Umbo

Siden jeg svarte lengst innledningsvis er det vel naturlig at mesteparten av kritikken for 'dritt' faller på meg. Og det er helt greit, alltid bra å bli utfordret litt på det en skriver. Og jeg var kanskje litt spiss. Men jeg står for det jeg skrev åkkesom. De vanlige patronene som brukes til storviltjakt vil gjøre jobben innenfor vanlige skuddhold på jakt og opp til de avstandene trådstarter peker på. Så kan man si at man kan kjøpe seg marginer ved å gå opp et par størrelser enten i kulediameter, kulevekt, kruttvekt, hastighet eller alt sammen samtidig. Men det kommer med en pris, som andre har vært inne på. Det er ingen tvil om at de aller fleste av oss skyter dårligere jo tyngre skyts man bruker. Mange kan nok skyte godt nok likevel, enten de velger en patron som går raskt og flatt eller en som sender ut en tung kule som lager et stort hull i den andre enden. Men de som skyter godt nok, de vet det forhåpentligvis selv. Og de har lært seg nok gjennom lang tids trening, slik at de ikke trenger å spørre men heller gjør et valg ut fra hva de selv foretrekker. Når det gjelder det omdefinerte spørsmålet ditt tenker jeg at svaret er det samme. Dersom man er uheldig på 150m kan det hende man trenger et oppfølgingsskudd. Da vil det uten tvil være fordel med en patron som du er vant til og mestrer. For å ta meg selv som eksempel kan jeg nesten tømme magasinet på .308-mauseren like raskt som jeg løfter hevarmen og sender ut én tomhylse i 338LM, 375HH eller en 416-patron. Og de fem .308-skuddene vil som regel sitte bedre i skiva enn det ene grove skuddet. Jeg tror også det gjelder for mange av oss at det blir flere marginale skudd ved å gå over til kvassere patroner. Og selv om det marginale skuddet på 150m fra 338LM kanskje gjør at dyret dør like fort som av det gode .308-skuddet er vi egentlig like langt - på en god dag. På en dårlig dag har man et unødvendig ettersøk å stri med.

En enkel tilnærming for en vanlig jeger er å si at den patronen (ikke kaliber - men patron) og det våpenet som du skyter bra med er det du skal bruke. Og på 'moderate' hold spiller det da ikke noen rolle om patronen er 6,5x55, .308win, 30-06 eller noe mere uvanlig. Man kan selvsagt kjøpe seg marginer gjennom patronvalg. Men slike marginer kan fort bli spist opp hvis man kjøper noe som en skyter dårligere med. Enten fordi man ikke er vant til rekylen eller fordi det ikke er det våpenet man trener mest med. En litt mer brutal tilnærming kunne være å si at de som trenger å spørre hvilken patron som er bra til å strekke holdene uansett ikke skal skyte på slike hold. Og når man er god nok til å skyte på vilt fra 200m og ut til 400m så vet man så mye om ballistikk, både i luften og inni dyret, at man ikke trenger å spørre. Jeg tenker og at man skal ha lagt ned 'en del' dyr på normale avstander før man begynner å tenke på å skyte på avstander hvor de kvassere patronene begynner å skinne. Jeg er ikke der enda, selv om jeg etterhvert har skutt 'en del' dyr. Jeg har vel egentlig ingen plan om å komme meg dit heller. Jeg rusler heller litt nærmere viltet Men klart - det er jo kjekt å trene på blinker som er mindre enn og står lengre vekke enn simlefiguren på 100m. Og etterhvert som en trener mye blir en jo bedre. Kanskje til slutt god nok til å vite hvilken patron en bør og kan bruke for å kunne felle vilt på jegermessig vis selv om holdene blir litt lange.

@msteiroFamiliemedlemskap finnes! Og for de som har unger i den rette slyngelalderen er det gode sjanser for at DNT sine lokal-lag har gode kurs og arrangement for de. Kajakk, klatring, ski, egentlig alt mulig rart i tillegg til arrangerte turer, hyttenøkkel og andre gode ting.

Hei og velkommen til forumet! Det du får ved å gå for 12/76 og 42g patroner er mere hagl i patronen. Men hvert enkelt hagl vil ikke nødvendigvis ha mer anslagsenergi enn i en 12/70 patron med 36g hagl. Det har mer å gjøre med hvor hardt ladd patronen er (kruttmengde/utgangshastighet). Dersom du holder deg innenfor jegerprøvebokens anbefalinger for makshold ved haglejakt bør det være rikelig med en god 36g patron med haglstørrelse 4 i kal 12/70. Nå jakter ikke jeg aktivt etter sjøfugl lengre men jeg brukte aldri noe grovere og tyngre enn 36g nr 4 på gås, skarv, laksender og lignende. Det gikk som regel greit for meg og mindre greit for sjøfuglen. Samme gjelder for tiur og rev. Jeg har aldri testa selv men mange hevder at det du får av ekstra hagl i en 42g patron mister du på dårligere/mer rufsete skuddbilde, klumping av hagl, hull i svermen og slikt. Dersom du vil gjøre noe for å optimalisere bør du kjøpe inn noen ulike patroner og skyte med de mot papir-ruller for å teste hvilken patron som gir best skuddbilde i din hagle på den avstanden du forventer å skyte på.

@Sakoen75 helt greit å slå seg vrang en gang iblant Og jeg takker for påpekningen av den unøyaktigheten. Men jeg antar at du så hva jeg ville frem til? Dette kan gjøres svært så enkelt og på en måte som gjør det svært tydelig for både den som kontrollerer og den som kontrolleres hva som skal skje - og hvordan det skal skje..

Det er liten tvil om at det finnes gråsoner her, og at det finnes polititjenestemenn som i gitte situasjoner kan ty til bruk av maktmidler som ikke er forholdsmessige til situasjonen de skal håndtere. Det er også liten tvil om at tjenestemannen, i de tilfeller hvor situasjoner på tomannshånd eskalerer på grunn av uforholdsmessig maktbruk, vil være den som kommer greiest ut av situasjonen. Det enkleste ville være at noen utarbeidet en kortfattet instruks for hvordan en slik våpenkontroll skal foregå. Det bør ikke ta lang tid. Jeg kan forsåvidt skrive et draft her og nå. -Kontroll begynner -Våpeneier fremviser FG-godkjent lagringsmedie for våpen/våpendeler og ammunisjon til kontrollør -Våpeneier fremviser alle registreringspliktige våpen og våpendeler til kontrollør -Kontrollør utsteder kvittering på gjennomført kontroll -Kontroll avsluttes Innenfor et slikt forhåndsdefinert kontrollregime skal det godt gjøres for den ene eller andre part å eskalere situasjonen uten at man trer over i noe helt nytt og sannsynligvis begår en straffbar handling.

@fleskebaconJeg antar du jobber innenfor etaten. Det virker iallefall som du besitter en del detaljkunnskap om yrket i tillegg til å fremstå som en ellers sindig person. Og, som jeg har skrevet før, de fleste polititjenestemenn er nok ganske sindige og omgjengelige overfor kundene. Ihvertfall når de er satt til et rent forvaltningsoppdrag. For det er jo det vi snakker om her, hvis vi snakker om en varslet våpenkontroll hos en ellers antatt lovlydig person. Det som muligens kan være vanskelig for dere som er inne i systemet og som gjerne møter skarpere situasjoner jevnlig er å forstå hvordan vi som ikke har noen omgang med politiet til vanlig oppfatter situasjoner. For vi aner ikke hvem det er som kommer på døra med det som for oss er ganske ullent definerte fullmakter til å utøve den makt vedkommende tjenestemann ser på som forholdsmessig i en gitt situasjon. Det kan være en rolig fyr med hodet på rett plass som kommer eller en skikkelig type 2b som banker på. Legger man dette til de bekymringene jeg og andre har luftet om personellets kunnskap innenfor saksfeltet, evne til korrekt å forstå hva de ser og til å håndtere det som kan være ganske dyre og kjære eiendeler så har man et visst potensiale for misforståelser og uenigheter. Det beste hadde muligens vært at det var de ansatte på det 'lokale' våpenkontoret som tok seg av slikt. Men man skal være forsiktig med å si for høyt hva man ønsker seg, for fanden selv kan komme til høre det. Og vipps - så har personellet på våpenkontoret fått reiseoppdrag , reiseregninger og andre herlige formularer å ta seg av. Med det som resultat at behandlingstiden for søknader ikke lengre er et kvart til et halvt men kanskje trekvart til helt år. Alternativet kunne jo være at slike oppdrag ble utført av 'sivilister' uten tilgang til andre elementer av maktpyramiden enn det å observere og rapportere. De trenger jo egentlig ikke å gjøre eller kunne noe annet enn å se til at numre stemmer overens, at alle registrerte våpen og våpendeler kan gjøres rede for og at oppbevaring ellers er etter boken. Som nevnt tidligere - en ren forvaltningsoppgave. Det er en løsning som ellers fungerer utmerket med hensyn til el-kontroll, teknisk kjøretøykontroll, bygningsinspeksjon og lignende. Og så kunne politiet fristilt ressurser til å drive med politiarbeide.

@jjrckd Ja, det er sikkert rett som du sier. Man kan nok som ny grunneier tørke seg bak med uskrevne jaktretter hvis man vil. Men dersom man kjøper et stykke utmark og finner ut at slyngelungene fra nabogården 'i manns minne' faktisk har hatt lov til å knipe seg noen orrfugl der kan det være klokt å la de fortsette med det. Det er upraktisk å ha lovens bokstav på sin side og samtidig være venneløs når man sitter fast i grøfta og trenger en traktor eller når man trenger hjelp til å dra en elg til tuns. Da er det kanskje bedre å ta en prat og komme til en enighet som gagner alle.

Men 'noen' må gjøre det. Og de man forventer skal gjøre det er ofte de samme 'noen' som gjør alt det andre på banen også. På vår bane (NJFF) tar vi betalt 130,- for ikke-medlemmer og 65,- for medlemmer. Da er banen til skytternes disposisjon i åpningstiden. Vi standplassledere passer bare på at det blir plass til alle. Vi tilbyr instruksjon og assistanse i tillegg. Dette gjør vi 3-4 dager i uka i høysesong (april-oktober) og vi tilbyr skyting hver helg i lavsesong. Jeg vil si det er et godt tilbud. Hvis noen rynker på nesa over prisen pleier jeg bare å si at det er billigere enn en kinobillett eller en utvidet pølsemeny på Circle K - og mye mer moro. De fleste er enig i det. De som vil skyte mer enn det vi tilbyr organisert må spørre om å få bli standplassleder, gjennomgå kurs, ta noen treninger og ellers vise seg som oppegående personer før de får fri tilgang. Det synes jeg er rimelig grei skuring. Man må gi noe av seg selv for å få noe i retur gratis.

Det må man si var et oppsiktsvekkende tiltak, hvor nytte-effekten neppe har vært kvantifisert. De fleste av disse artene er streif og trekkfugler som beveger seg der det er best nærings-tilgang nå. Og det er naturlig å anta at en forsvinnende liten del av deres migrasjon på denne tiden av året skyldes jakt-trykk. Men noen i systemet har tydeligvis tenkt på noe 'lurt'. Det kan virke som om byråkraturet har fått blod på tann og at vi heretter skal styres enda mer gjennom tilfeldig påtenkte forskrifter. Det er en deprimerende tanke å ta med seg på vei ut av et ellers nitrist år.

@intreserte Kammeret kan sikkert mene mye, og det som menes kan være smart, rart, klokt eller uklokt. Kanskje alt sammen samtidig. Men det hjelper deg egentlig ikke så mye på veien videre. Ta kontakt med profesjonelle. Hvis du er NJFF-medlem finnes det muligheter for juridisk bistand til redusert pris der. Ellers er advokat Pål S. Jensen, en av de bak nettstedet jaktjus.no, en ressurs.

Det er litt interessant hvis dette skulle være det lokale politiets generelle kunnskapsnivå. Jeg jakter småvilt i nabovaldet til der disse to krabatene ble anmeldt for tyvjakt. Som regel med hagle og hund. Men om jeg skulle dra til fjells etter reven med rifle på ryggen vil jeg helst slippe å få problemer med lensmannen på grunn av deres kunnskapsmangel. Ikke at jeg ville prøvd meg på reven med rifle, nede i skogen og midt i hjortejakta da. Det er nok liten tvil om hva disse to egentlig var ute etter.

@M67 Jeg er helt enig i det første du peker på her. Vi kan like det eller ikke men EU som en maktfaktor er nok et av de sterkeste vi har for å bevare det europeiske demokratiet. Og alternativene er ser jeg på som ganske gufne. Når det gjelder det siste avsnittet - jeg tenker at vi til en viss grad må beskyttes mot byråkratenes hang til mikrostyring. Jeg tror mange kunne ønske seg et EU-byråkrati som brukte mer tid og energi på de store strategiske spørsmålene og mindre tid på å presse alle europeere inn i samme form. På den andre siden kommer kanskje noe av denne styringstrangen som et resultat av politikerenes hang til "raske stemmer"? Og da er vi tilbake til det samme gamle. De som er mest synlig, roper høyest, mobiliserer en ofte uvitende opinion og legger mest press på politikerene har større sjans til å få gjennomslag for sitt syn. Og de som roper høyest i spørsmål rundt natur og viltforvaltning har ofte helt andre interesser enn den jevne jeger og skytter.

@Greppe - dette høres nøyaktig ut som det jeg tenker på. Hvilke løpslengder og diametre har du? Den eneste tanken som klør litt bak i hodet mitt er om jeg burde gå for en 703-kasse og løp i 6,5x55 og 8x57IS. Men jeg heller litt mot 308win og 702-kasse. Jeg kan ikke se at 6,5x55 gjør noe for meg på skytebanen som en .308win ikke klarer. 8x57IS vil muligens ha litt mer trøkk i enkelte jaktsituasjoner men jeg liker tanken på noe som bare står i våpenskapet året rundt og er klar til å virke - uansett hvilke planer jeg har når skapdøra åpnes. Skal bestemme meg i dag - og så regner jeg med det blir skrytebilder i tråden utpå seinvinteren en gang

Det er ganske vanlig å sette ut fasan og rapphøns i Sverige og i Danmark. Mange norske fuglehundeiere har reist dit både for å trene hundene sine på felthøns og for å jakte på de. Det er faktisk spennende og utfordrende jakt dersom felthønsene settes ut eller kultiveres i en biotop som passer de. Noe de har mye av i sørlige deler av Sverige og i Danmark. Denne kultiveringen er også en støtte til den stedegne ville bestanden. Lengre sør i Europa er det nesten utelukkende vill fugl, selv om den støttefores litt av for eksempel fuglehundforeninger eller jegerforeninger. Jeg har hatt mye fin fasanjakt i Polen med mine egne hunder. I Norge er den ville rapphønsbestanden for alle praktiske formål utryddet. Den klarte ikke av endringene i landbruket og en av grunnene er kanskje at alle tilgjengelige rapphønsbiotoper i Norge enten er fulldyrket eller ligger under grus, som Forus-traktene i Rogaland. Vipe er en art som sliter med mye av det samme. Fasan klarer seg marginalt bedre enn rapphøns, det finnes noe vill fasan i Stavanger/Forus området fortsatt, samt noen stammer på østlandet. Reglene for utsetting av felthøns er vesentlig strengere i Norge enn i våre naboland. Det gjelder forsåvidt utsetting av annet vilt også, som stokkender. Det man reagerer svært sterkt på i Norge er egentlig standard prosedyre i våre naboland. Der settes det ut store mengder fugl. Noe går til reven og rovfuglene, noe går med i jakten og noen blir med vinteren gjennom og styrker den ville bestanden. De regionale fuglehundklubbene som sogner til lavlandsterreng har gjort mange forsøk på klekking og utsetting av felthøns der et av formålene har vært trening av fuglehunder. Det arrangeres også flere 'lavlandsprøver' for fuglehunder i Vestfold, Østford, i Mjøs-traktene og i Stavanger. Men det har blitt mye bråk av det. Både internt i miljøet og fra natur/dyrevernsinteresser. Det er vanskelig å se noen lysning for felthønsene sin utbredelse i Norge i overskuelig fremtid. Det er synd, for et kulturlandskap med felthøns er et rikere landskap enn et uten. Forøvrig er det underlig at stortingsrepresentant Nævra ser på rapphøns som en fremmed art som ikke er verdt å ta vare på, fordi den har vært utryddet en periode. Men få bryr seg vel om rapphøns, det er ikke akkurat et totem-dyr i Nævras omgangskretser...

Jeg vet sannelig ikke hvor 'lean' og 'agile' disse metodene egentlig er. Etter å ha bevitnet lean-filosofiens inntog i oljebransjen på plagsomt nært hold har jeg ikke så mange illusjoner igjen. Mellomledersjiktet som blir pekt på til å iverksette slike kulturendringer er enten inkompetente, uinteresserte eller kun interessert til å bruke slike tiltak som selvhevdelseskampanjer for å bryte gjennom til neste nivå og for evig være sikret posisjon som leder eller prosjektleder. Er man skikkelig uheldig kan man treffe på en mellomleder som besitter alle disse tre egenskapene samtidig. Og det i det private næringslivet - dog i store bedrifter. Jeg er redd for at det ikke ville vært mye bedre stilt innen offentlig forvaltning.

Første skritt på reisen mot mulig godfølelse er iallefall tatt. Mail sendt til ingeniør Ragnar Hansen. Så får vi se om jeg kommer med et skikkelig verktøy på banen og på jakt til neste år. Kjenner at jeg har litt trua på dette her!

Med fare for å kuppe tråden (vel, egentlig ikke - det er bare to innlegg her ). Jeg tenker på noe av akkurat det samme. Og jeg har kikka mer enn en gang på Rafdal sine nettsider der han har Stiller-bygg. Samme i det siste med nettsidene til Hansen. Har et svakt punkt for rifle nummer to i denne bildekarusellen, en Hansen 702 med McMillan Gamescout stokk. Jeg vil altså ha en nådeløst presis rifle, norsk håndtverk, bygd fra bunnen av. I jaktkonfigurasjon, altså ikke noe chassis, ikke stokker som er justerbare i alle mulige himmelretninger, superlange piper eller odde kalibre. Vekten skal være slik at jeg med god samvittighet kan slenge meg med i jegerklassen på jaktfelt. Dette skal være børsa jeg foretrekker å ta med på jakt, nær sagt uansett. Den skal være snedden, som vi sier her i Norges fineste by. Ha god balanse, ikke for lang til å smyge rundt i hjorteskog med. Men den kan godt ha litt vekt i seg. Det må være såpass at jeg kan dunke stabilt på gonger og blinker på 'litt' hold og at jeg kan skyte 'hele dagen' på banen uten at pipa kan brukes til å grille av en entrecote med. Så jeg tenker på en Hansen-låskasse med tilhørende godpipe og avtrekk i en McMillan jaktstokk. Rett og slett la de lage børsa for meg. Kaliberet kommer sannsynligvis til å bli det oppsiktsvekkende vanlige .308win og grunnen til det er at jeg er litt lat. Det er greit å lade til .308win, får alltid tak i god kjøpeammunisjon, pipa vil vare opp mot 8-10 år med min 'skudd-takt'. Hvorfor ikke 6,5x55? Jeg tenker bare det kan føles litt klamt hvis en godt pansret gisse gris eller en stor elg befinner seg i trådkorset. Og jeg skal nok ikke strekke baneskytinga til hold ut over det en .308 kan hanskes med. Hvorfor ikke andre kalibre? Jeg har allerede sagt det, jeg er lat. Og for å være litt kvalm (og småbarnsfar) så har jeg mer penger enn tid. Tid jeg bruker på å lade og dille med 'ukurante' kalibre er tid jeg kunne brukt på skytebanen eller på jakt. Så, vad tycks? Er jeg på bærtur og burde kjøpt meg en fabrikkbørse av god kvalitet? Sikkert. Men man lever nå bare en gang og dette tror jeg kunne gitt mer enn litt eierglede. Noen med erfaring med Hansen-byggverk der ute? Er det så bra i forhold til et fabrikkvåpen i det 'øvre' segmentet?

Kan det være en godt voksen grevling?

@Cruiser Er det nattoptikk som står på børsa? Med tanke på presisjonen og oppførselen du beskriver virker det i tilfelle som en uheldig kombinasjon av evner og ambisjoner. Var det noen der som hadde anledning til å tilby han hjelp og instruksjon?

For meg høres dette svært merkelig ut. Dersom de utfører det som helt åpenbart er en forvaltningsoppgave hvor det ikke finnes noen mistanke om straffbart forhold ser jeg på det som en selvfølge at jeg ikke bare får bevitne hva de driver med men også at jeg tar frem og viser de hva som er inni våpenskapet. For min del befinner det seg optikk der som etterhvert drar seg opp mot sekssifrede verdier. Andre har kanskje børser som er skjeftet opp med høyeste grads treverk. Gjenstander man må kunne anta at en vanlig polititjenestemann ikke har forutsetninger for å behandle slik eier ønsker. Jeg vil tro at de fleste slike situasjoner lar seg løse ganske smidig, polititjenestemenn flest er nok rimelige mennesker. Men jeg er som sagt svært forundret over at politiet kan påberope seg slike rettigheter inne i annen manns hus når de er ute på et rent forvaltningsoppdrag. Jeg vil gå så langt som å si at det ikke er akseptabelt.

@amatør tenker du på denne delen? Jeg måtte faktisk ned i våpenskapet for å sjekke nå. Den låses av sikringen.

@Dodraugen Nå står den med ren avtrekkssikring på. Noe som krever litt disiplin. Men jeg har delene som skal til for å montere sikring som låser tennstempelet. Til bevegelig jakt bruker jeg uansett ei moderne børse med oppspenner

Denne tråden trenger litt mauserglede etter gammelt. Denne børsa begynte sitt liv som mange andre mausere, med hakekors og styggedom stemplet inn i seg. Senere fikk den et HÆR-nummer stempla inn. Enda senere ble det nytt, langt og tungt løp og DFS-stokk. Legenden sier at den ble håndplukka av min onkel, en gammel skytterlagsnestor, fordi han mente å kunne lukte en knakende god pipe og en bra låskasse. Hvor mye sannhet som er i det er vanskelig å si men enkelte historier er finest når man ikke graver for mye i de. Slik ser børsa ut i dag. Jeg fikk den i hende for omlag 10 år siden og etter en stund bestemte jeg at det var på tide å gå drastisk til verks. Den ble sendt til Rafdal som gjorde pipa gode 15cm kortere samtidig som det ble dreid ned til jaktpipetykkelse og gjenga for demper. HighTech stokk og timney-avtrekk kom også på plass. Så ble børsa med på jakt. Mine første storvilt ble felt med denne og etterhvert ble det en del av de. Jeg har alltid visst at det var bra presisjon i pipa men som årene går blir jeg mer og mer imponert. Etterhvert nærmer jeg meg å kunne utnytte presisjonspotensialet og det viser seg gang på gang at den leverer. I år har den fått enda mere stash. Forskjeftet har fått et lite hull, inni der limte jeg fast et festeadapter for Spartan Prohunt bipod. Genialt og stabilt selv om det nesten ikke veier noe som helst. Både kort og lang. Levert av en skytebanekollega som liker salamandre. Anbefales! I dag ble børsa litt mer topptung. Siden den går så bra så fikk den V8 på toppen. Det var den jeg hadde som hadde utvendig høydetårn. Så da var det å skyte inn. Prikk på 100, 5 klikk på 170 og 9 klikk på 200 med 180gr Fusion, .308win. Her er to skudd på 200m etter å ha klikka ned til 100 og opp igjen. Det berømte reinsdyrhodet fra en annen tråd ville hatt problemer - om det var en blink. Har dette vært vel anvendt tid og penger? Alt summert opp - helt sikkert ikke. Men det gir eierglede likevel. Og selv om det er mangler, skavanker og minuser som moderne børser ikke har så er det litt kjekt å legge seg ned på banen med en sminket gris og vite at den leverer så til de grader i det som teller. Å være god å skyte med, å treffe det den siktes mot og gi glede. Så får det heller være at det av og til har vært en kronglete vei frem til målet. Det har nok ikke vært børsa sin feil.

Ikke helt sammenlignbart til reinsdyret i trådstarten men likevel. I fjor høst skjøt jeg noe som endte opp med å bli et leverskudd og et kort ettersøk på et dådyr. Jeg stod på skytestokk 70-80m vekke og forholdene var helt etter jegerprøveboka. Jeg var også dønn stødig i posisjonen og helt sikker når avtrekkerfingeren gikk. Men når det smalt lå trådkorset et stykke lengre bak og jeg fikk en dårlig følelse. Dyret hadde rykka til fremover. Ikke unaturlig, det var ett av mange dyr som var på vei til å krysse en skogsvei. Da går de ofte litt vimsete i rykk og napp disse dådyrene. Heldigvis ordna det seg greit. Og neste gang jeg får en slik skuddsjanse kommer jeg nok til å ta den. Dog med dette minnet i bakhodet. Det er enkelte faktorer man ikke kan beregne seg 100% bort fra, som medfører at ethvert skudd har en risiko for skadeskyting i seg. Men skal man måle uvørenhet med slike forhold i bakhodet også så blir det hele veldig vrient til slutt. Selvsagt færre egg knust men også veldig lite omelett. Det vi skal være glade for, helt uavhengig av hva vi mener om hodeskudd på reinsdyr på 140m, er at dommen ikke sier noe kategorisk om hva som er akseptable skuddhold og treffområder. Noe er faktisk fortsatt opp til oss jegere å vurdere basert på egen erfaring og innsikt. Den dagen noen skulle finne på å definere 'fartsgrenser' i form av maksavstander og akseptable skuddvinkler/treffområder innenfor lovens bokstav vil det ikke bare være sørgelig men også en trussel for rettssikkerheten til oss jegere.