Jump to content

Umbo

Members
  • Content Count

    140
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    4

Umbo last won the day on March 16 2019

Umbo had the most liked content!

Community Reputation

219 Excellent

Recent Profile Visitors

1,380 profile views
  1. Umbo

    Benelli 828 o/u

    Da har mirakelet fra Urbino fått sin første runde på trap-banen. Dessverre ingen bilder, for det hele ble gjort i en håndvending på vei hjem etter vakt på riflebanen. Men det smeller, det gjør det. Det ble mest treff, sytten i tallet. En rusten skytter som ikke har vært på en trap-bane på 15 år får ta skylden for det tallet. Jeg er ganske normalt dimensjonert så det ser foreløpig ut som jeg ikke trenger å bruke noen av alle shimsene som følger med. Men kanskje så jeg litt mye skinne noen ganger? Får teste senere om det er meg som ikke er nok nedpå eller om det må justeres litt. Børsa er lett, ingen tvil om det. Men den ligger bra i hendene og det var lett å få den i sving. Det ble mask av de skarpe sideduene fra standplass 1 og 5. Kanskje den er litt vinglete på pekere. Det var noen hoderystende bom der. Men det kan også være meg, rusten som bare det. Rett frem er jo nesten aldri helt rett frem... Avtrekket er bra. Ikke som på riflene mine selvsagt, men de har alle avtrekk fra øverste riflehylle. Men godt og uten noe som helst kryp. Jeg trekker av, det knekker og det smeller. Ejektorene, som noen har rapportert problemer med, har ikke tulla seg. Tomhylsene fyker ut som om de aldri hadde gjort noe annet. Pistolgrepet er godt, skjellmønstringen griper godt tak i hånda og grepet er bra for ei heilt normal hånd. Forskjeftet gir godt grep til å peke med og dette har jeg nok savna fra sideliggeren der det bare er en liten splint å holde rundt. Alt i alt et lovende førsteinntrykk. Skal bli bra greier dette. Rugdene har noe å frykte til høsten, spesielt hvis piloten begynner å trene litt hagle også 😉
  2. Jeg vet dette sannsynligvis er en fåfengt øvelse men jeg vil likevel prøve ut noen tanker overfor deg som går på kjernen av det jeg ser er et langt engasjement fra din side. Motstanden mot jakt og jegere generelt. Men det krever at vi begge aksepterer tre grunnleggende forutsetninger. Den første forutsetningen er at majoriteten av befolkningen spiser kjøtt, og hva mere er - de vil fortsette å gjøre det. Dersom vi aksepterer dette premisset, vil det ikke være å foretrekke at noen av oss spiser viltkjøtt? Min tanke er iallefall at for hvert vilt jeg spiser vil jeg ta et individ av tilsvarende vekt ut av den industrielle husdyrproduksjonen. For fjærfe, gris og storfe ser jeg på dette som et bortimot moralsk argument. Når det gjelder sau og geit er jeg mer usikker. Så er det selvsagt slik at alle ikke kan spise vilt. Men det at noen av oss gjør det sørger iallefall for at noe av biomassen vi mennesker fordøyer har hatt litt mer verdige liv før den spises. Den andre forutsetningen er at vi aksepterer at mennesket er en del av økosystemet. Da må vi anerkjenne at vi som art gjør mye feil om man ser det hele fra et 'urørt natur'-perspektiv. For vi rører naturen. Vi påvirker den. Vi er en del av den. Sannsynligvis mer enn hva godt er. Men når vi gjør så, når vi for eksempel fortrenger alfapredatorer, så må vi, om vi skal ta deres rolle, også gjøre deres jobb. Så når det er mindre ørn, hubro og store rovdyr i naturen på grunn av vår infrastruktur må vi faktisk fylle dette gapet ved selv å beskatte små rovdyr. Dersom vi ønsker å bidra til å beholde naturens balanse. Den tredje forutsetningen, den jeg tror du vil ha vanskeligst for å svelge, er at mange av oss mennesker finner en slags glede av det å ta på seg denne forvalter-rollen. Denne gleden er vanskelig å definere. Det er liksom ikke noe salgbart argument at vi liker å ta livet av dyr. Og det er heller ikke akkurat det vi liker. Sannhetens Øyeblikk, når kulen eller haglsvermen flyr og tar et liv, er ofte fylt av en slags sorg og respekt. En merkelig blandet og ydmyk følelse. Mest av alt er denne følelsen for meg en nærhet til våre røtter, til et slags opphav. Så er det også følelsen av ansvar. Både for det vår art gjør som er bra, og for det vi gjør som ikke er bra. Jeg tar ansvar ved å spise en hjort og derved ta en kalv ut av den industrielle prosessen. Vel vitende om at alle mennesker ikke kan gjøre det, og jeg dømmer ikke de som ikke har anledning til å spise viltkjøtt. Jeg tar også ansvar ved å tre inn i rollen som alfapredator i det kulturlandskapet vi som art trenger, hvor ulv, bjørn, ørn, hubro og gaupe ikke trives. Det betyr at jeg også skyter kråker når sjansen byr seg. Unge kråker er forøvrig et helt kurant måltid. De smaker som nøtteskrike og kramsfugl.
  3. Umbo

    Benelli 828 o/u

    @hovdeknuten altså, det jeg har lyst på finnes i gun rooms i England 😳 men jeg får være litt realistisk denne gangen. Ja, dersom jeg ryker på et kjøp eller en prøveskyting skal det komme rapport ganske fort. Og kanskje en mer grundig oppsummering etter at høstjakta er i gang. Jeg har sett videoen du linker til før, samt lest en del kommentarer og anmeldelser som er både gode og dårlige. Det er noe å tenke over der også og jeg går ikke inn i et eventuelt kjøp med bind for øynene. Men jeg tror det er mer eierglede og bruksglede i den børsa der enn hva jeg ellers ville fått før en nærmer seg store penger. Jeg skal ha O/U denne gangen og får ikke helt feelingen av en hyllevare-Beretta eller lignende.
  4. Umbo

    Benelli 828 o/u

    @hovdeknuten, takk for svar! Da har jeg kikka på mirakelet og det er et fint og velbalansert våpen med 26'' løp. Mulig 28'' ville vært enda bedre balansert men det blir 5cm mer å ratte rundt på i rugdebuskene tross alt. Lett å bære er de første ordene jeg tenker på. Og når jeg jakter skogsfugl og rugder er det slik at hagla bæres. I hånda, ikke i reim. Kvalitet og finish er som forventet for prisklassen, designet og dippeduttene liker jeg. Jeg tror jeg har et svakt punkt for ingeniørvåpen 🙄 Jeg er som nevnt ikke videre bekymret for rekyl, selv om det er litt flåsete å bare si at det er gøy når det smeller. Jeg går greit en dag på fasanjakt med sideliggeren, og den er lettere. Da kan det gå en eske med 34-36grams skudd. Og noe tyngre ladninger enn det ser jeg ikke hensikt i å bruke under jakt i på tørr grunn. Jeg tror heller ikke annenhåndsverdien er helt Beretta-style. Men nå er det faktisk over 20 år siden sist jeg handlet hagle så det er ikke så mye gjennomtrekk i den delen av våpenskapet at det gjør noe. Jeg får ruge litt på det men det spørs om det ikke ryker en søknad inn til kontoret i Odda en av dagene 😃
  5. Umbo

    Benelli 828 o/u

    Er det noen flere som har erfaringer med denne hagla? Jeg lekte litt med tanken på en O/U i løpet av jakta i høst og ble fristet av det jeg leste om 828U. Jeg er på jakt etter en lett hagle som er stødig og god i svingen også. Jeg liker designet og den slanke låskassen frister også for en som er vant til å bære rundt på en Beretta Silver Hawk sideligger. Det at hagla er lett plager meg ikke, den skal bæres mye og det er gøy når man kjenner at det smeller. Ellers må jeg bare skryte av Våpen-Søilen her i Bergen. Var innom en tur med guttungen i går siden han var litt for syk til å gå på skolen. Da ble vi enige om at de skulle ta en 828U over fjellet så jeg kunne se på den. I dag før lunch fikk jeg beskjed om at børsa var på plass hos de! Og nå plages jeg med tanken på at jeg ikke rekker å stikke innom der før over helga. Når jeg i tillegg kunne rusle ut derfra i går med en billig ny stokk til en gammel Brno 2 slik at småen kan få seg en stokk som passer en ung kropp kunne det knapt blitt bedre! Satser på noen gode økter på skytebanen med guttungen i vinter.
  6. All den tid jeg selv synes jeg har behov for et knippe lange og gode kjøkkenkniver og andre lange, tunge og skarpe redskaper synes jeg det er argument godt nok. Det er de som skal argumentere for å ta fra meg dette som bør skru opp nivået litt. For det som virker virkelig vagt er argumentene for å forby kniver over en viss bladlengde. Det er en tungvint og byråkratisk løsning på et nærmest ikke-eksisterende problem utenfor noen kvartaler i Tigerstaden. Så skal man altså bringe til torgs en 'løsning' hvor man med tilbakevirkende kraft skal 'kriminalisere' den jevne kjøkkeneier og be de levere inn sine langbladete farligheter? Kan noen forklare meg hvordan dette vil endre noe som helst med hensyn til voldsbruk blant gjengmedlemmer i Oslo? Dette er oppfinnsomme krabater som vil finne andre farlige gjenstander å skamfere hverandre med. Og da sitter vi igjen med et samfunn som har blitt litt mindre fritt, litt mer impotent og litt mer vanskelig å manøvrere seg i for meg og deg. Til ingen nytte. Neste gang settes kanskje 'grensen' på 20cm bladlengde. Muligens gjennom et rundskriv som dukker opp når man minst forventer det. Og hva med huggøksa som står godt planta i stabben utenfor kjellerdøra mi? Eller de 3 håndsagene som henger på veggen i boden? De har skikkelig lange blad. Ønsker vi et samfunn der nyttige arbeidsredskaper skal forbys for å løse et lite problem i et geografisk avgrenset område? Når løsningen ligger i dagen? For det er allerede forbudt med store bokstaver å bringe med seg kniver og lignende på offentlig sted uten aktverdig formål. Min bønn til politikere og politi er kort og enkel. Håndhev heller dette forbudet der det trengs. Slutt så med å plage vanlige mennesker.
  7. @Hmm.. usikker Ja, det er en kraftig en. En 16-åring på jakt etter sin første rifle bør nok ikke kjøpe seg en 458 win mag. Det vil føre til gråt og tenners gnissel. Bokstavelig talt.
  8. @Sunnmøring Ja, kanskje det er lave hastigheter? Men samtidig ser jeg når jeg måler at hastighetene på fabrikkladd ammunisjon ligger i det leiet også. Jeg har vært litt høyere på på kruttvekten og da var det noen antydninger jeg ikke likte, som litt tregere repetering og litt krater på tennhettene. Bedre å ta det forsiktig, ihvertfall for meg som ikke har mye erfaring med å lade og tolke slike signal. Det kan jo være slik denne pipen er? Jeg skal nok finne ut mer i løpet av vinteren. Uansett virker presisjonen god.
  9. Da har jeg endelig begynt å lade litt og jeg synes det begynner å nærme seg noe. Jeg lader Accubond 140gr i Geco-hylser. 53,5gr N160 krutt, col 83,8mm. Bildet er litt rotete men slik blir det når man må snike ut et skudd her og der samtidig som man er alene som standplassleder. Dagens økt ville nok ikke kvalifisert meg til NM i verifikasjon av ladninger men jeg fikk nå noen greie svar. De to skuddene til venstre er Accubond 140gr. Så ga jeg to knepp høyre og prøvde noe fabrikkammunisjon jeg hadde med (skudd 3, 4 og 5) før jeg sendte avgårde siste skudd med Accubond. Målte noen hastigheter over en enkel Caldwell kronograf før kundene begynte å strømme på. Fabrikkladd Geco Plus 170gr gir 805-810m/s. RWS ID classic 162gr gir 830m/s. RWS ID classic 177gr gir 790m/s. Min Accubond 140 ga 843-839-850m/s over tre skudd. Det virker som en behagelig ladning. Den observante ser kanskje at RWS ID classic har skikkelig tysk scharfrand, den skjærer papiret. Disse skyter jeg ikke på elektronikken siden jeg har en egeninteresse i at skivene varer så lenge som mulig 😉 Ellers er det interessant og praktisk å se at fire ulike patroner samler innenfor en tomme på 100m. Her er det bare å velge hvilken kule som passer til dagens jakt. 😎 Våpen: Merkel Helix, 7x64 pipe, 55cm lengde. Nå gjenstår det bare å se hvordan hjemmerullet Accubond oppfører seg i møte med vilt. Det skal testes om et par uker.
  10. Det kan være så enkelt at han har lagt børsa med kolben først inn i baksetet på bilen, ladd og usikra. Et sted nede i Polens land ruller det to ganle og slitne firhjulstrekkere med kulehull gjennom bakdørene. Dette er for et par år siden, jeg var der på jakt og spurte sjefen på tunet hvorfor det var hull i døra på den ene bilen. Da rista han på hodet, mumla noe om gale franskmenn og viste meg neste bil med hull i begge dørene. Samt hullet i stallveggen hvor kula hadde plystra gjennom og nesten skadeskutt jaktforvalterens hest. Børsa hadde lagt i baksetet og fransosen hadde fumla avgårde et vådeskudd som gikk på tvers avgårde over hele gårdsplassen der folk var samla etter endt jakt. Det var visst ganske lummer stemning på bruket den dagen og de franskmennene kom ikke tilbake året etterpå. Denne franskmannen illustrerte greit den evige konkurransen hvor mennesket skaper mest mulig idiotsikre systemer og rutiner hvorpå menneskeheten produserer nye og forbedrede idioter.
  11. En annen problemstilling er at det muligens ikke er lov å 'deponere' enkelte typer gamle kunstgressmatter slik. De skal betraktes som spesialavfall og behandles deretter. Hovedansvaret for dette ligger på eier av idrettsanlegget det gamle kunstgresset kommer fra. Det kan nok være en god regel for de som drifter den enkelte skytebane å spørre kommunen til råds før en eventuelt tar imot slike 'gaver'.
  12. Det burde egentlig være noe som sitter i ryggmargen på oss alle sammen. Vi skal ikke bruke våpenets siktemidler til bevisst å oppsøke og studere andre mennesker. Det er faktisk så enkelt. En person som ikke får en smule ubehag i magen av å se et menneske i kikkertsiktet har en vei å gå før vedkommende kan se på seg selv som en sikker og trygg jeger. Så finnes det selvsagt bortforklaringer av type 'sluttstykke i bakre stilling', 'oppspenner urørt', 'sikring på', 'full kontroll'. Men det endrer ikke ved det fundamentale. Ved bevisst å sikte på et annet menneske har man brutt den første barrieren mot vådeskudd.
  13. Jeg tror også beskrivelsen av de faktiske forholdene rundt dette med tilgang til overvåkning er korrekt. Samme gjelder det formalistiske rundt politiet sin adgang til å overvåke for eksempel utmarksområder hvor de mistenker ulovlig aktivitet. Historien om griseåtet som utløsende faktor for overvåkningen henger likevel fortsatt ikke på greip, men la gå. Politiet har nå forpliktet seg såpass til denne historien at de aldri vil komme til å gå tilbake på den. Men hvis vi for argumentets skyld sier at det er slik. At alt som var av interesse i denne saken var en avklaring i forhold til griseåtets lovlighet. Da er jeg i tilfelle ganske usikker på om politiets bruk av virkemidler i denne saken samsvarer med lovens intensjon. Politiet har jo en litt rufsete historikk i forhold til dette med å følge opp når lovgiver presiserer hva lovers intensjon er. Tromsø-modellen er omstridt. Praksisen med narkohund-søk på åpen gate og på skoler likeså. Fra et personvernsperspektiv er det viktig at politiet holdes litt i ørene med hensyn til deres tidvise iver etter å kunne definere sine egne arbeidsbetingelser. Derfor er diskusjoner som dette viktige. Politiet skal få kritikk når de utfører tjenestehandlinger som både ved første og andre øyekast strider mot den allmenne rettsfølelse. Man kan vel si at vi er der i denne saken, gitt medieoppmerksomheten den har fått. Diskusjoner som denne bidrar også til å bevisstgjøre vanlige mennesker. Jeg er nok over gjennomsnittlig interessert i problemstillinger som omhandler personvern så jeg setter pris på alle slike saker som får oppmerksomhet og fører til diskusjon.
  14. Jeg tror vi kan si med ganske stor grad av sikkerhet at det ikke var det mulig ulovlige griseåtet som var motivasjonen. Hvis de virkelig var interessert i å finne ut av åtets lovlighet alene ville de nok bare spurt jeger eller grunneier. Det ville være langt mer smidig enn å initiere en kontinuerlig overvåkningsoperasjon. Og den stakkars politiadvokaten hadde sluppet å måtte vri seg som en lystret ål på riksdekkende fjernsyn. Det var nok noe annet de ønsket å avdekke her. Mest sannsynlig ulovlig ulvejakt. Og da er vi inne på noen ganske betenkelige ting her. Ditt forrige innlegg og det første avsnittet jeg siterer bærer litt preg av tankerekken 'den som har rent mel i posen har ikke noe å frykte'. Dette er en tankerekke som ofte fremføres for å få allmenheten til å akseptere et kartleggings og overvåkningstrykk som grenser til å invadere personvern og privatlivets fred. Jeg synes det faktisk er uakseptabelt at en stakkars revejeger kontinuerlig skal måtte bevise sin uskyld gjennom å bli overvåket uten å vite om det. Det er ikke et slikt samfunn de fleste av oss ønsker å bo i. For oss som er relativt nøytral i hele rovdyrdiskusjonen er det også vanskelig å se forholdsmessigheten mellom det mulige lovbruddet (skyte rovdyr) og det å åpne slusene for et slikt overvåkningsregime. Et hvor man, for å sette ting litt på spissen, knapt nok kan slå lens eller drikke en smuglerpils i skogen uten å bokstavelig talt dukke opp på politiets skjermer.
  15. Se på klippet med denne politiadvokaten en gang til. Arket med informasjon som ikke passer han - det skyver han fra seg som det var giftig. Det vil han ikke ha noe med å gjøre. Så søker hånda hans automatisk opp til munnen når han begynner å snakke, før han får festet masken og slår pratemaskina på. Vi som har barn i barnehage og småskolealder i hus vet hva dette er. En usannhet skal serveres. Når det gjelder dette med overvåkning sammenlignet med for eksempel lasermålinger og promillekontroller ser jeg klare forskjeller. Gjennom kontroll langs veiene søker man å avdekke om bilførere oppfyller aktsomhets og edruelighetskrav under utførelse av en aktivitet som har tildels betydelig skadepotensiale for andre mennesker. Det er helt greit. Det er en del av kontrakten mellom oss bilførere og de som har gitt oss tillatelse til det. Å montere skjulte overvåkningskamera i skogen, foreta målrettede og avanserte etterforskningsskritt mot individer, uten skjellig grunn til mistanke for straffbar handling - det er et helt annet dyr. Når politiet tillater seg å bruke slike metoder undergraver de ganske fundamentale prinsipper for personvern og rettssikkerhet.
×
×
  • Create New...