Per-S

Dopplerradar er bare en målemetode. Hvilken målemetode en bruker er likegyldig. Det som er viktig er at kulene måles i virkeligheten under skyting. Nå er radarmålinger en metode som med dagens utstyr gir kontinuerlige målinger slik at en også kan måle endringen av BC med hastigheten og få mer informasjon ut av målingene. I teorien skal en kunne måle slike anomaliteter som M67 beskriver, der kulen endrer oppførsel. Jeg er usikker på følsomheten på de siste utgavene av radar, de jeg har brukt klarer ikke følge en så liten kule så langt som det er nødvendig for å se slike effekter. Bergara-man kan bruke sine søkeferdigheter på å søke på "Weibel phased array radar", jeg mener at det fremdeles er de som lager de beste måleradarene. Så har vi ulikheter i BC fra ulike våpen, M67 er skeptisk, og i våpen av topp kvalitet er det nok ikke et problem. Men kulen skal skytes i et våpen, og oppgitt BC er avhengig av at kulen kommer uskadd ut av løpet. Dersom det er skjevheter i kammer/løp vil kulen kunne bli deformert og få endret symmetri. Slik sett vil alle overflateskader og deformasjoner påvirke BC. Kan det finnes løp som gir kulene mindre overflateskader slik at de får høyere BC? hva med polygonrifling, gir det samme BC? Dette er noe jeg ikke har erfaring med, men det er interessant om fabrikker kan finne spesialløp som gir høyere BC.

En kule flyr aldri slik, det er alltid noe yaw, og presesjonsbevegelsene og nutasjonsbevegelser er alltid til stede. Derfor er BC litegran ulik i ulike løp.

Det finnes mange ballistiske programmer. Legg inn fabrikkens hastighet og BC og kjør. Når du sammenligner teoretisk beregnet kulefall med målt kulefall får du en ide om virkeligheten kontra fabrikkteori. Så ser jeg at jeg har vært upresis i forrige innlegg, for å måle virkelig BC må du måle hastighet ved munning. Den målte hastigheten legger du inn i programmet og sammenligner virkelig kulefall med beregnet kulefall. Stemmer det så er alt OK, hvis du har mer kulefall enn beregnet legger du inn en lavere BC og beregner igjen, slik fortsetter du til du har en BC som stemmer med hastighet og kulefall i ditt våpen.

Nå varierer BC fra våpen til våpen. Men ved å skyte på 100 m og 500 m med et presist våpen er det godt mulig å beregne pålitelige data uten å måle hastighet.

Tverrsnittsbelastining er en av de viktigste parametrene i all penetrasjonsteori. Påstander om at det har utspilt sin rolle vitner om mangelfull kunnskap om emnet. Dersom dette er myntet på meg så må du fortelle hva som styrer oppførselen til kuler i vilt. Mytologi, astrologiske fenomener, månens stilling eller Adolf Oppigardens meninger. Dette er enkel fysikk, det er klassisk mekanikk og metallurgi, som er velkjente fagområder. Det er ikke avansert kvantefysikk At kulene ekspanderer og skifter form under penetrering er vel ingen bombe. Det er faktisk påbudt å bruke ekspanderende kuler på en del jakt. Det er også en selvfølge at kulens oppførsel følger de fysiske lover når den ekspanderer, noe annet ville være en sensasjon. Dersom du er uenig i at de anerkjente lovene i klassisk fysikk gjelder må du komme med alternativer som er troverdige.

Av mora og dattera?

Du må prøve, men normalt kunne du skyte både LR, short og eikenøtter.

Du har nok rett i at det er de mest perfekte ekspanderte som stopper, men det gjelder både blyholdige og kobberkuler. Jeg har funnet en del løse "vinger" under slakting så det forekommer nok oftere enn vi tror at de brytes i stykker, spesielt med høy hastighet.

Husquerna enkeltskudd salongrifle fra rundt 1920 (antatt). Registreringspliktig. Verdi noen hundrelapper.

Da må jeg si at accubond imponerer i .35 Wheelen, det var veldig god ekspansjon, hva var resvekten?

Jeg beklager ovenfor Sir Isaac's minne at jeg i hastverket kom til å skrive dobbel i i stedet for dobbel aa.

Hvilken Newton? Det var en Newton som drev mye med høyhastighetspatroner tidlig på 1900 tallet i tillegg til si mye mer berømte navnebror. Iisac og Charles het de vel.

Seawolf sine kuler betrakter jeg som typiske eksempler. Jeg har flere som ligner mye. Litt forenklet blir det. Massive kobberkulene har ikke mer restvekt enn de gode blyholdige. De blyholdige har noe høyere ekspandert diameter. Jeg har tidligere oppfordret til å sende inn bilder av kuler fra virkelig jakt. Både de gode og de dårlige. Fra kobberbaserte har jeg alt fra nesten perfekte kuler til en som ser ut som en wadcutter, den siste tok ryggen på en liten elgokse på langs, tilsvarene skudd som seawolf sin A-frame. Dette er jo nesten tverrsnittsbelastning. Grunnen til at jeg foretrekker tverrsnittsbelastning er at det letter sammenligningen mellom ulike kalibre, og en slipper å ha hastigheten inne i beregningen. En god, men litt stygg analogi til det vi diskuterer om betydning av vekt fikk jeg servert av en Helgelending for mange år siden: "Det hjelper ikke å ha stor kuk om du ikke har ræv til å drive den med"

Jeg har tatt det for gitt at vi sammenligner to kuler med samme form og av samme materiale, men kun ulik lengde. Beklager at det ikke ble eksplisitt nevnt, men det har jeg rettet opp.Poenget er å forklare hvorfor den lette kulen bremses raskere og bruker mye av sin energi til kavitasjon. Det er åpenbart at vi ikke kan sammenligne epler og bananer. Eksempelet forklarer hvorfor den lette kulen vil penetrere dårligere. Det samme på lange hold, to kuler med samme ytre form men ulik lengde vil oppføre seg slik at den tunge vil få større hastighet enn den lette et eller annet sted i banen, og vil på lange nok avstander få mindre vindavdrift og kortere flukttid. Det er sammenlignbare årsaker til dette, vev har en tetthet som er 700 ganger høyere enn luft, og effekten oppstår derfor på kortere avstand fordi retardasjonen blir tilsvarende høyere. Dersom vi hadde to kuler med ulike materiale, f eks bly og kobber vil eksempelet være gyldig dersom kulene oppførte seg likt, en A-frame er en av de kulene som oppfører seg ganske likt med en kobberbasert kule, Woodleigh ekspanderer til mye større diameter. Men om noen vil prøve så er det fritt frem, men ekspandert diameter må måles for alle kuler.

Det er vel poenget mitt, gå opp et nummer i kaliber og du har ingen bekymring om effekt. Bly eller blyfritt virker like godt. Jeg skjøt en gang en bavian - med "solid" i 458 Lott. Den penetrerte, men ekspanderte ikke, bavianen ble liggende. Det var vel "enough gun"

Jeg anbefaler det ikke, men jeg har en kamerat som har brukt denne kombinasjonen i mer enn 20 år uten problemer. Men det er jakt i skog der holdene oftest er rundt 50 m. Han kan ha vært heldig med kuleloten. Jeg prøvde 250 gr A-Frame i 358 Win på to hjorter en gang, det var ikke bra nok, men det samme forekommer med alle kuletyper.

Tverrsnittsbelastning er viktig, ja, og da blir det kuler med mye massefart. Et eksempel på hvorfor vekt er viktigere enn hastighet. To kuler i 6,5 med 2700 J, en veier 140 gr, den andre veier 120 gr. EDIT:Begge kuler er selvfølgelig helt like i form og av samme materiale, bare ulik lengde. Begge treffer et dyr. Den raskeste kulen ekspanderer litt raskere, og skaper på grunn av sin hastighet og buttere front 25% mer kavitasjon enn den litt langsommere kulen. Det betyr at den forbruker 25% mer energi pr cm penetrasjon enn den tyngre og langsommere kulen. Etter noen cm penetrasjon har de da samme hastighet fordi hastighetstapet hele tiden er større for den lette kulen.Vi kan anta at den tunge kulen nå har ekspandert ferdig og at de har samme diameter. Men restenergien i kulene er ikke den samme, den tunge kulen har beholdt vesentlig mer av sin energi enn den lette, og med mer vekt vil den penetrere bedre videre i dyret. Nøyaktig samme fenomen finner vi på langholdskyting der det er de tunge kulene som vinner på lange hold selv om lettere kuler kan ha større hastighet. To kuler med samme ytre form, men med ulik vekt ladd til maks hastighet. Da vil den tyngste kulen ha fordel på lange avstander. Det kan bregnes teoretisk i flere ballistiske programmer, og ingen stiller spørsmål om det. Samme effekten på penetrasjon og ytelse er vanskelig, men det er nøyaktig samme fysiske lover som gjelder. Jeg har skrevet om det tidligere, men tar litt nå. Det er slutt på den tiden at private synsere kan utvikle ballistiske teorier. Det krever avansert utstyr og velutdannet personell. Det er kun større forskningsmiljøer og de som utvikler avansert ammunisjon som har slike ressurser. Derfor er det fremdeles spin off fra militære utviklingsprogrammer som driver utviklingen på de områdene.

@M67 Du blander sammen effektene her. Lydbølgene som kulen genererer har lav energi og gjør nok ikke skade på dyret. Den blir nok å sammenligne med hvit støy. Kulen genererer ikke noen sjokkbølge. Det er den hydrauliske effekten av vevets forskyvning som påfører skade og gir kraftige "slag" som kan påføre skade. På små dyr får vevet rundt kulebanen så høy hastighet utover at det ikke er styrke nok i vev og skinn til å holde igjen og dyret revner. Fra min egen erfaring er denne effekten størst ved grove kalibre, med 9,3 er det utrolig store hull i rådyr og rev fordi den store butte og tunge kulen gir vevet større fart utover, og holder hastigheten slik at effekten virker tvers gjennom dyret. Ofte har rever skutt med 9,3 kun hengt sammen med en skinnfille oppe og nede. Sikkert mange andre som har sett det samme. Dette er effekten av at vevet skyves bort fra kulebanen med stor hastighet, og da vann i liten grad kan komprimeres vil forskyvningen dytte vevet utover, og når ingenting bremser og holder tibake blir det slik. Så litt om teori, det er ikke bare i luft en kan få sjokkbølger, det forkommer også i vann. Vann er lite kompressibelt og det gjør dynamikken litt ulik. Dersom det ikke var noe kompressibelt ville en lydbølge ikke kunne dannes. De som har sett filmer av undervannseksplosjoner har sett effekten av disse sjokkbølgene, en ser en "småkruset" ringformet forstyrrelse på overflaten. Denne forstyrrelsen sprer seg ringformet og noe senere kommer forskyvningen av vannet til syne som en boble eller vannsprut. En slik sjokkbølge har stort skadepotensiale, men genereres ikke av et kuletreff i dyr. For øvrig er det klassiske verket om dette en gammel bok "Underwater Explosions" skrevet av Cole på -50 tallet (tror jeg husker rett). Sjokkbølger i luft er noe annerledes og beveger seg med lydens hastighet. En god beskrivelse av de effektene finnes i Bill Bakers bok "Explosions in Air" Han var en meget kunnskapsrik fyr som jeg hadde som foreleser en gang i forrige årtusen. Dersom du mener at jeg driver korstog mot homogene kuler tar du feil og du må lese det jeg skriver. Det jeg prøver å forklare er at en ikke kan erstatte en god blyholdig kule med en lettere homogen kule og kompensere med å øke hastighet. Kobberbaserte metaller har andre egenskaper og metallurgiske forhold setter noen begrensinger som bly ikke har. I tillegg er tettheten lavere. Dette fører til at en må øke kaliberet og beholde vekten for å få tilsvarende virkning som med gode blyholdige kuler. Som jeg har skrevet tidligere er kobberbaserte kuler oftest gode kuler om en bruker dem riktig. Men når en prøver å få en 6,5 til å yte det samme med massive kobberkuler som med de beste blyholdige er en på kollisjonskurs med fysikken. På grunn av kavitasjon blir energitapet ved høye hastigheter så stort at det går ut over penetrasjon. Ekspansjonen blir også stor, og det øker kavitasjon, reduserer penetrasjon og gir fare for at kulen brytes i stykker. Nå er det flere år siden jeg leste det du siterte, fyren mangler elementær kunnskap om fysikk. Så vidt jeg husker påstår han at ved en hastighet på 2600 fps oppstår sjokkeffekter. Jeg tror ikke på det, jeg tror heller ikke på julenissen eller påskeharen, og det er flere andre ting jeg ikke tror på. Det jeg tror på er det som kan måles, veies og forklares ved anerkjente teorier i den vitenskapelige verden. I en verden der vi måler kvanteenheter inne i et atom er det ikke noen stor vitenskapelig bragd å beskrive og forstå hva som skjer når en metallgjenstand treffer et medium som i stor grad består av vann. Medisinsk forskning og biologi er også kommet langt og vurdering av effekten av fysiske effekter og skader er ganske presis. Likevel kommer det påstander og beskrivelser som åpenbart er bare tull. Dersom et forhold ikke kan beskrives og forklares ved vitenskapelige metoder og kunnskap er det som oftest bare tøv. Typisk er påstander om at den ene eller andre patronen er mye mer effektiv på jakt enn alle andre. Det er jo åpenbart tøv, når kulen har forlatt løpet vet verken den eller dyret hvilken hylse kulen kom fra, det er hastighet, yaw og rotasjon i trefføyeblikket som har betydning.

Så absolutt et moment, kanskje også en god forklaring, men likevel skulle et så lite og lett dyr som rein blitt felt med kulen. Kulene skal jo fungere fra alle skuddvinkler, så det blir alltid et kompromiss. Alle kobberbaserte kuler blir harde, det er bare slik. Jeg har sett mange dyr bli felt med 165 gr A-Frame i 308, det er også en hard kule, men den gir likevel god effekt på sideskudd mot hjortekalv.

Ja, og en tung og treg kule kan ha mange ganger mer kinetisk energi enn en liten lett og rask kule. Alt er avhengig av hastighet og masse. Energien i et hurtig nøytron er formidabel, men det er ikke egnet for jakt. Når det gjelder vanlige skytevåpen for jakt befinner vi oss i et svært begrenset hastighetsområde, mellom 650 og 1000 m/s. I dette området er momentet på kulen som er det viktigste, ikke energien. Ref de sitatene du har kommet med. Disse forholdene og betydning for effektivitet på jakt har Kevin Robertson skrevet en del om i sin bok. Det bør du lese. Årsaken har jeg forklart i et innlegg over, en rask kule mister hastighet uforholdsmessig raskt på grunn av kavitasjon, og det blir lite tilbake for å gi penetrasjon. Husk at motstanden kulen møter er proporsjonal med kvadratet på hastigheten. En hurtig kule ekspanderer også raskere og tidligere, noe som også øker kavitasjonen og energitapet før kulen når inn til vitale deler.

Joda, rent fornuftsmessig - kanskje. Men jeg ror det hadde gått ut over gleden med skytingen både på bane og under jakt. Fleksibiliteten ville også forsvunnet.

@Jibrag Som jeg skriver i innlegget mitt ovenfor kan slag i kroppen også føre til knall og fall. På mennesker er det godt kjent at slag i buken elle lysken kan medføre hjertestans. Poenget mitt er at kuletreff gir en tilsvarende virkning som et kraftig slag, det finnes ikke noe magisk sjokkeffekt som plutselig oppstår når hastigheten passerer en eller annen terskel.. Jeg tror at du på jakt gjør som meg og prøver å plassere en god kule i hjerte lungeområdet. For meg pleier det å virke godt.

Dersom du mener at denne artikkelen er pisspreik så tar du feil, i denne siterer du korrekt beskrivelse på samme måte som jeg forklarer ovenfor Les denne en gang eller to så forstår du gjerne at han er på bærtur og motsier seg selv. Eller så kan du forklare hva som menes med dette.

Det er ikke så enkelt, profesjonelt brukes det to typer Kiesler trykkceller, de gir ca 8 % forskjellig resultat. Så finnes det tre måter å montere cellene på, alle tre måtene gir ulikt trykk. Utstyret koster ganske mye og krever dyktige operatører. Hvem var det som utførte testene, og hvor ble det gjort?.

Sjokkbølger i forbindelse med skytevåpen er normalt en trykkbølge som beveger seg med overlydshastighet i mediet, det være seg luft eller vann. Kulesmellet er et eksempel, ett skarpt smell fordi kulen beveger seg i overlydsfart og genererer en overtrykksbølge omkring spissen. Når samme kule treffer et dyr vil kulen og vevet prøve å være på samme sted samtidig. Det går dårlig, noe må flytte seg. Da kulen har større tetthet enn vevet er det vevet rundt treffområdet som beveger seg mest. Kulen vil bevege seg mindre, men vil også bevege seg, avhengig av koordinatsystemet. Det vevet som kulen dytter vekk får en hastighet og retning som r bestemt av ogivaldiameter på kulen og dens hastighet. Normalt 150 til 300 m/s, det regner du lett ut når du vet ogivaldiameteren. Når vevet er satt i bevegelse vil det ha en hastighet bort fra kulen, da vil vevet fortsette bort fra kulen og skyve omkringliggende vev utover inntil elastisiteten i vevet overvinner hastigheten utover. Da er vevet med muskler, blodårer og bindevev spent opp som en buestreng og vil returnere til sin opprinnelige plass. Dette kalles kavitasjon, og gir det en kaller temporær kavitet. Jo høyere hastighet kulen har, jo mer energi bruker den på å sette omkringliggende vev i bevegelse, og en lett kule vil bruke opp uforholdsmessig stor del av sin energi på dette, noe som går på bekostning av penetrasjon. I et dyr treffer kulen med ca halvparten av lydens hastighet, og kan derfor ikke lage noen sjokkbølge. Setter man en mikrofon et stykke fra inngangshullet vil den registrere en sammenhengende serie av lydbølger som genereres av kulen, men altså ingen kraftig sjokkbølge men en kontinuerlig serie av lydbølger. Det som oppstår er en hydraulisk påvirkning av vevet når det blir akselrert opp til en hastighet på noen 100 m/s. Hydro betyr vann, statisk betyr i ro og sjokk har jeg forklart. Begrepet hydrostatisk sjokk er derfor en selvmotsigelse, hvordan skal noe som er i ro genererer sjokk? Derfor kaller jeg dette for tøv, såkalte vitenskapelige rapporter som ikke har forståelse for såpass enkle fysiske forhold har jeg i utgangspunktet liten tiltro til. Min tidligere arbeidsgiver testet mye hydrostatisk, og det gjør oljeindustrien, alt som skal brukes under vann må testes hydrostatisk for å dokumentere styrke og vanntetthet. Oppsummert blir dette at en kule som treffer et dyr genererer akustisk støy og en retningsbestemt hydraulisk påvirkning på vevet. Når det gjelder knall og fall forekommer det når den hydrauliske påvirkningen på nervesystemet blir kraftig nok. Akkurat på samme måte som et slag. Får man et slag i ryggen eller nakken vil man kunne miste bevissheten for et tidsrom, det samme med et kraftig slag i kroppen. Et dyr som blir truffet av en kule der den hydrauliske påvirkningen er stor nok til å gjøre dyret bevisstløs vil ofte blø ut og miste livet før det kommer til seg selv. Det finnes en annen teori som bl annet Kevin Robertson beskriver. Den hydrauliske påvirkningen kan følge blodårer til hjernen og bevirke hjerneblødning. Dette er som om en setter en plugg i en vannslange og gir pluggen et slag, da vil vannet kunne sprute ut i andre enden. Uansett teori så er det hullet som kulen lager som forårsaker at dyret dør, en må lage hull i vitale organer. Det finnes ikke et eneste bevis på såkalt sjokkvirkning av kuler, Roy Weatherbys teorier om at det ikke spilte noen rolle hvor man traff bare det var en av hans høyhastighetspatroner er for lengst tilbakevist. Den gamle læren om at det var sjokkeffekten av flere hagl samtidig som gjorde haglskuddet effektivt er også tilbakevist. Teorien om stort hull på rett plass lever fremdeles, og vil nok fortsette med det så lenge vi skal bruke mekaniske midler for jakt. Edit: Jeg glemte å skrive at lydbølgene som genereres når kulen treffer beveger seg med lydhastighet i vevet som ca 1600 m/s. Den hydrauliske påvirkningen kan ikke ha høyrer hastighet en den hastigheten som kulen forflytter vevet med, 150-300m/s.