Jump to content

Per-S

Members
  • Posts

    6,603
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    92

Everything posted by Per-S

  1. Det er ikke så enkelt, 24 mm mottar uansett bare en tredjedel av det lyset fra et dyr som en lysåpning på 42 mm gjør. Men lyset som kommer inn gjennom objektivet må inn i øyet for å komme til nytte. Da må man ha en forstørrelse som samler lyset slik at alt kommer inn i øyet. Med 42 mm objektiv og 6x forstørrelse blir utgangspupillen på kikkerten 7 mm. Det passer for yngre, jeg er såpass gammel at jeg har 1,5-10 forstørrelse på min kikkert, da behøver jeg en pupillåpning i øyet på 4,2 mm for at jeg skal få alt lyset inn i øyet. Med en kikkert med 24 mm lysåpning vil forstørrelse mer enn 4x gi alt lyset inn i øyet, men det blir ikke mer lys tilgjengelig enn det som samles opp av objektivet. Med stor forstørrelse og liten lysåpning dannes bildet på en mindre del av netthinnen og blir mindre skarpt. Stor forstørrelse og stor objektivåpning gir et større bilde av dyret på netthinnen og det blir lettere å se detaljer.
  2. Dette har blitt diskutert mange ganger, men det som er et faktum er at mengden lys fra et dyr som kikkertsiktet kan samle opp er proporsjonalt med arealet av objektivet. Objektiv på 24 mm fanger derfor opp en tredjedel av lyset som et objektiv på 42 mm gjør. Justeres forstørrelsen slik at alt tilgjengelig lys kommer inn i øyet har man altså tre ganger mer lys i øyet som kan brukes til å danne et bilde av dyret og trådkorset på netthinnen om man bruker 42 mm i stedet for 24 mm. Bruker man større objektiv blir det enda bedre. Det er derfor viktig å bruke kikkertsikter med stort objektiv (og noe forstørrelse) om en skal jakte i skumring eller om en skal se inn i mørke felt i skogen. Det er ikke uten grunn at tysk kvalitetsoptikk tradisjonelt var 1,5-6x42 for et "all round" sikte.
  3. Nå tilhører jeg denne kategorien, men jeg aksepterer ikke at jeg er utgående, bare så du vet det M67. Jeg er oppvokst med sikkerhetsrutiner fra forrige årtusen og har blandete følelser for bruk av kammerflagg og sluttstykket tatt ut av våpenet. Ta ut sluttstykket fører jo for oss halvsenile til at vi kommer på jakt og på banen uten sluttstykke. Så går den dagen til helvete. Jeg tror heller ikke at dette har særlig betydning for sikkerhet, slike handlinger blir fort en sovepute som gjør at en slurver med basis våpenhåndtering. Når en pakker ut våpenet fra etui eller kasse skal det visiteres og legges på tilvist plass med munningen pekende i sikker retning og uten at munningen peker på andre. Om en har kammerflagg eller sluttstykket i bakre stilling er like lett å observere. Det viktigste er visitasjon av både våpen og magasiner før og etter skyting. (Det finnes noen sære mekanismer der kammerflagg er nyttig) Kammerflagg har en sikkerhetsmessig funksjon dersom en skal ha pause under skyting, og når det er manuell anvisning både for pistol og rifle. Bolt/sleide i bakre stilling, kammerflagg inn og magasin ut og lagt slik at det kan verifiseres tomt av standplassleder som går bak standplass. Selv om alle får beskjed om ikke å røre våpen i slike situasjoner har jeg for mange ganger sett skyttere som "bare skal". Derfor er kammerflagg en sikkerhetsforbedring i slike situasjoner. Som mange har uttalt før meg sitter sikker våpenbehandling mellom ørene og dersom det er mangler der hjelper ikke alle regler om kammerflagg og sluttstykke. Da kommer våpenet ut av emballasjen ladd og pekende rett mot andre skyttere. En fumlesone som i dynamisk kunne hjulpet, men om ikke sikkerhet er på plass mellom ørene blir også dette litt skuebrød. Når sikkerhetsbrudd oppdages er det viktig at standplassleder tar tak dette på en rolig å behersket måte. Det hjelper ikke å skjelle ut folk. Ta tak i det så tidlig som mulig og ta en rolig samtale med vedkommende der en forklarer sikkerhetskrav på en rolig måte. På de jegerprøvekursene og sikkerhetskurs pistol jeg underviser på fokuseres det mye på sikkerhet, og jeg tror de fleste av nybegynnerne har grunnlaget. Når dette så følges opp på banen tror jeg vi har gjort det som kan gjøres. Men, det er noen som rett og slett ikke har interesse av våpen eller våpenhåndtering, da tar det svært mye lengre tid å få sikkerhet inn mellom ørene. Hva som motiverer disse til å komme på skytebanen er en gåte.
  4. Dette er vel bare delvis sant. I motsetning til Forsvaret er ikke politiet utsatt for målrettede angrep 24/7. Det gjør at politiet kan ha flere nivåer. Vi er enig om at når politiet skal være bevæpnet så må våpenet være skuddklart, men mange av vådeskuddene oppstår i situasjoner der politiet ikke har behov for å være bevæpnet. For mange vådeskudd inntreffer inne på stasjoner og i biler. Det er da i avstengte områder der bevæpningsbehovet ikke er til stede. Når det heller ikke er i forbindelse med tømming og visitering av våpen så må man se på andre årsaker. Mange vådeskudd er i "skal vise" situasjoner, og det avslører manglende respekt for våpenhåndtering samt hvem og hvordan instruksjon og trening i våpenhåndtering skal foregå.
  5. Du har helt rett i at vådeskuddene ikke skyldes våpenet. Ellers skriver du mye og prøver å bagatellisere vådeskudd i politiet ved å påstå at det forekommer flere i Forsvaret. Det er fattigmannstrøst og bringer fokus bort fra det som er saken. Mange i politiet har for dårlig fysisk og psykisk trening til å bære og skulle bruke våpen på offentlig sted. I stedet for å kommen med generell opplæring i risikovurdering og håndtering noe som brukes for å redusere risiko ved utvikling av regler og prosedyrer, må en i denne diskusjonen analysere de hendelsene som eksisterer og se hva som er underliggende årsak til at det skjer vådeskudd på tross av at det eksisterer prosedyrer som skal forhindre vådeskudd. Konklusjonen er at vådeskudd kommer på grunn av for dårlig trening og for dårlig våpenkunnskap. I tillegg er det for dårlig kontroll på psykisk tilstand for tjenestemenn som får utlevert våpen for bruk i skarpe oppdrag. Så langt en enkel analyse, men for den enkelte tjenestemann som ikke har det som trenges for å kunne bruke våpen har det en karrieremessig følge. Derfor blir det likevel sertifisert noen tjenestemenn som ikke oppfyller krav.
  6. Jeg registrerer samme forhold på mine bushing dier, det blir ikke redusert dia helt ned til skulderen. Men jeg mener det er gunstig for presisjonen. Denne upressede delen av halsen bidrar til å sentre hylsemunningen i kammeret slik at kulen treffer midt i løpet. Ofte ligger patronen "på bunnen" av kammeret slik at kulen er litt på skrå inn i løpet. Dårlig forklart, eller er det tydelig hva jeg mener? Jeg har vurdert å slipe av bushingen, men jeg bruker titannitridbelagte bushinger og da går det ikke.
  7. Trykkmåling er ingen eksakt vitenskap. Uten at en kjenner instrumentering og måleoppsett er de tallene som kommer ut verdiløse. For mange år siden var jeg med på en test av et våpensystem der vi målte trykk med 5 ulike sertifiserte målesystemer. Hvert enkelt skudd ble målt med alle 5 systemene. Hvert system var konsistent, men gjennomsnittet for serien varierte fra 3400 kg til 3800 kg på de 5 systemene. Alle måleverdiene var like riktig, men lærdommen fra slike tester er at hvert våpensystem må måles med det målesystemet og det måleoppsettet som ble brukt under utviklingen for at resultatet kan sammenlignes med sertifiseringen. Skal man konvertere til andre måleoppsett må det kjøres parallelt med gammelt og nytt system på mange skudd over hele trykkområdet. Når det oppgis piezo måling er det heller ikke alltid det samme. Det er godkjent to ulike trykkfølere, og de gir ikke samme resultat, ene målesystemet gir mer enn 5% forskjell i resultat. I tillegg kan måleoppsettet påvirke resultatet. Akrediterte testsentre har derfor tilgjengelig en masterlot med kjent trykk, og målinger sammenlignes med resultatet fra denne masterlot for å sikre at måleoppsettet ikke gir avvikene resultater. Derfor er det kun resultater fra akrediterte testsentre som har noen verdi, og da må resultatet være justert til normalverdi som samsvarer med sertifisering av systemet. Dette er som et termometer, ingen viser helt korrekt, men har man kalibreringsdata justeres avlest verdi til så korrekt som det er behov for. Det man enkelt kan bruke trykkmålinger til er å sammenligne verdier målt på samme oppsett og i samme pipe
  8. Du har helt rett, den jeg tenkte på er 7x53 finsk på 7,62 x54 R hylse. I Finnland ble det lagd en hel serie med patroner på denne hylsen slik at de passet i Mosin Nagant riflene.
  9. Er nikke finsk 7x54 på 30 Russian hylse?
  10. Jeg spurte etter status for bind 2 for noen år siden men fikk ikke noe fornuftig svar.
  11. Forsvarsmuseet har en bok om artilleri skrevet av kommandørkaptei Fjell som omhandler artilleri. I denne er jernstøperiene fyldig omtalt. Jeg har boken et sted om noen trenger bedre referanser, jeg tar det fra hukommelsen nå.
  12. Vi kan se på det fra en annen synsvinkel. Du mener at det skal være tillatt for politiet å bruke bortvisning for å skjule at politiet foretar "ulovlige" handlinger. Dersom det ikke er klare rammer for når og i hvilke tilfeller bortvisning kan brukes som maktmiddel vil det kunne misbrukes, og det vil bli misbrukt.
  13. Både 30-06 (og 6,5) vil gjøre jobben på alle avstander der kulen ekspanderer tilfredsstillende. Anslagsenergi er egentlig ikke av betydning, det er kun den delen av energien som brukes til å ekspandere kulen og lage sårkanal som gjør nytte for seg. En tung kule er mer effektiv enn en lett kule, men kun om den treffer. Min konklusjon er at så lenge du bruker en god kule er det dine egenskaper som skytter som er viktig, ikke hvilke patron du bruker. Mitt tips er å trene mye med en patron som er billig og som du behersker og som du skyter godt med. Om du så har en kraftigere patron og et annet våpen på jakt så vil grunntreningen være viktig, på jakt kjenner du ikke rekyl.
  14. Ruger #1 er nok inne på en mulighet, men det er flere. Det er for lite sot på hylsene til at jeg er enig med Ruger #1 uten videre, men om hylsene har blitt tørket av er det mer sannsynlig. Rester av fett etter pressingen er en annen mulighet, da stenges noe luft inne mellom hylsen og kammerveggene. Om hylsene er for mye presset vil det også lettere føre til slike bulker. For å unngå dette i fremtiden så må hylsene presses så lite som mulig, alt fett fjernes før de skytes og unngå ladninger under minimum i ladetabellen.
  15. Du har helt rett, i vanvare kom jeg til å skrive en for mye.
  16. Jeg mener å huske at dette kom fra "Direktorotet for jakt, vannstell og viltvannsfiske" for en del år siden. Dette har blitt diskutert her på kammeret tidligere og det er nok noen som har kilden. Det er også viktig å huske på at hastighet ikke er lik i alle våpen, uavhengig av løpslengde. Dersom DN's retningslinjer ikke skal gjelde må man testskyte ammunisjon i alle våpen for å fastslå virkelig hastighet med hver ammunisjonstype.
  17. 9,3 på hjort burde være OK. Men det er en ting jeg ikke har funnet svar på, det er om en fragmenterende kule er ekspanderende i frorhold til lovens krav.
  18. Nei, lovlig. Det er fabrikantens oppgitte V0 som gjelder, samme med hjemmelading. Følger man en ladetabell fra kruttleverandøren er det oppgitt hastighet som skal brukes.
  19. I prinsippet ja, men hylsene må da være sterke nok, styrken er en kombinasjon av godstykkelse og hardhet. Bløte hylser tåler mindre enn harde hylser. Slike tilfeller er ett av de få områdene der en ladestige har en misjon. Ved gradvis å øke ladevekten og måle hylsehodeekspansjon, eller se om hettelommene blir rommere vil en finne ut hva hylsene egentlig tåler. Det er oftest hylsenes hardhet som setter begrensinger. Men lades hylsene noen ganger med moderat trykk vil de bli hardere og etter hvert tåle høyere trykk. Uansett synes jeg at 65 000 er i overkant av hva en bør bruke som daglig kost. Marginene blir borte, og en liten overladning vil skape problemer. Rund 60 000 bør være nok, de siste 5 000 gir ikke mye hastighet, men gir lett problemer.
  20. Har noen kjente som har prøvd dette konseptet. Det virker godt, men for at hvert fragment skal være effektivt kreves at de har en viss vekt. Blir de for lette vil de ikke penetrere langt nok. På grunn av krummingen vil de tverrstille seg raskt og da lager de større skader, men stopper raskt. For sub hastigheter i grove kalibre er de svært god. For de fleste vanlige kalibre tror jeg fragmentene blir for lett til store dyr. Et bogskudd på stor elg eller gris krever at fragmentene kan penetrere 15-20 cm kjøtt og bein for å komme inn i lungene. Når hver kule skal deles i 5 deler blir det ikke mye vekt på hver av dem så det må være en del tyngde i utgangspunktet.
  21. Hylsene til 6,5x55 tåler like mye som hylser for .308W og andre moderne hylser. Trykkstandard for 6,5x55 ble opprinnelig satt rundt 1890-94 for de låskasser og for de kruttyper som da var i bruk. Deriblant Krag og svensk Mauser. I Norge har trykkstandarden blitt noe redusert fordi Krag var i utstrakt bruk i DFS, og våpen fra 1896 og fremover ble brukt i årevis med pipeskift hvert år. Det var en belastning som Kraglåskassen ikke var beregnet for, den var bygget for militært bruk og beregnet for å slite ut ett eller to løp. Trykkstandarden for 6,5x55 er derfor kunstig lav for moderne låskasser, men fabrikanter må holde seg til standard for de svakeste låskassene som er i bruk. En moderne låskasse tåler det samme trykket uansett hvilke patron pipen er kamret for. (forbehold for patroner med mye større hylsediameter, noe som krever mer veggtykkelse i kammer og pipe) Derfor kan 6,5x55 lades til samme trykk som .308 W når begge brukes i samme låskasse. Det samme gjelder for 30-06 patronen, den har også kunstig lavt trykknivå, men husk at den er i bruk på bøylerifler som Winchester M95 og tilsvarende. Skal en sammenligne patroners mulige ytelse må forutsetningene være like. For 6,5x55 finnes det flere patroner ladd til høyere trykk enn kragstandard. RANO ladet 140 gr kule til 800 m/s for Mauser fordi Krag trykket var for puslete. Med dagens kruttyper kan 6,5x55 med 140 gr kule lades til nærmere 900 m/s i moderne rifler.
  22. Jeg tror dette med at 6,5x55 ikke tåler kapping er sterkt overdrevet. Ladd til samme kammertrykk som .308 W med egnet krutt blir hastighetsreduksjonen ikke så mye forskjellig ved kapping. Større hylsevolum og mindre ekspansjonsforhold bidrar til det. Husk på at mye av fabrikkammunisjonen er svakt ladd, og hylsekapasiteten blir ikke utnyttet. Er det ikke for lite da? 6,5 kuler har høyere tverrsnittsbelastning enn 308 kuler, det gjør at de penetrerer bedre. Med sin begrensede hylsekapasitet blir .308W litt slapp med tyngre kuler som har tilstrekkelig tverrsnittbelastning slik at forskjellen på 6,5x55 og .308W blir marginal i praksis. Går en for 30-06 er det en annen sak, den håndterer tyngre kuler godt og blir en skikkelig elgvelter med 200-220 gr kuler. Forutsetningene er at alle patroner lades til samme trykk.
  23. Forskjellen i kulebane er i praksis for jaktformål ikke eksisterende ut til 350-400 m. Våpenet kan bli litt lettere med 308, men med din størrelse har det ingen betydning om det ene blir 50-100 g tyngre. Rekylen er nokså lik, et lite overtak til 6,5, men uten den store betydningen. Det er ingen grunn til ikke å velge 6,5 om det er det du har lyst på. Dersom du skal jakte elg ville jeg tatt 308, men selv på elg er forskjellen svært marginal. Min anbefaling er å se på og håndtere aktuelle våpen, og kjøpe det du synes passer deg best. Våpen er som klær. passer de godt føler du deg vel og du skyter bedre.
  24. Jeg registrerer at det er mye ulike meninger om å skaffe seg 338 LM til jakt. Den fungerer nok godt, men etter min mening finnes det andre 338 patroner som er mer egnet til jakt. Jeg har i rundt 20 år brukt 340 Wby til jakt, og jeg mener den er bedre egnet for jakt enn 338 LM. Hvorfor? jo 338 LM har diameter som gjør at låskassen blir mye større, og det gir mye vekt i låskassen og et våpen som blir unødvendig tungt. 338 ultra mag har omtrent samme ytelse som 340 Wby, og ville være et enda bedre valg. Hadde den eksistert da jeg kjøpte våpenet ville jeg valgt den siden den er uten belte. 340Wby har 11% mindre hylsevolum enn 338 LM, teoretisk gir det ca 5% lavere ytelse. Ingen dyr merker forskjellen. Med 250 gr A-frame har jeg rundt 900 m/s, med 216 gr homogen kule har jeg rundt 970 m/s. Det gir meg nok marginer til det meste av dyr. Det største jeg har brukt den på er en stor eland, vekt anslått til rundt 800 kg. Den gikk 30 m. Uten demper er det brutalt å skyte med på grunn av svært rask rekyl, men med demper er 340 Wby godt håndterbart.
×
×
  • Create New...