Jump to content

Jegermeistern

Members
  • Posts

    8,799
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    92

Everything posted by Jegermeistern

  1. Jegermeistern

    mauser m98

    Et greit våpen? JA. Brukbar til elgjakt? I HØYESTE GRAD. Brukbar til konkurranseskyting? SPØRS HVILKEN KONKURRANSEFORM. Er det verdt det? DET KREVER ET MER UTDYPENDE SVAR. Militære (antar den er det, den har vel tommelfingerutspring?) mauserkasser er ikke egnet til presisjonsvåpen. Mange har gjort som du planlegger å gjøre før, og etter å ha brukt gruelig mye penger på prosjektet, uten å få presisjon, har de kjøpt ei skikkelig, stiv kasse, og montert det som er mulig å bruke over på den. Slike prosjekt er forresten langt fra noe nytt, du finner blant annet en ganske komplett beskrivelse av et tilsvarende prosjekt i Asbjørnsen og Moe: "Norske folkeeventyr". Det heter: "Suppe på en spiker"! Det kan bli et OK bruksvåpen av en militær mauser-kasse, hvis det er det en vil ha (matingen, utdrageren, og affeksjonsverdien). Men en ny Brno American er bedre, og like rimelig! Jeg har en bruks-mauser (Heym-løp, Tupperware-skjefte og kikkert), en mauser inne til ombyging til 425 Fossdal (og da SKAL det være mauser-kasse!), en M/67 som kan bli noe a la det du planlegger, og så sikler jeg etter en oppbygd mauser i 308 NM, med glassfiberskjefte, hvis kontoen og politiet tillater!
  2. Jegermeistern

    mauser m98

    Det er jevnt over ei kleinere kasse! Det trenger den ikke være! Kongsberg brukte vanlige (krigsproduksjon) Mauser-kasser, som gjennomgikk en nødtørftig kontroll (Mentor kan fortelle mer om dette). Hvis denne mauseren ikke er en fin førkrigs-produksjon, har de fleste M/67 like gode eller bedre kasser. Og da er i alle fall hevarma OK, og løpet langt, og oftest i 6,5x55. Og så kan en jo eksprimentere med litt heimesløyd på skjeftet, før en kjøper KKC.
  3. Jeg var inne på "Favoritt jaktkniv"-tråden viewtopic.php?f=23&t=543 med omtale av min Puma 4-star Nicker. Skaftet ser litt for mye "designet" ut, men det er kjempegodt å arbeide med! Jeg har også en Puma Bowie fra 1967, den var min faste følgesvenn på pistolbeltet gjennom militærtida. Jeg kunne åpne "daumann"-bokser med den, og etterpå bruke den som barberkniv! Jeg vet ikke hvordan spanske og kinesiske Puma-kniver er, og har heller ikke til hensikt å utforske det. Du kan få kjøpt skikkelige Puma-kniver fra den tyske produksjonen på E-Bay, en 4-star som min går for over 400 usD!
  4. 2.500,-, noe stiv pris, men blir de første 500 nummererte, er det garantert ei OK investering (ikke så mye som er det i disse dager!). De fleste Brusletto/Helle-knivene er "nesten" - litt for mye preget av tollekniv-tradisjonen. Denne ser derimot ut til å være kompromissløs - dette er en JAKTkniv! Kan jeg bestille nr. 366?
  5. Gamle "Våpenjournalen" lurte også på hvor mye hastighet en mister ved å kappe pipa, og gikk til verket med baufil! Resultatet var omtrent som en kunne vente: En taper mellom 2 og 5 cm/sek pr. cm når en korter ned løpet fra en "normal"/"ideal"-lengde, minst for patroner med lite volum for kaliberet (og hurtigbrennende krutt), mest for magnumpatroner med saktebrennende krutt. 280-en er vel en liten magnum (du har jo sjøl den minste praktiske, 25-06, 6 mm - 06 er for spesielt interesserte), og da burde den vel hatt 65 cm pipe. Sier vi at den taper ca 3,5 m/s pr. cm, vil det si at du mister ca. 50 m/sek hvis du kapper pipa slik du tenkte. Det bør vel være til å leve med, hvis en vil ha demper? Som nevnt er tapet avhengig av forbrenningshastigheten til kruttet. Går du ned fra f.eks. 160 grs. til 140 grs. kuler (A-frame funker fint i 7 mm RM), kan du bruke et middels hurtig krutt, og taper forholdsvis mindre fart.
  6. Godt gjort at du har et positivt inntrykk av "Kammeret" etter å ha lest denne tråden, "rstkj"! "Aircooled" har kommet med advarsel allerede på side 3! Men fremdeles fører en del debattanter en diskusjon som er mer dogmatisk enn de religionsdiskusjonene vi har hatt under "Off Topic"! Hvis ikke diskusjonen blir ført i litt mer høviske former, blir tråden stengt! Edit: Ser at "hansen deluxe" har vært ute i samme ærend!
  7. Forslag om nye klasser eller endring av klasser må minst behandles av Skytterstyret, sannsynligvis blir det tingsak. Slike forslag må være godt gjennomarbeidet og underbygd (og gå gjennom lag - samlag). Å vise til diskusjon på et nettforum er neppe noe tungtveiende argument. Derfor foreslår jeg PRØVEOPPLEGG i et eller flere samlag. Slikt kan tillates gjennomført, for eksempel med henvisning til at en praktisk talt ikke har hatt deltakere i den reglementerte Jegerklassen. Forslag om slike prøveopplegg må sendes fra skytterlagene til samlagsstyret innen fristen for saker til ombudsmøtet. Avstandsmåler er ikke tillatt. I følge den svenske artikkelen brukte de ikke laserne, og de som hadde sikte med laser, tok ut batteriene. Dette for å hindre at opplysninger om avstanden "lekket" over til deltakerne i ordinære klasser.
  8. Chiefen! Kan du opplyse oss som ikke hørte "Norgesglasset" om hva som kom fram der? Enig i at saken kan bli avvist av lagmannsretten, hvis en PRIVATPERSON anker det retten oppfatter som en "fillesak". Derfor er det viktig at NJFF, DFS eller andre er med som "hjelpeinterverent" (eller hva det nå heter, juristene får presisere). Da skjønner de kanskje hvilke praktiske problemer en slik toking av regelverket medfører for alle som skal ha med våpen å gjøre (politiet kan vel også møte seg sjøl i døra?!). Hvor langt er NOJS kommet, forresten? Kan være en grei sak å profilere seg på!
  9. Jeg har prøvd å skissere et prøveopplegg som kan brukes på feltstevner i DFS. Og jeg takker for alle innspill! Halvspenn har jeg ikke erfaring med, annet enn med Rolling-Block'en på min gamle 37 mm Hagens kvalkanon! I forbindelse med et slikt opplegg, må en ha en generell passus om "tilpasning for særlige konstruksjoner". Så takk for tipset om halvspenn, Vargen! (Og kanskje du skyter bedre med 45-70 og jaktdiopter enn jeg klarer med 22-250'en!).
  10. Denne kjennelsen er ikke til "å leve med" for skyttere og jegere. Den impliserer at en alltid må bære med seg et våpenskap, eller i alle fall et avansert pengeskrin, til oppbevaring av ammunisjon! Nye kommandoer på skytebanene må vel bli følgende: "Lås opp ammunisjonsskrinene! Med 5 patroner magasinfylling og lading! Lås igjen ammunisjonsskrinene! Er det noen som ikke har låst inn ammunisjonen? Er det noen som ikke er klar? Jeg sier "klar" om 10 sekunder fra - NÅ!" Tingretten består av en jurist (av noe slags kaliber) og to domsMENN, dvs. minst en kvinne. Disse har minimal innsikt i juss, og sannsynligvis også i jakt/skyting, og hvis juristen er passende virkelighetsfjern, kan mange rare kjennelser avsis. Denne saken må ankes, og vi må bare gå i gang med å danne "støttefond" tvert!
  11. "Hvorfor ikke"? Ganske enkelt fordi det må kunne brukes på et vanlig feltstevne innen DFS. Og da må det ikke by på særlig mye merarbeid for arrangørene. Samt tilpasses så det ikke forstyrrer de øvrige skytterne, og ikke går ut over sikkerheten på standplass.
  12. Det er ikke noe problem med høyeste forstørrelse, men derimot med laveste! Har kikkerten mer enn 9x forstørrelse, så "taper" man den på 9x - enkelt og greit. Max-grensen kan settes til den største praktiske for faste kikkerter, evt. den laveste på store variabel-kikkerter. Det foresvever meg at 9x er brukt av NJFF/DFS??
  13. Det blir vel litt urettferdig. Lettare å bryte streken med .460 enn med .22 Lage tolkar til alle kaliber med flens som 700Nitro? OBS: Jeg glemte vel å si at denne klassen i første omgang bør utprøves i FELTSESONGEN. Og i feltskyting skal det ikke brukes tolk. "Urettferdigheten" med forskjellig kulediameter har en fortsatt i feltskyting for R/J, i grovfelten går vel de eventuelle ballistiske fordelene med 6,5 opp i opp med større diameter på 7,62. Men sjøl i baneskyting vil jeg hevde at 22-250 er bedre enn 45-70 (blir jeg og 700 VLS'en slått av en med bøylerifle, har jeg vel bare meg sjøl å skylde på). Jeg ser de praktiske problemene for baneskyting - skal det innføres noe lignende der, må en vurdere om det skal være tolker (med tapper for alt fra kal. 0.12 til 0.700), eller om en skal "synse" om treff, som på feltskyting. PS: Maxgrensa på kikkert for en "Jeger 4"-klasse må være den største praktiske fastkikkerten - hvilken er det, i tilfelle? Og kulebanekompensator? Skal det bare være tillatt i klasse 3 og 4?
  14. Viss du f eks tar deg ein tur på LS, og får med deg meir enn det som blir sendt på TV, so vil du sjå at det som skjer der er mykje nærmare formålsparagrafen enn "reinspikka konkurransegrein". - Eg skjønnar godt kva du meiner og ønsker. Men eg ser berre dei praktiske problema som gjer det vanskeleg å gjennomføre ei klasse der folk skal få komme og skyte med det dei vil av kaliber, våpen, siktemidler og utstyr forøvrig. Det blir veldig vanskeleg å få ei rettferdig premiering i "åpen klasse" då folk stiller med ulikt utstyr etc. Skal ein ha premiering, vert det so mange begrensingar i "åpen klasse" at mange fell utanfor uansett. Jeg har nettopp lest en artikkel i "Jakt & Jägare" (JR) nr 10/08, side 40 - 44 (artikkelen er ikke å finne på jagarnasriksforbund.se), om 11 jegere/langholdsskyttere som stilte opp i et svensk feltstevne, med ulike "rigger", og ble varmt tatt i mot. De skjøt bare liggende, de fleste med 2-fot. Der som her går feltdeltakelsen ned, og det bør en gjøre noe med (ut over å diskutere det på ymse DFS-konferanser), ikke minst med henvisning til formålsparagrafen. Den største feilen med DFS sin "jegerklasse" er at den er begrenset til skyttere i klasse 1. Dermed er Rekr/Jun, klasseførte og Veteraner utestengt - med andre ord omtrent alle de som driver det praktiske arbeidet i skytterlagene. Da er det rimelig at de samme personene ikke er så veldig motivert for å lage interessante feltopplegg for en jegerklasse de sjøl ikke får delta i. Jeg sa tidligere at jeg ikke ville blande meg inn i dette i DFS, men jeg vil lansere et "forsøksprosjekt". Det går kort ut på følgende: "Jegerklassen" erstattes med følgende klasser (klassesetting etter utstyr, ikke etter skytterens evt. dyktighet): Jakt 1: Åpne sikter og jaktdiopter, våpenvekt maks 4,5 kg. Jakt 2: Kikkertsikte: Tillatt brukt maks 9x, våpenvekt maks 4,5 kg. Jakt 3: Kikkertsikte: Tillatt brukt maks 9x, våpenvekt maks 7 kg (dvs. felt-Sauer med kikkert). Jakt 4: Kikkertsikte: Tillatt brukt max (20 x? 40x?), våpenvekt maks (10 kg?), tofot tillatt. Kaliber: Alle lovlige til riflejakt. Avtrekksvekt: Minimum 0,8 kg (sikkerhet). Våpnet skal ha fungerende sikring, og bærereim. Ikke tillatt: Laser avstandsmåler (heller ikke i siktet), rekyldemper ("smellforsterker"). Jegerklasse er åpen for alle, men en må skyte for et skytterlag. Skyttere kan delta både i sin ordinære klasse og jegerklassen ved samme stevne, men må skyte ordinær klasse først. Hvorvidt jegerklassene skal få bruke skytterdress etc, og om de skal skyte kne (stå?) eller bare liggende, har jeg ikke tatt stilling til. For å få til en forsøksordning med dette kommende feltsesong, må saken meldes til samlagets ombudsmøte gjennom ditt lokale skytterlag. Sett i gang! EDIT: Forandret litt på kl. 3. EDIT 2: Kikkertsikte, tilføyd "tillatt brukt" i forbindelse med forstørrelse
  15. Ei overskrift i Dagbladet lyder: "Viste skuddsikker hud". Jeg synes denne "bekledningen" er særdeles lite skuddsikker. "Designeren" sier også at han bruker "kuler fra skytevåpen" i "kolleksjonen". Jeg kan ikke se annet enn etpar halssmykker som minner om projektiler, etter en rask kikk. Men kanskje dere kan komme til andre konklusjoner, hvis dere ser NØYE på disse bildene ?
  16. Dette temaet er debattert under "Våpen i samfunn": http://kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=59&t=9279 Legg merke til at det er en advarsel fra moderator på side 3!
  17. Hvis jeg skulle levere inn en Lotto-kupong igjen, og det var kvadruppel-jackpott-runde, og jeg var den eneste som fikk 7 rette, skulle jeg kjøpe: 1: En pent brukt Rolls-Royce (og måtta ansette privatsjåfør). 2: En Jaguar 420, for stilig-sportslig kjøring. 3: En Morgan, for å kunne kjøre med fortidas mangel på komfort. 4: En 4x4 Super-lav&høy-jeep, som bare er brukbar til kjøring som ikke er lovlig. 5: En skikkelig, diger bobil med dobbelt våpenskap. 6: En rød VW 1300 67-modell, make til den første bilen jeg hadde. 7: En Polo diesel, som jeg som miljøbevisst kunne brukt på langkjøring. 8: En el-bil, (miljøriktig hvis elektrisiteten er fra fornybare kilder). 9: En lukseriøs mini-buss, i tilfelle jeg skulle frakte et fotball-lag. Oi- der passerte jeg grensa for både den foreslåtte og den nye "bilgarderoben"! Og jeg innser selvfølgelig at det må være en slik grense, så mange miljøproblemer, og så mange dødsfall og skader som bilene representerer. Så POD har vel rett, når de så det nødvendig å innføre en "bilgarderobe". Og krav om pengeskaps-sikker garasje fra 1. bil, og politikontroll av oppbevaringen. Hva? Er det ikke biler de vil begrense, sier du? Er det JAKTVÅPEN??? Hvor mange problemer representerer jaktvåpna, da, i forhold til bilene?
  18. Vi venter minst like spent som deg på domsslutningen fra tingretten, Ravntind! I melomtiden kan du jo evt. opplyse oss om det er noe "annet" i saken. Og om det skulle være noe som kunne gi politiet et snev av grunn til å gå til væpnet aksjon i dette området, etter en telefon om at det var avfyrt noen skudd. Er det bitre nabokrangler der, f.eks.? Eller et sted der A- eller B-gjenger ynder å skyte på hverandre? Mistanke om krypskyting etc. berettiger ikke til væpnet aksjon. Bevæpning i forbindelse med miljøkriminalitet er i alle fall ikke tema på oppsynskurs.
  19. Dersom du får dom mot deg i denne sakenm, Ravntind, (hvis du har framstilt den rett), må du anke! Og her må alle jeger- og skytterorganisasjoner (også DFS!) gå inn med støtte. Det blir jo helt umulig å ha med seg våpen noen steder, hvis det ikke er godt nok at hytta er låst, og at du er i samme rom som våpenet! Ellers kan jeg ikke dy meg for å lure på hvor reell den påståtte ressursmangelen i politiet er, når de kan gå til væpna aksjon på grunnlag av lovlig jakt, midt på natta! Og sjøl om vi har mange fornuftige politifolk her på forumet, har nok den etaten også fått sin andel av folk uten for mye mellom ørene!
  20. Under krigen drev de norske marinesoldatene på Sheltland "fritidsjakt" på mer eller mindre tamme kaniner, med sine utleverte Sten-Guns, 1911 etc.. Det kom klager over denne "jakten" til sjefen, som først prøvde å nekte for forholdet. Men stilt overfor en overveldende bevisbyrde, kom følgende gullkorn: "If my boys have shot rabbits, they've done it in self defence!"
  21. Neida, "Instefjord"-skjeftet jeg kjøpte i 1973 har vært på mange LS! Men skjeftet på bildet har en noe uvanlig vinkel på kolbekappa, som kanskje kan bli lagt merke til (på hvert LS må jeg forklare våpenkontrollørene hva festeskinna for skifeltsela er for noe, og at den er tillatt).
  22. Dette har vært en standard m/1894, produsert for Hæren, brukt av IR 5 fram til krigen. Den er oppbygd med, såvidt jeg kan se, et skjefte som er en kopi av Vikørs "Meisterkolbe". Originalene har "Meisterkolben" innbrent under pistolgrepet. Jeg vet at kopier ble laget bl.a. av en Instefjord på Laksevåg (har en slik sjøl). Diopteren kjenner jeg ikke (Arnesen? Williams?). Jeg tviler på at våpnet har "Danskavtrekk" (det ser du når du tar av skjeftet). Er pipa kaldhamret (nyere Kongsberg)? Kan tenke meg at dette er ei ombygging fra 1960-tallet. Omsetningsverdien på et slikt våpen er praktisk talt kr. 0,- - strøkne våpen (med god pipe - finavtrekk - kurant diopter og skjefte) går for ca. 1500,-. Våpen som dette står det dessverre hundrevis av i politiets kjellere, innlevert under "våpenamnestiet". Men dersom pipa er OK, holder våpenet i massevis til å ta premie i klasse 1 og 2 på Landsskytterstevnet (hvis det kommer gjennom våpenkontrollen med dette skjeftet, da)! EDIT.: Produksjonen på Kongsberg gikk for fullt, eller vel så det, i årene 1905-07. Det ble produsert 10.674 stk M/94 for Hæren, og 3.047 for private/skytterlag. Dessuten 2.250 M/95 for Kavaleriet, og 2.250 M/1904 for Ingeniørvåpenet. Videre 401 "Guttekarabiner", det er vel i tilfelle disse som kan ha en viss samlerverdi, i original stand.
  23. Dette var svært uklart - mener du en ombygd Krag, med baneskjefte (og diopter - stillbart avtrekk?) I så tilfelle skal du være glad hvis du får over 1.500,- for den. Etter beskrivelsen kan det neppe dreie seg om en Krag i original stand. Men skulle det være tilfelle, kan selvfølgelig en interessert samler gi mer for et strøkent eksemplar. Men en "herpet" originalkrag kan neppe selges for særlig mange hundrelapper. Hva slags "utstilling" dette våpnet skulle vært på, aner ikke jeg! Hvis det er en tilnærmet originalkrag - puss den opp, og bevar den som et minne (ikke plomber den!). Hvis det er et banevåpen - meld deg inn i nærmeste skytterlag! NB: Poster du et bilde av våpnet, med nærbilde av kasse/stempling, får du nok mer presise svar!
  24. Jeg kan ikke huske noen slik artikkel fra "VJ", men skal, med største fornøyelse, bla gjennom noen gode, gamle årganger! Derimot skrev jeg en artikkel i "VJ" nr 1/1996, om treffpunktvandring med jaktvåpen når man øker ladevekta. Konklusjonen var stort sett at øket ladning ga endringer i treffpunkt, pga. endringer i løpssvingning. For en banekrag vil en vanligvis ende i ca. 5-er opp og venstre, hvis begge klakker bærer likt. En kamerat har en Krag som setter skuddene rett til venstre. Krag og Mauser i original, militær utgave har pipa "tjoret" til skjeftet med bånd. Dette hindrer store endringer i treffpunkt med fuktig ammunisjon (eller endring av ladning - kulevekt). EDIT: Riflingen på pipa må henge sammen med gjengingen i låskassa - pipa skal skru seg til av seg sjøl når en skyter. Skifter en rotasjonsretning i løpet, kan en risikere at pipa skrur seg ut av låskassa!
  25. vi sjekket kjevene og der er 3dje tann forfra 2-delt, på fjordyr skal de være 3-delt Elgen feller den tredje kinntanna (som er tre-delt) i løpet av sommeren eller høsten. Som "merkel 150e" sier, kan det derfor være et 1 1/2 års dyr, sjøl om 3. kinntann er 2-delt. Den vil da som regel være hvit, eller i alle fall markert lysere enn 4. kinntann. Men hvis dyret har vokst fort, og felt tanna allerede på vårparten, kan det være liten fargeforskjell mellom tennene. Derfor kan en ikke være sikker før en har analysert tannsnitt. For øvrig er det mye små elg på våre trakter, i alle fall ute ved kysten. Vi skjøt ei kvige (trodde vi) på 115 kg for 2 år siden, den var 2 1/2 år, og gikk dermed på "voksenku"-kvoten. Med så seintvoksende/småvokst elg, burde 2 1/2 års dyr vært skilt ut som egen kategori i bestandsplanene. Det er tross alt forskjell på å skyte ei lita, mager ku, som ikke ville tatt kalv på iallefall 2 år, og å skyte et produksjonsdyr i sin beste alder. Modellene skiller ikke mellom dette.
×
×
  • Create New...