Umbo

Det var en skikkelig sværing. Og så vakker! Gratulerer! Jeg skjøt en som veide 672 gram (hel skalle) tre døgn etter koking og rensing nå i mai (Polen). Hev den for moro skyld på ei vekt for noen dager siden, da var den 617 gram. Den mista altså 55 gram på drøye tre måneder. Vet ikke hvor mye den mista de to første døgnene etter koking. Mange flotte bukker å se i tråden. Blir misunnelig... Men det er ikke rådyr her jeg bor og fuglejakta begynner snart. Så jeg må nok vente til våren igjen

Nå er det to og et halvt år siden sist jeg skrev noe på forumet. Da spurte jeg om råd når det gjaldt min nye interesse, riflejakt. Her kommer litt av det som har skjedd siden den gang. Det har blitt noen bukker... Jeg har og vært i Polen nå i mai. På mitt eget lille jordbærsted. For fire år siden ville jeg bare ledd om noen skulle foreslå at jeg skulle reise på rådyrjakt. For jeg er fuglejeger. Med stående fuglehund. Og har vært hardcore sådan hele mitt liv. Det har seg slik at jeg for fire år siden flytta til Polen for en periode. Fruen kommer derfra og vi hadde anledning til å gjøre det. Med fuglehunder på lasset tok det meg ikke lang tid før jeg begynte å lete etter plasser for fasanjakt. Og etter litt prøving og feiling fant jeg Stedet. Først formidla gjennom et polsk byrå. Jakta fasaner der noen ganger og ble venner med 'forvalteren' av området. Så var det en ettermiddag etter fasanjakt vi satt der meg og han, og han spurte om jeg var interessert i en tur etter rådyr. Avskytningsjakt. Joda, hvorfor ikke, tenkte jeg og slik ble det. Kom tilbake med to dyr. Da var en riflejeger født. Senere på vinteren var jeg der etter fasaner en gang til. Og enda noen rådyr. Feberen begynte å rive i meg. Og selv om forvalteren sin Sako i 7*64 var et trivelig våpen så ble det ikke godt nok lengre. Da var det bare å få iverksatt noen tiltak når vi var hjemme i Norge i jula. For det viste seg at jeg som 'utvandret' ikke fikk innvilget søknad på ny rifle... Den gamle banemauseren ble trimma ned til en snedden liten .308, et passelig rør havna på toppen, Kahles 2,5-10*50. Og jeg begynte å tenke på hva han fortalte meg om mai måned og bukkejakt. Planer ble lagt. Når så mai måned kom så fikk jeg overtalt fruen til å bli med meg. Selv om jeg behersker en del polsk så er hun tross alt litt stødigere i sitt morsmål . Vi hadde ikke langt å reise så jeg satsa på halvannet døgn jakt. Ut første morgenen, og nervøsiteten var absolutt tilstede. For dette var nytt for meg og det å skulle legge an på et 'stort' dyr som man ønsker å prikke ned med et presist skudd på gjerne over 100m, det er noe helt annet enn en rask haglesving etter fasaner. Vi spotta noen dyr på litt avstand og snek oss mot dem. 'Faine koziol, albo maly' sa giuden etter litt studier. Jeg så bare seks tagger og var i himmelen. Terrenget var på vår side og vi kom oss til slutt inn på 70m. Og min første bukk var et faktum. Jeg sikta safe men må ha gjort et lite napp for skuddet satt høyt, ryggen gikk tvert av. Senere samme morgenen kom vi over en plugg av en bukk som gikk sammen med ei geit. Denne kom vi ikke nærmere enn ca 130m (skritta opp etterpå, jeg trodde det var 150) Men da var den verste kanten tatt av nervøsiteten, jeg var stødig i trefoten og han dro de obligatoriske 20m avgårde etter et treff midt i motorrommet. Det var mitt første møte med 'the polish surprise'. Jeg ser på han på veggen her nå. Knapt nok en bronsebukk, minst i rekka, men med god vekt og god perling. Kosta meg 2000zloty... Det er vel ikke nødvendig å si at jeg ble hekta? Neste år, samme rutine, tur i mai. Denne gang fikk jeg og lurt min far, gammel hjortejeger, ut av heimen. Første dagen ville han bare se på. Og to bukker falt. Greie sekstaggere, 320-330g bukker. Og fine situasjoner. På kvelden ble han merkbart interessert i hva jeg hadde gjort med den gamle banerifla hans, ville kjenne på, løfte, ta avtrekk, finjustere på kikkertsiktet. Jeg hadde en mistanke om hvorfor men på morgenen neste dag kom svaret. ' I dag tar eg børso' sa han bare. Noe som gjorde meg ekstra fornøyd. Og han fikk bukken sin. Etter et ganske kort antrekk mot en bukk i en beitekant falt et skudd på ca 100m. Og far, han kan skyte. Noen har det bare i seg. Selv 15 år etter siste hjort var det en kald fisk jeg stod bak når han slapp skuddet. Han sa bare ' skuddet sitter, han detter snart' Bukken falt når setningen endte... En høyreist og fin oppsats, spinkel men vakker. Den til høyre. Intermezzo - fasanjakt i fjor høst med rifle på slep. Da prøvde jeg meg på brunstjakt etter dådyr. Utrolig spennende og mange tette situasjoner. En mer dreven storviltskytter enn meg ville nok fått seg et trekilos trofe men det var rett og slett to situasjoner hvor jeg ikke turde slippe skudd pga vegetasjon. Til guidens milde fortvilelse. Tok et avskytningsungdyr. Men dette var saker! Heftig jakt. Kommer ikke ned der i oktober i år pga dårlig planlegging. Fruen har termin i oktober, hva tenkte jeg på?? Men til neste år.... Så, i år, for drøye to uker siden var jeg og far på plass igjen. Kjørte ut i terrenget første morgenen og så etter kort tid to dyr vi ville stille oss innpå. Gunstig vind gjorde at vi kunne komme svært nærmt og vi kunne alle se at min venn guiden hadde rett når han sa 'bardzo, bardzo dobre koziol...'. Men gresset var allerede nakkehøyt og for min del hjelper det ikke da om holdet bare er 50m. Jeg fikk anbefalt nakkeskudd men sa at det gjør jeg ikke på over 30m. Rask omgruppering av både dyr og mennesker, 5 minutter etterpå finner vi de to igjen under helt andre forhold. 90-100m vekke, med oss på 'the high point' og bukken med bredsida til. Ned på magen, opp med rifla, kikka på hodet et kort øyeblikk. Jaudå. Staseleg kar. Skuddet går og det gjør bukken og. Men med tydelig svikt i skuldrene. Så mista vi han av syne grunna terrenget. Nå er guiden litt gira opp for han så hva vi hadde med å gjøre. Så jeg og han strener frem til skuddplassen og finner solide markører. Og vi fyker fram og tilbake for å finne ut hvor han ligger eller hvor han kan ha gått. Lungeblodet gjør oss begge litt roligere men likevel. Vi er begge høyt oppe og virrer rundt som hodeløse høns. Så ser jeg bak meg en eldre herre som stille og rolig fyrer opp røyken, kikker på terrenget, tenker litt, går frem i ei rett linje og til slutt vinker på oss og peker ned foran seg. Der ligger Dyret. Jeg kommer frem der sammen med guiden og får mitt første polske mannekyss. På kinnet, ingen tunge. Fyren er målløs. Et drog av en bukk. Veide inn på 580gram. Netto. Gammel røver, de mener han var 9-10 år. Og det skal alle bukkejegere være klar over, et slikt dyr koster penger. Jeg var klar over det og jeg har som grunntanke at jeg aldri skal tenke penger idet jeg er på jakt, slikt er jeg forberedt på og tar konsekvensen av etterpå. Men det ene skuddet kosta nok over 15000NOK. Verdt det? For meg, uten tvil. Men her må hver mann tenke sitt. Senere, på to og en halv dags jakt, falt fire bukker til Fra 380 til 460g netto. To til meg og to til far. Så særdeles fine dyr. Og jeg leverte mitt første bomskudd på riflejakt. Det er lærdom i slikt også. Når jeg og far reiste derfra tenkte jeg at nå er jeg ferdig med bukkejakt. Nå har jeg gjort det. Den tanken satt ikke fast i hodet mitt mer enn to dager. Og jeg tenker allerede på hvordan jeg skal få det til når neste vår kommer. Først skal vi på besøk til forvalteren og hans kone til sommeren når vi allikevel tar tre ukers ferie i Polen. Og hvem vet, kanskje blir det en bukk da også? Eller et villsvin. Polen er et fantastisk jaktland. Og jeg har bare såvidt begynt å pirke i mulighetene der nede. Beklager rotet med bildelinker. Jeg fikk det ikke skikkelig til i starten men nå har jeg lært. Iallefall litt...

Gode poeng dette. Takk. Korfor prøva å finna opp kruttet på nytt? Eg blei bare litt nysgjerrig no når eg for alvor har kasta fra meg tanken om å bygga om den gamle banemauseren og heller kjøpa nokke nytt. Grunnen til at eg har tenkt på 30.06 som basisløsning er nok så enkel og kjedelig som at det var den eg var vant til å ha rundt meg hos resten av slekta som rennte rundt etter hjort når eg heller brukte tida på fugl og hund.

Ein 30.06 ligger nok i kortene her. Er jo lettere å få tak i ammunisjon også enn til ein del anna sikkert. Når eg leser meg opp litt på ballistikk og slikt er det jo snarere snakk om å skyte inn rett i forhold til jakta ein driver enn å måtte ha nokke superflatt for å sleppa å tenka. Men sånn reint av akademisk interesse er det interessant å høra om nokken har erfaringer med andre kalibre og kan sei nokke om det i det heile tatt er ein merkbar forskjell.

Lett og hendig er ikkje et must for meg, har sett på Sauer og Sako 85 som er børser eg liker. Sakoen i 7*64 har eg skutt litt med. Og dette er bare dårlig begrunna magefølelse men eg tenker at 6,5*55 blir litt for "lett" sjøl om det er meir enn nok viss ein tenker rådyr isolert. Som sagt er eg helst småviltjeger så dokke får unnskylda meg om det er feilslutningar eller hol i kunnskapen i det eg seier. Det er derfor eg spør

Halvgammel småviltjeger og hundemann har oppdaget nye gleder. Eg bur i Polen for tida og har funne ut at dei har meir enn fasaner der nede. Har muligheter for rådyr, villsvin og hjortejakt utenfor døra. Så no skal eg kjøpa rifle. Er og vestlending og kommer til å nytta sjansen til hjort når eg er heime. I og med at eg er småviltjeger vil eg ikkje vera den som er med jaktlaget kvar helg, sitter på post og venter på hjorten, då er eg heller ute med bikkja etter skogsfugl og ryper. Her snakker vi snikjakt og bøjakt i Norge, snik etter hjort og rådyr og skytetårnjakt etter gris i Polen. Ser ikkje for meg at eg er han som svinger rifla fort på ei drivjakt etter gris på korte hold sjøl om det burde passa meg som er hagleskytter. Er komfortabel med skyting på normale jakthold opp til 150-200m alt etter vær og føre, har dreve med ein god del rifleskyting på bane i yngre dager. Det eg tenker på er; skal eg bare gå for ein 30.06 eller vera meir kreativ? Og då tenker eg eit meir flattskytende kaliber. Er det bryet verdt å velga nokke ukurant for å sleppa å tenka overhold på 150-200m når eg er innskutt på 100? Eller er det bedre å skyta inn på 150 og sleppa å tenka? Har skutt ein del med 7*64 som eg liker men det er ikkje spesielt kurant i Norge sjøl om det er hyllevare heime i Polen. Tenker på alternativ som den, 7mm rem mag eller 300 win mag. Forslag? Nokke å bry seg med eller bare å gå for 30.06? Vil ha nokke som stopper hjort kontant men som ikkje lager krater på baksida av et stakkars lite rådyr så derfor tenker eg at raske kaliber kan vera bedre enn seine potetkastere. Ser jo at alt eg nevner her er overkill for eksempel for rådyr men eg har nok våpen og vil bare ha ei rifle - til alt.