Per-S

Det har du rett i, men det finnes noen unntak. Jeg skrev at det så ut som sidelås, men lurte litt på antallet pinner. Avsmalningen fremme på baskylen tyder på sidelås, det blir mindre plass til mekanismen når det fjernes så mye gods som det ser ut som her. Bildene viser en litt eldre Belgisk hagle jeg prøver å restaurere. Her ser vi en typisk sidelås, men med 6 pinner i stedet for de vanlige fem. Legg merke til pilen på den største av pinnene. Den er en del av tumbler eller hanen og viser om den er spent eller ikke.

Om noen vil bruke AR platformen eller andre halvautovåpen til jakt er det ingen fornuftig grunn til å nekte det. Dersom de er komfortabel med våpenet og klarer skyteprøven med våpenet er de like kvalifisert som alle andre jegere. Dyrene merker ikke hvilke våpen som blir brukt.

Det kan være utløsere for ejektorene, men uten å ha sett nøye på den er det umulig å være sikker.

Belgiske hagler har et dårlig rykte, det er ikke alltid fortjent. Det ble produsert kvalitetshagler i Belgia og ditt eksemplar ser ut til å være av god kvalitet. Det ser ut til å være sidelåser og det ble brukt på bedre våpen. Mekanismen er en av de mest brukte og kalles Purdy double bite og Scott spindle. Begge deler utviklet i England på 1870 og 80 tallet. På samlermarkedet har Belgiske hagler ikke samme appell som engelske hagler på tross av at mange deler til de beste engelske var produsert i Belgia. Ikke bruk for kraftig ammunisjon i denne, patroner med lengde på 67,5 mm er riktig diett for en slik hagle, da vil du kunne ha glede av den i mange år.

Det er nok sant uansett, svært mange av AG3 geværene som ble destruert var i nesten ny stand. Jeg arbeidet selv såpass mye i kontakt med de som vurderte og pakket AG3 for destruksjon at jeg har bra oversikt. Selvfølgelig var det mye slitte AG3 geværer, men langt i fra alle var utslitt og mange var ubrukte.

Det spiller liten rolle, ja. Men det er ICAO som er FN organisasjonen som utarbeider standarder for sivil luftfart på samme måte som IMO, RID og ADR bestemmelsene utarbeides. Grunnlaget er FN's Recomandations for transport of dangerous goods. IATA er en bransjeorganisasjon.

Er vel egentlig ICAO regler.

Det varierer veldig, men har du normal presisjon så er det nok bortkastet. Det er noen syntetstokker som har veldig lite anleggsflate og som er så bløt i plasten at de deformeres når skruene strammes. Da blir det litt bedre med bedding, men skjefter av "bøtteplast" er og blir myke.

For å bruke et mer moderne og moteriktig ord så er bedding "interface" mellom våpenet og kolben. Du skjønner det vel da, med en gang vi bruker moderne ord. Men fra spøk til alvor, et våpen som ikke har 100% tilpassing og lik kontakt med kolben for hvert skudd vil kunne ha presisjonsproblemer. Så lenge kolben kan skrues av må både kolbe og våpen være så godt tilpasset hverandre at det ikke finnes muligheter for "slark" og at skjefteskruene drar kolbe og våpen mot hverandre med anleggsflater som passer 100% sammen. En slik nøyaktig tilpassing oppnås lettest ved å fjerne noe av kolben og legge på en herdende masse som mekanismen legges forsiktig ned i og støttes slik at den ligger korrekt til massen har herdet.

Det beste jeg har brukt til bedding er en Loctite industri reprasjonsmasse med tilsatt metall. Det er to varianter, en med aluminium og en med stål. De koster mer enn Biltemaprodukter, men det er et produkt som ikke krymper, og som har så mye styrke at man kan gjenge i den. Skal du først gjøre arbeidet så er merkostnaden av liten betydning. Konsistensen på blir som smørefett, den siger nesten ikke og blir på plass til den presses ut, det renner ikke suppe ut av stokken. Produktet het tidligere Loctite Hysol og et tall, den har skiftet navn og er nå Loctite EA 3471 for den med stålfyll, aluminiumsvarianten har jeg ikke nå. Begge er lett å arbeide med og det blir perfekte avstøpinger av låskassen. Kiwi nøytral skosmurning i tynt lag fungerer som slippmiddel uten å lage en gummiaktig overflate.

Det er avhengig av yaw vinkel.

I de fleste tilfeller der slikt oppstår er hylsene skutt i et kammer som er for romt like fremfor hylsebunnen. På dette punktet er det ikke alltid at hylsen presses nok sammen til å komme inn i et trangt kammer, det blir fort for mye fjæring i messingen. Vask en hylse helt tørr og sot den (eller smør tusj eller farge på hele hylsen). Når du kamrer den vil du se hvor den er for stor. Noen ganger hjelper det å presse hylsen to ganger.

Det er det som er fasiten. For sitere et engelsk ordsråk " The proof of the pudding is the eating".

Sist jeg tok drillingen med på haglebanen var treffprosenten ikke mye dårligere enn med min Beretta leirduehagle. Jeg bruker kun åpne sikter men klarer fremdeles oppskytingen med rifleløpet. Dersom en føler at skyting på leirduer med drilling blir vanskelig så hjelper trening der som for andre våpen. Uten trening blir alt vanskelig, og jeg tror de fleste trener for lite med kombivåpen.

Ingen av dem. Kjøp skytterlagskrutt RP-15 eller N-15. Det er i praksis samme kruttet som MRP bare billigere.

Halvauto med demper gir deg noen utfordringer med å få riktig impuls på halvautofunksjonen, spesielt med kort løp. Krutt som er for raskt eller for langsomt vil ofte gi problemer. URP kan nok være et brukbart utgangspunkt. Det er bedre å starte litt lavt med kruttvekten og øke til det blir god funksjon. Blir det for harde ladninger kan det skade våpenet.

Jeg tror som de fleste her at et godt garvet reinskinn er det beste, men om du ønsker sau så gå inn på hjemmesiden til Granberg garveri i Ølensvåg, de selger ferdig garvete skinn.

Med full kontakt vil hylseholderen presse på dien, ingen vet om det er aksialt eller om det blir sideveis press, slik at hylsen blir presset sideveis i dien. Det er alltid sideveis slark i presser. Uten kontakt vil hylsen styre med en variabel mindre. Hylsene reagereer også ulikt på pressingen, noen må presses mer for å gå i kammeret. Jeg tror at du har gått i utstyrsfellen og at du må bruke all verdens utstyr for å få god ammunisjon. Det å måle lengden på hylser før og etter pressing er bortkastet tid og det måleverktøyet kan du stort sett legge i bunnen av skuffen. For de som driver BR skyting på høyt nivå kan det muligens gi noe effekt, for andre fører det til at man roter seg inn i "må ha" fellen og ender med så mye dill at en ikke får ladd noe særlig ammunisjon. Alle kammer er ulike og det er dimensjonene på ditt kammer som er viktig, ikke hva som er oppgitt som nominelle verdier. Selv de som skyter internasjonal match skyting bruker fabrikkammunisjon. Den er dimensjonert slik at den passer i alle kammer som er over minimum, og har romslige toleranser i de fleste kammer. Likevel er presisjonen på topp. Det er ikke nødvendig med supertilpassing av hylselengde, det er andre faktorer som er viktigere for å få presis ammunisjon. Press hylsene så mye at alle går inn i kammeret uten motstand, da er pressingen optimal for det partiet med hylser og med det ladeverktøyet du bruker. Kruttladningen og kulen har mer å si for presisjonen enn å se seg blind på hylselengde. Men for å bli god må du skyte mye og du trenger mange skudd. Derfor må du finne ladeprosedyrer som er så enkle at du får tid til å lade og skyte mange skudd i stedet for å kommaknulle med toleranser på hylsene.

Skru "dia" ut til lengden blir passe, det er ingen naturlov at det skal være kontakt med hyseholderen.

Dersom løpet skal brukes til jakt må du også orme det. Det har vært noen tråder om hvordan løp skal ormes både på sluttstykket og her på Kammeret. Søk så finner du nok riktig prosedyre slik at du får "drep" i løpet.

Bruker du fot, tommer og favner har du alltid måleverktøyet "for hånden", du risikerer ikke å glemme det hjemme. At presisjonen ikke alltid er like god og at du ikke alltid måler likt med andre må du akseptere. Men når du skal skryte av dine prestasjoner kan det være greit med litt upresise mål.

For å klargjøre svaret mitt så er årsaken til romerrikets fall av interesse. Hvor ofte du tenker på det er ikke av interesse. Det jeg finner mest interessant er hvordan jussen tar over styringen av Norge (og mange andre land). Det sitatet fra en høyesterettsdommer illustrerer dett tydelig. I sin vurdering instruerer han faktisk lovgivende myndighet om hva de har vedtatt, eller muligens hva de skulle ha vedtatt.

Nå vet ikke jeg hvor ofte du tenker på romerrikets fall, men det er egentlig uinteressant. Du bør heller tenke på grunnlaget for vårt demokrati. Veldig enkelt utrykt er begrepet "all makt i denne sal" sentralt for hvordan makten er fordelt i Norge. Derfor bør oppfatningen til en stortingspolitiker som deltok under debatten om knivloven telle langt mer enn oppfatningen til en jurist som ser helt bort fra forutsetningene for loven og lovgrunnlaget.

Jeg er fullstendig klar over det, Men har du aldri tenkt gjennom at juristene her overstyrer lovmakernes vedtak og intensjoner med loven? Det er det viktigste beviset på at jussen overstyrer det lovgiverne har bestemt. Juristene overtar her den lovgivende makt, noe som er i strid med grunnloven.

Meget relevant spørsmål. Det er kun rettskraftige dommer som kan gi presedens. Hva en dommer mener er egentlig helt uinteressant. Her er altså en høyesterettsdommers personlige mening om knivloven. Dessverre har en slik person uten kunnskap om kniv men med stor autoritet innen jussen større gjennomslagskraft enn personer med kunnskap om kniv. Slike skriverier viser hvor langt ut på viddene norsk rettsvesen er på mange områder. De fleste husker vel at det er en tredeling av makten i Norge. Vi har den lovgivende delen, den utøvende delen og den dømmende. Stortinget bestemmer lovenes innhold. Politiet følger opp lovene. Domstolene skal dømme ved overtredelser. Som den lovgivende instans er det da politikerne og et stortingsflertall som bestemmer hva som skal være lovlig og hva som er straffbart. I eksempelet med knivloven var det helt klart i lovens forarbeider og i stortingspolitikernes uttalelser i forbindelse med vedtaket at loven ikke skulle ramme normal knivbruk. Dette var de forutsetninger stortinget la til grunn da loven ble vedtatt. At en høyesterettsdommer tillater seg å omdefinere hva loven skal omfatte er i seg selv uhørt, som dommer skal han følge stortingets forutsetninger for loven som ligger i lovgrunnlaget og ikke ha egne meninger. Som dommer må personen anses å ha et habilitetsproblem i knivsaker da han offentlig har kommet med synspunkter som avviker fra det lovgiverne la til grunn for loven. Det er altså stortingets mening om knivloven som er fasit når det oppstår uklarheter, ikke hva jurister skulle mene om hva stortinget egentlig mente.