Pal1487686699

Jeg tenker : Nybegynner og ender = billig hagle. Grunnen er at det blir et bruksvåpen som utsettes for en del vann. Senere kan du eventuelt investere i en dyrere hagle, slik at du har en for vann og en annen, men prioriter alltid tilpassing først. Hagle er først og fremst beregnet på fluktskyting - vilt i bevegelse. En ganske vanlig feil når man blir stresset er at skuddet løsnes før hagla er ordentlig på plass på skuldra. Det skuddet går da nesten alltid over. Da er det en fordel med flere skudd. Ved eventuell skadeskyting av rådyr er det også en fordel med flere skudd. En rifle på rådyr er enklere å ta godt vare på, og du kan godt tenke mere langsiktig når det gjelder denne. Jeg ville derfor gått for to våpen til det bruket du skisserer.

Når det gjelder all form for dressur og tilvenning, er det viktig å avslutte positivt. Dette er for at de skal kunne "fordøye" de positive inntrykkene. De fleste her inne er hannkjønn, så jeg går ut i fra at du er det, selv om ditt nick kan tyde på annet. La oss si at du er en 20 år gammel gutt som har fått smaken på det annet kjønn. Du er på byen, og det blir noe på deg minst 4 ganger i uka. Du har også en kamerat som også har fått smaken på det annet kjønn, men han har ikke tid til å være ute mere enn en kveld hver annen uke, men da blir det noe på han også. I dag er det 13 dager siden kameraten var ute. Tror du det han har minst ? Kanskje du til og med begynner å gå lei, og trenger en pause ??? Jeg har tro på å la valper være valper, kvalitetssikre hundenes erfaringer, samt å la de få fordøye alle positive opplevelser, kanskje i 14 dager. Om du skal trene en unghund på rådyr, kan kvaliteten på sporet sikres ved at du observerer dyr før du planlegger slipp av hund. Da kan du til og med trene 10 uker gamle valper. På med sele, hunden plasseres i sporet, og går ti meter spor til korrekt og avdempet ros. Eldre hunder trenes på samme sporet i forhold til deres utvikling, med ca 14 dagers pause til neste spor. I mellomtiden aktiviseres de med andre øvelser.

De stående fuglehundene slet med det samme på enkelte prøver for mange år siden. Jeg hadde lyst til å anmelde et par dommere, men det viste seg at jeg kun møtte protester fra NKK's rep., (når det ikke gjaldt denne også) anmeldelse ville derfor bli ord mot ord. Men etter noen år med samme resultat, og nye deltakere som reagerte, var det ikke lenger grunnlag for prøvene med slike dommere .... Burde kanskje vært krav om alkotest for dommere i NM ???

Jutul : Hvor finner du denne statistikken, samt en beskrivelse på hvordan den er utarbeidet ?

Statistikker kan brukes til mangt. Statistikkene tar vel aldri hensyn til antall individer. De ivrigste jaktprøvedeltakerene med mange starter har som regel P eller ES, hvilket gjør at disse rasene kommer kunstig høyt opp i slike statistikker. Om man skal leke med statistikker, har man antakeligvis et par veldig små raser som kommet høyest på listene. Jeg tror at Grosser Münsterländer har et individ som har flere premieringer enn antall individer født av samme rase siste 5 år... Det samme gjelder antakeligvis Braque Du Bourbonnais ...

Som hundeeier begynner jeg å lure på om jeg er den eneste her som gidder å dressere egen hund, slik at den skal være til minst mulig sjenanse for det øvrige samfunn. Dressuren gjør også at jeg kan kalle den inn i forhold til feil vilt, og vi kan, om vi ønsker det, enkelt forflytte oss til eventuelle andre områder for å starte ny jakt. Før i tiden trodde folk at dressur gjorde hunden til en dårligere jakthund. De hadde også så dårlig kontakt / dressur på hundene at det vel var mest vanlig å legge fra seg jakka når jegeren ville hjem til egen seng. Å få med seg hunden hjem samme døgnet, hvis det ikke ble felt vilt hørte vel til sjeldenhetene. Jeg trodde den tid var forbi.

Da blir også min jaktdag mere effektiv

Jeg vet hvor grensene går. Om min hund går over i naboterrenget, kaller jeg den inn.

Jeg har forsøkt å lese alt, men har kanskje gått glipp av noe...... Er det her snakk om flere jegere i et felles terreng ?? - eller er det snakk om en hund som jager i naboterrenget ?? Om jeg har eget terreng, hvor jeg posterer, og opplever at naboen til stadighet benytter hund til å drive rådyr over til naboterrenget, ville jeg ganske sikkert skutt. Men jeg hadde nok forsøkt å ta meg av hunden og ventet på eieren... Om jeg hadde en drivende hund, ville jeg dressert denne som en hvilken som helst annen hund, blandt annet med en skikkelig innkalling. Da vil man også kunne spare tid, og være mere effektiv, med f.eks. å kalle inn hunden, og sette den på i annen del av terrenget, eller et annet terreng for den saks skyld.

Helt enig Jutul. Prøvesporten er ikke hva den var. Jeg har vært med så lenge at jeg har sett trender snu. Tror det var sent 80/tidlig 90 tall (ikke alltid like lett å huske når ting skjedde) som en del dommere helst skulle se hunder som løp over 2 dalføre på en gang. Da hadde vi også deltakere som reiste til fjells og prøvesesong i august (mens det ennå var båndtvang). Noen var hjemme i jula, mens enkelte kom ikke ned fra fjellet før i april. Et par av disse hadde kun et våpen - salongrifle med lyddemper, i tillegg til startrevolver og flere strømhalsbånd. Jeg tror ikke jeg har sett noen slike de siste årene. I år har jeg slengt med på en prøve, etter noen års pause. Jeg fikk se trivelige jakthunder som hentet sine velfortjente 1AK, men som på den tiden hadde blitt sendt hjem etter 10 minutter. Jeg kommer alltid til å delta på prøver med mine hunder, for å dokumentere deres egenskaper. Årets erfaring fra den ene prøven på lavland var forøvrig så hyggelig at det ikke skal så mange slike opplevelser til før man glemmer idiotien fra 80/90 tallet.

25 starter er mye ja. Jeg tenker at det jakt fra båndtvangen opphører og ut september. Da har man oktober og litt november til rådighet ca 6 helger. På våren har man vel ca 4 helger. Totalt 10 helger eller 20 starter. Da må man benytte seg av apportprøver for å få til 25 starter. Men så kommer vi til overtegnede prøver, dommermangel og annet som gjør at man ikke får start. Skal jeg få til 25 starter i dag, blir det lite jakt, og familie..... Jeg var like ivrig selv på prøver for mange år siden, så ikke ta dette som kritikk Jeg er egentlig litt misunnelig... det er mange år til jeg får den muligheten igjen, om det skjer igjen. Skal man ha seg en prøvehund, er det absolutt å anbefale folk å rådspørre de ivrigste prøveentusiastene. Men i dag opplever jeg, på flere av mine sporadiske og ofte spontane jaktturer, i allle mulige terreng og biotoper, med masse forskjellige hundetyper, enkeltindivider blandt hundematerialet som avviker fra normalen på prøver, men som likevel blir høyt verdsatt av sine eiere, som flere av de også var tidligere prøveentusiaster Det blir litt som birkebeineren. Jeg tror ikke eliten lar så mange inntrykk fra naturen få synke inn mens de konkurerer. Deres prestasjoner blir ikke dårligere av den grunn. Men jeg tror folk som velger å benytte flere dager på samme ruta har en like god opplevelse, men på en annen måte. Flertallet er vel fornøyd med å ligge et sted midt i mellom ? F.eks. de som bruker f ganger mere tid enn eliten. Slik tror jeg det er med fuglehundfolket også. Det vanskeligste er nok å bestemme seg for hvilket nivå man ønsker sin fuglehund, eller sin tid på birken.

Artig å se gamle tråder : Slaraffenmann - hva slags rase ble det. Jutul - Den münsterlender-historien din passer nok ikke så godt etter dagens situasjon. Om man tar antall premierte individer / antall fødte i år, tror jeg ikke det er mange som slå münsterländerne. Om weimaranerene også har samme utvikling i løpet av like kort tid, gjenstår å se. Når man kan sammenligne settere og vorsteh're som trekkhunder, tror jeg ikke man har sett disse samtidig. Det er vel mere nærliggende å sammenligne kleiner münsterländere og settere på det området ? Kleiner er jo også en vorstehhundrase, men jeg tror ikke det var slik ment.

Om tispe kun er et ønske, og ikke et krav, kan det også være en ide å kikke i retning Danmark. Der har det vært veldig in med tisper i flere år nå. Så det er ofte gjenværende hanhunder hos diverse oppdrettere av de fleste raser. Disse hanhundene blir ofte trent til en jaktpremiering eller to før salg.

Om hunden er "ferdig dressert", kommer den ikke til å forbli det. Det som er like viktig, er hvordan forholdet mellom hund og fører er. Har hørt nok av eksempler på folk som har kjøpt ferdig hund, men som et år etter hadde en meget egenrådig hund med en mengde mangler.

Jeg betviler ikke Bakstikkstuens historier, men ser vel for meg at Tyskalnad er et stort land, og at enkelte bundesland har variasjoner i sine tradisjoner. Enkelte har kanskje flere spesialister enn andre ? Om dere skal hente dere en spesialist på villsvin fra Tyskland, så tenk på at de historiene jeg har fått referert kan være sanne. Selv driver jeg med stående fuglehunder, og har erfart at det gamle øst-tyskland ikke er et distrikt jeg kommer til å hente hund eller sæd i fra, basert på hvordan de holder hund.

Eller antall premierte hunder i forhold til total populasjon

Snakker vi om en hund som skal bringe villsvin for skudd, eller snakker vi om en hund som skal benyttes på ettersøk av skadeskutt villsvin ? Dette er to ganske forskjellige hundetyper. Sistnevnte er ikke så vanlig her i norden. I Tyskland er det enkelte oppdrettere som har spesialisert seg på slike hunder. Når uhellet er ute, og de har skadeskutt et velvoksent villsvin, tilkaller de en kar som kommer med fem slike hunder. Alle slippes på en gang. Deres oppgave er å nedlegge og avlive villsvinet. I gjennomsnitt dør det en hund per ettersøk. Jeg har vært på besøk hos en slik oppdretter en gang. Jeg har ikke sett ettersøket i praksis, men så at manglende dressur ble erstattet av en kjepp, også mens de gikk i bånd. Slike hunder tror jeg forøvrig ikke passer inn i våre nordiske forhold og syn på hunder.

Sjansen for feilvalg finnes overalt, også for pointer, f.eks. i form av stortgående joyrunners. Om man er fersk, er det viktig å bruke god tid før man bestemmer seg for oppdretter. Jeg tror rasevalget har minst å si. For mange kan det være lurt å velge en geografisk riktig plassert oppdretter. Da øker mulighetene for god hjelp og veiledning. At denne også holder hunder på en slik måte som du kan tenke deg, er også en stor fordel.

Jeg vil vel bare takke alle som har reagert på denne dusten. Og takk til den som fikk dette inn i media også. På sikt vil dette bare øke samfunnets aksept for våre hobbyer. Vi var til og med så disiplinerte at når en kar foreslo ignorering av trollet, så lystret alle umiddelbart

Trådstarter skrev : åpen for alt innenfor stående fuglehund:) Likevel gikk det ikke mange innleggene før det kom forslag om spets. Jeg vil vel hovedsakelig henge meg på siste anbefaling, om en vorstehhundrase. De tre alternativene jeg ser er da Korthåret, Strihåret og Kleiner Münsterländer. Etter at du har bestemt deg for rase, bør du besøke flere oppdrettere, for å danne deg et bilde av forskjeller og alternativer i de forskjellige rasene. Alle rasevalg gir muligheter for feilvalg om man ikke sjekker godt nok. Enkelt sagt kan du på KLM finne en oppdretter som kun er opptatt av rådyrjakt. Du kan også finne oppdrettere av kort og strihår som kun er opptatt av trekkhundegenskaper.

Det finnes da nok av både dyktige og snille politi blandt unge av begge kjønn også. Fikk forøvrig meg en aha-opplevelse etter mange års kryssing av landegrenser med våpen. En eldre toller som sjekket så grundig at han kunne fortelle meg at en av våpendelene var feilmerket. Våpennummeret inneholder ...555.., en av delene manglet et 5-tall, noe jeg ikke var klar over.

Min oppfatning er ikke sammenfallende med Jutuls, når det gjelder utviklingen av KLM. Tok derfor en rask kikk på det som er å finne av resultater på rasens hjemmeside for de siste årene. Jeg vet ikke hvor han har sitt inntrykk fra, men finner vel ikke dette sammenfallende med hva man kan lese av resultater utenfor drammensregionen de siste årene.

Vannebo skrev : Når det gjelder klm, vorsteh og münstere synes jeg det er synd at det i norge kun skal avles på hunder som gjør det bra på fugleprøver, da dette er jaktbrukshunder og arbeid på hårvilt, apportgrener, og ettersøk er like viktige arbeidsområder. Jeg tror ikke det er mange som mener at dette er LIKE viktige arbeidsområder. Disse rasene er er allsidige fuglehunder, plassert som fuglehunder i alle systemer. Egenskapene som fuglehunder er derfor viktigst. Selvfølgelig er også andre egenskaper viktige, med tanke på rasenes særpreg osv.

Norge er det eneste landet som ikke skiller mellom kontinentale og engelske raser. Jeg tror ikke alle de andre gjør noe dumt. Når et regelsett skal benyttes for hunder som i utgangspunktet har forskjeller, vil noen av disse forskjellene bli utvisket på lang sikt. Et eksempel som er ferskt nok til at de fleste har registrert dette, er Kleiner Münsterländer. En rase som for et par tiår siden var kjent som ekstreme skopussere. De få jaktpremierte eksemplarene som da fantes, var premiert på skog. Denne rasen har hatt en ekstrem utvikling de siste årene, og begynt å hevde seg mere og mere på alle former for jaktprøver. For enkelte føles det nok som om de allerede har mistet for mye av sitt særpreg. Jeg føler meg ganske sikker på at felles prøver og regler er en medvirkende faktor til denne utviklingen. Forøvrig en utvikling som de mere kjente vorstehrasene hadde noen tiår tidligere. De kontinentale rasene skal fungere på flere arenaer. Bedømmelsen av disse rasene kan derfor kreve litt ekstra kunnskap om øvrig bruksområde osv. enn det å bedømme en spesialist. Det er ikke alltid bare å beskrive hva man ser. Noen ganger er det en fordel å vite hvorfor ting skjer. I hovedsak ser mange eiere av de kontinentale rasene denne problemstillingen, selv om det ikke er noe stort problem. For de med engelske spesialister eksisterer ikke problemet.... Men ser man praktisk på gjennomføring av jaktprøver, er det enklere å gjøre dette når "markedet" blandt både deltakere og dommere er størst mulig. Om nevnte utvikling av KM, KV, SV osv er ønsket eller ikke, henger nok mye sammen med hva man mener om felles prøver og regler.

Artig og sjarmerende tråd. Det virker som om en slik stamp er mere hobby enn hygge Bygging og innstallering, vedhugging, stadig tømming og fylling av vann - for det er jo ikke noe renseanlegg.... Samtidig ser jeg for meg at det nok skal en del erfaring til før man lærer seg å fyre riktig. Du bruker vel en tid på oppfyring, men hvordan stopper du varmen om du har lagt i for mye ? Kan vel kanskje risikere å fyre i et par timer, og så oppleve at vannet plutselig er for varmt, slik at man må vente på at vannet avkjøler seg ? Jeg ser absolutt sjarmen, spesielt når det er snakk om en hytte uten strøm. Selv har jeg en slik i hagen : http://www.catalinaspas.no/vare-massasj ... ntic-xl-cd den er klar når jeg er det, ingen ved eller aske. Vannet tilsettes litt kjemi i perioder, renses automatisk to ganger i døgnet og byttes kun tre ganger i året. Spesielt i tiden nå fremover er det deilig å komme hjem fra en kort jakttur med hunden, for så å hoppe rett i badet.