Pal1487686699

Jeg har null erfaring med rifleammo fra S&B. Men jeg hadde en gang noe hagleammo derfra. Enkelte patroner hørte man bare en liten fis i fra, og så vippet man på løpet for å se om all haglet kom seg ut av hagla. Neste skudd kunne gi en stikkflamme på over meteren. Husker et skudd på leirduebanen som smalt så kraftig at alle som satt inne kom løpende ut. Jeg antar at totalvekta på kruttet i en 25 skudds eske var riktig, problemet var at man aldri visste hvilken patron som hadde fått 10% og hvilke som hadde fått 250 %.....

Du kan godt bruke den som klinker til en tilfeldig på gata, men jeg synes du ska sammenligne med andre ting : 1 - en som rømmer 2 - en som forholder seg passiv 3 - en som løper og henter hjelp 4 - en som sier i fra 5 - en som går fram og markerer forsvar 6 - en som skader 7 - en som skader livstruende 8 - en som dreper bevisst .... når den oppdager en inntrenger De fleste kan ha deler av disse alternativene i sitt adferdsmønster, avhengig av situasjonen. Den som rømmer kan velge en annen adferd om denne er steng inn i et hjørne, og ikke har fluktmulighet. Jeg ønsker ikke hunder med alternativ 1, 6, 7 og 8 i mitt hundehold, eller oppdrett. Om 6, 7 og 8 skjer i forsvar eller angrep har ingen betydning for meg. 6 kan i enkelte tilfeller aksepteres, om dette er nødvendig forsvar, men skal i så fall ikke komme direkte, men etter at pkt 4 og 5 først er benyttet. Reaksjonsmønsteret, og hvordan og hvor fort dette akselrerer er viktigere enn sluttreaksjonen. I en gitt situasjon med et barn som ikke vet bedre, skal barnet ha mulighet for å reagere på hundens signaler. Kanskje ikke alle forstår et lite knurr, men de fleste forstår en åpen kjeft og et dypt knurr fra så langt nede i magen at man kjenner odøren fra middagen i forrige uke.

Mine første tanker når jeg begynte å lese denne tråden, var at det her var mye tull. Etter en kaffekopp og litt refleksjoner rundt denne tråden, synes jeg den ble ganske artig. Jeg er ikke sikker på om inntrykk av alder på nett nødvendigvis stemmer, men velger å tro at det gjør det i dette tilfellet. Resultatet av mine refleksjoner blir i så fall : - Når man er gammel og reflektert nok, er det ikke lenger farlig å si at ekorn er søte dyr, og man setter pris på deres tilværelse. - Tidlig i jaktkarrieren er det flere som har behov for å skyte mest mulig, uten at man alltid vet hvorfor. Videre har det kommet frem at det er en sammenheng mellom behovet for mange fellinger og manglende hårvekst på pungen. Om dette behovet er tilbakevendende for de som i de senere år er plaget med håravfall er ikke belyst (ennå). Et viktig moment som ennå ikke er beslyst, i denne forbindelse, er vårt mest tallrike vilt - Lemen. Jeg er usikker på hva det smaker av lemen, eller hvor mange lemen som skal til for å få en bedre middag til en familie på fire. Men om man setter sammen to lemen, vil de fleste se hvilken nytteverdi pelsen til dette tallrike viltet kan ha, spesielt for de med for lite hår ...

Når folk kommer for å se på valper pleier de vel å ringe først ? I tillegg ringer de kanskje også på døra, og blir ønsket velkommen inn ? Det er i hvert fall vanlig prosedyre her når vi har valper............

Alle hårlag røyter i utgangspunktet like mye. Eventuelle variasjoner er nok mere på individuelt nivå, og avhengig av klima, inne/ute hund osv. Korte hår setter seg lett fast i sofaer og lignende. Lengre hår blir hybelkaniner.

Slik leser jeg trådstarters innlegg : Skal først og fremst ha en trivelig familiehund. Når han går ut for å jakte, skal hunden sitte stille sammen med ham. Først etter skuddet har han tenkt å benytte hunden hvis det blir behov for dette. Han har derfor planer om å trene denne til godkjent ettersøkshund. Jeg tenker at de fleste hunder kan trenes til dette. De rasene jeg først tenker på i slik sammenheng, er springer spanieler. Om jeg ikke tar feil, er det vel et relativt aktivt miljø av disse i trådstarters nærområde ?? Av tipsene som har kommet så langt i denne tråden, er kanskje kleiner münsterländer den rasen som er nærmest. Men dette er i hovedsak en allsidig fuglehund som kan brukes til det meste. Om man skal bruke hunden til flere ting, krever dette ikke bare mere trening, men kanskje også litt planlegging, slik at ting gjøres i riktig rekkefølge. Om mine antakelser om at trådstarter er fersk i denne forbindelse, bør han kanskje legge relativt stor vekt på oppdretter og mulig oppfølging / hjelp fra denne.

Du får sette opp ei grillkoie på 9kvm, med utelys....

Det er mange måter å sette grenser på. Et velutviklet språk er en selvfølge - hunder skal si i fra. Hvis ikke de benytter et gradert språk, fungerer de også dårlig blandt andre hunder. Men det finnes en grense for hva man skal akseptere - fo min del går denne når hunden biter for å skade. En markering med åpen munn, uflaks fører til et rift fra en hjørnetann er ikke et bitt i mine øyne. En hund som markerer vel å holde kontrollert med munnen over din hånd er heller ikke biting i mine øyne. Men så fort huden gjennomhulles fra to sider av hundens tenner i både over og underkjeve, er ikke dette akseptabelt lenger. Det nevnes Dachs og personlighet. Jeg har møtt noen Dachser, men aldri noen som har bitt, i mine øyne. Det har vel hovedsakelig vært et høylydt og velutviklet språk, og enkelte som har markert med åpen munn.

Helt enig med Erlend. Det er forskjell på å gi signaler, og å angripe. Jeg antar at hundeeiere som mener noe annet har et eget, lukket rom for foring av hunder, samt at de aldri slipper sine hunder løse på annet enn avlukkede områder. Hva om en løs hund kommer over en matpakke i naturen, samtidig som en liten tass på to ben kommer inn i samme nærområde ? Jeg har hatt diverse kull med jakthunder gjennom flere tiår. Det viktigste har alltid vært at det har vært hunder som passer inn i et samfunn som først og fremst er skapt for oss tobente. Enkelt sagt heter dette godt gemytt. Det gode gemyttet kan redde en tispes liv. Hva om den må ha hjelp av en fremmed vet halvveis i fødselen ? Jeg har også hatt en del hunder i pensjon. Ingen av disse har forsvart sin mat mere enn en gang i vårt hus...... De har hatt eiere som tror det skal være slik, men som blir overrasket over hvor fort man kan lære en hund hva som er akseptabel og hva som ikke er akseptabelt. Jeg hadde aldri vurdert å kjøpe valp fra en hund med tvilsomt gemytt. Dette kan skyldes elendig oppdragelse fra en elendig eier, men det kan også være genetisk arvbart. Uansett vil det være miljømessig arvbart på grunn av feil / dårlig preging fra tispens side.

Hvor gamle var valpene ? Hvor stor var valpebingen ? Hvor gammel var ungen ? Hva var det umiddelbare resultatet av "angrepet" ? Til de som mener at ustabile hunder er best i skogen : Dette er hva jeg kaller pisspreik. Antakeligvis en dårlig unnskyldning fra oppdrettere som ikke evner å avle på mere enn en egenskap. OBS Jeg mener IKKE at den aktuelle hunden er ustabil. Jeg vet ikke en gang om jeg mener at den angrep.

Basert på din beskrivelse er riktig trening viktigere enn rasevalg. Dere skal leve med hunden i opptil 15 år. Sørg for at det er en rase som også øvrige familiemedlemer godkjenner. Vurder størrelse, hårlag, farge osv. - så får dere sikkert tips om hvilke raser som fortsatt passer inn. Kanskje det er lettere å snu det på hodet, og velge bort raser ? Med din beskrivelse av din forrige hund, som du ikke vet rasenavnet på en gang, tror jeg du er mest tjent med å finne en oppdretter i ditt nærmiljø, som kan hjelpe deg å trene hunden riktig.

Føler at informasjonen er for mangelfull til at jeg kan danne meg en mening. Det er allerede en her som har bedt om definisjonen på angrep. Hva skjedde egentlig med barnet ? Vi snakker kanskje om et kraftig signal fra en beskyttende tispe ? Hvorfor kommer dette 4 måneder etter hendelsen ? Har tispen vist ting flere ganger ? Benyttes valpene som en unnskyldning for adferden denne gangen osv..? Jeg ser for meg to vidt forskjellige scenarioer som begge kunne blitt beskrevet på den måten som her er gjort : - Tispe som knurrer og markerer, kombinert med familie uten kunnskap - Tispe som er har bitt flere ganger. Barn med hull fra både over og underkjeve etter hendelsen. Familie som er snille, og lar valpene vokse opp før de stiller krav om avliving. Hvordan blir valper som preges av en ustabil tispe ?

Enig med Jaktlykke. Ville forøvrig benyttet en annen fremgangsmåte. Forsøk å straffe ham, når han gjør dette, på en måte som gjør at han ikke forbinder deg med straffen. Grunnen er at jeg tenker på dette som med bord osv. Det er ikke bare forbudt når du er til stede, det er forbudt uansett. Antar at de tilfellene som er enklest å straffe ham for, er når dette skjer inne. Kast en lighter eller annet på ham, uten at han ser at du gjør det. Forhåpentligvis kopler han straffen med egen adferd. Du behøver ikke være redd for at han ikke vil tørre parre en tispe når han blir eldre, om dette skulle bli aktuelt, da dette ikke har noe med seksuell adferd å gjøre.

Umiddelbart tenkte jeg at slike bikkjer....... Men det er kanskje ikke alltid hundenes skyld at de blir som de blir ?

Trofeer som er trofe på grunn av sin størrelse har jeg lite til overs for. Trofeer som er trofe på grunn av sin histore har jeg derimot stor sans for. F.eks. et eksotisk bytte fra en utenlandstur, eller juniors første tiur/rype. De vanligste trofeer i min omgangskrets, er hundens første ...... rypekylling / flekkete orrekylling osv. Har også bekjente som har hengende en kleshengerelg, som er deres første. Samme hvor store okser som skytes i ettertid, blir ikke disse stoppet ut, da disse ikke representerer en historie på samme måte som den første kleshengeren Husker forøvrig at vi fikk stoppet ut kattens første mus - i stående angrepsstilling. Musa ble levert hel til taxidermist - tror ikke vi fikk kjøttet når vi hentet trofeet.

Jeg synes vel at ovennevnte taler for seg. Sikker på at det var en reinsbukk ? Simlene har også horn.

Hvordan er det mulig å gjøre seg upopulær i en slik situasjon ? Du kunne gitt bort kjøttet til oppsynsmannen, eller bedt ham ringe noen som ville komme og hente det. Hvis du ivaretok kjøttet på best mulig måte, kan jeg ikke forstå at ikke oppsynsmannen spurte deg om denne muligheten. Jeg tror derfor at det er ting som ikke har kommet frem i denne tråden. Du skriver hva du tok med deg, og at du steinet ned resten. Dette kan bety to ting : 1. Vommet ut, og tok vare på alt på best mulig måte. -To steinrøyser ?? 2. Skar enkelt av det du tok med deg, og steinet alt, med vominnhold utover kjøttet ??

Her er det vel i hovedsak snakk om å trigge lysten ? Du har unngått terreng med mye vilt, som kan gi hunden erfaring på vilt. Hundens erfaring fra skog uten vilt = erfaring fra bærtur - ikke jakt. Hvor mye jakterfaring har hunden fått ? Er det nok erfaring til å kunne forvente noe som helst ennå ? Husk at hunder er flokkdyr. Når du som flokkleder går og setter deg passiv et sted hvor hunden ikke vet at det finnes noe av større interesse enn dens leder, er det naturlig at den holder seg til sin flokk. Beveg deg slik at dere sammen kan gi den uerfarne hunden erfaring med å finne ting av interesse. Dere skal ikke ha mange turene før hunden forstår at det finnes ting som er av større interesse enn deg, og derfor begynner å lete opp dette selv, når sjansen byr seg. 12 måneder er ikke mye. jeg skriver derfor ting av interesse, i stedet for vilt. Om det er andre ting som gjør at hunden søker ut de første gangene, så ikke bry deg om det. Dette vil snart bli erstattet med interesse for vilt.

Vet at oppdrettere i øst-finmark benytter et firma i Bærum, som jeg ikke husker navnet på nå. Forstod som at disse gikk for å være de beste. Hadde selv et skinn som hadde vært innom der. Det var like fint i 10 år - til en hund jeg hadde i oppstalling forsynte seg av det. Mener de hadde adresse på Kjørbokollen for 10 år siden. Jeg antar at dette er et av de firmaene du har funnet.

Har holdt på noen tiår, og forsøkt å lære meg det meste. Har også forsøkt det meste med vekslende hell. Karbohydrater - ikke noe som hunden nyttiggjør seg direkte - MEN - uten tilstrekkelig med karbohydrater klarer ikke hunden å ta opp de nødvendige fettstoffene. Det viktigste ved foring, basert på egen erfaring : Tilby hunden mat to ganger om dagen. Ikke la maten stå nede. Tilbudet varer ikke mange sekundene om hunden ikke vil ha. Vær konsekvent - også bortskjemte hunder begynner å spise i løpet av noen uker. La hunden alltid få oppbløtt tørrfor, med nok med vann. Eneste måte å sikre nok vann i hunden. Det viktigste ute på jakt, er tilførsel av vann. Om hunden ikke drikker selv, bør du lære deg å gi hunden vann riktig med flaske. Gjør du det feil, kan du gi hunden vann i lungene. Flasketuten skal tres inn i munnviken, på utsiden av tennene. For hunder som drikker av flaske selv, er ikke dette så viktig. Snacking/foring under jakt er ofte en fordel, men ingen nødvendighet. Jeg har forsøkt varianter med slakteavfall, både kokt og rått, og tørt tørrfor, m.m. men kan ikke se at dette har vært i nærheten av hva man oppnår med ovennevnte oppskrift, så lenge man har funnet rett for til den aktuelle hunden. Eukanuba eller Pro-plan har alltid hatt en eller annen type som har fungert optimalt for mine hunder - men husk at det er forskjell på f.eks. lam og ris, eller laks, eller kjøttbasert osv........ Når det gjelder din opplevelse, ville jeg også vurdert om det kan ha vært rovdyr i nærheten. Forøvrig er 18 måneder en alder hvor enkelte er litt sære - noen ser spøkelser osv...... Jeg husker ikke om du skrev om det er hanhund eller tispe, men du har kanskje en formening om den kan være i sin andre pubertetsperiode ? Vedr. treningen : Jeg ville ikke overdrevet den daglige treningen, men variert denne, slik at du ikke bryter ned lysten til aktivitet, men bygger opp denne lysten. Om det er fast vane med f.eks. minst en time på hver tur, og minst 8 timer hver helgedag dere er i skogen, blir dette forutsigbart, og kjedelig. Hunden vil snart kjede seg, samt at den vil kanskje spare seg i starten på 8 timers turene. Om du, enkelte ganger, avbryter moroa etter få minutter, vil hunden føle seg snytt, og benytte muligheten neste gang den byr seg, da den ser faren for at moroa kan være over etter 5 minutter også den dagen. Litt menneskeliggjøring - men føler at det er lettest å forklare på den måten.

Ble overrasket når jeg tidligere leste Linnekleppenflokken - jeg trodde det var ett individ, men ser på nettet at det nå er dannet en gruppe der også. Ikke mange årene siden jeg takserte skogsfugl der. Første takseringsturen det året brukte jeg en tispe med løpetid. Etter hvert begynte hun å gjøre seg til, samtidig som hun jaktet. Jeg forsto at det var andre enn meg hun gjorde seg til for. Men ble likevel overrasket da jeg fikk se en ulv like bak henne. Jeg kunne se hva min tispe begynte å tenke på. Jeg vet ikke hva ulven hadde i tankene, men valge å avbrøyte takseringen, koble hunden og gå 3 km til bilen. Ulven fulgte oss innenfor synshold de tre lange kilometrene. Senere fulgte jeg litt med i avisen, og så at diverse observasjoner, sporing og prøver viste at det var en ung, enslig hanulv. Jeg vet fortsatt ikke hva den hadde i tankene med min hund. Trodde at en ung, enslig hanulv ville vandre videre etter hvert. Men dette kan tydeligvis også være starten på en flokk.

De bøndene som vil ha minimalt med tråkk i enga, aksepterer som regel at forskjellige dyr tråkker der. Hunder som kan egne seg godt til dette, er godt dresserte stående fuglehunder av rasene vorsteh og münsterländer. Dette er raser som i utgangspunktet er interessert i alt vilt. Om disse er komplett dresserte som fuglehunder, tar stand på alt vilt, og er komplett rolig i oppflukt (uansett viltart og type fluktmetode). Har selv en Kleiner som tar stand på alt (f.eks. rev og rådyr). Og er rolig i opp/ut-flukt, også på rev/rådyr). Vi har tidligere gått en slik runde for en bonde, hvor jeg rikk rundt jordet, mens hunden avsøkte området. Ved stand, gikk vi inn, koblet hunden og plukket opp / flyttet de 2 kje vi fant. Skvatt forøvrig fælt den ene gangen det var en and hunden sto for.

Er ikke uenig i det du skriver, men tror vi oppfattet nevnte klipp på TV litt forskjellig. Jeg har ingen problemer med å ta en hund hardere enn det som ble vist når det er behov for det. Men en hund som henger passiv i et slikt grep, hadde jeg satt ned på bakken. Den kunne selv fått gå tilbake dit den skulle. Og hadde jeg blitt filmet i en lignende situasjon, hadde jeg også beklaget. Ikke for egen del, men med tanke på hva et slikt eksempel kan gjøre med de som kan la seg påvirke av andre, og kanskje ikke så hele situasjonen før - eller kanskje helst den situasjonen som kanskje oppstod 5 minutter tidligere ?

Saken her er vel at flere jaktlag har valgt å frede et spesielt dyr. Årsakene til dette kan vi bare spekulere i, men jeg tror dette er i empati overfor de som ønsket at dette dyret skulle leve (uavhengig av hvor mange de er). (Ser at det er en som mener at fredningen var tull som trodde at det er snakk om empati overfor elgen...) Det finnes flere elger i østfold. I egen hjembygd opplever jeg at det er forskjell på hvordan massen ser på småviltjegere og elgjegere. Turgåerene synes det er spennende å få hilse på fuglehundene og kikke på tiuren som du har med i sekken. Men de har liten forståelse for elgjegerne som "stenger alle andre ute av skogen". Jeg synes ikke det er feil å dele på naturopplevelsene med andre.

Jutul Har du kikket på valpemora ? Det kan se røfft ut, men forsøk å få med deg hvor lenge det varer (brøkdelen av et sekund). Hva med hennes respons til valpens adferd ? De fleste av oss har nok gjort denne feilen en gang eller to, men vi er ikke stolte av det.