Jegermeistern

Hvordan får du snoket opp sånt, Buster? Det står i alle fall ikke noe om dette på Norma sine heimesider! Er dette "beltefrie" magnumer? Hvordan ligger de i hylsevolum, og fyller de "gapet" mellom eksisterende patroner (tviler vel faktisk litt på at det er mulig i kaliber 30!)

Er det noe nytt fra Norma som jeg ikke har fått med meg?

Jeg skulle gjerne ønsket jeg gjorde, men -

Det kunne du nok ha gjort, inntil revisjonen av prøvereglene på 90-tallet. Da kom det inn (pga. at DFS hadde skytebanekonsulenten som utvalgsmedlem?) at prøven måtte avlegges på overbygd, politigodkjent skytebane (masse slike i hjorteliene og på reinsfjellet - ). Men dere kan jo fortsatt avlegge prøven "stående lang arm", skytestillingen er valgfri uten støtte. Den som skyter konkurranse i DFS eller NJFF med godkjent storviltkaliber og - våpentype (ikke AG-3), får godkjent samtlige avgitte skudd som treningsskudd. Men skuddene må være avgitt i inneværende jaktår, dvs. fra 1. april og utover.

Det er tydeligvis forbausende mange her inne som mener at vi ikke bør gjøre det, "stuegris". Jeg er vel blant dem som ikke anser det som noen stor fare for den vanlige norske jakta om det ble stilt litt strengere krav til jegerne. Men vilkåret må være at det en gjør, virkelig gir sikrere jaktutøvelse, ikke at det, som forslaget om 100 haglskudd, vil føre til mer skadeskyting.

Dette er den vanlige diskusjonen om hvordan en skal få eselet til å gå - skal en bruke pisken, eller lokke med gulrota? Og hvilke virkemidler har en i tilfelle å velge mellom, i disse kategoriene? Jeg får vel ta rollen som Don Alfonso ( for ikke-operakjennere!), den litt tilårskomne kynikeren som ikke tror på den gode viljen og den gode moralen. Og jeg ser ikke at vi har særlig mange positive virkemidler. Skal vi åpne oljepengesekken, og gi gratis jaktammo til de som ikke har mer enn 2 mislykte prøveserier? Eller skal stat/kommune/skytterlag sponse de som ikke lykkes på en eller annen måte? Får jeg gratis bukkejakt i Forolhogna hvis jeg mislykkes på 10 serier på rad (jeg har noe gammelammo liggende, som nok kan brukes til et så godt formål!). Hvis ikke noen kan hjelpe "vingemuttern" med et godt, "tvangfsfritt" forslag, er jeg nok redd vi må se på det andre settet med virkemidler. EDIT.: Jeg ser at "Dagl" har kommet med et konkret forslag mens jeg skrev innlegget. Dette har vi prøvd her på kanten, og det virker for de noenlunde motiverte. Den eventuelle "problemkategorien" får vi ikke med på dette heller. Som jeg nevnte i forrige innlegg, det har ingen hensikt at en som ikke skyter godt, innprenter feilene sine ved å skyte en masse skudd. Og "Staten"/NJFF/Skytterlagene har ikke kapasitet til å instruere samtlige rifleskyttere hvert år. Mitt forslag blir da følgende: Skyteprøven blir, av praktiske årsaker (baneanlegg/kapasitet) som i dag (eventuelt krympes sirkelen til 25 eller 20 cm). "Prøveskuddene" faller bort. MEN: Jegerne får et skjema sammen med jegeravgiftskortet, der arrangøren før prøven fører på våpennummer/kaliber, og etter prøven fører på bestått eller ikke bestått, for hver serie. Dersom skytteren får 3 mislykte serier, må hun/han gjennom en kort, grunnleggende skyteinstruksjon, og så får en nytt skjema, og nye muligheter. Får en igjen 3 mislykte forsøk, blir det instruksjon "trinn 2" osv. Dette forslaget tar opp noen av de viktigste ankepunktene mot nåværende opplegg: a: De som mener de skyter godt, har ikke noe ekstrakrav for å gå opp til prøven (frigjør en del skytebanekapasitet). b: Dersom en ikke lykkes, har en rett til å få kyndig instruksjon c: Skjemaet må skytteren ha med, og legge fram før prøven. Dermed unngår en at jegere omgår evt. lokale begrensninger på antall prøver pr. dag/uke. d: Når ordningen blir etablert, vil det fort ryktes hvilke skytterlag/JFF'er som har gode instruktører, og disse lagene vil da få flest prøvekandidater (og mest gryn i kassa). Det vil motivere legene til å utdanne instruktører. e: Ordningen skiller ikke på hvor mange forskjellige våpen en jeger vil avlegge prøven med. Det er det 3. mislykte forsøket som gir billett til instruksjon, uansett om et er kommet med mauseren i 3006, et med BRNO-en i 375 H&H, og et med dobbeltrifla i 470 NE.

Jeg tror ikke den jevne kammermedlem er skeptisk til å "kreve litt mer" av jegerstanden. Det man kanskje (med god grunn?) er skeptisk til, er trådens hovedtema - et forslag om å øke antallet "treningsskudd" til 100, uten at de nåværende 30 treningsskudda er skikkelig evaluert. Uten en slik gjennomgang, er nye forslag omtrent som blyhaglforbudet - man føler at man absolutt må gjøre "noe" - og så kommer man med et forslag som omtrent har samme effekt som å forby røde raggsokker på jakt. Hvis man innser sin egen begrensning, er det uproblematisk å være med på jakt, sjøl om man må ha flere forsøk på skyteprøven. Jeg har jaktet sammen med mange som ønsker å få de letteste postene, eller å gå drev der de sannsynligvis ikke får skuddmuligheter, nettopp fordi de anser noen av oss andre som vesentlig bedre til det å legge inn drepende skudd i krevende situasjoner. Som jeg skrev i tråden om "Bukkejakt i Skottland": "Skyteprøven for storviltjegere er diskutert i andre tråder. Etter å ha observert et minst firesifret antall slike forsøk, er min mening om "makshold" ganske klar: For halvparten av de som avlegger denne prøven, må "maksholdet" være 50 meter! Liggende, gjerne med støtte, mot stillestående, voksen ELG, under ellers ideelle skyteforhold! For den andre halvparten, er "makshold" lenger - og varierer. Jeg slutter meg til "M67": "På buejakt-kurs lærte vi at hver mann har sitt makshold, det er litt nærmere enn det holdet du kan sette ALLE skuddene i det vitale området på dyret. Man må således trene så mye at vet hvor langt det er - med bue kan det være 15m og med rifle er det for noen 50m og for andre 600m, men det er individuelt." Dette gjelder altså stillestående dyr - sjøl om dyret bare rusler rolig, blir skytingen MYE mer utfordrende enn når det står stille." Da forslaget om "trening" for jegere dukket opp, var jeg faktisk såpass interessert i dette at jeg registrerte et firma som skulle drive med instruksjon av riflejegere. Men kravet ble altså bare 30 smell (noen jegere får enkelte "uforklarlige" bom, på den måten sparer de 5-6 skudd i løpet av seansen!), så "forretningskonseptet" forduftet. Jeg støtter gjerne tanken om å få en del av jegerstanden til å trene mer, og innser at det må et lite "ris bak speilet" til for å oppnå det. Men da må vi ha et opplegg som kan gjøre de fleste til bedre skyttere, ikke bare at de skal gjennomgå en rituell øvelse.

Dette må være en jeger som driver meget målbevisst jaktutøvelse. Nemlig å skyte et dyr som er like stort som skyteprøvereinen, som står i ro med venstre side mot han, på akkurat 100 meters avstand. Ærlig talt, vingemutteren, jeg synes ofte du har mange gode poenger, men denne gangen er du mildt sagt så langt ut på viddene at du ikke en gang kan se en villrein! Hvordan vet du at denne "moralske jegeren" virkelig gjør som han sier? Ut fra min bedømmelse av situasjonen "Gal mann" refererte, er det bare en ting en kan slå fast, nemlig at denne jegeren var ganske kjapp i replikken.

6,5 Scan er den standardiseringen av 6,5-kalibret som ble gjennomført i forbindelse med at skytterorgansisasjonene i N-S-D skulle innføre nytt våpen (som ble Sauer 200 STR). Etter at "Geværkommissionen" var ferdig med sitt arbeide før forrige århundreskifte, ble forskjellige tolker benyttet i Sverige og Norge, det norske kammeret for 6,5 Krag ble derfor noe rommere enn det svenske 6,5 Swedish Mauser. Konspiratører mener dette ble gjort med vilje av nordmennene, slik at ved en evt. krig med Sverige, skulle nordmennene kunne bruke erobret svensk ammunisjon, mens svenskene ikke kunne bruke norsk. Det er ikke noe belegg for den historien. Scan-kammeret ligger midt i mellom - så gammel ammo av både svensk og norsk produksjon går inn. Og 6,5x55 er en felles norsk-svensk patron, kreert av Geværkommissionen!

De billigste siktene fra noenlunde anerkjente merker som Tasco og Bushnell er ganske bra mekanisk, det er den optiske kvaliteten som er ofret. Skyter man lite, og stort sett i godt dagslys, kan de gjøre jobben. Så disse kan være verdt de få kronene de koster. Derimot kan du ofte finne "gode" tilbud på diverse obskure merker (på Finn, f.eks.). Disse siktene har en god side, utsiden! Det er den som selger, til folk som mot årsskiftet har god tro på en rødkledt person med reinsdyrslede. Innvendig er det så som så, men det optiske er jo ikke totalt ubrukelig, for den potensielle kjøperen kunne jo finne på å se gjennom vidunderet (i godt daglys, ellers ville han neppe sett noe som helst). Det som er dårligst, er den mekaniske kvaliteten. Det skal ikke mange skuddene til før retikkel og evt. "rødpunkt" slenger fritt! Styr unna, og bruk i alle fall ikke slikt mot levende vesener!

Debatten var visst startet av en som kaller seg "mangfold". Etter uttalelser som denne, tro jeg nok betegnelsen "ENFOLD" passer bedre: Vedkommende var for eksempel totalt uvitende om nødvergeparagrafen i Straffeloven. Da er det godt gjort å skryte av sin påståtte utdannelse og intellektuelle nivå!

For det første - ikke start noe M98-prosjekt ut fra et lyseblått ønske om å få ei superbørse for småpenger! Er en ute etter jaktvåpen, får en billigere og like gode (men ikke original Mauser-kasse, da!) våpen, nye eller pent brukte, for mindre enn sjøl et rimelig prosjekt. Hvis en får tilbud om en M/67, som ikke er altfor romskutt, til dagens pris (1-2 lapper), er dette et godt utgangspunkt, særlig hvis den har stillbart avtrekk (standard fra -77). Hevarma trenger en ikke endre, hvis en ikke har et usedvanlig klupmete okular på kikkerten. Så en kommer langt med kikkertmontasjer (f.eks. Leupold QR-skinne), sikring (f.eks. Bueler), nytt skjefte, og evt. kapping/kroning av løp. På en M/59 må en i tillegg endre hevarma. M59 har også som oftest bare et modifisert M98-avtrekk, bra nok til jaktbruk, men neppe til jaktfelt/langhold etc. Fra en M/98 er det bare låskassa og evt. avtrekket som kan brukes. En kan selvfølgelig bruke ei lite slitt originalpipe (i 8x57 IS, eller 3006 i versjon "F1"), men da er en vel i nærheita av de "ombygdge jaktmauserne" som blir avertert på Finn e.l.. Det kan nok være noen her inne som går fra "bra"- til "best"-komponenter på mauseren sin, og da kan det bli noen tilbud! Følg med på salg-sidene!

Jeg fikk ca. 9,50 pr. kg for det jeg leverte til vår lokale "Skrot-Nisse" her forleden. Jeg tror prisene er avhengig av "spotprisen" på metaller til industrien i Kina - og som med oljeprisen, kan disse prisene variere ganske mye.

Er dette samme politikammer som rykket ut med bevæpnet anti-terror-avdeling, etter at Ravntind hadde skutt etpar kråker? At enkelte er virkelighetsfjerne og/eller mangler alminnelig vett og dømmekraft, kan jo gå bra, særlig hvis de sjøl og omgivelsene tar tilbørlig hensyn til denne "funksjonshemningen". Men når slike folk, av en eller annan uforståelig grunn, får posisjoner innen maktapparatet, kan det få de underligste utfall. Og tragiske, for dem det går ut over.

Jeg har tilhørt den kategorien som ikke mener at DFS skyter med "Forsvarets" våpentyper (og ikke har gjort det på gruelig mange år), nå som jeg ikke har tillitsverv i DFS lenger, kan jeg jo tillate meg å si det. Derfor er jeg også temmelig "udogmatisk" i synet på evt. nytt kaliber. Noen synspunkter kan jeg imidlertid lufte: Kaliber: Hvis en skal bygge opp under eventuelle stereotypier om "Ola Dunk", kan en jo tenke over at DFS vil skifte fra 6,5 til 223, mens amerikanerne går fra 223 til 6,8 SPC - som ballistisk sett er omtrent en Krag-ladet 6,5x55! Kostnad våpen: Vil våpenprisene øke pga. at Sauer må føre flere modeller/løpssett? Avtalen er gunstig for dem (de har for lengst kunnet sagt den opp), så de gjør det skytterorganisasjonene ber dem om. Men Sauer er ikke så nøye på leveringsdyktighet/punktlighet, de har monopol, og får jo solgt disse våpnene før eller siden, uansett. Kostnad piper: De innen DFS som ønsker 223 innført, har tviholdt på påstandene om at det ikke medfører større løpsslitasje enn 6,5 (som har minst dobbelt så stor løpsslitasje som 7,62??). I siste testrapport hadde kronografen deres gått i stykker, så de fikk ikke målt hastighetstap, bare utbrenning på bommene (som de fleste her inne vet, skjer utbrenningen mest i riflene - så gassen går forbi kula, og hastigheten faller). Det måtte vel kunne oppdrieves en kronograf på Østlandet? I alle andre sammenhenger er i alle fall "magnum"-kaliber, tunge kuler og saktebrennende krutt oppskrift på løpsslitasje. Man kan selvfølgelig redusere slitasjen, ved å bruke lette kuler og hurtigbrennende krutt. Det fører oss over på neste tema. Egnet for DFS-programmer? Noen har fått det for seg at 223 er uegnet på hold over 400 meter, og vil derfor ha et forbud mot lange hold i DFS-reglementet! Hvordan dette høres ut for langholds-entusiastene her inne, vet ikke jeg, men for meg høres dette ut som en aprilspøk! At 223 er godt egnet på 100 og 200 m er velkjent (noen av oss har visst det lenge, men når vi antydet at det kunne vært morsomt å prøvd kaliber som 222, 223, 22-250 og 243 W i DFS-sammenheng, fikk vi vite at det var uaktuelt). De som er vant med 6,5-ballistikk, vil nok velge tunge kuler - med økt kostnad og løpsslitasje. Kostnad ammunisjon: Det går med mindre krutt, bly og tambak i kulene (de fleste vil nok lade om 223-hylsene også). Så ressursforbruket blir mindre - men vil det gjenspeile seg i prisen? Som gammel kyniker tror jeg "markedet" tar det vi "forbrukere" er villig til å betale, uansett. Men hvis en virkelig vil redusere ammo-kostnadene, har jeg et annet forslag: Flytt klasse 1 og 2 over til 100 meter, og tillat kal. 22LR også for voksne/veteraner! Under noenlunde vindforhold er dette OK for oss som mest skyter for kaffe og vafler etterpå (joda, det er skutt 350 på 100 m med billigste type 22-ammunisjon). Hva jeg ville gjøre, hvis jeg ble DFS-diktator? Jeg ville innført (minst) 3 nye kalibre i DFS: 223, 6mm NBR, og 6,8 SPC. Men samtidig pålagt alle arrangører av større feltstevner å ha minst et hold over 400 (500) meter! Da ville det kanskje bli en litt mer interessant kaliber-diskusjon på stevnene!

Det som skjer når vi dør (den forrige svenskekungen ble steingammel, og rettet på slutten testamentet sitt fra "När jag dør" til "Om jag dør"), er at musklene fortsetter det de har gjort i en årrekke - å arbeide, dvs. å bryte ned energirike forbindelser. Men etter som vi ikke puster lenger, blir det ikke vanlig, aerobt, arbeide, men anaerobt arbeide, der det dannes melkesyre i stedet for CO2. Som ved en spurt på 1500 meter, blir musklene veldig stive av melkesyra, rigor inntreffer (fisk blir "fast i fisken"). Samtidig, Sako, starter cellene med sin egen destruksjon - den innebygde "sjølmordspakken" som finnes i de fleste cellene, lysosymene, begynner å bryte ned cellestrukturene, autolyse. I starten vinner melkesyren og rigor, men etter hvert blir en del av bindevevet løst opp, og muskelkontraheringen pga. melkesyra opphører. Disse prosessene kan svekkes/forsterkes av om dyret var jaget eller stresset før avliving (syre i musklene, og virkningen hormoner som adrenalin/noradrenalin). Det er også pekt på kuldeforkortelse, synes en det er kaldt å slakte, bør en snarest mulig få kjøttet inn i et temperert rom. Det er viktig å skille mellom autolyse og råtning. Det siste skyldes forråtnelsesbakterier, og unngås ved skikkelig slaktehygiene. Er slaktet rent, og har fått henge til det har dannet seg ei tørr hinne (bakteriebarriere), kan det henge langt ut over de 40 dg, blant annet pga. bezosyra, de fleste viltarter liker tyttebær!. Jeg mener 70 dg er minimum på voksen elg. NB! Det er temperaturen inne i kjøttet som gjelder, stikk inn føleren på et inne/ute-termometer.

Dette skulle jeg egentlig også skrive litt om, men nå kom du meg i forkjøpet. Et dyr som beiter, står jo i ro. Når det hever hodet og spisser ørene for å vurdere situasjonen, er det mer usikkert hva det vil foreta seg. Tar man seg tid til å se på dyra, vil en nok finne situasjoner der det er lite sannsynlig at de rører på seg.

Dette er et ømtålig tema! Jeg kan jo røpe at Tron stilte spørsmålet til oss andre i "styre&stell" herinne - uten å få særlig konkrete svar. "Jegerprøvelitteraturen" - DN - NJFF - jakfeltreglene etc. opererer med diverse "makshold" - noen ganger 200 meter, andre ganger 100 meter. Dette hevdes som en fast grense, lik for alle - og med min ringe erfaring fra jakt, skyting og ikke minst, fra skyteprøven for stolviltjegere, synes jeg det skurrer litt. Skyteprøven for storviltjegere er diskutert i andre tråder. Etter å ha observert et minst firesifret antall slike forsøk, er min mening om "makshold" ganske klar: For halvparten av de som avlegger denne prøven, må "maksholdet" være 50 meter! Liggende, gjerne med støtte, mot stillestående, voksen ELG, under ellers ideelle skyteforhold! For den andre halvparten, er "makshold" lenger - og varierer. Jeg slutter meg til "M67": Dette gjelder altså stillestående dyr - sjøl om dyret bare rusler rolig, blir skytingen MYE mer utfordrende enn når det står stille. Noen er opptatt av at flygetida til 400 m er 0,5 sek, og hvor mye dyret kan flytte seg på den tida. Da bør en gå tilbake til grunnleggende fysikk - det tar tid å akselrere et objekt. Hent fram en video av Usain Bolt, og se hvor langt han er kommet 0,5 sek etter startskuddet! Men på de neste 0,5 sek kan dyret flytte seg en del - for ikke å snakke om fra 1,0 - 1,5 sek. Dermed blir det en yttergrense for langholdsjakt, ut over den må en forutsette at dyret ikke finner på å røre på seg. Og det har en ingen garanti for.

Jeg er litt med på den. Alt som ikke er tillatt for norsk storvilt p.t. (257-kuler fins i 140 grs.) er "fint", jeg ville sagt at fra .257 til 8 mm er "medium" etter norske forhold, og at 338 og opp er "grovt". Men etter amerikansk betegnelse er alt opp til 32 finkaliber, 33-39 er medium, og fra 40 og opp er grovt. Det går jo samtidig fram at amerikanerne ser på sine "medium bores" som unødvendig grove til hjemlig vilt, så kanskje er vår inndeling like logisk for det meste av vilt nord for Sahara.

Erna Solberg har vært på skytebanen i Sørkedalen. Erna opptrer helt greit, hun. Derimot må jo den p...ers journalisten ha henne til å sikte inn i kameraet. Jeg liker ikke å se andres våpen fra den kanten! Og overskrift/ingress er: "Se Erna gå amok med våpen". Det gjorde hun slett ikke, tvert i mot, hun var et eksempel til etterfølgelse i våpenbruken. Og snakket fornuftig om skyting.

Sjekk ammunisjonslageret, Kammerater! Det blir kanskje ekstra hjortekvoter! http://www.nationen.no/landbruk/article4365977.ece

Jeg har akkurat FÅTT en 8 1/2 år gammel Sibirian-hanne (blir nok en tråd om "omskoleringen" til elghund snart). Jeg har noen kløver fra før, noen er litt store, noen litt små. Derfor blir det vel ny kløv til "Spock" når jeg tar en tur sørover, og drar innom Jan på Seleverkstedet. Jeg vil nok satse på den mest avanserte kløven, Spock er ca. 62 cm høy.

Jeg har samme erfaring som deg, sjøl om den ligger over 30 år tilbake i tid. Etter den tid har jeg ikke funnet noen grunn til å prøve slik ammo. Ammunisjon før ca. 1955 har korrosive hetter (visstnok unntak for US-Carabin), så dersom man skyter noe sånt, må man ta full pussesjau, med varmvann og alle mulige kjemiske remedier, hvis man vil unngå rust i løpet (og på sluttstykket). Hvis ammoen ikke har interesse for samlere, er det, som nevnt ovenfor, best å trekke ut kulene, og bruke dem sammen med nye komponenter.

Der tok du nok alle oss teoretikerne på fersken! Reduksjon av oppslaget med cosinus til skytevinkelen (som er det riktige, sjøl om noen av linkene til M67 kamuflerer det litt), virker bare minimalt. Endring i utgangsretning på prosjektilet, på grunn av endret rekylopptak, betyr sikkert mye mer! Mitt skytterlag hadde i mange år et "langhold" på 400 meter, med ca. 90 meter motbakke. To av de beste feltskytterne i området hadde ikke akkurat samme kroppsfasong, den ene var lang og skranglete, den andre var god og rund. Den ene stilte 300 m, og den andre stilte 500 m (husker ikke hvem som stilte hva), og de skjøt fullt, år etter år! Og begge holdt selvfølgelig på at avstanden de stilte var rett!

Nei, det må være andre som har stått opp med feil bein, inkludert M67 (og noen av linkene hans). Han sier jo det samme som jeg tillegger deg: Det M67 sier, er altså at et projektil (kan jo være en rakett) som skytes rett opp eller rett ned, bruker like lang tid til 1200 m som et som skytes horisontalt. Dvs. det er ikke påvirket av gravitasjonen, i alle fall ikke etter at det er ferdig akselrert?!? Hvis dere nøyer dere med alminnelige naturlover, vil dere se at min forklaring, og Rakkelhanens kosteskaft, er samme sak, og forklarer alt, uten å dikte opp noen nye, mystiske krefter. (og jeg har før sagt at jeg ser bort fra Coriolis, Magnus-effekt etc).