Umbo

@fredriko NJFF Hordaland organiserer rifleinstruktørkurs del 1 lokalt. Men jeg vet ikke om det er planer for instruktørkurs i 2022. Jeg kan formidle kontakt hvis du ønsker, send pm i tilfelle. Standplasslederkurs bør vel organiseres innen klubben, siden man må gå gjennom instruksen for den aktuelle skytebanen. Dersom det ikke er rutiner for dette lokalt kan jeg fortelle litt om hvordan vi gjør det.

Jeg er standplassleder på en NJFF-bane i en relativt stor klubb med stort kundegrunnlag. Det går egentlig overraskende greit. Vi organiserer ting litt annerledes. Vi praktiserer åpen ildkommando hele treningskvelden gjennom, ikke lagsvis skyting. Vi har omlag 1 standplassleder pr 4-5 skyttere ute på plata til enhver tid og vi følger med som hauker. Vi veileder de når de pakker ut, når de registrerer seg, når de skal finne seg en skive og hvis de ønsker å bytte skive. Vi bidrar også med instruksjon dersom det trengs eller ønskes. Gjennom en sesong opplever vi egentlig få skikkelig ubehagelige situasjoner. Dersom vi ser noe som ikke er OK gir vi først en vennlig beskjed. Hvis den ikke biter på gir vi en tydelig beskjed. Om nødvendig tar vi skytteren med oss utenfor for en debrief. Men hovedinntrykket mitt er at dersom vi viser kundene at vi er 'på jobb' fra det første øyeblikket de ser oss så ordner det meste seg greit. Situasjonen som beskrives i trådstarten vil i vårt tilfelle være han som kommer på banen, pakker børsa ut av futteralet, drar sluttstykket bak og vipper ut et skudd, kanskje det siste skuddet som ble kamra under fjorårets jakt. Det ville nok ført til en alvorsprat under to par øyne. Det vi opplever oftest er å bli sveipet av pipa. Når skytteren skal pakke ut eller skal ta våpen med til standplass slumses det mye. Det er ubehagelig, men før de kommer så langt at de kan sveipe oss har vi allerede sørga for at de har pakka ut og at sluttstykke er minst i bakre stilling, helst ute av våpenet. Hvis noen sveiper meg tar jeg de til side og forteller de at pipa deres pekte på magen min for 5 sekund siden og at jeg får vondt i magen av slikt.De fleste forstår beskjeden umiddelbart og er svært nøyaktige i våpenhåndteringen neste gang vi møtes.

@Jegermeistern Nå var det litt av meningen min at tallene som kom ut i andre enden skulle være konservative, minimumsanslag. Moder Jord sitt bidrag til 'blyregnskapet' i en norsk jakt- og skytesesong må vi anta er vesentlig høyere. Jeg syntes bare det var litt moro å forsøke å sette tall på en av kildene og se hvilken størrelsesorden vi havna ut på. Metoden og presisjonsnivået, inkludert bevisste eller ubevisste systematiske feil, er forøvrig omtrent den samme som når vi leter etter olje og gass. Ellers er jeg nok en av de som spiser nesten helt inn til kulehullet - og jeg bruker blyholdig ammunisjon. Jeg mister heller ikke nattesøvnen av tanken på at norske rypejegere legger fra seg 20 tonn med bly i året (optimistisk anslag på 3 skudd per felt rype). Ellers enig i paradokset du peker på i det siste avsnittet. Jeg tror ikke et blyforbud for oss gjør noen nevneverdig forskjell for naturen og miljøet. Men det er et tiltak som gjør forskjell for politikere og byråkrater. Det får de til å virke handlekraftige. Og for noen av de er det nok sikkert en hensikt i seg selv å kunne stikke så mange kjepper i hjulene for jegere og skyttere.

Naturlig forekommende bly i norsk berggrunn er som regel i form av mineralet blyglans eller hvor bly inngår som forurensinger i andre mineralstrukturer. Og det er helt rett at disse konsentrasjonene vi snakker om vil fortynnes ved erosjon. Noen steder vil det kunne konsentreres og akkumuleres, men det er av mer akademisk interesse. En annen ting er at det blyet vi legger fra oss også skal forvitres og det er en prosess som tar tid. Jeg er ikke oppdatert på f eks avrenningsmålinger fra skytebaner men det vil overraske meg om mange skytebaner har sterkt forhøyet blynivå i avrenningsvannet. Målet mitt var likevel ikke å ufarliggjøre spredning av metallisk bly i terrenget. Det var heller å peke på at vi jegere og skyttere i løpet av et år sannsynligvis legger fra oss sammenlignbare mengder bly i naturen som moder jord gir fra seg gjennom geologiske prosesser. Noe som i seg selv kan være et tankekors. Likevel tenker jeg som deg at dette ikke medfører noen stor risiko for miljø og folkehelse. Og jeg er ikke spesielt bekymret for å spise for tett inntil kulehullet, svelge noen hagl eller gnafse i meg en håndfull med multer som har vokst opp akkurat der to bomskudd sitter i myra.

Der våkna jeg. Geologen. Ja, det finnes bly i berggrunnen vår. Og den eroderes. Vi kan prøve å anslå dette. Men da må vi gjøre noen grove antagelser. Denne antagelsen er blant annet basert på at kun områder med bart fjell eroderes. I Norge kan vi anslå at noe under 10% av landarealet er bart fjell. Vi kan da si 30000km2 for å være litt på den konservative siden. Erosjonsraten er vanskelig å anslå men referanser til storskala observasjoner over geologisk tid indikerer at det vil ta 20-200 millioner år å 'slite ned' en 4km høy fjellkjede til det halve. Erosjonsraten i 200-millioner års scenariet er da 2KM/200MÅ = 0,00001m/år. Det er vanskelig å anslå sikkert mengden bly i bergartene som eroderes men et globalt gjennomsnitt indikerer 13ppm bly. Som dere ser er dette ganske grove og omtrentlige estimater. Så må disse tallene kombineres, vi kan holde oss på meterskalaen. 30 000km2 tilsvarer 30 000 000 000m2 (arealet med bart fjell i Norge) Volumet som forvitrer i løpet av et år er da 30 000 000 000m2 x 0,00001m = 300 000m3/år. Av dette volumet er 13 ppm altså bly men her må vi holde tunga beint i munnen og regne om til vekt før vi regner ut andel bly. Bly har egenvekt på 11,3 tonn/m3 og berggrunn har egenvekt på omlag 2,7 tonn/m3. 300 000m3 veier 810 000 tonn. 15 ppm av dette er bly. Det tilsvarer drøyt 10,5 tonn/år. For å sette 10,5 tonn bly i perspektiv kan vi regne om til rypeladninger (32g). Da får man at dette svært grove estimatet av bly frigitt årlig som produkt av erosjon tilsvarer 330 000 rypeskudd.

Jeg kan anbefale Hansen på det varmeste. Hvilken låskasse? Det kommer vel mest an på hvilken patron du ønsker å bruke. 702-kassene er for kortere patroner, som .308win. Jeg har en 702S, fikk den i fjor sommer, meget fornøyd. Skikkelig bra arbeid, levert til avtalt tid, gode forslag og kommentarer underveis. Til slutt ble det et våpen akkurat slik jeg ville ha det. To stokker, pipe og sluttstykke etter mine ønsker, innmonterte gunsmith-adaptere for tofot, flushcups til reim, integrert picatinnyskinne med den tilten du ønsker. Løsninger for pipeskifte hjemme i furtebua finnes også. Og alt til en pris under den for en litt dyr Blaser. For håndlaget norsk custom. Hele oppsettet: Låskassen:

@JegermeisternJeg forstod hva @20mm cannon pekte på. Og man skal være forsiktig med å lese mellom linjene men jeg gjør det litt likevel. Og mellom linjene hos 'kanonen' leser jeg at h*n kanskje synes det ville vært en slags poetisk rettferdighet om denne politimesteren fikk sine våpenkort tilbakekalt. Jeg synes tvert imot det er en dårlig ide å koble denslags hendelser inn mot kontroll av oppbevaring hjemme. Ellers enig i at politimesteren sannsnligvis ville fått en annen oppfølging under en visitasjon i våpenskapet enn oss andre dersom noen patroner lå og slang på feil sted. Det er ikke til å unngå at det er en lov for Tor og en annen for Loke. Men vi trenger ikke enda strengere og enda mer hysterisk håndhevelse av regler for oppbevaring av ammunisjon. Og skal man være konspiratorisk og skyggeredd på en fredags ettermiddag er det akkurat slikt man kan risikere dersom man gnager for mye på en sak som dette, egentlig en fillesak.

Her er er det vel snakk om to ulike regelverk med to ulike formål. Jeg har også mista noen haglpatroner i sikkerhetskontrollen på høsten. Dagens system der fungerer knirkefritt, både for meg og for politimesteren. Jeg slipper til og med å komme i avisa for det. Det at slumsete oppbevaring av ammunisjon hjemme kan føre til uforholdsmessige reaksjoner hvis politi ser det er en annen sak. Og vi bør ikke blande de to med mindre vi ønsker at det å miste noen patroner i sikkerhetskontrollen skal få konsekvenser som tilbakekalte våpenkort. Her, som mange andre steder, gjelder det å ikke gi feil mennesker for mange ideer til ytterligere reguleringer.

Det er helt greit at dette er ditt syn og ingen skal nekte deg å kjempe for det. Men dette med bruk av teknologi under jakt er en ganske glidende greie. Og det kommenteres på at vi må holde oss til visse standarder for å kunne beholde jaktens anseelse i samfunnet. Men hva er akseptabel teknologi og hva er uakseptabel. Er vi der at kun det vi bruker i dag er akseptabelt og det som kommer av nye elementer er uakseptabelt? I tilfelle, hvorfor? Og hva er den prinsippielle forskjellen mellom å bruke en 8*56 Zeiss på natta, og det å bruke termiske sikter? I begge tilfeller bruker man teknologi til gjøre noe man med det blotte øyet ikke klarer. Jaktens anseelse nevnes som et moment mot bruk av termiske sikter. Men jeg tror jaktens anseelse best opprettholdes ved at vanlige jegere bruker slike sikter på en forstandig måte. For å ta villsvin på østlandet som et eksempel; alternativet til at jegere bruker termiske sikter kan være at fellingslag fra SNO settes inn for å desimere bestandene. For de skal desimeres. Det har staten fortalt oss. Samme kan tenkes når det gjelder bestandskontroll av hjort, blant annet i områder nær der CWD er påvist hos villrein. Og da vil uttaket sannsynligvis gjøres med en langt mer 'industriell' tilnærming til oppgaven. Det vil ikke nødvendigvis være positivt for jaktens anseelse. Og hvis jeg skal komme med et lite hjertesukk til slutt må det være for å etterlyse kollegialitet mellom jegere. Det tjener oss lite at vi biter og gnager på hverandre. Jeg savner ofte at vi først tenker 'fint for deg, med-jeger, at du har funnet en jaktform du liker og behersker selv om den er fremmed for meg'. Skal vi stille krav til hverandre bør det heller gå på kvaliteten og sikkerheten i jaktutøvelsen, ikke på jaktformen.

Det som er litt rart er at jeg husker akkurat de samme ordene fra når jeg tok jegerprøven, faktisk for 35 år siden. Og min far fortalte lignende historier fra når han var ung jeger på syttitallet. Hvilken epoke mener du er gullstandarden for etisk jakt med tanke på utstyrsnivå? Ellers nevner du droner. Mange jegere allerede utstyrt med slike. For å berge rådyrkje under slåtten. Teknologien gir og teknologien tar.

@alkymisten Skal man dra det så langt at avstandene i jegerprøveboka nedfelles i loven som absolutt maks kan man gjøre det hele veldig enkelt med å forby alt av optikk. Skur og korn er godt nok da. Ellers er det som andre sier - hva skal man med fiender når man har slike jegerkolleger? Det er like nitrist hver gang noen setter seg på sin høye hest, ser ned på de andre og sier 'jeg vet best, min jaktform og mine holdninger er bedre enn dine'.

Håper jeg ikke ødelegger en møysomt oppbygd spøk her nå men jeg mistenker at vi skal til et sted hvor reinsdyrene er litt kortere i lortefallet enn på Hardangervidda. Man kan heller ikke uten videre kjøre bil dit fra for eksempel Bergen og hvem som helst kan ikke jakte reinsdyr der.

Det ser ut som en type tam-and. Det er ihvertfall ikke noen norsk viltlevende andefugl. Kan minne litt om en ung moskusand, eventuelt en hunnfugl.

Jeg er 3cm høyere og 15kg tyngre enn deg. Mer av den stutt-tjukke typen altså. Vippepunktet for hva jeg håndterer sånn helt uten å tenke for mye over det går på .375H&H. Nå skal det sies at jeg har svært begrenset erfaring med grøvre saker, kun noen få skudd nå og da med ulike patroner i spennet .416 - .458. Så når jeg passerer .375H&H flytter fokus i skuddøyeblikket seg fra blinken og til geværet. Noe jeg ikke ser på som optimalt. Jeg er likevel trygg på at jeg skulle behersket en .416 Rigby helt greit med noe trening. Men det å beherske rekyl er ikke en lett målbar ting hvor man kan si at små og lette mennesker har begrensninger de større og tyngre ikke har. Jeg har sett spinkle og hengslete mennesker håndtere grovkaliber helt uanfektet og jeg har sett store menneskefjell være livredde for å skyte 6,5x55. Dette må du bare finne ut av selv. Men om jeg skal anbefale kun en ting må det være at du får litt veiledning når du prøver skikkelig grove saker. Noen med erfaring, som kan gi deg tips om hvordan å optimalisere ting, gjøre opplevelsen og rekylopptaket best mulig. Skal man ri på tigeren er det greit å ikke gjøre det for første gang liggende på betongen i t-skjorta med lurvete skulderkontakt.

Hakket over en T3x i 6,5x55, det der. Hvis du kommer til vår bane med den børsa bør du ikke bli overrasket om en passe tykk standplassleder i sin beste alder utsetter deg for siklende trygling om å få prøve tre raske skudd.

Fra topp til bunn på bildet: Mauser M98 med ned-dreid banepipe og gammel Hightech stokk. Latterlig presis. 308win. Nyebørsa. Hansen 702S med LW pipe og McMillan Compact stokk. Snart like presis som mauseren. 308win. Merkel RX Helix med Speedster stokk. 7x64 Brenneke og .223rem. Her satt opp med 7x64-pipe med åpne sikter Det eneste som mangler på et slikt bilde er en drilling hvor haglelpipene skal være kal 16 og riflepipen 7x57R eller 7x65R. Den børsa har jeg egentlig ikke bruk for - men veldig lyst på!

Beretta 471 Silver Hawk i sitt rette element, i skogen og på fasanmarkene Denne hagla har vært med meg i hele dette årtusenet. Den er velbalansert, fleksibel og vakker å se på. Og nå har den fått patina så det holder etter hundrevis av timers bruk, tusenvis av skudd og mange skogsfugl, rugder og fasaner på samvittigheten. Engelsk skjefte og smalt fortre. Choker har den også, men det er sylinder og kvart som står i kontinuerlig her i gården. Den har en avtrekker, noe som mange ser på som helligbrøde for sideliggere med engelsk skjefte. Men jeg liker det. Skulle egentlig fase inn en O/U til jakta i høst men det er sideliggeren som blir med ut på tur. Få ting slår det å føre to parallelle løp opp mot en høy fasan, ei rugde som vrir seg mellom trærne eller en torpedo av en blåhane som kommer susende.

@fred.olavDa skal du minne han far sjøl på at selveste storestuten har også vært kalv en gang Jeg synes tabellen er et godt utgangspunkt. De aller fleste norske jegere bør ha en godt gjennomtenkt plan for skuddet dersom de vil forsøke å overskride avstandene i tabellen på jakt. En slik plan bør man egentlig lage seg med en gang uansett hvilke avstander som er aktuelle. Når man posterer kan man finne stødige stillinger, sjekke avstander, sektorer, kulefang med mer. Under bevegelig jakt bør det være en del av den kontinuerlige vurderingen av terrenget. Hvor/når kan jeg skyte og hvor/når kan jeg ikke skyte? Da blir det færre ting å forholde seg til og ta avgjørelser på hvis dyret dukker opp.

Det har han rett i, men følelsen må være forankret i erfaring og nøktern innsikt i egne ferdigheter. Det hjelper lite å føle at et skudd på xxx meter vil gå bra hvis du ikke har gjort det før, vet kulefall fra innskytingsavstand samt hvordan å presist kompensere for det.

@fred.olav Rådyr er ganske små. Mitt krav til avstand er at det ikke kan være lengre enn at jeg setter skuddene innenfor en snusboks når jeg trener. Og så trekker jeg fra 25%. Ulike skytestillinger gir da ulik maksimal avstand. Jeg bruker ‘rådyrtallene’ mine også på større dyr. Før du får et bevisst forhold til dette, har trent mye på løpende elg/villsvin og har mange tusen skudds erfaring skal du helst ikke skyte på vilt i bevegelse med mindre du har et skadet dyr foran deg.

Jeg leser litt mellom linjene at du er ute etter noe mer spennende enn de tre standardpatronene. Det forstår jeg godt. Men som andre sier kan det gi deg noen utfordringer når det gjelder tilgang og pris. Og du kommer fort opp i det at du må lade patroner selv. Jeg kjenner deg ikke men når du sier at du er 14 år så er min første tanke at du må se etter et våpen du kan skyte mye med. For de fleste av oss må skyte mye for å bli god til å skyte. Derfor er det så lett å anbefale 6,5x55, .308Win eller 30-06. Billig ammunisjon, greit å skyte med. Og muligheter til å skreddersy til dine ønsker slik at du stoler på den patronen du bruker når du til slutt skal på jakt. Lett og rask rakett i 6,5x55, tung og langsom elgvelter i 30-06 eller noe midt i mellom. Du virker skeptisk til 6,5x55 til elgjakt. Hvis det stemmer og du ønsker noe det ikke går 13 av på dusinet kan muligens 7x64 Brenneke være et alternativ? De store forhandlerene har som regel kurant jaktammunisjon (Geco Plus) inne for litt over 20,- per patron og den er grei å lade til selv. Det er den eneste av de diskuterte patronene jeg selv har våpen kamret for akkurat nå. Og jeg er svært fornøyd med den patronen. Men jeg tenker av og til på hvorfor jeg ikke kjøpte en 30-06 som gjør akkurat samme jobben - og litt til

Advarsel, verdens mest kjedelige råd følger. Jeg ville begynt med 6,5x55. Du får ammunisjon overalt. Ballistiske egenskaper er tipp topp tommel opp. Og en god 6,5x55-kule dreper de dyrene du ønsker å jakte på like greit som alternativene så lenge man kan å skyte. Creedmoor er ofte ikke hyllevare i den lokale sportsbutikken men ihvertfall tilgjengelig. De andre patronene du snakker om er vel for dedikerte hjemmeladere? Synes du 6,5x55 har for lite futt bør du heller kjøpe en 30-06 og en god demper.

@vuxTakk for informasjon, dette oppsettet ser interessant ut. Hvilken stokk er det du viser på bildet over?

@vuxSkutt på 100m? Den stokken du har på, ser ut som den har muligheten til en del lengdejustering? Jeg er i markedet for en salong men den må være justerbar slik at de minste i huset (7 og 10 år) også kan skyte med den. Samtidig må presisjonspotensialet være godt nok til at både barna og han far sjøl blir fornøyd.

Lov å spørre om hvorfor det aldri blir med på jakt? Den er rett og slett altfor svær og tung for meg. Når jeg setter jakt-stokken på den børsa Kahlesen ellers brukes på blir balansen i våpenet forferdelig med den på toppen. Retikkelet (Mil-4) har for mange bjeller og fløyter innebygd til at det er hensiktsmessig slik jeg jakter. For mange ting å se på og tenke på. Jeg trenger heller ikke FFP, hvis det blir såpass hold at jeg må tenke på å bruke høydejusteringen har jeg allerede målt ut avstand med kikkert. Hvis jeg i tillegg til å justere for høyde må begynne å holde/justere seriøst for vind så blir det for mye for meg. Jeg er ikke godt nok trent til å gjøre slikt på jakt. Men det virker som et slikt sikte kan være nyttig for deg slik du trener. Og da tror jeg nok du kommer til å bli godt fornøyd med Kahles. Hvis du søker litt rundt på forumet finner du sikkert mange tråder som diskuterer optikk til denslags bruk.