Per-S

I utgangspunktet kan du redusere kruttvekten med like mange prosent som du øker kulevekten. Det er om kulediameter og konstruksjon er like og med samme settedybde.

Det er jo et klassisk våpen. Innenfor trykkområdet for 9,3x57 er den het grei. Forskjellen på styrken i M-96 og M-98 kasser er overdrevet, det er arealet på låsklakkene som er viktig, ikke diameter på gjengepartiet.

N-160 er helt på kanten for bruk i 6,5x55, ikke fordi det blir farlig, men som du har oppdaget så blir det mye sot. Sot på hylsene gir dårlig presisjon, og grunnen til at du fikk bedre presisjon med lavest ladning kan være økende mengde sot. Selv med 140 gr kule må det lades hardt for å ungå soting med N-160. Setter du kuen langt ute vil det forverre soting. Sett kulen så langt ned i hylsen som mulig og øk ladningen slik som biskopen foreslår. Eller få fatt i N-19 krutt som ikke er så utsatt for soting.

Litt sent å kommentere denne, men det som dreper et kikkertsikte er ikke det som de fleste oppfatter som kraftig rekyl, men den maksimale akselerasjonen kikkertsiktet blir utsatt for. En dobbelrifle i 9,3x74 har en "rolig" rekyl der det er mer skyv enn snert. En supermagnum i .30 eller .338 har ofte lettere våpen og mye høyere akselerasjon enn 9,3 og vil være de våpen som belaster kikkertsikter hardest. Jeg vet for lite om McKenzie utstyr til å uttale meg om det. Men jeg har jaktet med Scott McKenzie i Canada og kan bekrefte at han ikke har noen fabrikk i campen sin, men derimot en god del vilt.

Selv med en kronograf kan en bli lurt, men en oppdager lettere at noe er feil. Det viktigste med kronograf er at en får et varsell og kan stoppe dersom hastigheten er høyere eller lavere enn det fabrikantene oppgir for denne kruttladningen. Da skal man sette seg ned å tenke. Jeg kan nevne to tilfeller der jeg har opplevd at hastighet og ladning ikke samsvarte. Den siste Kragen jeg bygde opp for baneskyting testet jeg med hjemmeladd ammunisjon som skulle gi under 770 m/s. Ammunisjonen målte jeg til litt over 800 m/s. Da ble det full stopp, og jeg testet videre en annen dag med to loter Rano super som skulle gi 770 m/s. Begge ble målt til litt over 8oo m/s, samme som hjemmeladd. Dette løpet ga konsekvent litt over 30 m/s høyere hastighet enn beregnet. Jeg har aldri funnet noe årsak til det. Ved et annet tilfelle skulle jeg lade jaktammunisjon til en .243 rifle, men fikk ikke hastighet, og jeg vurderte trykket til å være svært lavt. Kruttmengdene ble gradvis øket til de var langt over maksimalladninger, men fremdeles ikke hastighet eller trykktegn. Ved måling av løpet innvendig viste det seg at riflingsdybden var for dyp, En pluggtolk viste korrekt diameter over bommene, men med en blyplugg viste det seg at riflingen var så dyp at kulen ikke fylte opp løpet og kruttgassene gikk forbi. Dette er feil som en ikke finner uten kronograf og måleutstyr.

Disse er helt normale. Skal du bedømme trykktegn ved å se på tennhetten er det mange feller du kan havne i. Den mest vanlige er at hylsen er litt for kort for kammeret ditt, da blir patronen dyttet frem av tennstempelet til den stopper. Når tennhetten omsettes blir det kraftig trykk inne i hettelommen og tennhetten blir dyttet litt ut fra tennhettelommen. Når trykket stiger i patronen blir patronbunnen trykket tilbake mot sluttstykket og tennhetten blir trykt inn i tennhettelommen på nytt. Da blir tennhettten flat, ikke på grunn av overtrykk, men på grunn av at den har vært litt ute av hylsen og er trykt inn igjen når det er høyt trykk inne i hetten. Skal du bruke tennhettene som trykkindikator må hylsene være så trange i kammeret at du må bruke litt kraft for å få lukket sluttstykket. I tillegg må hettene være satt inn til nøyaktig samme nivå, helst ørlite grann under hylsbunnen. Da kan du sammenligne hvor flate hettene er for flere ladninger. Uten at du er så nøye med alle dimensjoner er trykkbedømming på tennhetter ubrukbart. Det eneste du kan se er om trykket er lavt. Da ser du på den tennhetten som er minst flatklemt. Måling av ekspansjonsringen er litt bedre som indikator på trykk, men fremdeles upålitelig. Den beste måten å vurdere trykk på hobbynivå er å måle utvidelser i hettelommen, blir tennhettene lettere å sette inn for hver gang er trykket for høyt for de hylsene du bruker. Andre hylsefabrikat kan tåle høyere trykk. For å gjøre dette lader du samme hylse flere ganger med samme ladning og sjekker hvor lett tennhetten går inn i hettelmmen. Som hjemmelader er kruttprodusentenes oppgitte ladedata det beste vi kan bruke.

Jeg målte noen, men fant ikke sammenheng mellom dia og problemene. Hylsene er Norma og Ra brukt noen ganger uten problemer. @ignorantskrev om samme problemet i en annen tråd og mener det er for bløtt materiale.

Enda litt flere varianter. Den svarte ser ut som samme produsent som noen av de røde, den forniklede er merket ulikt (med Heer) de andre og er ikke lagd i stål (messing?), men har et projektil med stålmantel. Den er også gjennomboret to steder. De to siste er lagd av lakkerte stålhylser med kobberplettert stålmantel i projektilet. Merkingen på den ene kan tyde på etterkrigsproduksjon.

Teoretisk, ja. I praksis uten betydning.

Jeg har prøvd Magtech, Federal og CCI, alle gir problemer. Samme erfaring har flere andre.

Det har skjedd noe med tennhetter i det siste, det er store problemer med å sette tennhetter i Norma og RA hylser i 6,5x55. Hettene er trolig for bløte.

Co Ax pressen bruker ikke vanlige hylseholdere, de er utstyrt med universell hylseholder som dekker de fleste hylsetyper. Med standard hylseholder fungerer det greit med alle vanlige hylser. Hvor mye hylseholderen åpner seg justeres med den spisse tappen som er vist i forrige innlegg. Skru denne tappen opp gradvis til hylseholderen er helt åpen. Du kan se hvordan tappen åpner hylseholderen når plattformen senkes slik at du kan justere den riktig. For langt oppskrudd vil den hindre plattformen å komme helt ned. Det finnes ekstra stor og ekstra liten hylseholder, dersom du ikke får justert den riktig kan det være en ekstra liten som er i pressen. Normalt vil en litt for stor hylseholder fungere, jeg bruker mest en ekstra stor, den fungerer greit fra 416 Rigby og ned til 308 størrelse på hylser. Du bør også rengjøre hylseholderen, gammel olje og skitt kan hindre at den virker optimalt.

Jeg må grave litt i gamle esker med rotepatroner for å være sikker, men jeg tror at det godt ut på 70 tallet ble produsert med stålmantel. Jeg har noen liggende tilgjengelig, men det er omladde hylser med RN merket hette, bunnstempler er RANO 5A8 og den nyeste fra Raufoss er 1-7 lot. Jeg har også rekruttpatroner med tambakplettert stålmantel, det er den rundnesete kulen fra 60-70 tallet, bunnstempler RANO 2-2-C, 7B6 og 1B9. Disse må da være nyere enn hylsedato.

Mantelen på disse er nikkelplettert stålmantel. De som er kobber/messingfarget fra samme tidsrom er tambakplettert stålmantel.

Du har nok rett forklaring. Det var mange rare patenter rundt sentertenning. Det var mye rettsaker om patentene på 1860 tallet da sentertente patroner ble introdusert. En produsent prøvde å få patent både på selve tennmekanismen og ideen om å sette tennhetten i senter av bakplanet på hylsen. Han tapte mot Eley, som da introduserte sin egen patent. Dette er en historie som fortjener en egen oppsummering. Når jeg lader til gamle våpen prøver jeg så langt som mulig å benytte moderne hylser for å slippe mye arbeid. Det som er merkelig med denne varianten vi diskuterer er at den krever mye gods i hylsebunnen, det ga ofte produksjonsproblemer på 1800 tallet, ref "ballon head" hylser.

Jeg hadde den sammen med .303, men da jeg startet å måle den var den nærmere 30 Krag i dimensjoner. Litt tykkere bak og litt tynnere krage. Sikkert bare tilfeldigheter

Jeg roter/rydder i noen bokser nå, og fant en patron som ligner den 30-30 patronen @Vaquero postet bilder av. Denne har dimensjonene til en 30 Krag. men har engelsk bunnmerking med kråkefot. Bildene viser forskjellen. Krympen er med seks stjerner.

Det viser at det er mulig om alle er innstilt på å samarbeide med målsetning om at alle skyttere skal ha muligheter for å skyte "sine" programmer. Dessverre ser en altfor ofte at en organisasjon forlanger å styre hele prosessen og at andre organisasjoner kan komme inn på nåde om de bare betaler godt. Det er altfor mange i skytterorganisasjonene som ser på andre disipliner som mindreverdige skyteformer, det gir ikke gode muligheter for samarbeid.

Det som er billigst og best er N-19, det selges gjennom skytterlagene eller direkte fra Norma skytterlagsbutikk. Det gir svært gode hastigheter og presisjon med 130 gr kuler, og når det også er billigst så er det ingen som konkurrerer med det. Vihtavuori 160 duger, ikke tvil om det.

Du har helt rett, jeg har skrevet feil vekt. De jeg veide var fra 3,9 til 4,4 g. Jeg skrev 6,4 som nå er rettet opp.

Jeg fant en annen interessant variant, Det er ELEY og etiketten er så vanskelig å lese at jeg skriver av: Waterproof Percussion Caps -197-Gauge For SOLID METAL CASES Registered Elley Brothers London. Dette er Berdan hetter med relativt liten tennsats, men med en svært lang hylse. Patronen den skal inn i må ha en særdeles lang ambolt for at den skal nå tennsatsen i bunnen av hetten.

Tennhetter er nesten et eget samleområde. Bildene viser en gammel eske med berdanhetter for haglpatroner i messing produsert i Bridgeport Connecticut. Winchestereskene er små boxerhetter. Jeg tror disse er fra rundt 1900, men er usikker. Den mest uvanlige er Kynoch sine. De er med ambolt, men den stikker langt ut fra hetten, og kroppen på hetten er mye lengre enn vi er vant til. Det er nok en av de patentvariantene fra før 1900.

DFS baner krever nok mye mer areal enn det du beskriver. PRS likedan. For feltskyting, stang og stuper kreves arealer og helst avstander ut til 400-500 m. Bredden på feltet blir også stort om en skal ha ulike hold som kan anvises separat. Dynamisk har oftest kortere skuddhold, og mye kan gjøres med voller og plassering i terreng. Men om en samarbeider så er det mulig å bygge skyteanlegg som tilfredsstiller de fleste krav og ønsker innenfor et fornuftig område. Men det har ofte skortet på samarbeidsviljen, og mange steder stopper arbeidet fordi ulike organisasjoner motarbeider hverandre. Da stopper alt kommunalt planleggingsarbeid opp og en får ikke bane.

Det finnes mange slike lette kuler for 6,5 mm. bildet viser to varianter. Den ene veier 4,4 g, den andre 0,6 g. Den lette er kun en mantel med en trekjerne inni. Det er mulig å se trekjernen bak i den ene.

Denne er god - så langt den rekker, men dekker ikke alle skyteformer. Krav til baner for dynamisk skyting, pistol, haglebaner, feltskyting, PRS og svartkruttskyting må beskrives. Skytebaneområder må planlegges og tilrettelegges for at alle disse aktivitetene kan foregå på felles områder. Det er oftest rifleskyting som båndlegger størst område, men likevel er det få steder der alle skytegrenene har plass selv om det krever lite ekstra areal for å få det til. DFS som største og mektigste aktør tenker mest på sine behov og prøver sjelden å få med andre organisasjoner for å drifte og administrerer skytebaner.