Jump to content

Jegermeistern

Members
  • Posts

    8,843
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    92

Everything posted by Jegermeistern

  1. Nei, det må være andre som har stått opp med feil bein, inkludert M67 (og noen av linkene hans). Han sier jo det samme som jeg tillegger deg: Det M67 sier, er altså at et projektil (kan jo være en rakett) som skytes rett opp eller rett ned, bruker like lang tid til 1200 m som et som skytes horisontalt. Dvs. det er ikke påvirket av gravitasjonen, i alle fall ikke etter at det er ferdig akselrert?!? Hvis dere nøyer dere med alminnelige naturlover, vil dere se at min forklaring, og Rakkelhanens kosteskaft, er samme sak, og forklarer alt, uten å dikte opp noen nye, mystiske krefter. (og jeg har før sagt at jeg ser bort fra Coriolis, Magnus-effekt etc).
  2. Der har du nok misforstått PCB-programmet litt! Kula faller nemlig like mye - uansett hvilken vinkel du skyter den ut i! Gravitasjonskreftene vet ikke hvordan du holder våpenet! Og der har nok du misforstått litt Ved skyting i vinkel blir avstanden som gravitasjonen virker inn kortere enn avstanden til målet. Ergo trekker ikke tyngekraften prosjektilet like mye nedover, ergo blir det som å skyte på kortere avstand, ergo treffer man over. Og det vil du gjøre uansett om du skyter oppover eller nedover. Nei, her er det du som konstruerer en merkverdig teori for å prøve få til noe som stemmer med virkeligheten, "gravitasjonen virker på kortere avstand"?! Hva nå det måtte bety?!?. Kulefallet er avhengig av flyvetiden! Og ikke noe annet (div. andre effekter på lengre hold tar vi ikke med her). Og kulefallet er altså vertikalt (ser fortsatt bort fra Magnus-effekt etc.). Jeg gjentar fra innelegget mitt ovenfor: "Det er enklest å tenke på det helt ekstrme - at en skyter rett opp- eller nedover. Skyter en rett opp, vil kula etter flyvetida for 1000 m horisontalt ha falt 1,257 m - dvs. den har ikke kommet 1000 m opp i lufta, men 998,743 m. Tilsvarende nedover - da har den "tjent" de 1,25 metrene". Etter dine teorier om "avstand som gravitasjonen virker inn på", vil et projektil (eller en romrakett) som skytes ut rett oppover, ikke bli påvirket av gravitasjonen! Dvs. når raketten er akselrert, trenger den ikke mer energi (enn det som tilsvarer luftmotstanden) på veien til neste galakse! (Kanskje det er dette de har funnet ut i Nord-Korea? ).
  3. Der har du nok misforstått PCB-programmet litt! Kula faller nemlig like mye - uansett hvilken vinkel du skyter den ut i! Gravitasjonskreftene vet jo ikke hvordan du holder våpenet! Det er enklest å tenke på det helt ekstrme - at en skyter rett opp- eller nedover. Skyter en rett opp, vil kula etter flyvetida for 1000 m horisontalt ha falt 1,257 m - dvs. den har ikke kommet 1000 m opp i lufta, men 998,743 m. Tilsvarende nedover - da har den "tjent" de 1,25 metrene. Men dersom du sikter på noe rett opp eller ned, vil du jo treffe uten oppslag - kulefallet er jo langs siktelinjen. Når vi skyter vanlig, er kulefallet (grovt sett) 90° på skyteretningen. Det PCB-programmet forteller deg, er hvor mye kulefallet utgjør, målt vinkelrett på siktelinjen. Hvis du vil regne på det, må altså oppslaget for horisontal skyting på den aktuelle avstanden til målet multipliseres med cosinus til skytevinkelen (eller reduseres med sin til vinkelen, blir det samme). (Edit.: Og dette igjen vil en se at er det samme som oppslaget for den horisontale avstanden til målet! Det stemmer jo også med skyting rett opp eller ned!). Men for de fleste praktiske jakt- og feltsituasjoner er denne virkningen ubetydelig!
  4. Denne debatten har "rast" på 7 sier nå, og som noen betimelig har antydet - er den særlig gagnlig for skytterne? Det mener jeg den er - den stiller et lite spørsmålstegn ved dagens "spesialisering". I bokhylla mi befinner det seg et digert (ca 3.000 sider!) tre-bindsverk fra "Kulturforlaget" 1953: "Norske skyttere i ord og bilder". Verket er redigert av Willy Røgeberg, med assistanse av Mauritz Amundsen, Per Jorsett (!) og Rolf Bøe. Det tar (selvfølgelig) utgangspunkt i skytterlagene rundt om i landet. I innledningen til første del er det 150 sider om skyttersport. Og der er det ingen spesialisering, eller inndeling i "båser". Der er det minner fra Røgebergs internasjonale karriere, artikler om pistol - lerdue - hjorteskyting, skogeier Messelt skriver om "dårlig skyting på elg", Otto Ruge om "en soldats skyttererfaringer", Oscar Aas-Haugen om "langrenn med skyting" osv. osv.. Hva jeg vil fram til med å dra fram et snart 60 år gammelt bokverk? Jo, at på den tida var en skytter en skytter - uansett gren. Og skyttere som var gode i ei bestemt skyting, "slang med" på det meste ellers også - eller de var i alle fall ikke avvisende til det. Og de fleste skytegrener var løst organisert - en hadde ikke et utall forbund, med generalsekretærer, landsstyrer, ørten ansatte og rigide regler, for å organisere aktiviteten. Omsatt til i dag, ville alle som "traffikerer" her inne, samt alle jegere, og alle organiserte skyttere og skiskyttere vært en felles gruppe - "skytterfamilien" Har vi mistet noe på veien?
  5. Det er ikke noe krav om at treningsskudda skal avlegges på overbygde baner. Lagene kan jo tilby treningsskudd ved å arrangere en figurfelt for jaktskyttere i laget. Som mitt lag har gjort. Men hvorfor kom kravet om overbygde standplasser for skyteprøven (relativt få av dem i elgskogen og på reinsfjellet!)? Jo, DFS ble bedt om å stille med en representant til et utvalg for å fremme forslag til ny skyteprøve. De stilte med skytebanekonsulenten - som kjente meget godt til bygging av standplassoverbygg, men kanskje ikke så mye til jegermessig skyting.
  6. Du vet vel at forbud mot Blaser-kritikk snart kommer inn i forumreglene? Det er tidligere nevnt i tråden at DFS-folk ofte har manglende kjennskap til våpentekniske finurligheter ("Hvilken SAUER skyter du med?" - Remington ble "Mauser" etc.). Vi på forumet har spesiell interesse for slikt, men det skal en ikke vente at alle andre har. Jeg kjenner heller ikke alle detaljene inne i datamaskinene, men er fornøyd når programmene funker.
  7. Det er Direktoratet for Naturforvaltning som har fastsatt reglene for skyteprøven for storviltjegere - og de har godkjent 1 stk. skive for den prøven - reinskiva. Så din eventuelle irritasjon over ikke å få bruke hjorte- (eller bever, løve eller elefant-) - figur må du i tilfelle adressere dit. Da vil jeg anta at de bryter skytebaneinstrukesen - all skyting på DFS sine anlegg skal være "organisert skyting under ledelse av DFS-godkjent skyteleder". Den velvillige DFS-tillitsmann burde altså i tilfelle utnevne deg til "skyteleder" for deg sjøl. POLITIKERNE bestemmer i beste fall at det skal lages skytebaner for større militærleire (de fleste av disse er også eid av lokale DFS-lag). Utbygging av skytebaner for sivilt bruk er avhengig av at det er en organisasjon med tilstrekkelig mange ildsjeler som gjør "dritarbeidet". Og når det gjelder geværbaner, er det stort sett vi utskjelte DFS-folk som tar den oppgaven.
  8. Hvis man får funksjoneringsfeil når man jakter på farlig vilt, og er i stand til å mene noe som helst etterpå, er man vel blant de heldige - (kunne ikke dy meg - dette innlegget var en lissepasning !)
  9. Etter din beskrivelse er det jo et nyvåpen - og da finner du prislista på dfs.no. Og det blir kanskje leveringstid på Saueren i sommer - så prisene holder seg bra. Men spørsmålet er om vi tror deg, når du sier løpet bare har gått 30 (eller 300, eller 3000) skudd. Jeg vil si at høvelig pris på Saueren er bortimot nypris, fratrukket prisen på et nyløp, ca. 3.000,-.
  10. Så snill viltnemnd du har, Lykke! Tenk å få en flott bukk i mai! Jeg har avlivet 3 rådyr og en elg (nåja, den var 3/4 død) med kniv etter påkjørsler. Når dyret ikke kan reise seg på skikkelig vis, regner jeg med at det er alvorlig skadet. I tillegg vet vi jo ikke om indre organer som lever, milt etc. har sprukket - da kan jo dyret være tilsynelatende frisk i flere timer, men dø av indre blødninger. Et av rådyrene jeg kverket med kniv, skreik fælt! Det var ei rå med 2 kje, men de berget vel, midt i august. En annen gang ankom jeg en trafikk-kork - ei dame hadde kjørt på et rådyr, som lå og sprellet i veien - og førerne av de neste 4 bilene sto også rundt og så på. Jeg hadde heldigvis kniv på meg, så jeg fikk avlivet dyret. Slike situasjoner er ille. Enda verre er det å finne dyr som helt tydelig er påkjørt, og har slept seg av gårde et stykke før de har krepert, uten at den brave bilføreren har gitt noen melding om påkjørselen.
  11. Nå blir det vel nye krav om inndragelse av våpen - spesielt disse farlige våpna på fire hjul!
  12. Jeg sitter oppe ved kysten i Trøndelag, og er ikke NSF-skytter, Kjetil. Og derfor kan jeg bare "ta saken til etterretning". Jeg tror deg så gjerne, men like fullt kan jeg, som utenforstående, ikke se denne saken som vesensforskjellig fra enhver annen sak der det framsettes udokumenterte påstander. Nå har riktignok en fra "motparten" (?) hjulpet deg godt med dokumentasjonen. Å påstå at det er "normalt" at klubber bruker over 50.000 kroner for å kunne lese regelverket, er en indikasjon på at ikke alt er OK. Jeg ser imidlertid ikke at en rad innlegg "for/mot" bringer tråden særlig videre, før det kommer nye momenter i saken. I så tilfelle kan de som har slike opplysninger, gi melding til moderator på PM, så kan tråden bli åpnet (i lett "frisert" utgave?).
  13. Jeg hadde en SR 20 N registrert på mitt kort, et links-våpen, som familiens links-skyttere ikke ville bruke. Monte Carlo-kolben så jo litt "60-talls"-ut, jeg ville nok foretrukket et virkelig "klassisk"-skjefte til et slikt våpen. Et flott våpen var det, ville nok valgt et slikt før T3'en. Heym-pipene til 200 STR-ene, med riflestigning 1:220 (225 nå?), har holdt i mange år, men nå rusler kulene ut med ca 40 m/s mindre enn da pipene var nye. Presisjonen er imidlertid mer enn god nok (dvs. godt inne i inner-tier) til banebruk. Det blir nok nye piper til LS-felten.
  14. Jeg fant ingen bedre egnet tråd til å vise til dette innlegget fra "Nationen": http://www.nationen.no/landbruk/article4338413.ece Veterinærene spør hvem som skal betale regninga (de er gode til å skrive regninger!) for hjelp til diverse dyr. Det samme bør vel ettersøksfolk og andre jegere gjøre. En ting er skadet eller sykt hjortevilt, noe helt annet er skadede katter (alle villkatter stammer som kjent fra huskatter, og da er det noen som har "eiendomsrett" til dem) og evt. hunder som streifer rundt på egen hånd. De fleste av oss har jo ikke med oss utstyr til å lese microchips, og tilgang til online-register, slik at vi kan avgjøre om et sykt/skadet dyr er "noens" husdyr/løsøre.
  15. Slitasje kan du praktisk talt se bort fra. Enkelte deler kan brekke, det gjelder tennstiften (fremre del av tennstempel), sikringsfløyen og utdrageren. Stålkvaliteten på Krag-kasser er fra bra til meget bra. Det som skiller er herdingen, delene er settherdet (overflateherdet). Det kan være grunnen til at smådeler som aksen på sikringsfløyen kan brekke, den var kanskje gjennomherdet (sprø). De beste Krag-kassene? Jeg har i alle fall sett mange Kongsberg-kasser fra før 1900 i bruk, og Steyr-kassene (1896 og -97) er blant de aller beste, mest pga. meget kritiske norske kontrolloffiserer.
  16. Børsemakere skal jo leve de også. Og oljepengene, som "folk flest" vil pøse ubegrenset av inn i økonomien, gjør jo sitt med kroneverdien - Men dette var jo småjobber, som mekanikere med tilgang på litt utstyr burde kunne utføre, så 5.500,- . Jeg tror nok jeg fortsatt vil gjøre slike småting sjøl (har ikke gjenget rustfritt, det skal visst være et litt ugreit materiale). Før man leverer inn våpen, bør man kanskje be om et noenlunde prisoverslag. Edit.: Ole B. Vatland gjorde en jobb for meg før jakta i fjor høst - han tok ikke mange kronene for arbeidet (som var fagmessig utført!). Posten sender (inntil videre!) over hele landet!
  17. I dag er "synserne" ute og bekymrer seg over UREGISTRERTE våpen. Og da er det jaktvåpen (les: Hagler fra før 1990) som er det store problemet, i følge en "voldsforsker": Det er jegere og skyttere som er problemet. For vi KAN gå i spinn, og skyte på alt rundt oss. Det som forundrer meg med disse "forskerne" og andre synsere, er at de tydeligvis ikke ser noen problemer med de yrkeskriminelle og deres våpenarsenal. Det begås vel minst et væpnet ran om dag, diverse bokstav-gjenger skyter på hverandre og tilfeldig forbipasserende, og dulter man borti noen i toalettkøen på et utested, smeller det verre enn i en Westernfilm. Det hender av og til at jegere-skyttere-politifolk bruker våpna på andre. De yrkeskriminelle gjør det hele tiden - det er visst en del av "arbeidsmiljøet"! Men en (uforholdsmessig) stor del av vår lokale gangster-bestand tilhører vel den gruppa som kan kalles "nye landsmenn". Og dersom man sier noe så politisk ukorrekt at det kan oppfattes som kritikk av dem, blir det nok ikke mer bevilgninger til "voldsforskning". Så forsker Bjørnebekk er kanskje ikke så dum som hun framstår i tabloidpressen, hun har kanskje tvert i mot litt næringsvett!
  18. Krag-Jørgensen ble fra starten av (1895) foret med "normal" ammunisjon. Etter at modellene med frittliggende pipe kom, ble en oppmerksom på treffpunktendringer (egne tråder om det). Da Kongsberg laget modeller i kal. 8x57 IS etter krigen, ble det lansert en svakere ladet patron, "Moderat", for jakt-kragerne, og man reduserte ladningene for 9-grams-kuler. Ammunisjon og ladedata for 6,5x55 skiller mellom ladninger for Krag (og kombi-våpen), og "full guffe" for moderne våpen, og gode, gamle M98-kasser. Jeg har Kragere som har gått flere titusen skudd (skiftet pipe mange ganger). Så Kragen er et sikkert våpen, hvis den brukes på normal måte.
  19. Svaret på det er dessverre at det avhenger av hvor du bor. Tolking og praktisering av reglene varierer fra politidistrikt til politidistrikt. Bor du i Oslo, må du argumentere godt for flere storviltvåpen. Du finner mer om det under "lover og regler". "Mer stabil"? Du mener kanskje at den ekstra vekta fører til mindre følt rekyl? Hvis det er derfor du har ekstra vekt, bør du vurdere kaliberet på nytt, eventuelt bruke lettere (165 - 150 grs) kuler.Det er ikke særlig vektforskjell mellom våpen i 6,5x55 og 30.06, begge bruker vanligvis samme låskasselengde. Når du nevner at du er elgjeger, betyr det Østlandsjakt der du blir kjørt ut til posten? I så tilfelle spiller våpenvekt ingen rolle. Det blir noe helt annet dersom du skal GÅ på elgjakt i vanskelig terreng (for ikke å snakke om hjortejakt på Vestlandet!). Tikka T3 er et ganske lett våpen i utgangspunktet. Modellen med justerbar kinnstøtte leveres (bare?) med tykkere pipe (Tactical/varmint?). Sako har kommet opp i en prisklasse der de konkurrerer med våpen som Sauer 202 etc. - om det "koster skjorta" eller ikke, er en smakssak. Sako, Kongsberg og CZ har utfreste spor for kikkertmontasje i låskassa - greit å eliminere kikkertbaser fra feilkildene. Jeg ville kanskje valgt en Kongsberg 393 i 6,5x55 - men smak og behag - !
  20. Jeg har, sånn i forbifarten, registrert at noen bruker remedier som håndjern etc. - men min eventuelle skitne fantasi strekker ikke til for å skjønne hvordan en gammel M 98 skal benyttes i den sammenheng -
  21. Dette er, så vidt jeg vet, en korrekt beskrivelse. Grunnen til at den ikke har fått noe eget navn, er jo, som Buster skriver, at det egentlig er det samme som Mangnus-effekten. Coriolis, derimot, er en effekt som virker pga. jordrotasjonen. Den bøyer all bevegelse svakt til høyre (uansett om løpet er høyre-, venstre- eller glattboret) på nord halvkule, og til venstre på sør halvkule. Kraften er proporsjonal med sinus til bredden, dvs. den er 0 på ekvator.
  22. Siden jeg til nå har sneket meg unna alle slike treff, kunne det jo vært greit å vite om det er noen datoer som er aktuelle med det første (jeg ser foreløpig bort fra 18. mai ).
  23. Får da håpe han mente at 1/4 '' er det sammme som 4/16 '' Brøkrekning gjorde vi unna i daværende 4. klasse på folkeskolen - kanskje det er noe i at kunnskapsnivået ikke akkurat har steget i takt med alle "reformene" i skoleverket
  24. Underskrives! Hvis du blir heimelader, vil du nok før eller senere ønske at du hadde en 30.06 i stedet for en 308W. Men innen den tid har du kanskje kjøpt ei rifle til, i et enda mer spennende kaliber Du nevner at du "har inntrykk av" at det brukes mange 56-kikkerter på dine trakter. Det stemmer nok, og grunnen er "bøjakt" etter hjort under marginale lysforhold. 56 mm objektiv krever høye montasjer, og spesiell kolbeform for å gi god kinnstøtte. Og da bærer du på noen hekto glass som du sjelden har bruk for. På vanlig dagtid gjør 40 eller 30, i kvalitetskikkerter også 20 mm objektiv, mer enn god nok jobb. Jeg vil anbefale en vanlig "mellomklasse"-kikkert (Leupold - Meopta, f.eks.) i "normal" størrelse (Leupold 2-7 x 32 er lett og dekker de fleste behov), montert i QR-montasjer. Da kan du med tid og stunder investere (de koster, ja!) i en stor tysker til "bøjakt", med ringer for de samme basene.
  25. Det kan jo virke som om det er flere enn du som har stått opp med feil bein først, ja! Det du spurte om i første innlegg, var om to forskjellige ammunisjonstyper "går likt". Og til det spørsmålet er det (minst) 2 svar: Det første er kulebane, ytreballistikk, dette finner du mye om i programmer som f.eks. PCB. Dvs. kulefall, vindavdrift, og på lengre hold andre forhold som rotasjonsavdrift etc. Da forutsetter vi at begge projektilene har samme utgangsretning, som om løpet var boret ut av ei diger stålblokk. Det er ikke særlig praktisk å gå på fjelljakt med ei stålblokk på 30 tonn, derfor bruker vi vensentlig smekrere piper. Og da kommer et annet forhold inn: Pipesvingninger. På de få tusendels sekundene fra tennstemplet slår i hetta, til kula er (vel *) ute av løpet, oppstår det svingninger i godset. Dette kan føre til at enden av pipa peker i forskjellige retninger, avhengig av hvor mange mikrosekunder kula bruker på sin ferd, og hvor hardt "slaget" fra kruttladninga er. Moderne målemetoder for kammertrykk etc. har gjort ammunisjonsfabrikantene i stand til å lade ammoen nærmere opp til standarden, slik at den gir omtrent likt "slag", uavhengig av kulevekt og -fasong. Derfor går forskjellig ammo generelt mer "likt" i dag enn tidligere. Lange, slanke piper er generelt mer utsatt for løpssvingninger enn kortere og litt tykkere piper (som er "moten" nå). Selvfølgelig vil også låsesystemer, toleranser i låskassen etc. virke inn. Derfor vil nyere våpen (kanskje?) samle forskjellig ammo litt bedre enn gamle våpen gjorde. Jeg skrev for øvrig en liten artikkel om dette i "VJ" nr. 1/96. Men dersom fabrikanter "garanterer" at forskjellig ammo går likt i "alle" våpen, er det nok en påstand som kan arkiveres under "villedende markedsføring".
×
×
  • Create New...