Umbo

Det hadde likevel vært forfriskende og folkeoppdragende om politiet hadde sagt noe slikt. Jeg tror mange, generelt sett, er enige i at den vanlige borger ofte kan roe ned litt og selv analysere hva de egentlig ser før de ringer til politiet. Jeg tror de fleste synes det er for dumt å overreagere på småunger med kruttlapp-pistoler. 15-åringer med softgun i by-gatene er selvsagt en litt annen sak... Men greia er at det virker som samfunnet er på vei i en retning hvor Folk Flest(tm) synes alt blir fryktelig farlig og hvor alt egenansvar for å vurdere hva vi egentlig ser pulveriseres. Det ropes alarm og man ringer til politiet. Selv for det minste trigger-synsinntrykk som burde vært analysert og avskrevet som ufarlig i løpet av sekunder. Som skudd i skogen i september, rådyrjegere på post, fuglejegere på vei hjem, guttunger med lekepistoler eller byvandrere med litt for lang paraply...

Nei, det er nok ikke noen slik politisk vandring. Det ser vi fordi de fleste jegere og skyttere aksepterer tilstramninger uten å mukke, ofte uten å tenke noe særlig over det. For det angår jo ikke de. Og de har jo rent mel i posen så det går nok bra uansett. Jeg er forhåpentligvis ikke verken kverulant eller negativ/konspiratorisk anlagt overfor myndigheter, byråkrater og politi. Men jeg er likevel skeptisk. For det er noe som er på vandring. Det er hvermansen, den vanlige velger, samfunnet sin erfaring med og eksponering for våpen slik vi kjenner det. Som verktøy for jakt og sport. Flere og flere synes våpen er skremmende, man kan risikere at bekymringsmeldinger ringes inn om en rådyrjeger sees poste på et jorde. Den utøvende myndighet lever ikke i et vakum, de får med seg dette. Da kommer historier som når en lokal jeger og hans sønner ble stoppet gående over et jorde på vei hjem fra jakt. Den lokale patruljen forstod og dimmiterte de. Men saken ble loggført og snart etter kom et skarpt brev fra det lokale våpenkontoret. Dette er et landskap hvor det er lett for politikere som Jan Bøhler å fiske etter stemmer, sympati og oppmerksomhet ved å peke på at visse gjenstander må reguleres, ikke ulovlig bruk av de. Dette er et landskap hvor forebygging gjennom forvaltningsgjøremål dyrkes frem som et verktøy hvor politiet kan utøve makt og myndighet over mennesker før de i det hele tatt har begått en straffbar handling relevant for inngrepet. Dette er et landskap hvor våre individrettigheter faktisk er under press, hvor mange politikere ser det som helt naturlig å oppheve grunnleggende individrettigheter, som i diskusjonen rundt opphevelse av varslingskravet i forbindelse med kontroll av våpenoppbevaring. Noe som de facto vil gjøre lovlydige våpeneiere mindre beskyttet overfor invaderende hjemmekontroller enn hardbarkede kriminelle. Det er ikke paranoid konspiranoia å bekymre seg for slikt. Det er sunn fornuft. Men, som andre er inne på, individrettigheter og personvern har aldri vært noe hett tema i norsk politisk debatt. Ikke til høyre og ikke til venstre. Vi ser at FrP ikke virker. Vi vet at de andre partiene synes det er alldeles utmerket å kunne regulere individer fordi vi da blir mer lik deres ideal av oss. De eneste som har sunne, prinsippielle holdninger til slikt har som regel såpass urealistiske holdninger til andre ting i sanfunnet at de diskvalifiserer seg selv. Det er liberalistene. Så i og med at ingen politiske krefter med unntak av en og annen SP-politiker står opp for oss er det mer enn noen gang viktig at vi, jegere og skyttere, spredt politisk som vi er sier fra hva vi synes. Ikke bare om innstramninger som truer oss som putler med hjortejakt og DFS. Men enda viktigere om innstramninger som truer våre våpenbrødre med andre interesser. Neste gang kan det være vår tur.

Morgendagen blir i likhet med skogsfuglpremieren i Sverige 25 august en dag som er litt tyngre enn vanlig på kontoret. Spesielt siden jeg ikke fikk min vanlige forsesongtur til Polen i år. Da kan jeg sitte der som et annet nek, kikke ut av vinduet på lier og åser hvor det ikke finnes så mye som en rådyrfjert engang og tenke på alle dere som har fine timer på jakt. Og innimellom arbeidet og trøstekaffien tikker det inn bilder både her og der av fine og fjonge bukker. Jaja, den drukner ei som henges skal. Senere i høst blir det min tur. Skitt jakt alle sammen! Jeg gleder meg på deres vegne.

Da tenker jeg vi er inne på at det finnes våpen og så finnes det våpen. Min mistanke er at Sauer 200STR, andre rifler, hagler og håndvåpen i lovlig privat eie ikke akkurat er overrepresentert blant de våpen den gjengse politimann bør bekymre seg for i det daglige. Kanskje bør de se ting fra et annet perspektiv? Alle som tilbringer noe tid i DFS lærer seg våpenbehandling, disiplin og våpenrespekt. Min egen DFS-'karriere' sluttet for 30 år siden. Men det jeg lærte der som en liten pode sitter i ryggmargen den dag i dag. Man kan mene mye om DFS, og NJFF for den saks skyld. Men jeg tror disse to organisasjonene og alle de aktive medlemmene der gjør et utrolig viktig arbeid i samfunnet. Et arbeid for å øke forståelse for privat våpeneie og kunnskap om fornuftig våpenbruk. Det være seg til rekreasjons og konkurranseskyting eller til høsting av naturressurser.

Men hvorfor i all verden skulle tilfeldige kampsport-folk mene noe som helst om hva en DFS-skytter bruker fritiden sin på? Og skal det på noe som helst vis bære ekstra tyngde til argumentet at det er din omgangskrets av kampsport-folk og politifolk som mener dette? For min del bærer det like mye vekt som om det var en tilfeldig golfspiller som mente det. For all del, alle kan mene noe om berettigelsen av statsstøtte både til DFS-skyting og til kampsport. Men å gå derfra til å si at en stor del av medlemmene i DFS burde finne seg noe annet fornuftig å gjøre på er et tankemessig kvantesprang uten særlig logisk fundament. Noen vil også finne det underlig at mennesker som har som hobby å trene på teknikker som kan brukes til å skade andre mennesker mener at en stor del av DFS-skyttere driver med ufornuftige ting

Jeg tror nok at den jevne DFS-skytter driter en lang marsj i hva tilfeldige politifolk og mennesker i kampsport-miljøer mener om de. Og det gjør DFS-skytterne i tilfelle helt rett i

Dugnad, ja. Jeg har drevet med jakt, skyting og fuglehunder i 30 år og vært aktiv på haglebaner, i fuglehundklubber og nå i det siste på riflebane. Før familien ble større enn en mann og to hunder var det grei skuring og mye dugnad. Etterpå har det og gått bra, fordi jeg har vært svært heldig med hun som deler på jobben i heimen. Hun har sine ting og jeg har mine. Vi sørger for å gi hverandre tiden til det. Men alle har det kanskje ikke slik og jeg har stor forståelse for de som ikke kan eller vil engasjere seg så mye. Det kan skyldes tidsklemme, ressurser eller rett og slett personlighet. Alle er forskjellige. På vår skytebane kaller vi disse for kundene våre. De betaler for seg og gir på den måten inntekter og omsetning til klubben. Vår jobb er å gi de en god og sikker opplevelse slik at de kommer tilbake. Og slik at noen av de på sikt kanskje har lyst til å være med på å dra lasset. Og så er det jo kjekt, møte nye mennesker, slå av en liten prat, hjelpe de som trenger det, til og med lære noe nytt av et menneske du ikke har møtt før. Det er klart man av og til rister litt på hodet og svelger ned noen gloser. Men det er for min del unntaksvis. De fleste mennesker er på sin egen mer eller mindre rare måte riktig så trivelige. Og så hjelper det på dugnadsånden de gangene det butter imot hvis vi føler vi blir verdsatt. Fra kunder, fra de vi jobber sammen med, fra laget eller foreningen. Og hvis vi oppnår goder selvsagt. Som utvidet tilgang på skytebane, gratis trening, fortrinnsrett ved kjøp av fiskekort/jaktkort i laget. Eller rett og slett det å være en del av et nettverk, et fellesskap. Ellers er kommentaren fra journalisten grei nok den selv om man kan ane litt mangel på kunnskap om hva som rører seg i andre store skytedisipliner i Norge. Enhver er jo sitt eget nærmest og han skriver jo tross alt om DFS og LS. Vi bør passe oss for å bli så lettkrenkede at vi legger leseforståelsen helt vekk

Alle skytebaner lever sitt eget liv, med det mener jeg at det kanskje er små forskjeller her og der på hvordan man gjennomfører skytingen og hvordan kommunikasjonen på standplass foregår selv om basisreglene for våpenhåndtering alltid vil være de samme. Jeg er junior skytebaneslusk på en NJFF-bane vestpå der det er mye skyting og her er hva jeg liker å se fra en som kommer for første gang (vi har inngang/påmelding på standplass).: Hørselvern på, børsa i futteral eller med pipa til værs. Sluttstykket helst ute av børsa. Si hei til standplassleder. Vink han/hun bort til deg. Fortell at du er ny og spør hvordan de ønsker du skal forholde deg på denne skytebanen. Lytt til standplassleder og følg instruksjonene. Spør heller en gang for mye enn en gang for lite. Og en siste ting å tenke på er dette. Vi som traver rundt der på banen er genuint interessert i å gi alle en god opplevelse og best mulig oppfølging. Men samtidig skal vi forholde oss til mennesker vi kanskje aldri har sett før. Vi jobber i et støyende miljø. Og konsekvensene ved å overse en feilhandling kan være svært store. Hvis vi av og til er litt kontante i beskjeder og tilrop er det i 99% av tilfellene ikke vondt ment og ikke noe en bør ta seg nær av.

Likevel tenker jeg det er noe ugreit å la arvesynden diktere nåtiden. Det er tross alt snart 25 år siden apartheid opphørte. Det kommer til en tid hvor man må snu ryggen til det vonde i fortiden og se fremover. Delvis til fullstendig utryddelse eller utdrivelse av folkeslag eller etniske/kulturelle grupper som strategi er forøvrig ikke ukjent i Europa de siste hundre årene. Likevel ville vi ikke hatt så lett for å akseptere at etterkommerene av de som drev med slikt skulle straffes på grunn av foreldrenes og besteforeldrenes synder. Og hvis vi ser litt nøkternt på det har kanskje ikke mange av de som nå krever eiendom så veldig mye større historisk tilknytning til områdene vi snakker om enn de som sitter på eiendom. Selvsagt kan man se på bakgrunn og mene at de av afrikansk ætt per definisjon har retter i ethvert afrikansk land som de av europeisk ætt ikke har. Men Afrika er et stort kontinent. Og det med sær-rettigheter basert på ætt, ikke nasjonalitet, er jo ellers noe vi her hjemme rynker litt på nesen av.

Representantene for de store organisasjonene kan nok ikke beskyldes for å være proaktive i forhold til hva de kommuniserer til sine medlemmer og til hva de spør medlemsmassen om. For vel så mye som det er vår jobb som medlemmer å spørre og kreve er det deres jobb som representanter å aktivt lodde stemningen hos medlemsmassen. Hvilke behov og ønsker vi har, det er noe de har et ansvar for å finne ut av. Det ansvaret følger posisjonen de selv har oppsøkt. Nei, det er nok ikke ment å være en lukket og hemmelig prosess. Men det er nå noe der likevel. Noe som for de av oss som ikke er tett på prosessen har føltes som en slags berøringsangst, unnvikenhet, holdning om at en bør gå litt stille i dørene og prate med de rette folkene bak lukkede dører så det ikke blir så altfor gale til slutt. Jeg savner noen som med tyngde, presisjon og saklighet kan gi noen klare meldinger inn i prosessen og fremfor alt ut i mediene. Meldinger om hvor lite farlig privat våpeneie er i Norge og hvor mye det betyr for flere hundre tusen av oss nordmenn. Klare og udiskutable fakta som legger premissene for diskusjonen videre. Samt litt flere henvisninger til hvilken betydelig medlemsmasse de uttaler seg på vegne av. Jeg skulle rett og slett ønske at de tok diskusjonen litt mer ut i det offentlige rom. Ja, det kan være risikabelt med en slik innfallsvinkel, men vi jegere og skyttere har fortsatt en høy standing blant andre nordmenn. Den bør vi både holde varm og benytte oss av. Da må vi synes og høres.

Jeg er aktivt medlem av en organisasjon med over hundre tusen medlemmer, som da drar inn noe nær hundre tusen tusenlapper i årlig medlemskontingent. Der er jeg i den prosessen. Jeg tenker det virkelig er på tide at NJFF og DFS drar til med noen storstilte informasjons/reklamekampanjer om hva vi jegere og skyttere egentlig er og hva vi driver med. Ja, jeg vet at dette blir sett på som 'sidrumpede' organisasjoner som driver med harajakt, sauerseksogenhalv, jegerprøve og rare fiskeformer. Men de er store og tunge. Og mange av oss er medlemmer der. Kanskje bør vi begynne å kreve noe for de pengene vi betaler årlig som NJFF og DFS medlemmer? For alle dugnadstimene vi legger ned? Kanskje er der på tide at vi som aktive medlemmer krever at lederne hos de store aktørene tør å ta et prinsippielt standpunkt i favør av lovlydige og kompetente våpeneiere? Og fronte dette i møte med våre motstandere? For de finnes. Det vet vi. Jeg tror NJFFog DFS kan ha en tildels betydelig kjøttvekt, både organisatorisk og politisk. De må bare bestemme seg for å bruke den. Og da må de innse at denne langsomme kvelningen vi ser nå til slutt kan ramme deres kjerneaktiviteter også.

I første omgang er dette en klok tilnærming. Disse to tingene må på plass i forbindelse med det nært forestående forskriftsarbeidet. Men i arbeidet med å forberede oss på mulige fremtidige forskrifter og rundskriv bør vi jegere og skyttere innta en mye mer offensiv posisjon. Våre største organisasjoner må fokusere på dette. De er så store at de kan drivve reellt opinionsutdannende aktiviteter. Og de kan påvirke våre politikere. Det er på tide å bli litt mer fremoverlent. En tydelig posisjonering fra foreninger som har en lang historie knyttet opp mot både arbeiderbevegelsen og folkeforsvaret, hundretusener av medlemmer samt en stor sympatibase i samfunnet kan nok hjelpe oss jegere og skyttere noe mer enn en millimeter.

Det ble sagt en gang at 'med lov skal landet byggjast, ikkje med ulov øydast'. Dersom man har et liberalt sinnelag slik som jeg har kan man lett se på reguleringer som fratar MorganKane muligheten til å lufte halvautomaten på gåsejakt som en 'ulov'. Poenget er at lover, forskrifter og rundskrivspresiseringer av disse må ha en forankring i a) et reelt problem som må håndteres og/eller b) en forståelse fra de informerte og berørte borgerene om at loven er hensiktsmessig. Hvis ikke er det en ulov. Noe som skader mer enn det gagner. Når det gjelder punkt a) kan man i det norske samfunnet nesten se bort fra det. Privat eie av våpen med spesielle egenskaper er ikke et problem som må løses. Svært lite kriminalitet begås av privateide og spesielle våpen. Enda mindre kriminalitet begås med slike våpen av de som faktisk er tiltrodd å eie de. Punkt b) er straks mer interessant. Det griper inn i forholdet mellom de informerte våpeneierene og det mer uinformerte samfunnet. Vi to vet at det ikke er problematisk med halvautomatvåpen i privat eie. Jeg tror faktisk det ville gått helt fint med helautomatiske våpen også, gitt det strenge regimet for eie av slike sportsvåpen i Norge i dag. Men per i dag er det en grei nok avveining at helautovåpen ikke er tillatt i privat eie. Og for å virkelig provosere noen forstår jeg at mini-14 ryker til. Det har blitt et symbolvåpen. Jeg tror de fleste av oss informerte kan akseptere det til slutt, selv om det ikke er rasjonelt begrunnet. Politikk er følelser og statsministeren vil gjerne være den som forbyr Breivik-våpenet. Ja, hun er så enkel. Det er delvis fordi det uinformerte samfunnet er så enkelt i sin tankegang. Men med punkt b) i mente tror jeg jeger og sportsskytterorganisasjonene skal vokte seg vel for å stå der med lua i hånden og takke for at vi fortsatt får lov til å skyte. Vi må akseptere enkelte reguleringer men vi må ikke bli for ettergivende. Det er krefter i samfunnet som virkelig ikke forstår oss, som er ute etter oss og som vil glefse oss i strupen ved det minste tegn på svakhet. Det kommer til et punkt der vi faktisk må stå opp for noe. Jeg tror vi er nær det punktet nå. Der de tunge organisasjonene som NJFF og DFS må trå til og fronte informasjonskampanjer overfor den uinformerte offentligheten samt legge press på politikerene på vegne av de hundretusener av jegere og skyttere i Norge. Da holder det ikke å si at man er lite kreativ hvis man sutrer over å bli fratatt muligheten til å jakte gås med halvauto. For meg er det en tilnærming lik den til frosken som sitter i ei gryte som langsomt blir varmere og varmere. Ser man på utviklingen i Norge og i mange land i Europa er vi våpeneiere som frosken i gryta. Hvis vi ikke hopper ut nå kan det gå oss ille. Jeg liker føre var prinsippet. Vi bør tenke føre var nå og gjøre en innsats for å hoppe ut av gryta. Etter snar er alltid for seint

Høsten og jakta nærmer seg! I år ble det ikke sjans til den tidlige bukke og grisejakta så abstinensen etter lukta av en avfyrt 7x64 som henger i morgendisen et sted i Polen er som en tung sekk på skuldrene mine. Snart! Litt abstinens kan kureres på bane så i går skjøt jeg meg nesten tom Da er det bra at Jakt&Friluft har inne 170gr Geco Plus til småpene 18.90/skuddet. Greit for oss som ikke lader selv Jeg har etterhvert felt endel dyr med denne patronen og den virker. Fine slakt lager den ofte også. Jeg bruker denne til nesten alt av jakt. Det er kun på ren drivjakt jeg finner frem en pakke med panserbrytere fra RWS.

Jeg prøver egentlig å ikke synse så alt for mye for da blir jeg bare trist og lei når jeg ser hva som ellers synses rundt meg. Men når jeg synser så synes jeg ofte at vi alle er forskjellige og at det i størst mulig grad må være opp til hver og en av oss hva vi faktisk gjør i gitte situasjoner. Jeg synes ikke dette forumet skal ta avstand fra noe som helst, jeg. Jeg synes derimot at de som har ulike meninger skal kunne komme med de, helst med gode begrunnelser, og så kan saker drøftes. Når det gjelder dette med anbefalte maksimale skuddavstander, så er de akkurat det - en anbefaling. Et minste felles multiplum tilpasset 30+5+5-jegeren om man vil si det litt stygt. Et greit utgangspunkt for den ferske jeger og skytter. Så etterhvert som man kanskje får mer erfaring og blir tryggere som jeger og skytter kan det hende at enkelte vil skyte på lengre, til og med vesentlig lengre hold under jakt. Og det synes jeg er helt greit så lenge man har kunnskapen og erfaringen til det, og har et gjennomtenkt forhold til hva man gjør. Skal man derimot konkretisere hva som er maksimal forsvarlig skyteavstand og sette dette tallet til (jegerprøvebok + x) kommer man fort opp i det jeg faktisk tror ville ført til økt skadeskyting. Grunn: det ville muligens blitt felt færre dyr på de skikkelig lange holdene men der er jo uansett skadeskytningsfrekvensen lav. Men det ville kanskje blitt skutt flere skudd på dyr opp mot max avstand ihht lov av mennesker som slett ikke burde gjøre det. Jegere som ellers ville holdt igjen på den skrantne hjortekolla på 180m tenker kanskje da at 'ja dette er jo innenfor loven'. Og alle er jo gode nok til å gjøre lovlige ting? Eller? Og så smeller det - og ettersøkspatruljen må på tur

Jeg har et slikt et. Franz Jäger 8/16. Ganske nyinnkjøpt. Tre hagler og tre rifler + et luftgevær har akkurat sånn passe plass der. Når det en gang kommer en drilling inn der blir det ihvertfall ikke mer plass enn det må være. Du får ikke plass til mer enn 8 våpen hvis du er glad i børsene dine. Ellers er jeg godt fornøyd. Det gamle våpenskapet brukes til ammunisjon.

Jeg tror det er en politisk realitet som kan være grei å ha i bakhodet her. Ruger Mini-14 skulle vekk. Enkelt og greit. Statsministeren har lagt betydelig politisk prestisje ned i å få det til å skje. Hun sa det vel ved innledningen av komiteens arbeid? Utøya-våpenet skulle vekk. Regjeringens representanter i Justiskomiteen har nok bare gjort akkurat som Solberg har instruert dem om. Logikk spiller ingen rolle da. Og om nødvendig skaper man sin egen 'logikk' - vel vitende om at den er salgbar til massene. Men jeg tror det bare er å innse det. Mini-14 skal forbys og inndras. Det kommer til å skje. Så er det et spørsmål om hvordan det kommer til å skje. Jeg tror at et eventuelt lovdilemma basert på konfrontasjoner og vurderinger som militært opphav eller ikke, automatpotensiale eller ikke, særskilt farlighet eller ikke sammenlignet med andre halvautomater og så videre ville blitt løst på en brutal måte. Rett og slett ved, om nødvendig, å forby alt ihop. Jeg tror statsministeren kapabel til å drive gjennom et generelt forbud mot halvautomatiske jaktvåpen i forskriften, slik at garand, BAR, Sauer 303, 10/22, hele sulamitten, forsvinner. Så stor tror jeg viljen hennes er til å få akkurat Mini-14 bort. Det er muligens en pinglete holdning men jeg ville vurdert slaget om Mini-14 som tapt. Og heller fokusert på muligheten til å påvirke det å få kompensasjon ved innlevering, at det ikke blir helt ulevelige regler for sportsskyttere og sørge for at ingen andre halvautomatiske jaktvåpen ryker til.

Arbeiderpartiets leder står altså inne for en mail hvor det sies at forhåndsvarsel av kontroll med oppbevaring av våpen svekker legitimiteten av kontrollen. Altså ligger det her en generell antagelse om skyld som gjør at man som våpeneier ikke skal varsles før ordensmakten kommer for å kreve adgang til ditt hus. Og heller ikke nyte godt av den rettssikkerhet og det individvern som selv vanekriminelle har i eget hjem. Det er relativt oppsiktsvekkende. Rene ord for pengene iallefall, og verdt å merke seg. Da får vi håpe at Høyre og komiteens flertall mener alvor når de sier dette skal tas i forskriften. NJFF og DFS bør vel også flagge hva de mener om Arbeiderpartiets syn på deres medlemmer.

Det samme sa han til meg, vi tar det i forskriften, de så ikke behov for å løfte det opp i loven. Det er bekymringsverdig all den tid paragraf 27a i dag er så klar som den er. Ellers har det vært litt slakk tilbakemelding fra Hordalandsbenken, bortsett fra Ruth Grung og Eigil Knudsen (begge fra Arbeiderpartiet) som begge takket for en informativ og godt begrunnet epost. Grung ville ta det med til sine representanter i komiteen også. Loven går nok sannsynligvis gjennom som den er. Så får vi håpe både vi menige jegere og skyttere samt organisasjonene vi er medlem av er i stand til å holde oppe et fornuftig trykk når ting skal detaljeres ut i forskrifter i etterkant.

Go light sier de. Pack tight sier de Karbon og teflon sier de Kreativ ammunisjon sier de Vel... jeg er nok en bakstreversk gammel gnukk. For nå har jeg også blitt Sako-eier. Med et drog som muligens må spikkes litt på for å skli inn i jegerklassen på jaktfeltstevner. I det uhyre kreative kaliber 308win. Vi snakker altså om en Sako 85 Varmint SS med original løpslengde 60cm og pipe tung som et rentesjokk fra jappetida,. Bedda ned i en GRS-stokk med en versa-pod under snuten. Kjøpt 'brukt', det stakkars droget ser fortsatt ut som det kommer rett fra fabrikk. Både GRS og originalstokk fremstår uberørt av håndsvette. Muligens gått en pakke med skudd... Toppa med en Conquest HD 5-25x50 med et helt vanlig retikkel (20). Ikke noe langholdswannabe her altså men håper det er nok til å skyte på små klistrelapper på passe langt hold til jeg lærer å holde heeeelt rolig og klemme stødig til. Jeg tror det blir en fin avbalansering mot de to anemiske (<3,5kg med kikkertsikte) børsene jeg har i skapet fra før og gleder meg som en liten unge til første sjanse på skytebanen med Godzilla.

Jeg har vært i kontakt med en Høyre-representant i Justiskomiteen som jeg har perifer kjennskap til på privaten, nok til at vedkommende har svart meg i to korte og trivelige mailer. Som kjent foreslår de at jaktvåpengarderoben flyttes til 8 våpen. Så får vi håpe det ikke er som grønnsakene på middagstallerkenen til husets barn, noe som forhandles og salderes vekk i Stortinget til slutt.. Når det gjelder dette med varslingstid sier vedkommende at holdningen til komiteen er at det tas i forskriften, det egner seg best der. De så ikke behov for å detaljregulere det i lovs form. Men vedkommende støtter seg på at Grunnlovens forbud mot husransakelser ikke skal overprøves og at yttergrensene for politiets adgang allerede er satt i Grunnloven og i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

@psAico Jeg tror noe av problemet er at alle mener eiendomsrett og privatlivets fred er viktig når ens egne snevre interesser er truet. Men når det gjelder De Andre er det ofte ikke så nøye. Da er det fort gjort å relativisere bort behovet for grunnleggende individrettigheter.

Beklager å måtte si det (kanskje måkene ikke synes det er noe å beklage ), men i den nye jakttidsforskriften for perioden 01.04.2017-31.03.2022 har gråmåke og svartbak ikke lengre jakttidsramme. Så de er nok fredet nå.

Hei, Jeph. Synes du er litt urettferdig nå for det rådet du fikk var det beste du kan få. Skyt mye. Ellers hvis du leser litt her og der på forumet vil du fort se at M67 leverer råd og tips av høy klasse og i stort volum. Jeg er helt sikker på at opptil flere prosent av kunnskapstilfanget mitt de siste årene kommer fra å lese hans innlegg. Og dette du fikk servert her var ikke et stikk eller et personangrep. det var en generell betraktning fra en som nok har sett litt av hvert. Såpass tåler, vi så lenge vi får forsyne oss gratis av kunnskapens fat. Men det kan bli interessant på skytebanene fremover når den lettkrenkede generasjon snowflake etterhvert gjør sitt inntog og de virkelig gretne gamle gubbene fortsatt er der

Jeg synes dette er en viktig del av denne diskusjonen. Skal vi akseptere å utsettes for tilfeldig og uanmeldt invasjon av hjemmesfæren kun fordi vi har våpen? Man kan hevde at vi, fordi vi har våpen i hjemmene våre, har et særskilt ansvar for å alltid ha fullstendig orden i sysakene våre. Men det blir som å hevde det logiske feilgrepet 'den som ikke har noe å skjule har ikke noe å frykte'. Og derfor er alle former av tilfeldig kontroll fra ordensmakten plutselig akseptabel. Problemet er at dette er et logisk feilgrep svært mange er svært komfortable med. Vi møtes ofte med argumenter som at vi aksepterer fartskontroller, tollkontroller og lignende. Da må vi jo akseptere innsyn i vår privatsfære for å forhindre kriminell adferd? For den som ikke har noe å skjule har jo ikke noe å frykte? Det er jo for et større gode for samfunnet at vi kontrolleres? Det problematiske (sett bort fra at det er en forskjell på aktive handlinger som råkjøring og passive handlinger som å bo i sitt eget tidvis rotete hus) er at man snur et grunnleggende rettsstatsprinsipp på hodet. Borgeren skal plutselig bevise at han ikke har noe å skjule og at han ikke er kriminell. Helt uten at han på noe som helst tidspunkt har vist adferd som skulle antyde at det er noe å skjule eller noe kriminelt på gang. En god analog er at vi som er småbarnsforeldre skulle akseptere tilfeldige og uanmeldte besøk av politiet slik at de kan være trygge på at vi ikke begår overgrep mot våre barn. Ville den jevne forelder akseptert det? Neppe. Med fare for å bedrive whataboutism vil jeg hevde at overgrep mot barn er et større samfunnsproblem enn dårlig låste våpenskap en tilfeldig torsdagskveld og haglpatroner i lomma på feltbuksa. Og i motsetning til den jevne far og mor har vi faktisk gått igjennom en evaluering utført av ordensmakten før vi har blitt innvilget løyve til å eie våpen.