Jump to content
Adventspatronquizen 2018 er i gang Read more... ×

Umbo

Members
  • Content Count

    122
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    3

Umbo last won the day on September 4

Umbo had the most liked content!

Community Reputation

176 Excellent

Recent Profile Visitors

991 profile views
  1. Umbo

    Os i Hordaland

    @fredriko Lytt til Per-S. De østlige delene av terrenget er hvor du har størst sjanse til å møte på tiur. Det er noen år siden sist jeg var i de traktene der og inntrykket mitt generelt er at storfuglbestanden er på nedadgående trend i Os. På steder hvor jeg hadde hus-tiurer sittende og kunne finne kull hvert eneste år for 15-20 år siden er det nå nesten ingenting å se. Men innerst i terrengene i Raudlia kan det fortsatt være noe. Bare husk på at det fortsatt er parkeringsplassen i Hatlelia som gjelder, det blir bråk av å kjøre veien til endes forbi gården. Det er ellers som du sier helt greie muligheter til å finne rugde også. Da er det best å ha hund men ikke helt umulig uten heller. Hvis det skulle være snø og kaldt er det ofte grankanter og bekkefar som ikke har frosset til som gjelder. I vanlig desembervær (+5 og regn) kan de sitte stort sett overalt, men som oftest der det er litt løvskog, olderkjerr og brakebusker. De sitter ofte oppunder brattkanter eller de rusler litt oppover små skar hvis de merker at noe er på gang, så bruk terrenget litt.
  2. Umbo

    Organiserer hjortejakt for rullestolbrukere

    Hvis dette er det samme opplegget som Sveiobonden har vært med på, så arrangerte de drevjakt tilrettelagt for bevegelseshemmede dagen før. Med postering ute i terrenget. Skikkelig flott opplegg, slikt man blir glad av å lese om. Dette er noe det står respekt av!
  3. Umbo

    Os i Hordaland

    Det er stort sett Liafjellet som er noe å gå på. Og det er ikke stort annet enn rugde å jakte på. Hvis du har hund og skal på rugdejakt der for første gang er det beste å gå fra flystripa på Ulvensletta, gå lavt ut langs Ulvenvatnet til Moberg og gå høyt tilbake. Har jakta mye der med hund så om du skal ut etter rugdene eller lurer på jakt i Os generelt er det bare å spørre. Har vokst opp i Os og har jakta der siden eg var en neve stor.
  4. Jeg tenker det er greit å endre vaner basert på bevislige konsekvenser. Og da etter at en har gjort en kost-nytte evaluering av hva endringen (eller mangel på endring) vil bety. Og det er logisk at vannfugl og rovfugl kan få i seg bly fra hagl eller fra kulerester i slakteavfall. Det er greit nok. Og det kan være en god nok grunn til å akseptere delvise restriksjoner i bruk av bly. Slik vi har i dag, i våtmarksområder. Men når de ivrigste blymotstanderene begynner med irrelevant skremselspropaganda på nivå med at 'vi vet at barn har forhøyete blynivåer i blodet' som et argument i en kamp mot bruk av blyprosjektiler på generell basis da blir jeg litt matt, oppgitt og irritert. De er mer interessert i å trø gjennom en agenda og vinne en kamp mot en gruppe mennesker de av så ymse grunner ikke liker enn de er i å løse reelle problemer. Gleden av å være med på å endre andre menneskers adferd gjennom tjuvtriks, tvang og reguleringer virker også å være sterkt til stede. Det er irriterende, men dessverre et generelt sykdomstegn i dagens samfunn. Hilsen GGG(u) avd Bergen
  5. Umbo

    Browning x-bolt i 270 win?

    Har du tenkt på en 7x64? Ikke hyllevare rundtomkring hos våpenforhandlerene men det bør være grei skuring for de å ta inn f eks en Tikka T3x i det kaliberet. Og da løser det seg vel greit med KKC-stokk også. Fint og klassisk kaliber med etterhvert grei tilgang på ammunisjon også her på berget. For en som lader selv er det sikkert mye potensiale i patronen også. Jeg har ikke kommet så langt ennå men mine erfaringer er udelt positive etter tre år med 7x64.
  6. Umbo

    Erfaringer med Merkel Helix

    Det er vanskelig å si hva som er et godt tilbud nå for tida, men det er ei knakende god børse. Er det Alpinist eller Speedster-stokk du har fått tilbud på? Jeg har brukt min Alpinist i 7x64 i 2,5 år nå og det har vært problemfritt våpenhold både på bane og på jakt. Har nytt løp i .223 på gang nå for mengdetrening. Samt en Speedster-stokk. Koster det sånn ca litt mer enn to T3'er? Ja 🙄. Men vi driver ikke med dette kun for å være fornuftige heller 😉
  7. Jeg er også en liten sprett. En gang i sommer fikk jeg prøve en relativt grov sak. En av de (for å si det mildt) erfarne karene på vår skytebane har en .416 Rigby og han spurte om jeg ville prøve et skudd. Selvsagt! Han ville bare ta av kikkerten først siden min erfaring med grove saker før det kun var en håndfull skudd med 9.3. Det var med en viss følelse av andakt en jomfruelig sjel som meg mata inn en patron som ikke akkurat ligna på det som ligger oppi mine pakker med .308 og 7x64. Det var rett og slett gøy! Og bortsett fra en besynderlig knaselyd i nakken som ville kostet meg 500 kjappe hos en kiropraktor kom jeg fra det helt uten skader og med et smil som gikk fra øre til øre. Det er faktisk mulig å nyte rekyl. Problemet mitt nå er hvordan jeg kan forklare for meg selv at jeg virkelig trenger ei børse med skikkelig stort hull i pipa. For dette kommer jeg nok til å gjøre igjen... Læringspunktene i dette for nybegynnere som meg er som følger; #1 skikkelig rekyl er fascinerende. #2 prat med folk på banen. Da kan du lære mye og bli endel morsomme erfaringer rikere.
  8. Her var det jammen mye jeg var enig i. Det jeg tror kan være vanskelig av og til er å definere hva en nybegynner er. Og det er kanskje avgjørende for hvilke råd en skal gi. Hvis man tenker en 'rett ut av boksen'-nybegynner med ferskt jegerprøvebevis i hånda, på vei til å kjøpe sitt første våpen, ser jeg ingen problemer med 6,5+demper-kjøret. Det er det fornuftige valget. Og hvis de i tillegg ikke har skutt i det hele tatt før burde de kanskje på kurs i tillegg. Ikke for det, kurs har sikkert alle godt av innimellom. Og slikt er det altfor lite av. Andre nybegynnere igjen kan ha litt erfaring (og kanskje feil-læring som bør avprogrammeres?). Jeg er mer av den typen. Når jeg for noen år siden tok opp rifleskyting igjen var det med 20 år som haglejeger og skytter og titusener skudd under beltet. Rekylen fra en .308 var ikke så fæl og skremmende da. Og jeg kunne lære meg å skyte greit nok etter å ha smidd og spikka litt på banemauseren til far som stod i skapet og vansmekta. Men du verden hvor mye det var som måtte igjen-læres! Det tok meg ikke så lang tid å finne ut at skulle dette bli bedre enn oppskytnings-bra så måtte jeg til med både tid, innsats og dippedutter som tofot, demper og slikt. Samt trening. Mye trening. Og jeg er ikke akkurat noen god skytter ennå. Jeg liker egentlig tanken på å bruke det man har for hånden heller enn å skulle kjøpe alt flett nytt og state of the art. Selv om det er det siste jeg har gjort etter at jeg ble interessert i rifleskyting som noe mer enn et verktøy for å ta livet av dyr med kule. Så i den grad det er mulig tenker jeg det er lurt av oss å bruke den gamle børsa i skapet heller enn å kjøpe seg til fant. Og heller bruke pengene på ammunisjon. Det viktigste for nybegynnere er tross alt at de er villige til å lære seg å skyte. Altså, skyte, lytte, se, spørre om råd og ta imot tips og triks. Og hvis de tar imot noen gode triks om teknikk og skytestillinger kan det vise seg at den 'slemme' gamle 30-06'en ikke er så slem likevel? Og det viktigste klubber, foreninger og skytterlag kan gjøre for å lære nybegynnere å skyte er å tilby de kurs og veiledning. Men til slutt kan en ikke annet enn å lede hesten til vannet. Den må drikke selv. Og der har jeg en følelse av at det stikker litt i enkelte som jeg ser streve på skytebanen. Å innrømme for seg selv og for andre at man kanskje ikke er så god til noe er ikke så lett. Kanskje spesielt når det gjelder noe såpass synlig, målbart og i manges øyne 'mannsdefinerende' som å skyte med rifle? Der har nok mange av oss nybegynnere en jobb å gjøre med oss selv
  9. Umbo

    Kjøp av jaktrifle, kaliber

    Det er jo en viss logikk i det. Som andre sier er det dette ammunisjon og våpen man kan få tak i 'overalt' og for en relativt billig penge. Og det virker. Tanken som ligger bak er kanskje at en nybegynner bør bruke mest mulig tid og penger på skytebanen, ikke i ladebua eller på jakt etter spesielle patroner. Samtidig synes jeg alle har godt av å vite at det finnes andre muligheter. Min første egenkjøpte rifle var ikke i ett av de tre store kalibrene. Det var delvis pga 'nostalgi' (7x64-sakoen til Jurek som jeg felte mine første dyr med) og delvis pga ting jeg leste her på kammeret, blant annet fra deg. Til slutt er det jo opp til nybegynneren selv å gjøre et klokt valg. Såpass må vi stole på at de klarer , selv når presentert for odde kalibre
  10. Umbo

    Kikkertsikte for hjort og elgjakt

    Jeg tenker at det ikke er lurt eller praktisk å bruke kikkertsiktet om man ser en bevegelse. For det kan være hva som helst. Også mennesker. Og jeg tror jeg ville fått ganske vondt i magen om jeg pluteslig skulle se et menneske i trådkorset. Dersom man følger med dyr eller en biotop hvor man vet det er dyr, og der man forventer at en skudd-situasjon kan dukke opp er det annerledes. Men også der foretrekker jeg å bruke håndkikkert med mindre jeg tror det kan bli et veldig smalt tidsvindu for å skyte.
  11. Umbo

    Behandlingstid på våpensøknad

    Nei, si det? Tok meg likevel bare et øyeblikk å knipse et bilde av passet og sende i retur, jeg tenkte det var et lite offer for en smidig saksgang. Og som sagt virka det. 10min etterpå var alt på plass.
  12. Umbo

    Behandlingstid på våpensøknad

    Fire ukers behandlingstid i Vest Politidistrikt loggført. Synes det er helt innenfor nå på høsten, spesielt siden jeg presiserte at dette ikke akkurat var en hastesak. Skal ha pipe til systemvåpen. Og denne pipen har noe leveringstid (type julegave til meg selv). Kom forresten en mail fra våpenkontoret når jeg var på vei hjem fra jobb i går, jeg hadde glemt å legge ved kopi av legitimasjon. Rusla hjem, sendte bilde av passet, og fikk godkjent søknad/innbetalingskrav i retur ti minutter etterpå. Ved forrige våpenkjøp i februar var det to ukers behandlingstid samme sted. Min erfaring med kontoret i Odda er utelukkende positiv.
  13. Jeg synes skrivet er ganske ubehagelig. Det refereres kun til et dokumentasjonskrav for erverv og presiseres at dette kravet gjelder for hele eierperioden. Ingen referanser til rundskriv, ingen presiseringer. En som ikke er så mye 'inne' i problemstillingen kan lett føle seg litt utsatt med tanke på sitt våpeneie om livet vil det slik at man i en periode ikke kan henge på skytebanen like mye som før. Jeg synes faktisk dette er ganske problematisk. Jeg skyter bare med lange våpen og mine våpen er alle under jaktvåpengarderoben så jeg er ikke bekymret for egen del - ennå. Jeg mener å ha lest fra tidligere at man skulle vise en viss romslighet fra politiets side med hensyn til dette å dokumentere aktivitet. Dette da politiet også erkjente at aktivitetsnivået nødvendigvis må variere opp gjennom livet. For egen del kan jeg si at for 20 år siden skjøt jeg tusenvis av skudd hvert år og deltok i det som kunne krype og gå av interessante stevner. Sånn er det ikke nå lengre. Nå er jeg heldig hvis jeg får en trening i måneden utenom vaktene. Og jeg bor nær skytebanen. Det å foreslå for familien et stevne en søndag som jeg ikke er med på å arrangere selv er ikke spesielt taktisk. Man skal jo ha tid til å jakte også. Jeg vet ikke om jeg ville passert en slik dokumentasjonskontroll med fullt våpenskap om det var seks enhåndsvåpen jeg hadde. Så om min interesse var enhåndsvåpen og jeg bodde i nedslagsfeltet til det omtalte brevet ville jeg kjent på uro. Blir jeg ansett verdig til fortsatt å eie mine eiendeler og drive med min hobby? Kan jeg forklare Saksbehandleren at jeg planlegger å være mye mer aktiv om noen år når podene er ute av knebuksene og kan ta hørselvern på sammen med meg? For jeg ser som sagt ikke noen referanser til romslighet i skrivet over. Hvis man i tillegg tar innover seg at dette kommer fra Tromsø, arnestedet til forebygging gjennom forvaltningsgjøremål, er det hele dobbelt urovekkende. Jeg river meg egentlig litt i håret. Store ressurser brukes på dette. Årsverk kommer til å gå med. For å sette lupen på mennesker som aldri har gjort noe galt. For å se om de allikevel har noe å skjule, noe som ikke behager Saksbehandleren. Ressurser man kunne brukt til helt andre og vesentlig mer kriminalitetsforebyggende arbeide.
  14. Umbo

    Pågrepet for bæring av blokkfløyte

    Det hadde likevel vært forfriskende og folkeoppdragende om politiet hadde sagt noe slikt. Jeg tror mange, generelt sett, er enige i at den vanlige borger ofte kan roe ned litt og selv analysere hva de egentlig ser før de ringer til politiet. Jeg tror de fleste synes det er for dumt å overreagere på småunger med kruttlapp-pistoler. 15-åringer med softgun i by-gatene er selvsagt en litt annen sak... Men greia er at det virker som samfunnet er på vei i en retning hvor Folk Flest(tm) synes alt blir fryktelig farlig og hvor alt egenansvar for å vurdere hva vi egentlig ser pulveriseres. Det ropes alarm og man ringer til politiet. Selv for det minste trigger-synsinntrykk som burde vært analysert og avskrevet som ufarlig i løpet av sekunder. Som skudd i skogen i september, rådyrjegere på post, fuglejegere på vei hjem, guttunger med lekepistoler eller byvandrere med litt for lang paraply...
  15. Nei, det er nok ikke noen slik politisk vandring. Det ser vi fordi de fleste jegere og skyttere aksepterer tilstramninger uten å mukke, ofte uten å tenke noe særlig over det. For det angår jo ikke de. Og de har jo rent mel i posen så det går nok bra uansett. Jeg er forhåpentligvis ikke verken kverulant eller negativ/konspiratorisk anlagt overfor myndigheter, byråkrater og politi. Men jeg er likevel skeptisk. For det er noe som er på vandring. Det er hvermansen, den vanlige velger, samfunnet sin erfaring med og eksponering for våpen slik vi kjenner det. Som verktøy for jakt og sport. Flere og flere synes våpen er skremmende, man kan risikere at bekymringsmeldinger ringes inn om en rådyrjeger sees poste på et jorde. Den utøvende myndighet lever ikke i et vakum, de får med seg dette. Da kommer historier som når en lokal jeger og hans sønner ble stoppet gående over et jorde på vei hjem fra jakt. Den lokale patruljen forstod og dimmiterte de. Men saken ble loggført og snart etter kom et skarpt brev fra det lokale våpenkontoret. Dette er et landskap hvor det er lett for politikere som Jan Bøhler å fiske etter stemmer, sympati og oppmerksomhet ved å peke på at visse gjenstander må reguleres, ikke ulovlig bruk av de. Dette er et landskap hvor forebygging gjennom forvaltningsgjøremål dyrkes frem som et verktøy hvor politiet kan utøve makt og myndighet over mennesker før de i det hele tatt har begått en straffbar handling relevant for inngrepet. Dette er et landskap hvor våre individrettigheter faktisk er under press, hvor mange politikere ser det som helt naturlig å oppheve grunnleggende individrettigheter, som i diskusjonen rundt opphevelse av varslingskravet i forbindelse med kontroll av våpenoppbevaring. Noe som de facto vil gjøre lovlydige våpeneiere mindre beskyttet overfor invaderende hjemmekontroller enn hardbarkede kriminelle. Det er ikke paranoid konspiranoia å bekymre seg for slikt. Det er sunn fornuft. Men, som andre er inne på, individrettigheter og personvern har aldri vært noe hett tema i norsk politisk debatt. Ikke til høyre og ikke til venstre. Vi ser at FrP ikke virker. Vi vet at de andre partiene synes det er alldeles utmerket å kunne regulere individer fordi vi da blir mer lik deres ideal av oss. De eneste som har sunne, prinsippielle holdninger til slikt har som regel såpass urealistiske holdninger til andre ting i sanfunnet at de diskvalifiserer seg selv. Det er liberalistene. Så i og med at ingen politiske krefter med unntak av en og annen SP-politiker står opp for oss er det mer enn noen gang viktig at vi, jegere og skyttere, spredt politisk som vi er sier fra hva vi synes. Ikke bare om innstramninger som truer oss som putler med hjortejakt og DFS. Men enda viktigere om innstramninger som truer våre våpenbrødre med andre interesser. Neste gang kan det være vår tur.
×