Per-S

De to regneeksemplene du kopierer viser 80 dB reduksjon på 10 km, kontra 60 dB på 1 km. Det virker noe merkelig. Betydningen av vegetasjon mener jeg var noe overdrevet, de programmene som brukes i Norge mener jeg beregner uten vegetasjon, men hvilken refleksjonsfaktor som legges inn for bakken husker jeg ikke.

Dette er ingen katastrofe, husk på at alt krutt i utgangspunktet brenner like raskt, og at det er dimensjonen på kruttkornene som styrer overflate og mengde gass som utvikles pr tidsenhet. Nå får du noen kruttkorn som har litt mindre overflate, og det blir ørlite mindre gassproduksjon pr tidsenhet, men med så like kruttyper så lite at du knapt vil merke det. Om du hadde sølt ned noe av et finkornet pistolkrutt ville det blitt store problemer og du burde ha kastet kruttet.

Det er et eksempel på hvor vanskelig dette er. Hørbar lyd er vel 35-40 dB, og du hører kun ved spesielle værforhold. Normalt stille vær hører du gjerne ingen ting, og grensen for hørbar lyd er vel gjerne under 30 dB. Når da en beregning viser 80 dB på 10 km så stemmer det ikke helt med virkeligheten.

Jeg har ikke regnet på slik på mange år og må nok finne frem noe av bakgrunnsdokumentasjon og gamle rapporter, men om du søker opp et støykart over skytebaner får du det praktiske resultatet. Jeg mener det har blitt publisert slike kart fra Løwenskjoldbanen. Mye av teorien bak dette ble utviklet av Norge, Sverige og Dammarks militære bygningsetater og rapporten har tittelen "Ljud från vapen". Jeg vet ikke om den er tilgjengelig fra riksarkivet, men Forsvarsbygg har den. Jeg har sikkert noen eksemplarer liggende, men hvor husker jeg ikke. Effekten av voller kan være alt fra god til dårlig avhengig av design og plassering, uansett virker de best på korte avstander.

80 dB er vel over tiltaksgrensen for skytebaner, din kalkulator viser at vi må ha mer enn 10 km mellom skytebaner og bebyggelse. Da bør det ringe en bjelle. De fleste vet at på avstand av 2 km er et skudd knapt hørbart.

Det er ikke så mange år siden jeg skjøt ved siden av en med Krag på et landsskytterstevne, så jeg tror nok du vil bli ønsket velkommen på skytebanen.

Dersom den viser reduksjon fra 160 til 80 dB først etter 10 000 m er kalkulatoren feil. Det gjør den ikke, reduksjonen er proporsjonal med tredje roten av avstanden.

Noen av mine kjente skjøt en elgku. Under slakting ble det oppdaget et kulehull gjennom brystet. Hullet var ikke mer enn en dag eller to gammelt, jeg husker ikke helt. Men dyret gikk normalt, og må ha gått mer enn et døgn med gjennomtrekk. Distanse ukjent, men den hadde nok frisknet til om den ikke hadde fått et til. Ref en annen tråd så var det bra at det ikke var gevir å krangle om.

Ved vommskudd mener jeg at det skal ventes, dyret vil legge seg raskt om det får fred, og etter en times tid er det så stivt at det ikke klarer å reise seg. Så vidt jeg husker er det kun ved kjeveskudd dyret ikke legger seg, og da er det viktig å få poster i fluktretning og starte ettersøk umiddelbart før dyret forsvinner over alle blåner.

Teori er fint det, men noen ganger trumfes teori av praktisk erfaring. Med molykuler er det mange meninger, men det er ikke så mange som faktisk sliter ut tilsvarende løp med samme kule både med og uten moly. Det er vel stort sett 6,5 og DFS med Norma 130 gr som har den muligheten.

Ignorant er inne på noen av faktorene. Molybdensulfid er et friksjonsreduserende stoff og vil ha noen likheter med smørefett. Når en belagt kule treffer overgangskonus vil den ha "smurning" som gjør at den gir mindre motstand når den presses inn i riflingen og i første del av løpet. Da blir det litt lavere kammertrykk og kulen ender opp med litt lavere hastighet. Restene av MoS i overgangskonus kan virke isolerende mot varmeoverføring fra kruttgassene, og i tillegg til lavere trykk kan det gi noe mindre utbrenning. For å få normal utgangshastighet må ladevekten økes noe med MoS. For artilleri er deg gjort forsøk med titanoksid i grenseskiktet mellom kruttgasser og overgangskonus. Det gir merkbar reduksjon i utbrenning. MoS kan ha samme virkning. MoS kan også gi mindre mantelavsetning i bakre del av løpet og muligens gi mindre karbonoppbygging. Jeg tror ikke at det er fullt ut klarlagt effekt av MoS belegning. Det brukes også andre friksjonreduserende produktet som skal ha tilsvarende egenskaper uten at fordeler og ulemper er dokumentert. De fleste konkurranseskyttere har sluttet med molybelagte kuler, det gir ikke totalt sett lengre levetid på løp, og presisjonen er den samme. Det virker som slitasjen i løpet blir den samme uansett. Gllatte løp er fine å se på, men det er ikke sikkert de er bedre. Et helt perfekt løp vil gi stor kontaktflate mellom kulen og løpet slik at det blir mye friksjonsvarme som smelter mantel mot løpet. Et løp som er riktig kolvet vil ha en mikrostruktur som går i løpets lengderetning slik at kontaktflaten blir mindre uten at ujevnhetene er så store at gasser trenger forbi. Det gir et løp som mantler mindre. Kolving vil også redusere rester av ujevnheter fra brotsjing av boringen før rifling slik at løpet ikke har grader og maskineringsmerker sirkulært. Slike feil øker mantelavsetninger og vil ha negativ virkning på presisjon. For oss nordmenn burde dette være barnelærdom, tenk på preparering av ski, der rubbes de for å få en mikrostruktur i lengderetningen slik at de ikke skal suge seg mot underlaget. Det er tilsvarende forhold med kuler i løpet.

Det tror jeg er helt korrekt. I tillegg til sivil bruk ble denne patronen benyttet av tyske styrker i Norge fra -40-45. Reservestyrker og lavt prioriterte avdelinger fikk utlevert erobrede våpen, og om jeg husker rett ble denne patronen brukt i Holland i tillegg til Østerike. Denne hylsen har militær merking, og det skal være mulig å finne opphavet.

Legg ut et bilde så får du hjelp.

Våpenet var en Kongsberg M-67. Det er slipt av noe for å fjerne opprinnelig merking, men ikke så mye at det skal ha særlig betydning for styrken. Biten som var borte var ca 2 cm bred og startet i utdragersporet i C-ringen.Som du skriver er dette en atypisk oppførsel. Skytteren skjøt stående med våpenet og det gjorde at fremre låskasse skrue ikke traff hånden da den blåste nedover. For å få en bedre forståelse av mekanisk styrke burde mausere bli testet med stålhylser som ikke flyter ut og slipper gassen løs i våpenet. Det er med mauser som med de fleste andre våpenkonstruksjoner at det er hylsen som er det svakeste ledd.

Resultatet for Mauser M-98 overasker meg, det jeg har sett er ikke tilsvarende. En av mine bekjente brukte krutt fra løspatroner og med normal ladevekt på 43-44 grain. Skytteren var uskadd, men våpenet manglet toppen av låskassebroen som forsvant opp i taket på standplass. Løpet hoppet frem et stykke. Fremre skjefteskrue løsnet på grunn av sprekk i rekylklakken. Noen andre luringer brukte krutt fra US karabinpatroner med normal ladevekt, det ble pukkelrygg på slyttstykket, men ingen personskade. Kongsberg utførte prøver av styrke på M98 låskasser før de bygde M-59 og M-67, Jeg har kun muntlige opplysninger om resultatet, men muligens kan Olav Nisi huske noen av disse. Jeg mener også at Hatcher har beskrevet slike tester i sin "Notebook". Tidligere har jeg nevnt en test jeg gjorde, der jeg kamret en norsk militær 8x57 patron i en M-67 kamret for 7,62x51 Nato. Her hang våpenet godt sammen, men høyre fremre låsklakk hadde en sprekk. Ingen skade ville ha blitt påført skytter. Ingen tegn til mye utblåsing av gasser bakover. Jeg er derfor usikker på om det resultatet du beskriver er typisk, eller om noen av delene har vært svekket før testen. Ble det utført flere enn en test på mauser?

JA, alt var bedre før. Da var det så lite utvalg at man unngikk lange debatter på nettfora om "hva rifle til elgjakt" Man kunne kjøpe Mauser eller Remchester & Larsen, det var mulighetene. I dag strømmer markedet over av ulike aktører med varierende priser og dertil kvalitet. Det er klart at noe er dårligere enn annet. Tilbake på 60 tallet var normalt presisjonspotensiale for en god fabrikkrifle samlinger på rundt 30 cm på 100 m avstand. I dag er det rundt det halve. Dårligere? Hva med sikkerhet? Er den bedre eller dårligere? Min oppfatning er at det er liten forskjell på antall ulykker. Bedre metallurgi og bedre produksjonsteknikker har gitt oss glattere mekanismer, men ikke sikrere. Både Krag og Mauser M98 er mer enn sikre nok. Det mange glemmer er at et våpen som tåler høyere trykk vil gi farligere splinter når det først sprekker. Både Krag og Mauser er konstruert slik at de har en svak sone som får låskassen til å sprekke kontrollert bort fra skytter, og sluttstykkene på begge har tre låsepunkter slik at sluttstykket sjelden løsner helt. Designet på Krag og Mauser er også slik at låskassen kun skal ta opp krefter i lengderetningen, ikke radielle krefter. Det er løpet som skal motstå trykket i kammeret, ikke låskassen. Da blir det slik at om overtrykket blir så stort at løpet begynner å svikte så vil låskassen revne og løpet hopper ut av gjengene. Derfor er stålkvaliteten som er valgt mer enn god nok til oppgaven. Settherdingen gjør at ladegrepet blir glatt, og det blir lite slitasje. Kragen er et godt eksempel på dette. Jeg kjenner til Kragmekanismer som har slitt ut 15 løp uten at låskassen bærer preg av slitasje. Hvor mange av dagens rifler klarer det uten at presisjonen avtar? Forenklet produksjon med løse sluttstykkehoder og bolter er ikke akkurat noe nytt. Mauser 1871 modell hadde løst sluttstykkehode, samme med Lee (Metford og Enfield). Brukt riktig gir det bedre presisjonspotensiale på våpenet. En separat hevarm er ikke nødvendigvis dårligere enn en som er slagloddet på sluttstykket. Jeg har personlig opplevd at hevarm på Steyer har knekt av under skyting på grunn av dårlig sveis, og har opplevd at en slagloddet Reminton bolt under løsnet under ladegrep på grunn av dårlig arbeid. I min verden er det mye mer kritisk under jakt enn en hevarm som er vanskelig å få sammen under puss, eller en som blir rotet bort hjemme. Alt i alt så finnes det i dag våpenkonstruksjoner som er både bedre mekanisk, mer fleksible og med materialer som gjør dem like slitesterke som de gamle traverne, men det er ikke billigvåpen. Og, jeg er Mauserelsker, det er den mest banebrytende, mest kopierte og mest nyskapende konstruksjonen som finnes. Men den er nå 122 år gammel, og det har skjedd noe utvikling i metallurgi og produksjonsteknikk i disse årene. Jeg har kun kjøpt en ny mauserlåskasse, det er en dobbel square bridge magnum i 416 Rigby. En klassiker gjenskapt i moderne stål.

Jeg tror ikke jeg har opplevd det, jeg har ikke funnet kuler i hjort på noen år, og når det blir utgangshull så er det ikke lett å være sikker. Men jeg har funnet noen blyfragmenter innimellom, så 100% restvekt er det ikke. Av loddede kuler til 9,3 har jeg best erfaring med Woodleigh. Jeg måtte skyte noen dyr på langs, så da fant jeg kuler med neste 100% restvekt og utrolig god ekspansjon.

Dersom våpenet er kamret for.308 Win eller 7,62x51 er det ikke problem. Men under ombygging og pipeskifte ble de kamret for 7,62x63. Da er NM 60 ikke optimal. Men om det har blitt skiftet pipe til 7,62x51 er det bare å skyte. Kongsberg lagde flere modeller på M98 kasser beregnet for NM 60, både M59 og M67 ble kamret for denne.

Ja, til det bruket, og til ettersøk kan det være et godt valg. Det blir "trade off" mellom fint slakt og ivareta hundens sikkerhet og da er ikke valget vanskelig. Jeg har brukt 9,3x62 siden slutten på 80-tallet og har prøvd mange ulike kuler. De gamle Norma Alaska med stålmantel fungerte svært godt. Hull inn, hull ut og død hjort. Da kunne du spise helt inn til hullet. Jeg kjøpte restlageret i en butikk og fikk 500 av dem da Norma byttet til tynn tambakmantel og fikk en dårligere kule. Senere har Norma øket tykkelsen på mantelen og dagens Alaska er OK. Gjennomskudd med en slik kule gir et stort utgangshull slik at lungene kollapser raskt. Dyret går sjelden mer enn 30-40 m. Woodleigh har mye av samme virkningen, bare enda mer ekspansjon. Nå har jeg brukt Lapua Mega de siste årene, de har god ytelse og akseptabel pris. Jeg bruker rundt 50 jaktskudd i året, så pris har betydning dersom det ikke går på bekostning av ytelse. På hjort er det nesten alltid gjennomskyting, selv med skrå skuddvinkler. Med lettere kuler som Vulkan blir det oftest mer skade rundt inngangshullet og ikke alltid utgangshull. Min erfaring med det er at dyret gjerne går lengre før det ligger med disse kulene. På villsvin er det langt mindre gjennomskyting selv med 286 gr kuler, de er utrolig solid bygd. Selv halvstore griser stopper ofte en tung 9,3 kule og lettere kuler med kraftig ekspansjon kan stoppe i brystpanseret på store råner. Jeg bruker normal lengde på pipe, og erfaringen baserer seg på mer enn 150 hjort og 50-60 villsvin. Elg har jeg skutt for få av med 9,3 til å trekke konklusjoner, men de jeg har skutt med 9,3 har ikke kommet langt. Så er vi til trådstarters valg. Det som er viktig er å tilpasse ammunisjonen til våpen og jaktmåte. For hundeførere og ettersøk kan det være viktig å unngå gjennomskyting, og når skuddholdene blir korte vil en lettere kule kunne fungere godt nok. Om slaktet skal omsettes kan det gi begrensinger på salgbarhet når slaktet er stygt og inneholder mye blyfragmenter. Fordelen med gode råd er at man kan lytte og vurdere, men man behøver ikke følge dem.

Med det siktet som står på er det mest sannsynlig en rifle som mangler både høne og hane samt boltene for dem.

Dersom dette kan skje er det en alvorlig feil i mekanismen, og dette er noe av det første en børsemaker må kontrollere.

Forsvaret kjøpte inn mye av denne type ammunisjon så denne kan godt komme fra Forsvaret. Kruttet i disse har stort sett holdt seg bra, men 7,62x63 i kronehylser har oftest degradert slik at både krutt og tennhette er ødelagt. Produksjonsåret står noen ganger på pakken.

Som trådstarter er det klart at du har dine ønsker om hva som skal komme frem i tråden. Men det er i dag mye fokus på bly. Både som helsefare for dem som skal spise viltkjøtt, og for blyrester i slakteavfall i naturen. Da må du akseptere at du blir anbefalt en bedre kule. Vulkan 232 gr er en kule som lett splintrer og gir lav restvekt. Når den i tillegg gir sjeldnere gjennomskyting ligger det til rette for mye mer blyrester både i matkjøtt og i slakterester. Standard kulevekt i 9,3 er 286 gr, og da blir det nesten alltid gjennomskyting, og med en god kule nesten ikke blyfragmenter verken i kjøtt eller slakteavfall. Både kulen og mye av blyfragmentene forsvinner i utgangshullet sammen med blod og annet rusk. Norma Alaska er en kule som er velegnet for 9,3. Den gir bedre effekt, mindre kjøttødeleggelser og nesten ikke bly i slakterestene. Det samme gjør A-frame, Woodleigh og noen til. Om du på død og liv må ha en så lett kule som 232 gr bør du velge en monolittisk kobberbasert kule, nesten alle av dem er mye bedre enn Vulkan.

Det er ikke lett å se fra bildet om det er rebated og jeg synes denne virker noe lengre i hylsen, tipper 55-57 mm. Kulevekten på 750 gr tyder på .510 kuler. A-tec har vel .500 kuler. Uansett er den ikke basert på .416 hylsen, den er minst en mm tykkere enn denne. Jeg er mer sikker på at hylseutgangspunktet er 404 Jeffrey.

Da har jeg nok misforstått deg, jeg oppfattet innlegget ditt slik at det var riflestigningen som førte til redusert hastighet. Det er gammel overtro, det er så lite av energien i en slik kule som er rotasjonsenergi at det ikke har praktisk betydning for hastighet. Som du klargjør nå så er det korrekt at tyngre kuler får lavere makshastighet.