte ofte så funker det meste av syntetisk greit. De beste jeg har er en håndfull Ullmax boxere (som ironisk nok ikke inneholder ett gram naturlig fiber) jeg fikk av dama for leeenge siden (10-15 år). Strikk, passform og alt er tipp topp fortsatt, og de utrolig luftig og tørker raskt. Trur ikke den typen selges lenger, desverre. Det de lager i dag ligner iaf. ikke på de jeg har
  2. dette er noe jeg har tenkt en del på mens jeg har holdt på med høringssvaret. Forslaget som ligger på bordet er bra. Mye av det er veldig bra. Og når man pirker i egentlig ganske mye av det som er foreslått, føler man at man kanskje kan oppfattes som misfornøyd og useriøs, men samtidig er det som Skog nevner - denne sjansen vi har. Forslaget er bra, men det er ikke fritt for noen logiske brister og (mulige) misforståelser som det må være rom for å ta opp. Det er kanskje en risiko med å ta opp spørsmål som dette, som kan oppfattes useriøst, men da har vi kommet dit at oppfattelse er viktigere enn innhold. Det jo absolutt ikke useriøst å bekymre seg for dette. Jeg vil heller si det er egoistisk, og på grensen til useriøst, å ikke bry seg om forutsetningene til framtidige skyttere i frykt for at vi ødelegger for oss selv. Jeg utelukker ikke at du har rett, men det er fryktelig trist hvis det er sånn. For ordens skyld, jeg skjønner at du er realist, jeg skjønner også hvilken i hvilken retning samfunnet beveger seg, og at disse paragrafene med stor sannsynlighet forblir uendret. Men om ikke organisasjoner som skal jobbe for Jegere og skytteres vilkår kan stille spørsmål rundt bestemmelser som kan få betydning for idrett og hobby til en anselig del av befolkningen på sikt, da ser jeg nesten ikke poenget med en høringsprosess.
  3. De fleste skjønner vel at man vil ha en viss terskel for å unngå at nye forbund med ervervsgrunnlag popper opp som paddehatter, men jeg synes forslaget som er lagt frem legger lista litt vel høyt. Strengt tatt er vi kanskje ikke tjent med flere forbund / øvelser så fram til at dette ikke er øvelser som gjør skyting attraktivt for flere, ellers vil vi bare oppnå at de (få) skytterne vi har blir spredd utover flere forbund som blir mindre og mindre relevante pga. få medlemmer/aktive deltagere, men hvis du leste det jeg skrev, så er det ikke dagens tilstand jeg er bekymret for. Hvis f.eks. COVID-45 eller et annet scenario vi ikke klarer å se for oss i dag, gjør at noen av de store forbundene våre av en eller annen grunn forsvinner , så står kanskje framtidens skyteinteresserte uten lovmessig hjemmel til å stable skytesporten på beina igjen. jeg er såpass naiv at jeg mener de lovene og forskriftene vi vedtar i dag, bør gjenspeile den skytesporten og kulturen vi har nå, altså ikke strengere enn at de forbundene og øvelsene vi har i dag vil kunne re-etableres under den nye loven - om nødvendig. Når det gjelder forbund som gir erverv på forbudte halvautomatiske våpen, så skjønner jeg at behovet for kontroll er større, og det er noen fordeler for både skytterne og forvaltningen med at dette samles under noen få forbund, men da synes jeg faktisk det er mer fornuftig å si at dette begrenses oppad til ett maks antall for sivile forbund som kan forvalte slike skyteprogram, f.eks. to, som i dag. Evt. med noen unntaksbetsmmelser og særvilkår for godkjenning, men da forsvinner iaf. ikke muligheten til å bedrive den typen idrett hvis DSSN går dukken (NROF teller nesten ikke telles ettersom de ikke er åpen for medlemskap for personer fra hele riket). Nå ble det mye av mine meninger her, men de er ikke særlig relevate. Mitt, godt skjulte, spørsmål er om Kammerets brukere er fornøyd med §8-6, §8-7 og §8-8 i forslaget til ny våpenforskrift? I såfall kommer ikke NOJS til å kommentere disse paragrafene i høringssvaret.
  4. Mulig dette er diskutert tidligere i større eller mindre grad, men jeg ramlet av lasset en periode, så derfor: Når jeg leser disse paragrafene om godkjenning av organisasjoner og program, så får jeg veldig inntrykk av at det nå innføres regler som kan sette store begrensninger for skytesporten på lang sikt. Opprettelse av nye organisasjoner blir mye mer omfattende, og muligheten for nye organisasjoner tilsvarende DSSN og NROF synes å være blokkert. Med dette forslaget blir vi svært avhengige av internasjonale paraplyorganisasjoner samt eksisterende organisasjoner å "snylte" på, hvis man ønsker å videreutvikle skytesporten eller ta den i nye retninger. Dette er ikke noe vi som er aktive i dag nødvendigvis vil oppleve hemmende, men jeg synes det er prisipielt feil, og potesielt veldig problematisk for kommende generasjoner. Videre er det vanskelig å skjønne hvorfor departementet ikke setter som krav til samlerorganisasjoner at de ikke skal være diskriminerende, slik de gjør til skytterorganisasjonene i pkt. 4.
  5. Det som er sammenfattet så langt, ligger i artikkeloversikten: Her er det nok jeg som ligger litt bakpå, og ikke noe Vargen kan noe for. Som kjent; livet gir og livet tar, og den siste tida har det vært litt overvekt av det siste, men jeg skal bite tennene sammen å prøve å stable ett svar på beina før høringsfristen.
  6. psAico

    Avslag på 9mm grovfelt

    Aldri prøvd dette mot POD, men i en annen sak mot forvaltningen så var dette ett meget effektivt hjelpemiddel. Meget hjelpsom og forståelsesfull, og gratis. Ikke ett stort skritt i det hele tatt og saken løste seg i vår favør.
  7. psAico

    Avslag på 9mm grovfelt

    Det er jo åpenbart saksbehandlingsfeil.
  8. psAico

    Avslag på 9mm grovfelt

    Det der er svada. POD har nok rett i at det for mange vil være et handicap mtp. resultat, men så lenge det ikke er forbudt, så skal det være lov.
  9. Fantastisk engasjement, @Vargen. Du har til og med gjort jobben min for meg. §1-1 er byttet ut med kun små kosmetiske endringer for lesbarhet. Om vi går for en mer omfattende endring i tråd med EU-direktivet, så bør vi skrive noe om dette i innledningen, slik at mottaker leser endringsforslaget med "de riktige brillene". Men det kan vi jobbe mer med når vi ser hvilken retning dette tar. Hverdagene her går med på å holde en korona-rammet bedrift over vann, men jeg skal kompensere med litt Kammer-skippertak i helga.
  10. Er i prinsippet helt enig, men som noen har nevnt lenger opp så har noen lagt mye politisk innsats på bordet for å få denne fjernet. Skal vi kjempe den kampen er jeg redd innsatsen vi må møte dem med ikke er verd risikoen. Om mini-14 mot alle odds skal overleve trur jeg det heller må skje som ett biprodukt av andre små og store gjennomslag framfor åpen kamp. Hvis de folkevalgte selv innser at det det byråkratiske lappeteppet som må til for å få presset dette gjennom er både kostbart og lite elegant, så kanskje. Om vi kan få bort tulleregler som f.eks. forbud mot overtre o.l. på halvautomatiske jaktvåpen, samt full kompensasjon for de som vil måtte innlevere sin mini-14, så er det i alle fall såpass mye motvekt på skåla at det forbudet vil smake litt surt. Det blir litt mer å svare for hvis man velger å gjennomføre dette forbudet/løftet straks man innser at det involverer å bruke ganske mye penger på og veldig spesifikt, og ganske lite elegant, forby "Ruger Mini-14" ved navn. Ettersom den objektivt sett ikke innehar det såkalte "størst skadepotensiale", som noen så ivrig har frontet både i media og i lovbehandlingen.
  11. Dette kommer nok til å ta ett par kvelder. ("fri")Kvelden ble noe kortere enn planlagt, men selve jobben var også noe mer tidkrevende enn antatt. En av grunnene til det er at det blir en god del redigering og retting av hvert punkt før jeg sitter igjen med essensen i det vi vil formidle. For å effektivisere litt, vil jeg foreslå at den som har videre innspill til høringssvaret godt kan prøve å få med følgende momenter, og helst tydelig adskilt fra hverandre: - Hva som kommenteres: kopi av tekst fra høringsnotatet og referanse til paragraf, avsnitt, ledd, m.m. - Intern bemerkning: løst og fast om bakgrunn for kommentaren, gjerne i form av innspill til videre diskusjon. - Forslag til offisiell bemerkning: når relevant, lag gjerne ett forslag til bemerkning / tilbakemelding til departementet. - Forslag til endring / presisering: når relevant, lag gjerne ett forslag til en konkret endring av berørt lov- eller forskriftstekst. Artikkelen oppdateres etterhvert som jeg får jobbet meg gjennom tråden. Husk nå at dette er en veldig tidlig versjon av ett dokument under arbeid, det har ikke noen hensikt å komme med konkrete forslag til endringer i dokumentet i nåværende form. Snurr diskusjonen her som normalt, så vil det meste finne veien inn i høringssvaret til slutt.
  12. Jeg har ikke hatt tid til å holde meg oppdatert i tråden, så jeg tar en runde etter jobb og oppdaterer artikkelen med det jeg mener vi er enige om så langt
  13. Jeg har vært litt busy med jobb, men som ett forsøk på å få på plass ett utkast til høringssvar så har jeg opprettet en artikkel: Tanken er da at vi bruker denne tråden som forslagskasse, så fører jeg inn i artikkelen etterhvert som vi blir enig. Ikke optimalt, så jeg er åpen for at vi kanskje må ta i bruk en annen plattform utenfor forumet hvis dette blir for tungvindt, men vi gjør ett forsøk
  14. 1. Innledning Norsk Organisasjon for Jegere og Skyttere (NOJS) er en forbunds- og partipolitisk uavhengig organisasjon for alle med interesse for jakt, skyting, børsemakerarbeid, våpen- og patronsamling i Norge. NOJS eier og driver www.kammeret.no som med over 32000 registrerte medlemmer er Norges største nettsamfunn for jegere, skyttere og andre med våpenrelaterte interesser. Dette høringssvaret er utarbeidet av medlemmene i fellesskap, og er vedtatt av et klart flertall. Vi tør derfor å hevde at høringssvaret er representativt for "grasrota" av norske våpeneiere. Først vil vi berømme departementet for at forskriften i all hovedsak synes å være veloverveid og fornuftig, med en bra balanse mellom myndighetenes kontrollbehov og våpeneieres behov for å fortsatt kunne drive med jakt, skytesport og samling med videre. Vi ønsker likevel noen endringer og presiseringer. Dels for å gjøre regelverket mer klart og entydig så det blir enklere å håndheve på en rettferdig måte, dels for bedre harmonisering med EUs våpendirektiv, og dels for å hindre unødige og formentlig utilsiktede skadevirkninger for landets mange våpeneiere. I likhet med departementet vil vi også foreslå noen mindre endringer i våpenloven. Våpenlovgivning må sees i et historisk perspektiv, og samtidig være framtidsrettet. Dagens våpenlov er fra 1961, våpenforskriften noe nyere men likevel preget av å være skrevet i en annen tid hvor samfunnet var opptatt av andre trusler enn i dag. På de snart 60 år som er gått siden 1961 har man sett en rivende utvikling, ikke bare i samfunnet men også på områder som jakt- og skytterkultur og ikke minst våpenteknisk. Vi må kunne forvente at denne utviklingen fortsetter. Samfunnet, jaktkultur, skytterkultur og de våpenkonstruksjoner som er vanlige kommer i 2080 til å være like forskjellige fra dagens situasjon som det vi i 2020 er fra situasjonen i 1961. NOJS mener at ny våpenlov og forskrift må være slik innrettet at de minimum kan bestå i nye 50-60 år, uten hyppige endringsbehov. Utvikling og framtidsrettet endring, enten det er innen skyteidrett eller i form av nye og mer egnede jaktvåpen, er både ønskelig og uunngåelig. Det er derfor viktig at forskriften i stor grad er teknologinøytral, og at den tar høyde for framtidige endringer i hvilke jaktformer og skytegrener som kan bli populære. Det er vår oppfatning at enkelte detaljer i forskriften, slik den er foreslått, vil kunne stå i veien for slik utvikling og etter relativt kort tid komme i utakt med samfunnet. Vi vil derfor foreslå noen endringer, som vi mener kan bøte på dette. Videre kan ny forskrift være en ypperlig anledning til å kvitte seg med "gammelt grums", så en ikke viderefører forbud som kanskje var fornuftige for 30-40 år siden men som synes ufornuftige eller irrelevante i dag. 2. Forslag til endringer og presiseringer § 1-1 Definisjonar: «2. Pipe: sylindrisk metallstykke med eit gjennomgåande hol, som er kamra for bruk av ferdigladde patroner.» NOJS bemerker: Bortsett fra konkurransepiper med tung profil har mange, om ikke de fleste, piper en annen form enn sylindrisk, ja de kan endog være oktagonale. Forslag til endring: Stryk ordet «sylindrisk». 3. Låskasse: den delen av eit skytevåpen som pipa og avtrekkarmekanismen er festa i. For pistolar, revolverar, rifler, haglevåpen og kombinasjonsvåpen som brekkast for lading og tømming reknast rammestykket som låskasse. For skytevåpen med dela låskasse reknast både over- og underdelen som låskasse. 4. Sluttstykke: den delen av eit skytevåpen som fører patrona inn i kammeret. For revolverar, rifler, haglevåpen og kombinasjonsvåpen som brekkast for lading og tømming reknast rammestykket også som sluttstykke. For pistolar reknast glidestykket som sluttstykke. NOJS bemerker: Rammestykke på brekkvåpen og revolver er i forslaget definert som både låskasse og sluttstykke Dette er kanskje ikke hensiktsmessig. Videre synes definisjonen av sluttstykke å ikke omfatte alle relevante konstruksjoner, for eksempel har rifler med fallblokkmekanisme (som Ruger no.1) et sluttstykke/låseblokk som beveger seg rett opp og ned på tvers av løpsaksen og som ikke fører patronen inn i kammeret. Konsekvensen av dette er at slike rifler ikke får noe sluttstykke definert som vital del, og dermed ikke kan oppbevares lovlig med vital del innelåst i våpenskap. Forslag til endring: «4.Sluttstykke: Den delen av eit skytevåpen som utgjer bakvegg for kammeret, når denne delen er separat frå ramme eller låskasse.» Denne definisjonen av sluttstykke vil dekke alle kjente former for sluttstykke, også glidestykke på pistol. 6. Vital våpendel: Sluttstykke, låskasse og pipe. For hagle- og kombinasjonsvåpen med to eller fleire piper og som spennast ved å brekke våpenet, reknast også forskjeftet som vital våpendel. For pistol reknast også rammestykket som vital våpendel. For revolver reknast også tønna som vital våpendel. For haglevåpen med utvending hane som ikkje kan brekkast, reknast også hane eller tennstift som vital våpendel. For skytevåpen med flintlås reknast også flinten som vital våpendel. For skytevåpen med perkusjonslås reknast også nippelen som vital våpendel. NOJS bemerker: Departementet har gjort en god jobb med å tydeliggjøre hva som regnes som vital del. Vi vil allikevel bemerke at det også finnes dobbeltløpede rifler og enkeltløpede våpen med hagle-aktig mekanisme som spennes ved å brekke våpenet, disse bør også ha forskjefte som vital del. Videre så er det mange våpentyper som har utvendig hane, og mange eldre hagler som har utvendig hane kan brekkes for å lades men hanen spennes ikke ved at våpenet brekkes. Disse hanehaglene har ikke forskjefte som vital del, så hane eller tennstift burde kunne også kunne regnes som vitale deler på slike våpen. Dersom hane er vital del på «hagle som ikkje kan brekkast», så fremstår det som logisk at hane også er vital på alle andre konstruksjoner med utvendig hane. Vi kan ikke se noen grunn til at hanen på en rifle ikke skal være vital del, når hanen på en hagle er vital del. Forslag til endring: 6. Vital våpendel: Sluttstykke, låskasse og pipe. For våpen som har enkeltskuddsmekanisme og spennast ved å brekke våpenet, reknast også forskjeftet som vital våpendel. For pistol reknast også rammestykket som vital våpendel. For revolver reknast også tønna som vital våpendel. For våpen med utvendig hane reknast også hane eller tennstift som vital våpendel. For skytevåpen med flintlås reknast også flinten som vital våpendel. For skytevåpen med perkusjonslås reknast også nippelen som vital våpendel. § 1-2 Klassifisering av skytevåpen 4. Pistol: einhandsskytevåpen som er laga for å kunne skytast utan støtte mot skuldra og som ladast med å enten legge patroner direkte inn i våpenet sitt kammer, eller ved å bruke laust magasin. NOJS bemerker: Her vil vi bare påpeke at det finnes pistoler som har fast, ikke løstagbart magasin. Definisjonen som foreslått ser ut til å bare definere enhånds enkelstskuddsvåpen og våpen med løst magasin som å være pistol. Forslag til endring: Teksten endres til einhandsskytevåpen som er laga for å kunne skytast utan støtte mot skuldra og som ikkje brukar revolverande tønne som magasin. Moderator: dette punktet er uten synlig negativ konsekvens, det foreløpige forslaget til endring synes heller ikke helt idéelt. Jeg foreslår at vi unnlater å svare på dette for å få mer fokus på de punketene som har større betydning. § 1-3 Skytevåpen sine funksjoneringsmåtar I denne forskrifta vert skytevåpen dela inn i følgjande funksjoneringsmåtar: 1. enkeltskot: skytevåpen utan magasin med eitt eller fleire løp, som ladast ved at patron leggast manuelt i våpenet sitt kammer, og der våpenet sin avfyringsmekanisme må spennast med ekstern kraft for kvar omlading. NOJS bemerker: Det finnes enkeltskuddsvåpen som vil falle utenfor den foreslåtte definisjonen og som heller ikke passer inn i de andre definisjonene. NOJS er kjent med at det finnes enkeltskuddsvåpen der rekylen kaster ut tomhylsen og spenner opp mekanismen, som så blir stående i åpen stilling inntil man putter neste skudd i kammeret og opphever sikring. Forslag til endring: stryk teksten «, og der våpenet sin avfyringsmekanisme må spennast med ekstern kraft for kvar omlading.». § 2-3 8. svartkrutvåpen produsert før 1890, NOJS bemerker: Videreføring av dagens unntak for antikke våpen støttes. Da vi allerede har regelverk som på en god måte regulerer både adgang til ammunisjon, samt medbringing og bæring av våpen på offentlig plass, vil uønsket bruk av antikke våpen omfattes av samme straffebud som bæring av moderne våpen. Da har man i praksis de hjemler man trenger for å kunne beslaglegge våpen og ammunisjon, samt straffe de kriminelle som måtte påtreffes i besittelse av antikke våpen. Dette uten at man behøver å legge flere restriksjoner på lovlydige entusiaster og våpeneiere. Dersom departementet, etter en samlet vurdering, allikevel kommer fram til at det er hensiktsmessig å innføre registreringsplikt på antikke våpen, håper vi departementet vil åpne for en løsning som i størst mulig grad fokuserer på å begrense de våpentyper der man erfaringsvis har sett at det forekommer misbruk, uten at myndighetene og potensielle kjøpere pålegges unødig resursbruk uten målbar effekt på samfunnssikkerheten. Det er etter vår oppfatning en forsvinnende liten andel av disse våpnene som er egnet og/eller har vært gjenstand for misbruk. Vi kan f.eks ikke se at noen modeller av lange antikke svartkruttvåpen skulle være særlig ettertraktet eller praktisk å anskaffe med misbruk eller straffbare handlinger som hensikt. Noen små svartkruttrevolvere konstruert for avfyring av ferdige svartkruttpatroner kan kanskje fremstå som interessante objekter til tross for at egnet ammunisjon er svært lite tilgjengelig, tilsvarende røyksvak ammunisjon utgjør fare for skade på både våpen og skytter og ikke kan fremskaffes via lovlige kanaler. Om disse, til tross for begrensningen som foreligger, blir ansett å ha ett uakseptabelt skadepotensiale kan man se for seg at en eventuell regulering bare omfatter registreringsplikt for korte svartkruttvåpen (pistoler og revolvere). Det er viktig ved en eventuell overgang til registreringsplikt, at en ikke drar med seg kunstige begrensninger for erverv som ikke er relevant for våpentypen og som ikke er formålstjenlig. Dette vil i all hovedsak kun legge begrensinger på mulighetene til seriøse antikvitetssamlere uten at vi se hvordan det skal forebygge kriminell aktivitet. En evt. regulering av en kategori- eller alle antikke våpen produsert før 1890 bør derfor ikke medføre behovsprøving eller begrensning i antall. Altså bør det kun utføres en sikkerhetsmessig kontroll av alder og vandel/personlig skikkethet ved registrering og eierskifte av svartkrutt patronvåpen produsert før 1890. Moderator: her har det vanskelig å bryte ned og omformulere Vargens tankespinn til ett konkret innspill. Jeg tar gjerne i mot innspill til forbedring, nedkorting m.m. uten at det går på stoltheten løs
  15. Det er ett veldig bra stykke arbeid som er lagt ned i gjennomgang og analyse av høringsnotatet fra Kammerets medlemmer så langt. Det er ett ønske fra styret om å sende inn ett høringssvar på vegne av NOJS. Det er således også ett ønske om at dette svaret er representativt for Kammerets medlemmer/brukere, og det vil derfor være en god løsning om svaret utarbeides av Kammerets medlemmer og sendes inn på vegne av NOJS. Styret tar forbehold om at de kan stille seg bak innholdet i det foreslåtte høringssvaret. Mer info om praktisk gjennomføring m.m. kommer etterhvert.
×
×
  • Create New...