Umbo

Det viktigste er jo å kjenne utstyret sitt, stole på det og samtidig være bevisst på faktorer som kan endre på ting, Og så ha et forhold til hvordan hele systemet (skytter+våpen) fungerer under ulike forhold. Jeg har to våpen i .308 som jeg veksler på å bruke. En svær Sako med varmintløp og stjernekikkert og ei gammel og lett slarkepurke med Meostar 2 på toppen. Begge skyter forsåvidt som ei stråle når jeg murer meg ned bak våpenet på banen. Men det er slarkepurka jeg stoler på. Den leverer på klistrelappen hver gang jeg pakker den ut og skyter det første skuddet med jaktammunisjon. Det har den gjort konsistent helt siden jeg ble god nok til å forstå hva jeg holdt på med. Jeg har vel såvidt begynt på bakken opp fra M67 sin Valley of Despair men har fortsatt et stykke igjen å gå... Poenget er - med dette våpenet, som jeg har skutt så mye med og stoler så mye på ville jeg ikke sett på skuddet som er grunnlag for diskusjonen som spesielt krevende eller risikabelt. Om jeg ville gjort det på et reinsdyr er en annen sak. Men jeg vet jeg kan og jeg har gjort det på jakt. Revejakt. En liten rev på 150+ er heller ikke store blinken. Men ingen har levd lenge nok til å klage på skuddplasseringen. Og da har jeg et verktøy i verktøykassen. Som jeg normalt velger å ikke bruke. Men jeg vet at verktøyet er der og det er en trygghet i seg selv.

Jeg synes det høres helt greit ut. Det er vel en type jakt hvor man må forberede seg på litt hold og han gjorde det. Erfaring bygges stein på stein og her høres det ut som det var både bra grunnmur og god mørtel på plass når denne steinen ble lagt ned.

@Polardego Egentlig ikke. Det man gjør i trafikken innebærer en viss grad av risiko for andre mennesker. Og for at andre mennesker reagerer atypisk/farlig på din adferd og derav forårsaker ulykker. Det å ha 'fartsgrenser' i form av ufravikelige maksavstander og skuddvinkler for jakt på ulike typer vilt er litt upraktisk.

@OlesønJeg er forsåvidt enig i det. Å klare et slikt skudd liggende med tofot og støtte burde være i basisrepertoaret til en jeger. Men jeg tenker likevel at det bør sitte langt inne for de fleste av oss å gjøre det i felt, mot dyr. Så langt inne at man bør være klar til å bevise at man er kyndig nok. Og da må man nok sannsynliggjøre mer enn 30+5 som treningsgrunnlag. Samtidig er det en annen tanke som bør være verdt å ha i bakhodet. Vi vil vel ikke der at vi kan risikere å måtte stå i en rettssal og forsvare absolutt alt som ikke er helt etter jegerprøveboka og NJFF sine anbefalinger for skyteavstand? Hvor går grensen? Er det for eksempel når man oppsøker noe annet enn hjerte/lungeskudd? Noe annet enn stillestående dyr? Noe annet enn 100m?

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/VqRzK4/jeger-frikjent-etter-hodeskudd-paa-reinsdyr Dette er egentlig en ganske interessant sak. Da tenker jeg ikke så mye på det rent etiske selv om mange nok vil ha tanker om det også. Men det er altså faktisk mulig å bli frikjent i en slik sak om man fører gode nok bevis for hva man har gjort og hvilken kompentanse man har til å gjøre det. Det er faktisk noe å ha i bakhodet om man velger å gjøre noe på jakt som ikke er helt A4. Rent skyteteknisk er det jo mindre vanskelig enn det mange av oss gjør på banen. Men det er jo på banen... Ville jeg gjort det på jakt? Neppe. Men det er meg, med min erfaringsbase. Og den er ikke så solid at det er opp til meg å ha for harde meninger om hva andre gjør. Jeg vet jo ikke hva de kan. Jeg tenker også at det var greit at denne saken gikk gjennom rettsvesenet. Det er som advokaten sier til slutt. Dette setter imidlertid strenge krav til jegerens ferdigheter og skal kun gjøres av de mest kyndige. Dette var situasjon både før og etter denne dommen. Og det er vel kanskje like greit at man faktisk må føre bevis for at man er kyndig nok om man blir observert in flagranti med hodeskudd på reinsjakt?

@bardpDette er akkurat det samme som vi kjører på vår bane (Kismul, BJF). Vi har faktisk hatt overraskende godt besøk hele sommeren gjennom og nå er det nesten som en vanlig august-måned. Vi prøver å ha en dedikert instruktør ute på standplass hele tiden i tillegg til at vi prøver å tilby en stressfri opplevelse uten mas og kjas på standplass. Det får vi gode tilbakemeldinger på. Nå har vi endelig kommet i gang med skytekurs for riflejegere også. Det har jeg stor tro på. God stemning, jegere uten skytebaneangst og litt ekstra penger i klubbkassen. Et kinderegg.

Jeg er ikke helt enig. Det er såpass mange som sliter, selv etter ofte mer enn 50 treningsskudd, at jeg tror det er lurt at de får kjenne litt på det. At det er en test som må bestås. På den måten får de kanskje motivasjon til å legge litt mer kvalitet ned i treningsskuddene også. Spørre om hjelp om det trengs eller ta imot hjelp om det tilbys. Det jeg også ser er at det kommer mange helt nye jegere som ikke er vokst opp slik som mange av oss, med våpen og skyttere i familien. Disse må ofte lære ting helt fra grunnen av og da er det ihvertfall greit at de x antall treningsskudd de må ha faktisk ender opp i en prøve som må passeres. Fordelen med disse helt ferske skytterene er i det minste at man ikke trenger å avlære de altfor mange tillærte synder, slik jeg har måttet omprogrammere meg de siste årene Dette er utrolig viktig. På vår skytebane prøver vi å tilby det du beskriver og jeg føler vi er på god vei. Nå tilbyr vi organisert instruktørhjelp stort sett på hver eneste jegertrening, vi lar skytterene få tid til å kose seg og vi prøver å ha en trivelig og åpen tone på standplass. Tilbakemeldingen fra de som kommer for å trene er god og vi har overraskende godt besøk selv i år hvor mange ikke trenger oppskyting. De kommer fordi de trives hos oss. Skyttere som ellers kunne vært typisk 30+5-kandidater stikker innom flere ganger i sesongen fordi vi tilbyr noe de setter pris på. Da er det kjekt å organisere skyting!

Man kan selvsagt mene mye om skyteprøven. Men hvis alternativet er ingenting, kun å stole på alle jegeres selvdisiplin til å trene og bli kjent med våpenet, mener jeg den absolutt har en funksjon. Blant annet som en stress-test. Det er jo en grei øvelse rent skyteteknisk, for mange en enkel pliktøvelse. Men stress-faktoren gjør nok at en del av de rustne eller uerfarne skytterene får seg en aha-opplevelse. Den kan være nyttig å ta med seg ut i skogen. Jeg har nok ikke kontrollert like mange oppskytinger som mange andre kammerater men noen har det nå blitt de siste årene. Og jeg ser at det er et tydelig behov for skyteprøven. Man kan selvsagt endre kriteriene men å fjerne den tror jeg ikke er en god ide. Til det tror jeg vi har for mange 30+5- skyttere her i landet som ellers ikke ville tatt i børsa i det hele tatt mellom desember og september.

Det er jo en gammel tysk patron dette og da kom jeg til å tenke på et sitat fra en tråd om 7x64 Brenneke, en annen gammel tysker: Jeg vet ikke om dette stemmer men det kan være en mulig forklaring? Innlegget er skrevet av en kompetent person av tysk herkomst som har interesse for klassiske europeiske patroner og kalibre.

Man trenger faktisk ikke bevis på oppskyting i 2019 engang. Det holder at man innen kl 24 i kveld har meldt inn at man jakta storvilt i 2019. Data hentes fra fangstrapporteringen. Antagelsen er vel at de som har rapportert at de jakta storvilt i 2019 også gjennomførte oppskyting. Utklipp fra MD sin informasjonsartikkel om temaet:

Vi har søknad inne for de første to månedene. Så får vi se hva som kommer ut av den. Det blir vel nye søknadsrunder. Vi har heldigvis god oversikt og kan dokumentere inntektsbortfall sammenlignet med fjoråret. Men like mye som pengene kommer vi til å savne det å hjelpe jegerene våre på trening. Både de nye, de som virkelig trenger å trene for å klare oppskytingen og de som bare liker å skyte og prate skit. En halvtom skytebane der alle må holde to meters avstand er et trist syn.

Eventuelt er det nå panikkangsten kommer for mange lag og klubber. Vår skytebane forbereder en åpning som tar hensyn til myndighetenes krav og anbefalinger. Det tar bare litt tid å få alle prosedyrer på plass og få organisert alt sammen, inkludert obligatoriske treningsskudd og oppskyting. Men nå ser vi på en kraftig nedgang i klubbens inntekter fra riflebanen. Vi har mange hundre oppskytinger i et normalår. Det er inntekter vi ikke vil se i år og det kommer til å merkes.

Gå for Parallello. Alle fuglejegere fortjener å eie en god sideligger. Her er forgjengeren, en Silver Hawk, i sitt rette element.

@bardp lett og fin rigg, det. Jeg er vant til dødvekttonn som enhet på de riggene jeg jobber med. @mch Helix er et fint våpen, jeg har brukt en i noen år og skutt et par tusen skudd i 7x64 og .223. Ingen funksjonsfeil eller plunder. Det finnes stokkalternativer også men de er nok ikke av 'skarpskytter'-typen. Jeg bruker en speedster-stokk nå men har også en helt vanlig stokk med integrert kolbeforhøyer. Men det er ikke et 'billig' systemvåpen. Løp og sluttstykkehoder er dyre, det vil nok koste over 13 høvdinger for et løp. Det er egentlig for dyrt med tanke på de mange andre gode systemene som finnes. Og ettermarkedsdeler er vel bare å glemme. Litt synd, for det er et lurt våpen på mange måter.

Takk for grundige tips, @Per-S Jeg vet egentlig mye av dette, for jeg har hørt på deg noen ganger. Men så er det å sette det sammen i en pakke da... Som andre sier, det er bare å øve. Så får vi se når vi åpner skytebanen etterhvert, om det blir en ledig stund med få kunder, der du kan plukke av meg de verste uvanene. Guttungen prater forresten fortsatt om når han fikk prøve us-karabinen din for noen uker siden. Det var visst store greier for en liten sprett

@ulf , Helt enig! Jeg er ikke tilhenger av å overteoretisere ting. Om det virker slik akkurat nå er det bare fordi jeg holder på med å finne ut av de grunnleggende elementene jeg skal ta med meg videre. Jeg finner ut mer og mer, snart håper jeg å være der at jeg kan øve konsistent og med en plan. 30 skudd i dag uten å havne utenfor ringen. Armstilling, press og avtrekk kommer seg. Grunnstilling og det å komme i blinken likt hver gang er fortsatt noe å jobbe med. Bruker 2-3 sekund på å komme i blinken fra jeg løfter geværet. Litt rart siden jeg er lynrask til å montere hagla på punkt, leirduer eller vilt. Bare å trene videre!

@Torf Akkurat det med plasserting av høyrearm (jeg skyter rechts) tror jeg at jeg får til. Og jeg merker hvis jeg har for lite vinkel på høyrearmen. Det blir mer vinglete. Jeg trekker våpenet inn mot skuldra med de tre fingrene rundt pistolgrepet som er fri til det slik at jeg får et fast grep og greit trykk. Det blir nok noen kilo men ikke helt som historiene fortalt på forumet om finske viltmålskyttere Jeg har prøvd litt å skyte på inngående men foreløpig ser det ut til å fungere bedre for meg å slippe inn i blinken, finne vingleområdet og ta avtrekk på et godt siktebilde. Hvis jeg forsøker å 'time' et pressavtrekk på vei 'gjennom' blinken blir det slurv. Denne skytesimulatoren gir lukketid, det er en 'patron' med laserlys som aktiveres av tennstiften. men den gir ikke pipetid og jeg tror ikke det kan legges inn noen slik forsinkelse på laseren. Ellers er det et system som ser ut til å fungere godt for slik trening som dette.

Det ble bare ei økt i dag for ungene har tydeligvis tatt over loftet som hoppeslott og overnattingssted nå i påskeferien. Jaja, må det til så må det til. Spesielt nå. Vi skulle egentlig vært i bakken på ski. Men slik gikk det: 10 skudd, lang arm, med fokus på fire ting M67 nevnte. Venstre albu under våpenet, god grunnstilling, godt avtrekk og holde igjen skuddet hvis det tar for lang tid. Venstre arm på rett plass under børsa virka å gi mer stabilitet. Jeg holdt lengre bak på forskjeftet i dag, slik at det ble 110-120deg vinkel i albueleddet. Sliter fortsatt litt med grunnstilling og det å føre inn i blinken likt hver gang og uten å bruke for lang tid. Måtte ta ned og montere på nytt noen ganger. Men det føltes som en forbedring. Får se om det forblir slik eller om det var ei flakseøkt. Og 10 skudd i slengen er kanskje nok. Det tiende skuddet måtte jeg tvinge inn, det ble nesten en slags mental test å få det skuddet til skikkelig. Børsa er 4,5kg med kikkert så det blir egentlig tungt nok med ti skudd på rappen. Hvordan står dere i forhold til skiva? I dag stod jeg nesten vinkelrett (70-80deg?) på skiva. Det ser ut til å være bedre enn i går når jeg stod mer i hagleposisjon. Noen andre gode tips og triks å ta med seg videre?

Takk for gode råd! Det er mye her jeg egentlig er klar over, men så er det bare å få sydd det sammen til en pakke, huske å gjøre det, lage rutiner som blir automatikk til slutt. Dette med å få albuen under rifla må jeg bli mer bevisst på. Jeg har en tendens til å montere rifla som når jeg monterer hagla, altså med venstre albu litt opp og ut. Gamle vaner og så videre... En god nullstilling må jeg også trene på. Jeg synes jeg bruker for lang tid på å føre rifla inn i målet. Begynner utenfor skiva og fører inn. Ser ut som jeg oftest fører inn skrått fra venstre overfra. Fra montering og til jeg vingler rundt senter mer eller mindre klar til skudd går det gjerne flere sekunder og da er det ikke mye tid til overs for et godt kontrollert avtrekk. Og så er det en ting til jeg slurver med. Det er jo 'bare' trening så jeg klipper nok avgårde skudd bare for å komme ut av stilling og gjøre klar til neste skudd. Blir ikke god trening av det. Her må jeg skjerpe meg. Jeg tror jeg må bli mer kjent med hvordan jeg vingler, lære meg å kjenne når jeg er på vei inn mot senter og skal presse gjennom avtrekket. Og så bare fortsette med å prøve å trene på meg flaks. Får bruke denne rare tiden til dette så får vi se når banen åpner igjen. Jeg deler bane med et par skikkelige supermennesker, så når vi kommer i gang igjen får jeg ta de til sides og be om noen gode råd. Så får vi se om ei stund om det å trene på disse lasergreiene kan omsettes til bedre skyting.

Ja, folkens. Stående skyting. Det er akkurat det jeg vil spørre om råd om. Stående skyting med lang arm, jaktfelt-stil. Eller med jegerstropp. Altså ikke DFS dress og reim eller andre avanserte og spesialiserte varianter. Jeg vil rett og slett ha råd, tips og triks til hvordan å trene seg til å bli bedre til å skyte stående. Jegermessig. Jeg er en ganske A4-jegerskytter og rett under midt på resultatlista jeger C jaktfeltskytter hva skyteferdigheter angår. Basiskunnskapen er på plass, jeg tror selv avtrekksteknikk og forberedelse til skudd er OK. Jeg har ikke problem med å samle på klistrelappen når jeg skyter inn fra tofot eller med sekk som anlegg. Og børsa treffer likt neste gang også så det jeg gjør er repeterbart. En Manndomsprøve på simlefiguren liggende, sittende eller knestående kan jeg ta mens jeg slarver med de rundt meg på standplass og drikker kaffe. Stående klarer jeg den kanskje annenhver gang, som oftest når ingen ser på Dette er bare for å gi et lite bilde av hvor jeg er hen slik at råd til meg og eventuelle andre lesere kan bli relevante og gode. Hvorfor spør jeg om dette nå? Når omtrent alle skytebaner er stengt? Jeg har en liten lasersak på loftet. Det er en Accurize og jeg skyter på simlefiguren. Så de par siste dagene har jeg sendt avgårde ca 200 stående 'skudd'. Det er i det minste trigger time Og jeg lærer litt av meg selv, men det er spennende å få noen tips fra erfarne stående-skyttere. Dere vet hvem dere er Her er noe jeg lurer på: Hvilken vei går dere inn i blinken? Fra topp eller bunn? Fra siden? Type avtrekk? Pressavtrekk i vingleområdet eller klippavtrekk på vei inn mot senter? Eller noe annet? Hvor hardt presser dere inn i skuldra? Hvor er grepet på forskjeftet? Langt fremme eller 90deg vinkel mellom over og underarm? Hvor lenge holder dere før dere tar ned og monterer på nytt? Jeg holder nok litt for lenge. Og så er det sikkert mye jeg har glemt å lure på... Så, som sagt, om det er noen skarpe stående-skyttere der ute som har lyst til å gi noen tips så er det bare å fyre løs! Legger ved et bilde av de siste skuddene får å få litt farge i tråden. 70 skudd. 20 av de er knestående. Og alle bomskuddene er fra stående. Dette er knappe 9m fra munning til blink så det lyger litt siden blinken er beregnet for 10m. Men jeg tror fruen begynner å rynke litt på nesen hvis jeg bygger på huset bare for dette...

@Berettagrouse Pistolgrep er egentlig å banne i kjerka. Men heldigvis er muligheten for estetisk kompensasjon tilstede i ditt tilfelle. Skaff deg pointer, ikke setter. Jeg har begge deler. Pointer i stand er en skulptur, et naturens kunstverk. Med gordonfetteren er jeg aldri helt sikker på om den står for fugl eller bare stopper opp fordi den er er litt trist

@1937M98 Jeg har brukt en helt lik reim til min Beretta Silver Hawk de siste 15 årene. Snubla over den på XXL Forus av alle plasser. Den er genial og den kler egentlig en sideligger med engelsk skjefte godt. Reima mi bukka under i høst etter et hardt liv med variabelt vedlikehold i våte rugdeskoger. 'Innfestingen' på pipene gikk opp i både søm og liming. Jeg fikk en skomaker til å reparere den men han slet med å finne tynt nok lær til stussen som går over pipene så nå er den vanskelig å få på. Var nå verdt forsøket og 300 spenn. Spørs om ikke jeg også må legge inn en bestilling her...

Da har mirakelet fra Urbino fått sin første runde på trap-banen. Dessverre ingen bilder, for det hele ble gjort i en håndvending på vei hjem etter vakt på riflebanen. Men det smeller, det gjør det. Det ble mest treff, sytten i tallet. En rusten skytter som ikke har vært på en trap-bane på 15 år får ta skylden for det tallet. Jeg er ganske normalt dimensjonert så det ser foreløpig ut som jeg ikke trenger å bruke noen av alle shimsene som følger med. Men kanskje så jeg litt mye skinne noen ganger? Får teste senere om det er meg som ikke er nok nedpå eller om det må justeres litt. Børsa er lett, ingen tvil om det. Men den ligger bra i hendene og det var lett å få den i sving. Det ble mask av de skarpe sideduene fra standplass 1 og 5. Kanskje den er litt vinglete på pekere. Det var noen hoderystende bom der. Men det kan også være meg, rusten som bare det. Rett frem er jo nesten aldri helt rett frem... Avtrekket er bra. Ikke som på riflene mine selvsagt, men de har alle avtrekk fra øverste riflehylle. Men godt og uten noe som helst kryp. Jeg trekker av, det knekker og det smeller. Ejektorene, som noen har rapportert problemer med, har ikke tulla seg. Tomhylsene fyker ut som om de aldri hadde gjort noe annet. Pistolgrepet er godt, skjellmønstringen griper godt tak i hånda og grepet er bra for ei heilt normal hånd. Forskjeftet gir godt grep til å peke med og dette har jeg nok savna fra sideliggeren der det bare er en liten splint å holde rundt. Alt i alt et lovende førsteinntrykk. Skal bli bra greier dette. Rugdene har noe å frykte til høsten, spesielt hvis piloten begynner å trene litt hagle også

Jeg vet dette sannsynligvis er en fåfengt øvelse men jeg vil likevel prøve ut noen tanker overfor deg som går på kjernen av det jeg ser er et langt engasjement fra din side. Motstanden mot jakt og jegere generelt. Men det krever at vi begge aksepterer tre grunnleggende forutsetninger. Den første forutsetningen er at majoriteten av befolkningen spiser kjøtt, og hva mere er - de vil fortsette å gjøre det. Dersom vi aksepterer dette premisset, vil det ikke være å foretrekke at noen av oss spiser viltkjøtt? Min tanke er iallefall at for hvert vilt jeg spiser vil jeg ta et individ av tilsvarende vekt ut av den industrielle husdyrproduksjonen. For fjærfe, gris og storfe ser jeg på dette som et bortimot moralsk argument. Når det gjelder sau og geit er jeg mer usikker. Så er det selvsagt slik at alle ikke kan spise vilt. Men det at noen av oss gjør det sørger iallefall for at noe av biomassen vi mennesker fordøyer har hatt litt mer verdige liv før den spises. Den andre forutsetningen er at vi aksepterer at mennesket er en del av økosystemet. Da må vi anerkjenne at vi som art gjør mye feil om man ser det hele fra et 'urørt natur'-perspektiv. For vi rører naturen. Vi påvirker den. Vi er en del av den. Sannsynligvis mer enn hva godt er. Men når vi gjør så, når vi for eksempel fortrenger alfapredatorer, så må vi, om vi skal ta deres rolle, også gjøre deres jobb. Så når det er mindre ørn, hubro og store rovdyr i naturen på grunn av vår infrastruktur må vi faktisk fylle dette gapet ved selv å beskatte små rovdyr. Dersom vi ønsker å bidra til å beholde naturens balanse. Den tredje forutsetningen, den jeg tror du vil ha vanskeligst for å svelge, er at mange av oss mennesker finner en slags glede av det å ta på seg denne forvalter-rollen. Denne gleden er vanskelig å definere. Det er liksom ikke noe salgbart argument at vi liker å ta livet av dyr. Og det er heller ikke akkurat det vi liker. Sannhetens Øyeblikk, når kulen eller haglsvermen flyr og tar et liv, er ofte fylt av en slags sorg og respekt. En merkelig blandet og ydmyk følelse. Mest av alt er denne følelsen for meg en nærhet til våre røtter, til et slags opphav. Så er det også følelsen av ansvar. Både for det vår art gjør som er bra, og for det vi gjør som ikke er bra. Jeg tar ansvar ved å spise en hjort og derved ta en kalv ut av den industrielle prosessen. Vel vitende om at alle mennesker ikke kan gjøre det, og jeg dømmer ikke de som ikke har anledning til å spise viltkjøtt. Jeg tar også ansvar ved å tre inn i rollen som alfapredator i det kulturlandskapet vi som art trenger, hvor ulv, bjørn, ørn, hubro og gaupe ikke trives. Det betyr at jeg også skyter kråker når sjansen byr seg. Unge kråker er forøvrig et helt kurant måltid. De smaker som nøtteskrike og kramsfugl.

@hovdeknuten altså, det jeg har lyst på finnes i gun rooms i England men jeg får være litt realistisk denne gangen. Ja, dersom jeg ryker på et kjøp eller en prøveskyting skal det komme rapport ganske fort. Og kanskje en mer grundig oppsummering etter at høstjakta er i gang. Jeg har sett videoen du linker til før, samt lest en del kommentarer og anmeldelser som er både gode og dårlige. Det er noe å tenke over der også og jeg går ikke inn i et eventuelt kjøp med bind for øynene. Men jeg tror det er mer eierglede og bruksglede i den børsa der enn hva jeg ellers ville fått før en nærmer seg store penger. Jeg skal ha O/U denne gangen og får ikke helt feelingen av en hyllevare-Beretta eller lignende.