psAico

1. Innledning Norsk Organisasjon for Jegere og Skyttere (NOJS) er en forbunds- og partipolitisk uavhengig organisasjon for alle med interesse for jakt, skyting, børsemakerarbeid, våpen- og patronsamling i Norge. NOJS eier og driver www.kammeret.no som med over 32000 registrerte medlemmer er Norges største nettsamfunn for jegere, skyttere og andre med våpenrelaterte interesser. Dette høringssvaret er utarbeidet av medlemmene i fellesskap, og er vedtatt av et klart flertall. Vi tør derfor å hevde at høringssvaret er representativt for "grasrota" av norske våpeneiere. Først vil vi berømme departementet for at forskriften i all hovedsak synes å være veloverveid og fornuftig, med en bra balanse mellom myndighetenes kontrollbehov og våpeneieres behov for å fortsatt kunne drive med jakt, skytesport og samling med videre. Vi ønsker likevel noen endringer og presiseringer. Dels for å gjøre regelverket mer klart og entydig så det blir enklere å håndheve på en rettferdig måte, dels for bedre harmonisering med EUs våpendirektiv, og dels for å hindre unødige og formentlig utilsiktede skadevirkninger for landets mange våpeneiere. I likhet med departementet vil vi også foreslå noen mindre endringer i våpenloven. Våpenlovgivning må sees i et historisk perspektiv, og samtidig være framtidsrettet. Dagens våpenlov er fra 1961, våpenforskriften noe nyere men likevel preget av å være skrevet i en annen tid hvor samfunnet var opptatt av andre trusler enn i dag. På de snart 60 år som er gått siden 1961 har man sett en rivende utvikling, ikke bare i samfunnet men også på områder som jakt- og skytterkultur og ikke minst våpenteknisk. Vi må kunne forvente at denne utviklingen fortsetter. Samfunnet, jaktkultur, skytterkultur og de våpenkonstruksjoner som er vanlige kommer i 2080 til å være like forskjellige fra dagens situasjon som det vi i 2020 er fra situasjonen i 1961. NOJS mener at ny våpenlov og forskrift må være slik innrettet at de minimum kan bestå i nye 50-60 år, uten hyppige endringsbehov. Utvikling og framtidsrettet endring, enten det er innen skyteidrett eller i form av nye og mer egnede jaktvåpen, er både ønskelig og uunngåelig. Det er derfor viktig at forskriften i stor grad er teknologinøytral, og at den tar høyde for framtidige endringer i hvilke jaktformer og skytegrener som kan bli populære. Det er vår oppfatning at enkelte detaljer i forskriften, slik den er foreslått, vil kunne stå i veien for slik utvikling og etter relativt kort tid komme i utakt med samfunnet. Vi vil derfor foreslå noen endringer, som vi mener kan bøte på dette. Videre kan ny forskrift være en ypperlig anledning til å kvitte seg med "gammelt grums", så en ikke viderefører forbud som kanskje var fornuftige for 30-40 år siden men som synes ufornuftige eller irrelevante i dag. 2. Forslag til endringer og presiseringer § 1-1 Definisjonar: «2. Pipe: sylindrisk metallstykke med eit gjennomgåande hol, som er kamra for bruk av ferdigladde patroner.» NOJS bemerker: Bortsett fra konkurransepiper med tung profil har mange, om ikke de fleste, piper en annen form enn sylindrisk, ja de kan endog være oktagonale. Forslag til endring: Stryk ordet «sylindrisk». 3. Låskasse: den delen av eit skytevåpen som pipa og avtrekkarmekanismen er festa i. For pistolar, revolverar, rifler, haglevåpen og kombinasjonsvåpen som brekkast for lading og tømming reknast rammestykket som låskasse. For skytevåpen med dela låskasse reknast både over- og underdelen som låskasse. 4. Sluttstykke: den delen av eit skytevåpen som fører patrona inn i kammeret. For revolverar, rifler, haglevåpen og kombinasjonsvåpen som brekkast for lading og tømming reknast rammestykket også som sluttstykke. For pistolar reknast glidestykket som sluttstykke. NOJS bemerker: Rammestykke på brekkvåpen og revolver er i forslaget definert som både låskasse og sluttstykke Dette er kanskje ikke hensiktsmessig. Videre synes definisjonen av sluttstykke å ikke omfatte alle relevante konstruksjoner, for eksempel har rifler med fallblokkmekanisme (som Ruger no.1) et sluttstykke/låseblokk som beveger seg rett opp og ned på tvers av løpsaksen og som ikke fører patronen inn i kammeret. Konsekvensen av dette er at slike rifler ikke får noe sluttstykke definert som vital del, og dermed ikke kan oppbevares lovlig med vital del innelåst i våpenskap. Forslag til endring: «4.Sluttstykke: Den delen av eit skytevåpen som utgjer bakvegg for kammeret, når denne delen er separat frå ramme eller låskasse.» Denne definisjonen av sluttstykke vil dekke alle kjente former for sluttstykke, også glidestykke på pistol. 6. Vital våpendel: Sluttstykke, låskasse og pipe. For hagle- og kombinasjonsvåpen med to eller fleire piper og som spennast ved å brekke våpenet, reknast også forskjeftet som vital våpendel. For pistol reknast også rammestykket som vital våpendel. For revolver reknast også tønna som vital våpendel. For haglevåpen med utvending hane som ikkje kan brekkast, reknast også hane eller tennstift som vital våpendel. For skytevåpen med flintlås reknast også flinten som vital våpendel. For skytevåpen med perkusjonslås reknast også nippelen som vital våpendel. NOJS bemerker: Departementet har gjort en god jobb med å tydeliggjøre hva som regnes som vital del. Vi vil allikevel bemerke at det også finnes dobbeltløpede rifler og enkeltløpede våpen med hagle-aktig mekanisme som spennes ved å brekke våpenet, disse bør også ha forskjefte som vital del. Videre så er det mange våpentyper som har utvendig hane, og mange eldre hagler som har utvendig hane kan brekkes for å lades men hanen spennes ikke ved at våpenet brekkes. Disse hanehaglene har ikke forskjefte som vital del, så hane eller tennstift burde kunne også kunne regnes som vitale deler på slike våpen. Dersom hane er vital del på «hagle som ikkje kan brekkast», så fremstår det som logisk at hane også er vital på alle andre konstruksjoner med utvendig hane. Vi kan ikke se noen grunn til at hanen på en rifle ikke skal være vital del, når hanen på en hagle er vital del. Forslag til endring: 6. Vital våpendel: Sluttstykke, låskasse og pipe. For våpen som har enkeltskuddsmekanisme og spennast ved å brekke våpenet, reknast også forskjeftet som vital våpendel. For pistol reknast også rammestykket som vital våpendel. For revolver reknast også tønna som vital våpendel. For våpen med utvendig hane reknast også hane eller tennstift som vital våpendel. For skytevåpen med flintlås reknast også flinten som vital våpendel. For skytevåpen med perkusjonslås reknast også nippelen som vital våpendel. § 1-2 Klassifisering av skytevåpen 4. Pistol: einhandsskytevåpen som er laga for å kunne skytast utan støtte mot skuldra og som ladast med å enten legge patroner direkte inn i våpenet sitt kammer, eller ved å bruke laust magasin. NOJS bemerker: Her vil vi bare påpeke at det finnes pistoler som har fast, ikke løstagbart magasin. Definisjonen som foreslått ser ut til å bare definere enhånds enkelstskuddsvåpen og våpen med løst magasin som å være pistol. Forslag til endring: Teksten endres til einhandsskytevåpen som er laga for å kunne skytast utan støtte mot skuldra og som ikkje brukar revolverande tønne som magasin. Moderator: dette punktet er uten synlig negativ konsekvens, det foreløpige forslaget til endring synes heller ikke helt idéelt. Jeg foreslår at vi unnlater å svare på dette for å få mer fokus på de punketene som har større betydning. § 1-3 Skytevåpen sine funksjoneringsmåtar I denne forskrifta vert skytevåpen dela inn i følgjande funksjoneringsmåtar: 1. enkeltskot: skytevåpen utan magasin med eitt eller fleire løp, som ladast ved at patron leggast manuelt i våpenet sitt kammer, og der våpenet sin avfyringsmekanisme må spennast med ekstern kraft for kvar omlading. NOJS bemerker: Det finnes enkeltskuddsvåpen som vil falle utenfor den foreslåtte definisjonen og som heller ikke passer inn i de andre definisjonene. NOJS er kjent med at det finnes enkeltskuddsvåpen der rekylen kaster ut tomhylsen og spenner opp mekanismen, som så blir stående i åpen stilling inntil man putter neste skudd i kammeret og opphever sikring. Forslag til endring: stryk teksten «, og der våpenet sin avfyringsmekanisme må spennast med ekstern kraft for kvar omlading.». § 2-3 8. svartkrutvåpen produsert før 1890, NOJS bemerker: Videreføring av dagens unntak for antikke våpen støttes. Da vi allerede har regelverk som på en god måte regulerer både adgang til ammunisjon, samt medbringing og bæring av våpen på offentlig plass, vil uønsket bruk av antikke våpen omfattes av samme straffebud som bæring av moderne våpen. Da har man i praksis de hjemler man trenger for å kunne beslaglegge våpen og ammunisjon, samt straffe de kriminelle som måtte påtreffes i besittelse av antikke våpen. Dette uten at man behøver å legge flere restriksjoner på lovlydige entusiaster og våpeneiere. Dersom departementet, etter en samlet vurdering, allikevel kommer fram til at det er hensiktsmessig å innføre registreringsplikt på antikke våpen, håper vi departementet vil åpne for en løsning som i størst mulig grad fokuserer på å begrense de våpentyper der man erfaringsvis har sett at det forekommer misbruk, uten at myndighetene og potensielle kjøpere pålegges unødig resursbruk uten målbar effekt på samfunnssikkerheten. Det er etter vår oppfatning en forsvinnende liten andel av disse våpnene som er egnet og/eller har vært gjenstand for misbruk. Vi kan f.eks ikke se at noen modeller av lange antikke svartkruttvåpen skulle være særlig ettertraktet eller praktisk å anskaffe med misbruk eller straffbare handlinger som hensikt. Noen små svartkruttrevolvere konstruert for avfyring av ferdige svartkruttpatroner kan kanskje fremstå som interessante objekter til tross for at egnet ammunisjon er svært lite tilgjengelig, tilsvarende røyksvak ammunisjon utgjør fare for skade på både våpen og skytter og ikke kan fremskaffes via lovlige kanaler. Om disse, til tross for begrensningen som foreligger, blir ansett å ha ett uakseptabelt skadepotensiale kan man se for seg at en eventuell regulering bare omfatter registreringsplikt for korte svartkruttvåpen (pistoler og revolvere). Det er viktig ved en eventuell overgang til registreringsplikt, at en ikke drar med seg kunstige begrensninger for erverv som ikke er relevant for våpentypen og som ikke er formålstjenlig. Dette vil i all hovedsak kun legge begrensinger på mulighetene til seriøse antikvitetssamlere uten at vi se hvordan det skal forebygge kriminell aktivitet. En evt. regulering av en kategori- eller alle antikke våpen produsert før 1890 bør derfor ikke medføre behovsprøving eller begrensning i antall. Altså bør det kun utføres en sikkerhetsmessig kontroll av alder og vandel/personlig skikkethet ved registrering og eierskifte av svartkrutt patronvåpen produsert før 1890. Moderator: her har det vanskelig å bryte ned og omformulere Vargens tankespinn til ett konkret innspill. Jeg tar gjerne i mot innspill til forbedring, nedkorting m.m. uten at det går på stoltheten løs