Per-S

Litt løst tilskrudd er uproblematisk sikkerhetsmessig. Husk på at en høyreriflet pipe vil stramme seg selv på grunn av torsjonskrefter når kulen får rotasjon. Pipen vil derfor ikke skru seg ut, men strammes til. Dersom det er flere tidels millimeter utskrudd er det en liten fare for hylsesprekk, men så mye skrudd ut er vel bare teoretisk mulig.

Klips har jeg rikelig av, de gode klipsene, ikke de galvaniserte. Reim har jeg muligens.

Jeg har ikke påstått at alle Lee die sett er dårlig. Som jeg har skrevet tidligere har jeg 10-15 sett fra Lee og de fleste er helt OK og lager like god ammunisjon som noen. Men når et nytt sett har 15 synlige mikrosprekker nederst er det svikt i kvalitetskontroll eller herdeprosedyrer. Colett dien er genial når en lader flere hylser fra ulike produsenter sammen for bulk treningsammunisjon. Den er svært rask i bruk da det ikke kreves smøring og til jaktfelttrening blir det presisjon nok med miksete hylser. (Med fri arm skyter jeg ikke samlinger under 50 mm regelmessig uansett stilling). Men fordelene med collett dien blir fort overskygget av mekaniske problemer som gjør at den ikke alltid holder økten ut. Bittelitegrann bedre utførelse og det hadde blitt perfekt. Samme med kruttmål, når Lee disk kruttmålet kom brukte jeg det til 6,5 ammunisjon, men plasten var ikke hard nok til N-160. Konseptet var derimot forbannet godt så jeg lagde en disk i messing for å få det til å vare lengre, jeg prøvde også å lime på en fjærstålbit på disken, det virket også godt. Om noen vil ha bilder av disse, så har jeg delene om de ikke lengre er i bruk. (Dillon presse og kruttmål har utkonkurrert dem) Trommelkruttmålet med gummisleiker inni har jeg hørt mye godt om, men jeg fikk enkelte slengere så jeg turde ikke bruke det til kraftige ladninger, men mange skryter av det, jeg har ikke brydd meg om å feilsøke og modifisere det. Oppsummert er min mening om Lee at de har flere meget gode konsepter, og noen gode produkter, men at presset for å få lave priser gjør at utførelsen, kvalitetskontroll og materialvalg svikter noen ganger.

Collet dien virker bra den - så lenge det varer. Jeg brukte en i .222 for noen dager siden. Brukt under 2000 skudd, men plutselig kommer hylsene ut med prestekrage mellom halsen og hylsekroppen. Demontere og pusse + smøre, men da var den ladejobben rotet til. Kjøpte et sett i 11,15 spansk, etter første forsøk forrige uke sprakk kalibreringsdien. Jeg skulle glatt betalt noe mer og fått ting som ikke stadig må fikses. 'Når jeg skal lade et parti ønsker jeg å gjøre det i stedet for å komme halvveis og oppleve at verktøyet går dukken og alle komponentene ligger der og noe er ferdig, noe halvveis og noe ikke påbegynt. Da er det å hive hylser og komponenter i en boks og bestille nytt verktøy.

Jeg har 10-15 die sett fra Lee, noen av dem er bra, noen er direkte dårlig. Kvaliteten er gjennomgående dårligere enn for de fleste andre produsentene. Låseringene er ubrukbare, det er bare å skifte dem ut. Gummiringen som skal få diene til å flekse/selvsentre er i utgangspunktet en god ide, men det gjør at innstilling av presselengde varierer med hvor kraftig de skrues til. Derfor ubrukbart i praksis. Breach lock har jeg ikke noe til overs for uansett produsent. Det introduserer en grovere gjenge i pressen som så fores opp med et bajonettsystem som dien festes i. Det betyr 3 "interface" mellom presse og die. Alle som har drevet med produksjonstoleranser vet at dette gir større avvik fra ønsket resultat både sideveis og når det gjelder retthet. I tillegg kommer slitasjeproblemer som genererer slark. I en gjengeforbindelse som låses med en fast ring vil dien sentre seg i gjengene når den strammes, og slitasje vil ikke føre til avvik i retthet. Når tidsbesparelsen ved bruk av breech lock kun er noen få sekunder ser jeg ikke hensikten. Gode dier med solid låsering er det kun å skru inn og ut av pressen uten at man behøver tenke på justering. Selv med breech lock må man med Lee settene kontrollere justering på grunn av gummiringen om man er nøye på kalibreringen av hylsene.

Det meste jeg lader av ammunisjon har et kort liv også hos meg. Jaktammunisjon kan nok bli noen år, jeg liker å lade litt flere når jeg setter opp pressen. Men det som har blitt med på jakt forsvinner ved neste års oppskyting. Innkjøp derimot skjer ofte i større mengder slik at når jeg har en lot så bruker jeg den gjerne en del år. Litt rester blir det ofte tilbake da jeg lader hele partiet med samme komponenter. Slike rester blir brukt til forsøksladninger og kan fort ha lagt på hyllen 5-10 år. Jeg har ikke sett sintox hetter i salg, det er nok et forsvinnende lite marked. Det blir nok først tatt i bruk for pistol til innendørs trening for å redusere blyforurensing i luften.

Jeg har hatt dårlig erfaring med noen lot av disse hylsene. Tålte ikke særlig mange omladinger.

Sinoxsid er en god hette, den tåler lagring lenge, det gjorde også forgjengeren som var korrosiv. Etterfølgeren til sinoxsid har fått navnet sintox og er blyfri, hvordan den tåler lagring er en usikkerhet. Den inneholder diazodinitrofenol som slagfølsom substans og det er en mindre stabil forbindelse. For meg er det uaktuelt å skifte til blyfrie alternativer før jeg vet at de kan lagres like lenge. Tennhetter med dårligere lagringsstabilitet enn kruttet i patronen er ikke noe sjakktrekk.

264 Win mag har utgangspunkt i hylsen som ble utviklet for .375 H&H mag rundt 1905, og er samme beltehylse som ble brukt for nesten alle magnumpatroner frem til man startet med belteløse magnumpatroner. M-52 hadde vel utgangspunkt i Jarmann hylsen nedkortet. Kan brotsjene være omslipt for å brotsje opp 6,5 løp til en villkatt?

Sinoxid er vel en typisk tennhettesats. Den inneholder 38% blystyfnat, 2% tetrazen, 39% bariumnitrat, 5% blydioksyd, 11% kalsiumslicid og 5% svovelantimon. Satsvekten er 30-40 mg for riflehetter, mest i magnumhetter. Energiberegningen til M67 er nok i riktig område og er god nok "better to be approximately right than exactly wrong". Det er så lite energi at det ikke har noen praktisk betydning. (Om man ikke vil spikke fliser da)

Det er korrekt det du skriver, men jeg liker ikke utrykket berdan tennkanaler. Det er misvisende. Berdan tennhetter er avhengig av innebygd ambolt i hylsen, men hvor tennkanalen(e) plasseres er det ingen standard for. Det finnes berdanhylser med en tennkanal i senter av ambolten og det finnes med to eller tre hull rundt ambolten. På samme måte er det med boxerhetter, der er ambolten i hetten, men tennkanalene kan være en eller flere alt etter hva en vil oppnå. Grunnen til at forsvaret bruker boxerhetter med to tennkanaler er for å få bedre tenning av kruttet. Forsvaret har nå også tatt i bruk berdanhetter i nyprodusert ammunisjon så berdanhettene er ikke døde.

Jeg ladet opp ca 500 patroner med berdan nylig. Berdanhetter gir bedre tenning av kruttet. Jeg har ikke problemer med klikk. Det er vel stort sett bare noen få amerikanske rifler som lager krøll. Husk på det store antallet NM60 som har blitt skutt i Norge de siste 50 årene.

Har jaktet Elg (og hjort) i naboterrenget. Det er en bra stamme i området. Vi har skutt noen koller/kalv som "bifangst" under elgjakten. Skal du prøve deg må du finne ut hvor hjorten trekker i det området du skal jakte. Området på kartet er enormt stort og du klarer ikke å bli kjent i en brøkdel av det. Snakk med noen lokale og velg et område du kan gjøre deg kjent i.

Dette er ikke kronehylser. Kronehylser ble kun produsert med Berdanhylser, og produksjonen stoppet rundt 1970. Det ble produsert både 6,5 og 7,62 patroner. Bildene viser originale esker. På de to patronene ser vi at på 6,5 står Raufoss på toppen, men på 7,62 patronene står Raufoss under og kronen på toppen. Begge disse er fra produksjonen i 1968. Legg merke til at 7,62 er ladd med progressivt krutt, 6,5 er fremdeles ladd med ballistitt.

Noen av K-98 produsentene lagde meget gode låskasser, Tsjekkiske er vel muligens de beste, men også noen tyske produsenter lagde meget glatte kasser. Etterkrigsproduserte fra FN er ofte gode også. Settherdingen på mausere gjør ofte at de blir glattere i ladegrepet enn med legerte ståltyper.

Tallene er produksjonsår og måned, men jeg husker ikke halt mønsteret. Boxerhetter? Kronehylsene var svært gode, jeg vet at noen holdt minst 15 omladinger uten gløding og med minimal fresing av lengde.

De fleste holder feil i sluttstykket under repetering. Da kan selv den glatteste mekanisme henge seg opp. Under ladegrepet skal tommelen ligge bak på sluttstykket, ikke på hevarmen. Da får man et "vrimoment" som gjør at det blir lettere å åpne sluttstykket. Fremskyvingen blir også glattere når tommelen skyver bak på sluttstykket. Finn en gammel film av en stangskytter med mauser så ser en teknikken. Jeg har aldri blitt en god stangskytter, men har hatt ut 11 skudd på ett hold med mauser, dessverre traff ikke alle.

Den engelske 6,5 ammunisjonen er laborert med en lettere kule enn det vi brukte i Norge. Den kom også i annen emballasje.

Det er disse og den varianten med nitrogen som substitutt for karbon. Jeg skal lage kniv til en som også vil bruke den til sløying av saltvannsfisk, derfor rustfritt.

Jeg gjør det enkelt. For mengdeskyting - og mengdelading bruker jeg skytterlagskrutt og lader 65,5 og 308 etter oppgitte data på boksen. Nær maksladning med N-15 og 130 golden target for felt. Ellers litt under maks. Helpresser ofte hver gang, da kan jeg bruke samme ammunisjonen i flere våpen uten problemer. Presisjonen er god på alt, bedre enn jeg skyter både for DFS og for jaktfelt. Det er kun de skuddene som går med til selve jakten som lades opp mot maksladning. Oppskyting går med gammel resteammunisjon om jeg har det. For trening til jakt er maks presisjon uinteressant, treningen bør være stående og sittende med korte tider. Da er det OK med billigste kule og ladedata litt under maks. Noe som gir minst tid ved ladebenken og mest tid på skytebanen.

Jeg ser at Jørn Jensen har en del damask stål ferdig for knivblad. Er det noen som har prøvd dette? Er det best å smi det ut, eller bør det slipes til?

Jeg tror at fabrikker oppgir maksvekt som den kruttvekten som ansees trygg i alle våpen. De har da tatt hensyn til normale produksjonstoleranser. På samme måte er det med fabrikkammunisjon, den skal være trygg i alle våpen. Ser du på oppgitte hastigheter på fabrikkammo og sammenligner med hastighet oppgitt på maks kruttvekt vil du nok finne mye samsvar. I gamle utgaver av ladeboken finner vi mange heftige ladninger langt over kruttprodusentens maksladninger. Jeg tror det har sammenheng med at ladningene er utarbeidet i et våpen i nærheten av nominelle dimensjoner, og at de marginene som kruttprodusenten legger inn er borte. Det som gjør mye av arbeidet med ladestige bortkastet er at man tester utenfor det optimale området for kruttet. Krutt må ha et vist trykk for å brenne jevnt, starter man for lavt med kruttvekt oppnås ikke dette trykket, og det blir ujevn forbrenning. Maks presisjon får man sjelden i det trykkområdet, man må ha en ladning som gir tilstrekkelig trykk for å brenne rent. Prøv med 2-4 % under maks og se på resultatet. Om det er god presisjon med det så er jobben gjort. Ellers kan en prøve med noe mer krutt og se om det blir bedre. Benchrest teknikker er ikke noe å prøve på standart jaktrifler og blir bare mye arbeid og mye bortkastet tid med å skyte samlinger. Tren heller på skyting under jaktmessige forhold.

Dette betrakter jeg som bortkastet tid og ammunisjon. Produsenten har testet kruttet, og tar du hensyn til at hylsevolumet kan varierer litt og lader litt under maks så får du patroner som tilsvarer fabrikkammunisjon. Ingen forlanger å få kjøpe fabrikkammunisjon med flere ladevekter i ett gr intervaller for å prøve seg frem. En ladestige er brukbar når du lader patroner der du ikke har ladedata, eller for å fintune presisjonsladninger.

Det er nok for å få krympet kulen uten at den er for lang for matemekanismen i bøylerepetergeværer. Det er en dårlig ide fordi det kan bygge seg opp avsetninger i fremre del av kammeret som senere kan skape problemer når riktige 45-70 hylser brukes.

Man bruker alltid samme hylselengde, men en lengre kule må settes lengre ned i hylsen slik at totallengden passer i magasinet og matemekanismen. I enkeltskuddvåpen kan man bruke patroner som er så lange som det er mulig å få inn i kammeret. Dine betraktninger om kruttvekt og trykk er korrekte. Med kulen lengre ned i hylsen blir trykket høyere. Hvorfor tabellen oppgir de kruttvekter du refererer til virker rart. Gå på nett og søk opp Vihtavuori sine ladetabeller og se hva som er oppgitt der. Du bør også kjøpe ladeboken, der får du det meste om lading forklart på norsk, og ladetabellene er brukbare.