Per-S

Alle typer Acraglas er noe skit. Det beste jeg har funnet er Locktite Hysol industrireprasjonsmasse med enten aluminium eller stålfyll. Kiwi neutral skokrem som slippmiddel. Dette gir nær perfekt tilpassing mellom metall og tre, uten det gummiaktige laget som slippmiddelet i acraglas gir.

Ja det har jeg, den har to motorer og jobber i par, en holder offeret og en glefser.

Dette er et interessant tema. Hver skytestilling i hver skyteform har sin unike kombinasjon av alle disse målene for å gi skytteren best mulig forutsetninger for gode resultater. Se på en Anshutz frigevær. Alt kan stilles inn, og mellom de tre skytestillingene forandres innstillingene dramatisk. Hensikten er at skytteren skal kunne være i skytestilling med minst mulig belastning av kroppen, og slik at det er mulig å slappe av mest mulig. Da inntar skytteren skytestilling, og våpenet justeres slik at det passer uten at skytteren behøver å flytte noen kroppsdeler og slik at våpenet har riktig kontakt for rekylopptak. For dynamiske skytedisipliner er det viktig at våpenet kan bringes i skytestilling raskt, og at utformingen er slik at øyet umiddelbart kommer riktig inn siktelinjen. Kolbekappens utforming og vinkel er en viktig del av tilpassingen. Buen i kolbekappen skal både fordele rekylen over større område og ha kontakt over et så stort område at våpenet blir stabilt i sideretning når kinnet får kontakt med kolbekappen. Pitch eller helning brukes for å tilpasse våpenet for mål i ulik høyde. For hagler er pitch for våpen til høye fasaner ikke den samme som for våpen beregnet til kaniner som går på bakken.

På drivjakt må du skyte grisen i de åpninger som finnes, gjerne i det den løper over en 3 m bred traktorvei eller lignende. Den stiller seg ikke opp i positur og venter til skytteren har fått fingen ut. Samme med annen jakt, du må skyte raskt når dyret er der. Det venter ikke. Derfor må det trenes på å få våpenet i stilling og få skuddet ut både raskt og presist. For å redusere skadevirkningen av splinter fra gongene pleier jeg å sveise fast ører i hjørner på baksiden slik at gongen henger litt skrått fremover. Da går de fleste fragmentene ned i bakken, og opphenget varer mye lengre.

Du gjør rett i å trene stående og så må du trene på å skyte raskt. På jakt er det ofte kun et lite øyeblikk du ser dyr slik at du kan skyte. Gonger på 200 m bør være av Hardox 450 type eller hardere, 12 mm skal være nok.

Skulle gjerne hatt en slik, synes dagens moderne svarthunder er for puslete.

Ja, noen av dem har bestått vibrasjonstester. Så er det slik at testene er en simulering av virkeligheten og det er ikke erfaring med disse typene krutt over et helt livsløp på 20 år pluss. Derfor vet en ikke om de endrer egenskaper noe ved lagring. Jeg har skrevet noe om dette tidligere og det som gjør mye av usikkerheten er at REACH implementering forbyr de stabilisatorer og myknere som har vært brukt i 100 år. Erstatningstoffene sammen med nye kruttyper gir en usikkerhet på flere områder.

Militær ammunisjon har krav til å tåle vibrasjoner og er testet for å verifisere det. Krutt av tilsvarende type som brukes i militær ammunisjon tåler også mye vibrasjoner. Det meste av de kruttypene vi bruker er slikt krutt og jeg ville ikke bekymret meg for noen timers tromling eller vibrator. For krutt som er lagd porøst som Vihtavuori N32C og Trailboss ville jeg unngått tromling eller vibrator.

Jeg har skutt for lite vilt med .375 til å være guru på det. A-frame er hard, så i en .375 H&H til bruk i Norge ville jeg prøvd på opp mot 750. Kevin Robertson har mye om dette i sin bok "The Perfect Shot". Han anbefaler noen ganger å lade til lavere hastighet.

Det blir ikke dimensjonsforskjell på hjemmeladet og kjøpt ammunisjon om du gjør det riktig.

Lungeskudd på reinsdyr og rådyr ville det være en kjempebonus. Skrått forfra gjennom bogen på en elgokse ville det vært kulesvikt. Du sier 40-45 grader vinkel, har du testet dette? Beregnet fra rotasjonshastighet på delene i forhold til hastighet i skuddretningen er det for mye. Men, effekten av sidepåvirkning fra vevet (som en vinge) når de løsner har jeg ikke funnet noen måte å estimere.

Det finnes nok ikke en fasit. Krutt er ikke alltid like, og de har ulike egenskaper. Ballistitt er seigt og vil tåle mye før det smuldrer opp. Nitroglyserinforsterket NC krutt tåler nok litt mindre, men litt tromling tåler det nok. Rent nitrocellulosekrutt med lite mykner er hardt og litt sprøtt og vil tåle mindre. Krutt som er gjort porøst for å få høy fyllingsgrad som "Trail Boss" og Vithavuori N32C ville jeg ikke tromlet. Krutt av nyere mer temperaturstabile typer ville jeg ikke tromlet, jeg har min egen teori på hvordan de oppnår slike egenskaper, og det kan gjøre dem mer følsomme for tromling.

Den utviklingen jeg har deltatt i foregår som M67 beskriver. En definerer målet, eller de egenskaper produktet skal ha og foretar en innledende modellering og konseptstudie med noe forenklet grovberegning. For ammunisjonsutvikling har autodyn vært nesten enerådende i verden, og er det vel enda. Men et Norsk/Svensk firma har utviklet en konkurrent som er vært lovende, den heter Impetus Afea. Når den grovberegnede modellen legges inn for rotasjonssymetriske systemer blir kun et segment av det totale lagt inn for å spare beregningstid, f eks et "kakestykke" som dekker 1/4 av tverrsnittet. Cellestørrelsen kan også gjøres større i innledende beregninger. Slike beregninger med økende detaljeringsgrad og minskende cellestørrelse brukes for å optimalisere design før første prototype testes. Det hender at materialkonstanter må justeres fordi dynamisk oppførsel avviker fra statisk, men dette er kjente forhold. Når en tester sluttproduktet mot modell er det som oftest 100% samsvar. Et eksempel på en beregning der testen er offentliggjort i Forsvaret Forum for mange år siden var test av Norges modeller for skade på bygninger i forbindelse med eksplosjonsulykker. Det ble testet i ørkenen i Australia med mange tonn eksplosiver. Norge kjøpte inn et Block Watne "Lykkebo" hus og det ble bygget i ørkenen av Norske arbeidere på en beregnet avstand så nær grensen for ødeleggelse/ikke ødeleggelse som mulig. Trykkbølgeutbredelse og belastninger på og rundt huset ble detaljberegnet, også trykkvirkning inne i huset når vinduer ble blåst inn. Huset ble meget grundig instrumentert og målingene etter eksplosjonen var nesten 100% identisk med beregningene på alle punkter, både innvendig og utvendig på alle sider av huset. Dette er det presisjonsnivået på modeller og simuleringer som er tilgjengelig og som er i bruk. En kule som treffer vev og bein kan simuleres med svært høy grad av nøyaktighet, og de modellene som brukes for metalldeformasjon er velprøvd og dokumentert gyldige. For homogene kuler ville slike beregninger gi mye nyttig informasjon om "vingeavrivning". Ved hvilke forhold fører deformasjon og torsjonsbelastning til at vingene rives av? I en av de siste videoene fra testing ble det vingeavriving på en Barnes kule, men ikke på de andre. Årsaken er etter min oppfatning måten kulen lages på for å få rask ekspansjon, det gjør at deformasjonen kommer for lokalt slik at materialet svekkes og torsjonskreftene river av vingen. Modellering av ulike radius og grad av avsmalning ville kunne brukes for å optimalisere design uten å behøve å lage nytt pressverktøy for hver gang. Alle slike modelleringer bygger på kjente fysiske parametre. Med kjennskap til fysikk og materialegenskaper er det sjelden det fremkommer overaskelser.

@SteinarBMDu prøver hele tiden å finne faktorer som kompliserer kuleoppførsel i stedet for å prøve å forenkle og forholde seg til de enkle faktorene først. Normal problemløsing er å starte med det enkle som vi har god innsikt i, og deretter se på kompliserende faktorer i stedet for å skulle løse alle forhold samtidig. Du kan fortsette å vente eller lese publiserte data. Jeg har ikke prøvd å få med meg alt, jeg skrev tydelig at de ting jeg listet var en del, og nok for å diskutere problemstillingen med utgangspunkt i fysikkens lover. Dersom fysikkens lover gjelder så må du anvende dem på problemstillingen og ikke finne grunner til at de ikke gjelder eller at noe er komplisert. Dette er feil, når en kule ekspanderer mister den så mye av sin rotasjonshastighet at den blir mindre stabil. Den blir vanligvis også usymetrisk i forhold til rotasjonsaksen noe som øker ustabiliteten. Derfor vil den kulbutere. Ja, du har flere ganger avskrevet tverrsnittsbelastning som viktig. Tverrsnittsbelastning er en funksjon av vekt og diameter. Du vet åpenbart ikke mye om ballistisk testing og denne type beregninger, men om du betaler har jeg kontakter med erfaring som nok er villig til å ta jobben, men det koster - mye. Derfor er det få eller ingen av ammunisjonsprodusenter som har tatt slikt verktøy i bruk.

Dette er et visdomsord som alle hjemmeladere bør legge seg på minnet! Det er svært farlig å øke ladningen til en får trykktegn, i et våpen med gode tilpassinger og snevre toleranser kan en ofte komme langt over makstrykk før det oppstår trykktegn. Lader du med mer krutt enn maksladningene i fabrikantens data bør du være sikker på at trykket ikke er for høyt. Dersom du får hastigheten i produsentens tabell vet du at trykket også er i riktig område. Du får ikke hastighet uten trykk.

Her blander du sammen ting og sammenligner epler og bananer. Penetrasjon uten hensyn til hvor mye vev som er ødelagt er meningsløst, da vil en helmantel alltid være best. Høy tverrsnittsbelastning vil gi lengre penetrasjon med en gitt diameter, derfor er det volum av sårkanal som kan brukes for å sammenligne ulike kuler med ulik ekspansjon. Elementær fysikk. Du har ved flere anledninger uttalt at kuleekspansjon ikke er enkel fysikk. Nå må du svare på disse konkrete spørsmålene om fysikkens lover gjelder for kuleekspansjon, og om de punktene jeg har satt opp er i overenstemmelse med fysikkens lover. Dersom fysikkens lover ikke gjelder må du komme med hva som styrer kulers oppførsel i vev. Dette utsagnet forstår jeg ikke noe av, tverrsnittsbelastning beskriver en kombinasjon av vekt og diameter ved kulen når den treffer. Når du avskriver tversnittsbelastning innebærer det at du enten avskriver kaliber eller kulevekt som viktige parametre ved kulers effekt. Det er jo åpenbart feil. Når kulen ekspanderer har begrepet ingen relevans. Det du skriver om stabilitet og inntrenging stemmer ikke. En kule som treffer vev er alltid understabilisert. Når den ekspanderer mister den dramatisk mye av sin rotasjonshastighet og blir enda mindre stabil. En ekspandert kule er derfor ikke retningsstabil og vil kulbutere slik at det er en randomisering av projisert areal som er gjennomsnittlig sårdiameter. Avhengig av vinkler og tilfeldigheter vil den derfor kunne avvike mye fra en rett linje. Derfor må det testes et signifikant antall skudd for å få en gjennomsnittlig inntrenging. Oppførselen til helmantel er utenfor det vi diskuterer i denne tråden, og Vektor har gitt noen av svarene. Slike modeller finnes allerede, dynamisk oppførsel av kobberlegeringer finnes det veldig presise modeller for, det samme for bly. Denne diskusjonen startet på bakgrunn av rapport fra SNO angående erfaringer fra Nordfjella. Det er de testene som gjelder. Andre tester og verifikasjoner forvirrer bare. Med ett unntak, SNO avlivet 6000 reinsdyr på Syd Georgia. Det er vel den største massetesten av kuler jeg kjenner til. Det ble vel brukt samme eller tilsvarende blyfrie kuler der, hvilke erfaringer fremkom? Jeg tror det ble notert veldig mye informasjon under disse uttakene, og det burde gi en unik mulighet til å få innsikt i egenskapene til blyfrie kuler, både positive og negative. Og da er det fysikkens lover som må brukes for å forstå hva som skjer. Ellers bør dere lese innleggene til Vektor, han har forstått materialegenskapene til kobberlegeringer og utnyttet disse til å lage monolittiske kuler som gir effektiv avliving av dyr under forhold der nesten alle andre konstruksjoner ikke fungerer. I hastigheter rundt 300 m/s er det kun rene bløte blykuler som klarer å ekspandere effektivt på tradisjonelt vis med hulspiss. Vektor har kuler der en får kontrollert oppbrekking av kulen i så store biter at de fungerer som sekundærprojektiler.

Kjøp kvalitet. Jeg har Lee håndholdt, Lee ram prime eller noe tilsvarende med magasin stående på en Lee presse. Dette har ikke blitt brukt på flere år, bare står der. Det jeg bruker er Lyman håndholdt eller en benkemontert RCBS strip hetteisetter, noen ganger finner jeg frem Bonanza hetteisetteren. Begge disse bruker jeg endestopp på.

Ambolten står litt ut fra hetten, når hetten settes til riktig dyp blir tennsatsen litt komprimert fordi ambolten presses inn mot tennsatsen og dypere i hettekoppen.

Jeg har ikke prøvd denne, men en utgave som ligner toppen på en skiboks. Det var utrolig mye lettere å få med seg dyr med slikt utstyr. Denne gjør nok samme jobben, og virker å være mye lettere å ta med seg inn i terrenget. Tegningen ville jeg ikke stolt på. Legger du hjortebukken slik på kjelken kommer du ikke av flekken. Hva er prisen på noe slikt? Send det på PM om det regnes som salgsfremmende tiltak å opplyse om det her.

Dersom hetten da ikke er satt i bunn må tennstempelet først trykke inn bunnen og så skyve ambolten i bunn. Under denne bevegelsen kan noe av tennsatsen bli knust og drysse vekk fra ambolten. Da blir det ujevn tenning av kruttet. Derfor bør tennhettene settes til bunn. Dersom tennhettene har passende diameter for hettelommene krever det ikke mer enn håndkraft og litt følelse. Dersom hettelommene er for trange til hettene kan en bruke vold, noen hetter kommer da riktig. I andre tilfeller blir hettekoppen deformert og da er funksjonen usikker. I slike tilfeller hjelper det ikke med mer kraft, en må finne tennhetter som passer. De som lader med Berdanhetter har ikke dette problemet, men det er ikke mange som bruker dem lengre.

@Steinar BM. Nå satt jeg opp noen punkter for kulers oppførsel som jeg betrakter som enkel fysikk. Er det noen av punktene som ikke er i overenstemmelse med fysikkens lover? Dersom en kule ikke følger fysikkens lover, hva er det da som bestemmer penetrasjon? Du refererer til utførte tester, jeg har lest dem for mange år siden. Men penetrasjon har sammenheng med sårkanal, og det som er vanlig er å bruke volum av sårkanal og ikke inntrenging i grafen. For å få en pålitelig test må hvert skudd skytes i absolutt likt homogent materiale, og det må skytes et større antall skudd med hver kule, minst 10 for å få en gjennomsnittlig ekspansjon og inntrenging. Våte aviser er ikke homogent, og når det skytes flere skudd etter hverandre i samme avispakken er det ikke samme forhold for de ulike skuddene. Som sammenligning av kuler er dette ikke godt nok, men det gir noen svar.

Vektor har forstått mye av dette. @SteinarBMI din graf må du bruke volum av den permanente sårkanalen, ellers sammenligner du epler og bananer. I kuletester må du også vurdere om kulen kulbuterer. Ellers er det ikke nødvendig å gjøre dette mer komplisert enn nødvendig. Først vanlig ekspansjon, treff i bein er ikke nødvendig å starte med. Først vil jeg forklare noen av de forholdene som jeg mener er enkel fysikk: Uansett materiale i kulen er det slik at når kulen treffer et dyr bygger det seg opp et overtrykk fremfor spissen. Når dette trykket overstiger flytgrensen for materialet vil kulen ekspandere, og den vil fortsette å ekspandere så lenge trykket er større enn flytgrensen. Her møter vi tverrsnittbelastningens betydning. Jo mer masse som er i kulen jo lengre vil den holde trykket i fronten over flytgrensen, og jo mer effektiv er ekspansjonen. Under ekspansjonen vil formen på kulen endres, og det endrer hastigheten som trenges for å overstige flytgrensen. Etter at ekspansjonen er slutt vil kulen beholde den formen den har ekspandert til. Jo mer masse kulen da har jo lengre vil den kunne penetrere. Direkte proporsjonalt med tverrsnittsbelastningen. Kule med høy hastighet vil ekspandere raskere enn en med lavere hastighet og starte ekspansjonen tidligere enn en tyngre kule. En lett kule (for kaliberet) vil miste hastighet raskere enn en tyngre kule. Kombinasjon av pkt 3 og 4 medfører at en lett og rask kule ekspanderer voldsomt og tidlig, og at ekspansjonen blir kortvarig før den har mistet hastighet slik at ekspansjonen er ferdig. Det betyr at den gir en voldsom kavitasjon i innslaget, og blod og vev får høye radielle bevegelser noe som gir mye blodsprengte deler. Tilsvarende for en tyngre kule vil ekspansjonen starte litt senere, og bli litt mindre voldsom. Derfor gir den mindre kavitasjon og mindre hastighet på blod og vev omkring innslagshullet. Energitapet på grunn av kavitasjon øker dramatisk med øket hastighet. Både på grunn av hastigheten, men også fordi ekspansjonen blir voldsommere. Monolittiske kuler er avhengig av en virksom hulspiss for å ekspandere, og det er trykkøkning inne i hulspissen som starter ekspansjonen og den er avhengig av en rask åpning før hastigheten blir for lav. En blyspisskule vil åpne lettere enn en monolittisk kobberbasert kule, og ekspansjonen vil kunne pågå mye lengre enn for en monolittisk kule. Derfor kan den designes slik at den får maks diameter så sent at kavitasjonstapet blir mindre enn for en monolittisk. Metallurgisk er bly i en del av sitt fasediagram der den ikke herder ved deformasjon, og kan deformeres uendelig uten svekkelser. (legeringselementer i noen blyholdige kuler ødelegger noe av disse egenskapene. Jeg tror grunnen til at Woodleigh kulene er så gode er at de bruker solid lodding og renere bly) Messing og andre kobberlegeringer er i en del av fasediagrammet der de er utsatt for herding ved deformasjon. Ved 50% deformasjon blir derfor monolittiske kuler utsatt for sprekkdannelser og svekkes slik at det lett blir fragmentering. Detter får være nok får denne gangen. Det som overasker meg litt er at i øvrige deler av materialteknologien utvikles det komposittmaterialer i fleng for å utnytte egenskapene til flere materialer sammen. Når det gjelder kulekonstruksjoner med kobber/messing/blykompositter er det bare dritt i følge mange, men materialteknisk er det innlysende at slike kombinasjoner kan bli mye bedre enn materialene hver for seg. Her rir både SNO og mange andre kjepphester uten å legge vekt på dyrevelferdslovens krav om så rask avlivning som mulig.

Jeg pleide å bruke N-160 som ga meg 800 m/s på maksladning. (for bruk i Norge, ikke i Afrika). Ladevekten vil jeg ikke oppgi, du får bruke Vitavuori sin tabell som start.

Se på hjemmesidene til Lothar Walter ang testpiper. For å finne om fabrikken oppgir feil BC kreves ikke særlig avansert utstyr. For å finne korrekt BC derimot, da er det presisjon og nøyaktighet er viktig. En enkel hastighetsmåling ved munning, bruk gjerne to kronografer, da har en utgangshastighet nøyaktig nok. Skyt så på 800-1200 m og mål kulefall. Dersom det er store avvik fra kalkulert kulefall til målt kulefall er BC feil.

Dette er et tema som fortjener en egen tråd. Om administrator kunne kopiere M67 sitt innlegg og mitt til en egen tråd "Viktighet av riktig satt tennhette" Etter at mauser og krag ble umoderne og vi har anskaffet våpen med mye mindre kraft og tyngde i tennstempel er dårlig og ujevn tenning av kruttet blitt en av de viktigste og mest oversette feilkildene til ujevn hastighet og dårlig presisjon. Godt anslag i tennhetten er viktig, og å sette hetten i bunn er ofte vanskelig. Hvordan løses dette? Mange hylseprodusenter har hettelommer som er så trange at en ikke får satt i hetter uten deformasjon. Hvilke hetter er de minste, bløteste og lettest å sette i trange hettelommer? Bare siste uke har jeg slitt med noen svenske .300 WM hylser som ikke aksepterte 215 hetter uten deformasjon og S&B .44 mag hylser som kun aksepterte Winchester hetter, og det bare så vidt.