mS

tror nok det godt skal gjøres å lage brann med .22LR, men det er rimelige mye energi som skal omdannes fryktelig fort når en blykule bråstopper i stålplate el.lign. og med "litt" tyngre kuler kan det bli brann. Har selv løpt rundt i åsen bak skytebanevollen og trampet ut småbranner etter skyting med cal. 12 blyslugs mot stålfigurer.

Det jeg vil fram til er at denne "seieren" hadde vi i 1995, men "vi" skuslet den bort og om "vi" ikke passer på mister "vi" den igjen... Edit: jeg klarer å drepe gakk-gakk med stål og vismuth også, så jeg bryr meg ikke så veldig om hva dere gjør.

jeg bruker bøk i så små kubber/flis det er praktisk mulig å kløyve vanlige vedkubber i, noen 1-2 cm tykke skiver med bøk og einerbar. Utelukkende fordi dette er lett tilgjengelig her. Har også gode erfaringer med eik (men det sliter noe voldsomt på verktøy da det er en del sand i trevirket så ikke bruk favoritthøvelen din for å lage spon....) og med bjerk (men da må du fjerne selv det minste spor av never, ellers smaker det oljeraffineri...)

Jaja, vakkert..... Da var vi omtrent tilbake til den "frivillige avtalen" NJFF fikk til på '90-tallet med utfasing av bly på skytebaner og forbud på "gjess, ender og vadere unntatt rugde", men som vi/dere saboterte massivt og fikk omgjort til ett totalforbud i ti år... Så kom igjen nå: massiv hamstring med påfølgende rekorder i blyimport, en to-tre avissaker med "tre stålpatroner i beltet og 250 blyskudd i sekken" og ett facebook fullt av kommentarer om at man driter langt og tynt i forbudet så har vi totalforbud mot blyhagl tilbake innen 2018...

Om ikke "de" spør sier jeg aldri mer en "Hei"...

Fosforsyre, relativt snill syre som lar intakt stål være men løser opp rust, så er enkel å bruke og ikke noen krise om det står noen timer lenger enn nødvendig. I tillegg slipper man "brå rusting" sånn mann får ved bruk av saltsyre der metallet ruster på sekunder når det tørker. Kjøpes på apoteket.

Jeg gjør det... Ikke når jeg ikke får skutt en eneste hønsefugl etter en uke i ett middels ok terreng og har bruk gode penger på både reise overnatting mat og drikke, men når jeg ror ut "for å hente noen ærfugl" en ettermiddag i oktober er kvalitetsråvarer for neglisjerbare kostnader en stor del av motivasjonen.

Tja, det er vel flere jegere enn storbukker da... At attraktiv jakt koster mer enn en flaske dårlig sprit og litt vekslepenger i "ett av verdens rikeste land" kan vel virkelig ikke overraske noen? Bytt ut "jaktbilen" med en 8 år gammel Mazda og slutt og kjøp vann til 30kr flasken på bensinstasjonen, så har selv arbeidskarer med husbanklån og brusmaskin råd til slik

Lillebror greide dette i en Benelli Nova pumpehagle, det endte med masse ild og messing og plast bakover, mellomladningen fast i løpet og litt sponfreskillende arbeide der låsklakkene hadde skrapt mot glidekassen på den nokså voldelige ferden bakover. Bortsett fra at vi måtte spikke til en pinne for å presse ut mellomladningen og at makanismen måtte renses for uforbrent krutt fikk dette ingen videre følger.

Skal du ha billigst mulig støpeform for bly er det vel bare å slenge sammen noe planker... Umulig å lodde fast blyet til formen blir det også.

kan ikke så mye om krutt, men litt mer om granulære medier generelt... Ser kruttene like ut? for små variasjoner i størrelse på flak, runde eller skarpe hjørner, tykkelse og slikt vil kunne gi store forskjeller i volum Er kruttene helt på vektskålen på samme måte? Om kruttet har falt gjennom en lang trakt, blitt ristet ut av en kruttdrypper, er helt 14 ganger mellom boks og vekt før du treffer riktig eller noe mer kreativt kan også påvirke volumet.

Fra regelverket: Derfor forsvant deler av noen innlegg i denne tråden

Begrepet "Magnum" kommer fra vin og vinflasker. En magnumflaske er en "ekstra stor flaske, men med vanlig kork", overført til patroner betyr det "større hylsevolum, men samme kule(diameter)".

Da vet vi (igjen) at metall i trynet er resultatet når det blir "for høyt" trykk, og (igjen) er det egentlig bare fjas at vi diskuterer her om det ikke kommer fram hvor høyt som er for høyt trykk. Snakker vi "afrikakaliber fyllt til kanten med pistolkrutt av en darwinawards-vinnende hjemmelader" eller bare normale variasjoner kombinert med uheldige omstendigheter?

Høres ut som en oppskrift på snarvei til armprotese.... HMS er ikke bare for multinasjonale petroleumsselskaper og feiginger.... Den største fordelen 1) med Husquarna'en er nettop det at den har stor og traktformet åpning, for jeg regner med jeg klarer å slutte å sveive om fingrene skulle sette seg fast... 1)for uten at den er bygget i utmerkede materialer i en fantastisk kvalitet.

Hvordan gikk dette? Min måte å destruere nedfallsfrukt på blir testet nå, og den ble overraskende bra: Her trodde jeg at jeg hadde en klar og fin cider, men dessverre uten bobler og med litt mye sukker, men så etter at flaskene hadde fått stå i skammekroken en 2-3 måneder etter skuffelsen over at karboniseringen gikk galt viste det seg at gjæren hadde kommet i gang likevel. Resultatet er min hittil beste cider, men dessverre drar boblene med seg bunnfallet opp til overflaten når flaskene åpnes. Dette er resultatet av ett forsøk på å gjære ut den massen som blir igjen etter dampsafting. 20 kg med eplegrøpp blandes med 3-4 kg sukker, pektolase, gjær og noen liter vann, så etterfylles det med sukkerlake hver gang gjærlåsen slutter å bloppe. etter en 2-3 måneder siles massen og puttes på flasker sammen med karboniseringssukker (10 g per liter) etter 3-4 måneder til viste det seg å bli helt fantastisk.

Har en sånn en og bruker den ofte. Helt grei til pølsestapping, men totalt udugelig som kjøttkvern... Den er laget av plastikk og støpt aluminium, den har liten kapasitet og har generelt ett billig preg. Sener, hinner og fett pakker seg fort og den må monteres veldig stramt (noe som fører til økt slark og slitasje). Til fiskefarse, leverpostei, bønner/erter, pølsestapping etc fungerer den derimot utmerket. Selv gjør jeg all seriøs kverning på en "100år" gammel manuell husquerna, men der er litt slitsomt å lage pølser alene på en manuell kvern, derfor gikk jeg til anskaffelse av en sånn greie til kenwood'en og slipper å bruke en hånd til sveiving... Vil absolutt IKKE anbefale en slik som husets eneste kvern.

Det er "bare" blyhagl ment for/brukt til/åpenbart laget for å brukes i hagleammunisjon som er forbudt. Å smelte om gamle hjulvekter, takbeslag, lodd og annet uhåndterlig ræl til letthåndterbare og greie blyhagl er helt lov. Å lage blyhagl til dykking eller fiske er også lov. Til og med å lage sekker med hagl for å ha litt ballast i bilen er lov.

Og ikke minst hvorfor? Du vil få hagl som er omtrent like lette som stålhagl og som er relativt giftige, litt avhengig av krystallstruktur og urenheter og slikt tipper jeg du risikerer å få sprø/skjøre hagl også.

Tror det største problemet med 6.5x55 er metriske mål, alderen og det dølle navnet. Burde relanseres under navnet ".256 long action tactical" så er alle problemer løst og patronen er igjen utmerket til både å lage hull i papp og til å velte storvokst elg.

Hmmm, den nederste ser ut til å ha litt mer "eksotisk tre" og generelt "penere" , siden dette er riflen "alle skulle prøve, men ingen ville ha"; jeg tipper en "gardistrifle"/paradevåpen for kongelige vaktstyrker el.lign.

oooo, spennede Tipper vi får noe slikt: http://vannscooter.dirnat.no/, bare utvidet med 400m på tørr side av vannkanten også.

Det er tre måter å bygge om en militærmauser på... 1) Sage og file på den trestokken den har, putte på en (billig) kikkert, en mykere (slip-on) kolbekappe og løpe ut på (elg)jakt. 2) Bytte ut alt unntatt kassa, men selv den files og sveises og poleres det litt på, la noen som kan slikt bygge en nydelig stokk i kostbart treverk, gjerne sette inn ett nytt løp med noe sært og grovt. 3) kjøpe svart duracoat, bestille ny stokk med navn basert på en variasjon av ordene "carbon" "titan" "longrange" og "tactical", lage en bildetråd, bestille den største kikkerten studielånet/lærlingelønna kan bære, oppdage att "en gammel mauser" fremdeles er "en gammel mauser" når vidunderet på en god dag presterer 3 skudd i en snuseske på 134m, legge hele stasen ut på finn.no (eventuelt etter att den har stått 2-3 år ubrukt i skapet) Nummer 1 er billig og virker. Nummer 2 er skrekkelig dyrt, men vakkert og du kan få akkurat det du hadde lyst på Nummer 3 er dyrt, men forhåpentligvis artig under prosessen.

Ved reell hastighet på 900 m/s vil 30 cm gi en måling på 300mm/900m/s ~0,33 ms og 48 cm vil gi en måling på 480mm/900m/s ~ 0,53 ms. Siden kronografen ikke vet at du skyter på skrå og den tror at det fremdeles er 300mm mellom målepunktene, vil det bety at du i verste fall får resultatet 300mm/0,53ms=566m/s Dvs omtrent 38% feil. Så verdiene du fant i første post gir vertfall en indikasjon på feilmarginene. Nå vil neppe noen skyte med en veldig skjev kronograf, men med bare 2 grader skjevt vil avstanden bli litt mindre enn 2mm feil og gi deg hastigheten 895m/s, eller omtrent 0,5% feil som kan være masse bra nok eller helt elendig litt ettersom hva du er ute etter og hvor mange andre feilkilder du har.