Umbo

@hovdeknuten, takk for svar! Da har jeg kikka på mirakelet og det er et fint og velbalansert våpen med 26'' løp. Mulig 28'' ville vært enda bedre balansert men det blir 5cm mer å ratte rundt på i rugdebuskene tross alt. Lett å bære er de første ordene jeg tenker på. Og når jeg jakter skogsfugl og rugder er det slik at hagla bæres. I hånda, ikke i reim. Kvalitet og finish er som forventet for prisklassen, designet og dippeduttene liker jeg. Jeg tror jeg har et svakt punkt for ingeniørvåpen Jeg er som nevnt ikke videre bekymret for rekyl, selv om det er litt flåsete å bare si at det er gøy når det smeller. Jeg går greit en dag på fasanjakt med sideliggeren, og den er lettere. Da kan det gå en eske med 34-36grams skudd. Og noe tyngre ladninger enn det ser jeg ikke hensikt i å bruke under jakt i på tørr grunn. Jeg tror heller ikke annenhåndsverdien er helt Beretta-style. Men nå er det faktisk over 20 år siden sist jeg handlet hagle så det er ikke så mye gjennomtrekk i den delen av våpenskapet at det gjør noe. Jeg får ruge litt på det men det spørs om det ikke ryker en søknad inn til kontoret i Odda en av dagene

Er det noen flere som har erfaringer med denne hagla? Jeg lekte litt med tanken på en O/U i løpet av jakta i høst og ble fristet av det jeg leste om 828U. Jeg er på jakt etter en lett hagle som er stødig og god i svingen også. Jeg liker designet og den slanke låskassen frister også for en som er vant til å bære rundt på en Beretta Silver Hawk sideligger. Det at hagla er lett plager meg ikke, den skal bæres mye og det er gøy når man kjenner at det smeller. Ellers må jeg bare skryte av Våpen-Søilen her i Bergen. Var innom en tur med guttungen i går siden han var litt for syk til å gå på skolen. Da ble vi enige om at de skulle ta en 828U over fjellet så jeg kunne se på den. I dag før lunch fikk jeg beskjed om at børsa var på plass hos de! Og nå plages jeg med tanken på at jeg ikke rekker å stikke innom der før over helga. Når jeg i tillegg kunne rusle ut derfra i går med en billig ny stokk til en gammel Brno 2 slik at småen kan få seg en stokk som passer en ung kropp kunne det knapt blitt bedre! Satser på noen gode økter på skytebanen med guttungen i vinter.

All den tid jeg selv synes jeg har behov for et knippe lange og gode kjøkkenkniver og andre lange, tunge og skarpe redskaper synes jeg det er argument godt nok. Det er de som skal argumentere for å ta fra meg dette som bør skru opp nivået litt. For det som virker virkelig vagt er argumentene for å forby kniver over en viss bladlengde. Det er en tungvint og byråkratisk løsning på et nærmest ikke-eksisterende problem utenfor noen kvartaler i Tigerstaden. Så skal man altså bringe til torgs en 'løsning' hvor man med tilbakevirkende kraft skal 'kriminalisere' den jevne kjøkkeneier og be de levere inn sine langbladete farligheter? Kan noen forklare meg hvordan dette vil endre noe som helst med hensyn til voldsbruk blant gjengmedlemmer i Oslo? Dette er oppfinnsomme krabater som vil finne andre farlige gjenstander å skamfere hverandre med. Og da sitter vi igjen med et samfunn som har blitt litt mindre fritt, litt mer impotent og litt mer vanskelig å manøvrere seg i for meg og deg. Til ingen nytte. Neste gang settes kanskje 'grensen' på 20cm bladlengde. Muligens gjennom et rundskriv som dukker opp når man minst forventer det. Og hva med huggøksa som står godt planta i stabben utenfor kjellerdøra mi? Eller de 3 håndsagene som henger på veggen i boden? De har skikkelig lange blad. Ønsker vi et samfunn der nyttige arbeidsredskaper skal forbys for å løse et lite problem i et geografisk avgrenset område? Når løsningen ligger i dagen? For det er allerede forbudt med store bokstaver å bringe med seg kniver og lignende på offentlig sted uten aktverdig formål. Min bønn til politikere og politi er kort og enkel. Håndhev heller dette forbudet der det trengs. Slutt så med å plage vanlige mennesker.

@Hmm.. usikker Ja, det er en kraftig en. En 16-åring på jakt etter sin første rifle bør nok ikke kjøpe seg en 458 win mag. Det vil føre til gråt og tenners gnissel. Bokstavelig talt.

@Sunnmøring Ja, kanskje det er lave hastigheter? Men samtidig ser jeg når jeg måler at hastighetene på fabrikkladd ammunisjon ligger i det leiet også. Jeg har vært litt høyere på på kruttvekten og da var det noen antydninger jeg ikke likte, som litt tregere repetering og litt krater på tennhettene. Bedre å ta det forsiktig, ihvertfall for meg som ikke har mye erfaring med å lade og tolke slike signal. Det kan jo være slik denne pipen er? Jeg skal nok finne ut mer i løpet av vinteren. Uansett virker presisjonen god.

Da har jeg endelig begynt å lade litt og jeg synes det begynner å nærme seg noe. Jeg lader Accubond 140gr i Geco-hylser. 53,5gr N160 krutt, col 83,8mm. Bildet er litt rotete men slik blir det når man må snike ut et skudd her og der samtidig som man er alene som standplassleder. Dagens økt ville nok ikke kvalifisert meg til NM i verifikasjon av ladninger men jeg fikk nå noen greie svar. De to skuddene til venstre er Accubond 140gr. Så ga jeg to knepp høyre og prøvde noe fabrikkammunisjon jeg hadde med (skudd 3, 4 og 5) før jeg sendte avgårde siste skudd med Accubond. Målte noen hastigheter over en enkel Caldwell kronograf før kundene begynte å strømme på. Fabrikkladd Geco Plus 170gr gir 805-810m/s. RWS ID classic 162gr gir 830m/s. RWS ID classic 177gr gir 790m/s. Min Accubond 140 ga 843-839-850m/s over tre skudd. Det virker som en behagelig ladning. Den observante ser kanskje at RWS ID classic har skikkelig tysk scharfrand, den skjærer papiret. Disse skyter jeg ikke på elektronikken siden jeg har en egeninteresse i at skivene varer så lenge som mulig Ellers er det interessant og praktisk å se at fire ulike patroner samler innenfor en tomme på 100m. Her er det bare å velge hvilken kule som passer til dagens jakt. Våpen: Merkel Helix, 7x64 pipe, 55cm lengde. Nå gjenstår det bare å se hvordan hjemmerullet Accubond oppfører seg i møte med vilt. Det skal testes om et par uker.

Det kan være så enkelt at han har lagt børsa med kolben først inn i baksetet på bilen, ladd og usikra. Et sted nede i Polens land ruller det to ganle og slitne firhjulstrekkere med kulehull gjennom bakdørene. Dette er for et par år siden, jeg var der på jakt og spurte sjefen på tunet hvorfor det var hull i døra på den ene bilen. Da rista han på hodet, mumla noe om gale franskmenn og viste meg neste bil med hull i begge dørene. Samt hullet i stallveggen hvor kula hadde plystra gjennom og nesten skadeskutt jaktforvalterens hest. Børsa hadde lagt i baksetet og fransosen hadde fumla avgårde et vådeskudd som gikk på tvers avgårde over hele gårdsplassen der folk var samla etter endt jakt. Det var visst ganske lummer stemning på bruket den dagen og de franskmennene kom ikke tilbake året etterpå. Denne franskmannen illustrerte greit den evige konkurransen hvor mennesket skaper mest mulig idiotsikre systemer og rutiner hvorpå menneskeheten produserer nye og forbedrede idioter.

En annen problemstilling er at det muligens ikke er lov å 'deponere' enkelte typer gamle kunstgressmatter slik. De skal betraktes som spesialavfall og behandles deretter. Hovedansvaret for dette ligger på eier av idrettsanlegget det gamle kunstgresset kommer fra. Det kan nok være en god regel for de som drifter den enkelte skytebane å spørre kommunen til råds før en eventuelt tar imot slike 'gaver'.

Det burde egentlig være noe som sitter i ryggmargen på oss alle sammen. Vi skal ikke bruke våpenets siktemidler til bevisst å oppsøke og studere andre mennesker. Det er faktisk så enkelt. En person som ikke får en smule ubehag i magen av å se et menneske i kikkertsiktet har en vei å gå før vedkommende kan se på seg selv som en sikker og trygg jeger. Så finnes det selvsagt bortforklaringer av type 'sluttstykke i bakre stilling', 'oppspenner urørt', 'sikring på', 'full kontroll'. Men det endrer ikke ved det fundamentale. Ved bevisst å sikte på et annet menneske har man brutt den første barrieren mot vådeskudd.

Jeg tror også beskrivelsen av de faktiske forholdene rundt dette med tilgang til overvåkning er korrekt. Samme gjelder det formalistiske rundt politiet sin adgang til å overvåke for eksempel utmarksområder hvor de mistenker ulovlig aktivitet. Historien om griseåtet som utløsende faktor for overvåkningen henger likevel fortsatt ikke på greip, men la gå. Politiet har nå forpliktet seg såpass til denne historien at de aldri vil komme til å gå tilbake på den. Men hvis vi for argumentets skyld sier at det er slik. At alt som var av interesse i denne saken var en avklaring i forhold til griseåtets lovlighet. Da er jeg i tilfelle ganske usikker på om politiets bruk av virkemidler i denne saken samsvarer med lovens intensjon. Politiet har jo en litt rufsete historikk i forhold til dette med å følge opp når lovgiver presiserer hva lovers intensjon er. Tromsø-modellen er omstridt. Praksisen med narkohund-søk på åpen gate og på skoler likeså. Fra et personvernsperspektiv er det viktig at politiet holdes litt i ørene med hensyn til deres tidvise iver etter å kunne definere sine egne arbeidsbetingelser. Derfor er diskusjoner som dette viktige. Politiet skal få kritikk når de utfører tjenestehandlinger som både ved første og andre øyekast strider mot den allmenne rettsfølelse. Man kan vel si at vi er der i denne saken, gitt medieoppmerksomheten den har fått. Diskusjoner som denne bidrar også til å bevisstgjøre vanlige mennesker. Jeg er nok over gjennomsnittlig interessert i problemstillinger som omhandler personvern så jeg setter pris på alle slike saker som får oppmerksomhet og fører til diskusjon.

Jeg tror vi kan si med ganske stor grad av sikkerhet at det ikke var det mulig ulovlige griseåtet som var motivasjonen. Hvis de virkelig var interessert i å finne ut av åtets lovlighet alene ville de nok bare spurt jeger eller grunneier. Det ville være langt mer smidig enn å initiere en kontinuerlig overvåkningsoperasjon. Og den stakkars politiadvokaten hadde sluppet å måtte vri seg som en lystret ål på riksdekkende fjernsyn. Det var nok noe annet de ønsket å avdekke her. Mest sannsynlig ulovlig ulvejakt. Og da er vi inne på noen ganske betenkelige ting her. Ditt forrige innlegg og det første avsnittet jeg siterer bærer litt preg av tankerekken 'den som har rent mel i posen har ikke noe å frykte'. Dette er en tankerekke som ofte fremføres for å få allmenheten til å akseptere et kartleggings og overvåkningstrykk som grenser til å invadere personvern og privatlivets fred. Jeg synes det faktisk er uakseptabelt at en stakkars revejeger kontinuerlig skal måtte bevise sin uskyld gjennom å bli overvåket uten å vite om det. Det er ikke et slikt samfunn de fleste av oss ønsker å bo i. For oss som er relativt nøytral i hele rovdyrdiskusjonen er det også vanskelig å se forholdsmessigheten mellom det mulige lovbruddet (skyte rovdyr) og det å åpne slusene for et slikt overvåkningsregime. Et hvor man, for å sette ting litt på spissen, knapt nok kan slå lens eller drikke en smuglerpils i skogen uten å bokstavelig talt dukke opp på politiets skjermer.

Se på klippet med denne politiadvokaten en gang til. Arket med informasjon som ikke passer han - det skyver han fra seg som det var giftig. Det vil han ikke ha noe med å gjøre. Så søker hånda hans automatisk opp til munnen når han begynner å snakke, før han får festet masken og slår pratemaskina på. Vi som har barn i barnehage og småskolealder i hus vet hva dette er. En usannhet skal serveres. Når det gjelder dette med overvåkning sammenlignet med for eksempel lasermålinger og promillekontroller ser jeg klare forskjeller. Gjennom kontroll langs veiene søker man å avdekke om bilførere oppfyller aktsomhets og edruelighetskrav under utførelse av en aktivitet som har tildels betydelig skadepotensiale for andre mennesker. Det er helt greit. Det er en del av kontrakten mellom oss bilførere og de som har gitt oss tillatelse til det. Å montere skjulte overvåkningskamera i skogen, foreta målrettede og avanserte etterforskningsskritt mot individer, uten skjellig grunn til mistanke for straffbar handling - det er et helt annet dyr. Når politiet tillater seg å bruke slike metoder undergraver de ganske fundamentale prinsipper for personvern og rettssikkerhet.

@fredriko Lytt til Per-S. De østlige delene av terrenget er hvor du har størst sjanse til å møte på tiur. Det er noen år siden sist jeg var i de traktene der og inntrykket mitt generelt er at storfuglbestanden er på nedadgående trend i Os. På steder hvor jeg hadde hus-tiurer sittende og kunne finne kull hvert eneste år for 15-20 år siden er det nå nesten ingenting å se. Men innerst i terrengene i Raudlia kan det fortsatt være noe. Bare husk på at det fortsatt er parkeringsplassen i Hatlelia som gjelder, det blir bråk av å kjøre veien til endes forbi gården. Det er ellers som du sier helt greie muligheter til å finne rugde også. Da er det best å ha hund men ikke helt umulig uten heller. Hvis det skulle være snø og kaldt er det ofte grankanter og bekkefar som ikke har frosset til som gjelder. I vanlig desembervær (+5 og regn) kan de sitte stort sett overalt, men som oftest der det er litt løvskog, olderkjerr og brakebusker. De sitter ofte oppunder brattkanter eller de rusler litt oppover små skar hvis de merker at noe er på gang, så bruk terrenget litt.

Hvis dette er det samme opplegget som Sveiobonden har vært med på, så arrangerte de drevjakt tilrettelagt for bevegelseshemmede dagen før. Med postering ute i terrenget. Skikkelig flott opplegg, slikt man blir glad av å lese om. Dette er noe det står respekt av!

Det er stort sett Liafjellet som er noe å gå på. Og det er ikke stort annet enn rugde å jakte på. Hvis du har hund og skal på rugdejakt der for første gang er det beste å gå fra flystripa på Ulvensletta, gå lavt ut langs Ulvenvatnet til Moberg og gå høyt tilbake. Har jakta mye der med hund så om du skal ut etter rugdene eller lurer på jakt i Os generelt er det bare å spørre. Har vokst opp i Os og har jakta der siden eg var en neve stor.

Jeg tenker det er greit å endre vaner basert på bevislige konsekvenser. Og da etter at en har gjort en kost-nytte evaluering av hva endringen (eller mangel på endring) vil bety. Og det er logisk at vannfugl og rovfugl kan få i seg bly fra hagl eller fra kulerester i slakteavfall. Det er greit nok. Og det kan være en god nok grunn til å akseptere delvise restriksjoner i bruk av bly. Slik vi har i dag, i våtmarksområder. Men når de ivrigste blymotstanderene begynner med irrelevant skremselspropaganda på nivå med at 'vi vet at barn har forhøyete blynivåer i blodet' som et argument i en kamp mot bruk av blyprosjektiler på generell basis da blir jeg litt matt, oppgitt og irritert. De er mer interessert i å trø gjennom en agenda og vinne en kamp mot en gruppe mennesker de av så ymse grunner ikke liker enn de er i å løse reelle problemer. Gleden av å være med på å endre andre menneskers adferd gjennom tjuvtriks, tvang og reguleringer virker også å være sterkt til stede. Det er irriterende, men dessverre et generelt sykdomstegn i dagens samfunn. Hilsen GGG(u) avd Bergen

Har du tenkt på en 7x64? Ikke hyllevare rundtomkring hos våpenforhandlerene men det bør være grei skuring for de å ta inn f eks en Tikka T3x i det kaliberet. Og da løser det seg vel greit med KKC-stokk også. Fint og klassisk kaliber med etterhvert grei tilgang på ammunisjon også her på berget. For en som lader selv er det sikkert mye potensiale i patronen også. Jeg har ikke kommet så langt ennå men mine erfaringer er udelt positive etter tre år med 7x64.

Det er vanskelig å si hva som er et godt tilbud nå for tida, men det er ei knakende god børse. Er det Alpinist eller Speedster-stokk du har fått tilbud på? Jeg har brukt min Alpinist i 7x64 i 2,5 år nå og det har vært problemfritt våpenhold både på bane og på jakt. Har nytt løp i .223 på gang nå for mengdetrening. Samt en Speedster-stokk. Koster det sånn ca litt mer enn to T3'er? Ja . Men vi driver ikke med dette kun for å være fornuftige heller

Jeg er også en liten sprett. En gang i sommer fikk jeg prøve en relativt grov sak. En av de (for å si det mildt) erfarne karene på vår skytebane har en .416 Rigby og han spurte om jeg ville prøve et skudd. Selvsagt! Han ville bare ta av kikkerten først siden min erfaring med grove saker før det kun var en håndfull skudd med 9.3. Det var med en viss følelse av andakt en jomfruelig sjel som meg mata inn en patron som ikke akkurat ligna på det som ligger oppi mine pakker med .308 og 7x64. Det var rett og slett gøy! Og bortsett fra en besynderlig knaselyd i nakken som ville kostet meg 500 kjappe hos en kiropraktor kom jeg fra det helt uten skader og med et smil som gikk fra øre til øre. Det er faktisk mulig å nyte rekyl. Problemet mitt nå er hvordan jeg kan forklare for meg selv at jeg virkelig trenger ei børse med skikkelig stort hull i pipa. For dette kommer jeg nok til å gjøre igjen... Læringspunktene i dette for nybegynnere som meg er som følger; #1 skikkelig rekyl er fascinerende. #2 prat med folk på banen. Da kan du lære mye og bli endel morsomme erfaringer rikere.

Her var det jammen mye jeg var enig i. Det jeg tror kan være vanskelig av og til er å definere hva en nybegynner er. Og det er kanskje avgjørende for hvilke råd en skal gi. Hvis man tenker en 'rett ut av boksen'-nybegynner med ferskt jegerprøvebevis i hånda, på vei til å kjøpe sitt første våpen, ser jeg ingen problemer med 6,5+demper-kjøret. Det er det fornuftige valget. Og hvis de i tillegg ikke har skutt i det hele tatt før burde de kanskje på kurs i tillegg. Ikke for det, kurs har sikkert alle godt av innimellom. Og slikt er det altfor lite av. Andre nybegynnere igjen kan ha litt erfaring (og kanskje feil-læring som bør avprogrammeres?). Jeg er mer av den typen. Når jeg for noen år siden tok opp rifleskyting igjen var det med 20 år som haglejeger og skytter og titusener skudd under beltet. Rekylen fra en .308 var ikke så fæl og skremmende da. Og jeg kunne lære meg å skyte greit nok etter å ha smidd og spikka litt på banemauseren til far som stod i skapet og vansmekta. Men du verden hvor mye det var som måtte igjen-læres! Det tok meg ikke så lang tid å finne ut at skulle dette bli bedre enn oppskytnings-bra så måtte jeg til med både tid, innsats og dippedutter som tofot, demper og slikt. Samt trening. Mye trening. Og jeg er ikke akkurat noen god skytter ennå. Jeg liker egentlig tanken på å bruke det man har for hånden heller enn å skulle kjøpe alt flett nytt og state of the art. Selv om det er det siste jeg har gjort etter at jeg ble interessert i rifleskyting som noe mer enn et verktøy for å ta livet av dyr med kule. Så i den grad det er mulig tenker jeg det er lurt av oss å bruke den gamle børsa i skapet heller enn å kjøpe seg til fant. Og heller bruke pengene på ammunisjon. Det viktigste for nybegynnere er tross alt at de er villige til å lære seg å skyte. Altså, skyte, lytte, se, spørre om råd og ta imot tips og triks. Og hvis de tar imot noen gode triks om teknikk og skytestillinger kan det vise seg at den 'slemme' gamle 30-06'en ikke er så slem likevel? Og det viktigste klubber, foreninger og skytterlag kan gjøre for å lære nybegynnere å skyte er å tilby de kurs og veiledning. Men til slutt kan en ikke annet enn å lede hesten til vannet. Den må drikke selv. Og der har jeg en følelse av at det stikker litt i enkelte som jeg ser streve på skytebanen. Å innrømme for seg selv og for andre at man kanskje ikke er så god til noe er ikke så lett. Kanskje spesielt når det gjelder noe såpass synlig, målbart og i manges øyne 'mannsdefinerende' som å skyte med rifle? Der har nok mange av oss nybegynnere en jobb å gjøre med oss selv

Det er jo en viss logikk i det. Som andre sier er det dette ammunisjon og våpen man kan få tak i 'overalt' og for en relativt billig penge. Og det virker. Tanken som ligger bak er kanskje at en nybegynner bør bruke mest mulig tid og penger på skytebanen, ikke i ladebua eller på jakt etter spesielle patroner. Samtidig synes jeg alle har godt av å vite at det finnes andre muligheter. Min første egenkjøpte rifle var ikke i ett av de tre store kalibrene. Det var delvis pga 'nostalgi' (7x64-sakoen til Jurek som jeg felte mine første dyr med) og delvis pga ting jeg leste her på kammeret, blant annet fra deg. Til slutt er det jo opp til nybegynneren selv å gjøre et klokt valg. Såpass må vi stole på at de klarer , selv når presentert for odde kalibre

Jeg tenker at det ikke er lurt eller praktisk å bruke kikkertsiktet om man ser en bevegelse. For det kan være hva som helst. Også mennesker. Og jeg tror jeg ville fått ganske vondt i magen om jeg pluteslig skulle se et menneske i trådkorset. Dersom man følger med dyr eller en biotop hvor man vet det er dyr, og der man forventer at en skudd-situasjon kan dukke opp er det annerledes. Men også der foretrekker jeg å bruke håndkikkert med mindre jeg tror det kan bli et veldig smalt tidsvindu for å skyte.

Nei, si det? Tok meg likevel bare et øyeblikk å knipse et bilde av passet og sende i retur, jeg tenkte det var et lite offer for en smidig saksgang. Og som sagt virka det. 10min etterpå var alt på plass.

Fire ukers behandlingstid i Vest Politidistrikt loggført. Synes det er helt innenfor nå på høsten, spesielt siden jeg presiserte at dette ikke akkurat var en hastesak. Skal ha pipe til systemvåpen. Og denne pipen har noe leveringstid (type julegave til meg selv). Kom forresten en mail fra våpenkontoret når jeg var på vei hjem fra jobb i går, jeg hadde glemt å legge ved kopi av legitimasjon. Rusla hjem, sendte bilde av passet, og fikk godkjent søknad/innbetalingskrav i retur ti minutter etterpå. Ved forrige våpenkjøp i februar var det to ukers behandlingstid samme sted. Min erfaring med kontoret i Odda er utelukkende positiv.

Jeg synes skrivet er ganske ubehagelig. Det refereres kun til et dokumentasjonskrav for erverv og presiseres at dette kravet gjelder for hele eierperioden. Ingen referanser til rundskriv, ingen presiseringer. En som ikke er så mye 'inne' i problemstillingen kan lett føle seg litt utsatt med tanke på sitt våpeneie om livet vil det slik at man i en periode ikke kan henge på skytebanen like mye som før. Jeg synes faktisk dette er ganske problematisk. Jeg skyter bare med lange våpen og mine våpen er alle under jaktvåpengarderoben så jeg er ikke bekymret for egen del - ennå. Jeg mener å ha lest fra tidligere at man skulle vise en viss romslighet fra politiets side med hensyn til dette å dokumentere aktivitet. Dette da politiet også erkjente at aktivitetsnivået nødvendigvis må variere opp gjennom livet. For egen del kan jeg si at for 20 år siden skjøt jeg tusenvis av skudd hvert år og deltok i det som kunne krype og gå av interessante stevner. Sånn er det ikke nå lengre. Nå er jeg heldig hvis jeg får en trening i måneden utenom vaktene. Og jeg bor nær skytebanen. Det å foreslå for familien et stevne en søndag som jeg ikke er med på å arrangere selv er ikke spesielt taktisk. Man skal jo ha tid til å jakte også. Jeg vet ikke om jeg ville passert en slik dokumentasjonskontroll med fullt våpenskap om det var seks enhåndsvåpen jeg hadde. Så om min interesse var enhåndsvåpen og jeg bodde i nedslagsfeltet til det omtalte brevet ville jeg kjent på uro. Blir jeg ansett verdig til fortsatt å eie mine eiendeler og drive med min hobby? Kan jeg forklare Saksbehandleren at jeg planlegger å være mye mer aktiv om noen år når podene er ute av knebuksene og kan ta hørselvern på sammen med meg? For jeg ser som sagt ikke noen referanser til romslighet i skrivet over. Hvis man i tillegg tar innover seg at dette kommer fra Tromsø, arnestedet til forebygging gjennom forvaltningsgjøremål, er det hele dobbelt urovekkende. Jeg river meg egentlig litt i håret. Store ressurser brukes på dette. Årsverk kommer til å gå med. For å sette lupen på mennesker som aldri har gjort noe galt. For å se om de allikevel har noe å skjule, noe som ikke behager Saksbehandleren. Ressurser man kunne brukt til helt andre og vesentlig mer kriminalitetsforebyggende arbeide.