Jegermeistern

Det er en eksererspatron i 7,62 Nato, ja. Jeg fikk utlevert 5 sånne samtidig som jeg fikk en fabrikkny AG-3, i 1972. Kulene skal sitte fast, er de løse, har den nok fått mye "juling". Har noen igjen av dem, så hvis noen patronsamlere er interessert - . Jeg har også omtrent ei eske (ca. 35 skudd) av samme type kortholdspatroner som på bildet, kal. 30.06, (fra midt på 50-tallet?). De er ladet på Raufoss, hylsene er omladd, og har bunnstempler fra krigen og utover. Som nevnt, patronsamlere kan sende pm - .

Jeg vet ikke hvilket merke pipa di er - Sauer-piper varer ikke så lenge som Heym, som ikke varer så lenge som danskepipene - sier noen. Jeg har aldri telt skudd, men pipene varer lenge hvis du skyter lette kuler, ladet med hurtig krutt. Det sikreste målet for pipeslitasje er utgangshastighet. Når riflene, og etter hvert bommene, blir slitt fra overgangskonus og framover, mister en fart. Presisjonen kan likevel være god, inntil riflene i ytterste del av pipa blir slitt. Ta ut pipa og tørrpuss skikkelig rundt innfestingen. Der må det ikke finnes anelse oljefilm, dersom en skal beholde presisjonen.

Jeg fikk ny AG-3 på rep i 1972. Jeg pussa og stelte den, og den takket med å sette nydelige samlinger (jeg polerte kanskje avtrekket litt mer enn tillatt!), sjøl om jeg ikke hadde skyteferdigheter på Høggerns nivå. Dessverre måtte jeg levere den inn da jeg ble oppsatt med annet tjenestevåpen. Andre AG-er jeg fikk utlevert til div. konkurranser, kunne dessverre ikke oppvise noe i nærheten av presisjon (sjøl om de ble testet av skyttere med OK syn).

Var dette noen agurksak? Det var i tilfelle langt nede på skalaen! Nei, her får du agurkhistoria som har alt! (lurer på om valpen tok hevn fordi den hadde fått et slikt teit navn ? )

Vi er ikke så veldig glade i "sutretråder"! Og det at man har gjort et godt kjøp en plass, betyr ikke nødvendigvis at alle andre er "bare rævva"! Våpenforretninger er (mer eller mindre) gode på våpen - men de fleste av dem er ikke spesialister på data/heimesider. Disse tjenestene kjøper de gjerne hos andre - og hyppige oppdateringer koster, gjett hvem som i så tilfelle må betale det i siste instans? Kataloger, som Schou - Intersport/G-sport - Jaktdepotet, legges gjerne ut i en eller annen "fotografert" (pdf?) versjon - da er det ikke lett for hvermansen å endre priser og andre spesifikasjoner. Derfor tar alle forretningsdrivende forbehold i salgsmateriell.

Nå må du kanskje hjelpe meg med litt tekniske ting igjen, "M67". Jeg har lest masse om "innbrekking" (innbrudd? Noe bedre norsk ord? "Innskyting" betyr jo noe annet!) av løp. I min tidlige skytekarriere sa en bilmekaniker (og god Stang-skytter) at hensikten med å bruke MoS2 var å gjøre en slags settherding av overflaten i løpet. Kruttgassene gjør omtrent det samme, men med MoS2 (eller annet lurium) går denne prossessen fortere. Derfor har jeg stort sett sølt litt svart f...skap på kulespissene de første 50 - 100 skudda. Til ingen nytte? Ellers stemmer det at oppskriften på løpsslitasje er tunge kuler og dertil hørende saktebrennende krutt (jfr. diskusjonen om 5,56 i DFS). Piper til kaliber 9,3x62, som stort sett lades med krutt i N-150-klassen, bør holde ut levetida for de fleste av oss med normalt jaktbruk.

Med fare for å være veeeldig politisk ukorrekt - det er jo mulig Vebjørn har konvertrert til Islam siden sist! Da skal man jo vende seg mot Mekka, knele og be 5 ganger om dag! PS: Flaks at skivene sto i samme retning som Mekka, i tilfelle! Edit: I litt mer seriøs modus- det er ikke bra/ille/en skam (stryk det som ikke passer) at en stor og, i egne øyne, seriøs avis som Aftenposten har så dårlig kjennskap til norges nest største idrett. Lurer på hvordan abonnentene på Oslo Vest ville reagert, dersom avisa hadde skrevet tilsvarende vrøvl om golf?

Hei, og velkommen til forumet! Det første og siste spørsmålet ditt kan andre svare bedre på enn meg. Det andre kan jeg også bare svare generelt på - søknader skal være komplette når de leveres. Men hvis du har en grei, lokal sheriff, kan du kanskje få levert søknaden uten bekreftelse på 6 mnd. aktivitet. Så gjør de alle undersøkelser (regn med å bli saumfart!) om deg, og når du klasker 6-mnd-beviset i bordet, blir søknaden innvilget/omgående oversendt til våpenavd. med anbefaling. Hvem du mener at skulle kunne oppbevare våpen for deg, er litt uklart - hvis det er klubben, vil vel praksis mange steder være motsatt: Du kan få disponere et av klubbens våpen i "6-mnd-tida", i alle fall hvis du oppbevarer det i klubbhuset/banen når det ikke brukes.

Du må hjelpe oss med litt flere opplysninger: Hylsefasong, og diverse mål (noenlunde nøyaktig). Bilde hadde jo vært bra!

Og hvilke forslag har du til hva en jaktende og skytende kvinne, med en ikke våpeninteressert ektemann, skal gjøre? (Man må langt tilbake i tid får å finne en tilsvarende kjønnsrollefiksert tekst!) Til de kvinner eller menn som vil utvide "garderoben" ved å registrere våpen på ektefelle/samboer, vil jeg gi et lite råd: Registrer i tilfelle de billigste og/eller de våpnene med minst affeksjonsverdi på "din bedre halvdel"! Ved et eventuelt samlivsbrudd (som rammer omtrent halvparten av oss!), vil våpnene tilhøre den de er registrert på. Og dersom Blaseren, med 5 ekstraløp, og den graverte sideliggeren din, bestilt etter mål, står registrert på en forsmådd partner, ser du dem i beste fall igjen under "jakt" på finn.no!

Jeg har også lest gjennom "Åpen klasse"-tråden, og ser at vi delvis diskuterer samme sak. Som jeg nevnte i den tråden: DFS er en tungrodd organisasjon! Eventuelle endringsforslag bør være godt gjennomarbeidde. Og DFS er livredde for å tråkke i NJFF sine bed - derfor kan vi ikke vente at det kommer programmer som truer oppslutningen om jaktfelt. Mange sier mye stygt om "kondomdresser" - men DFS har stort sett holdt seg til Internasjonal-reglementet, for å unngå å finne opp kruttet på nytt. I "Aspirant"-klasse, og til skifelt/skogløp, tillates ikke skytterjakke/-bukse. En vesentlig grunn til at DFS er kritiske til kikkertsikter, er nok å unngå juks, spesielt i feltskyting. Satt på spissen, kan en tenke seg at to gode feltskyttere melder seg på feltstevne, og får en kamerat med HV-mauser med 40x70-kikkert til å ta skiva i mellom, som "spotter". Slikt kan en unngå ved å plassere alle kikkert-skytterne på en fløy på standplass. En mulig start for "Åpen klasse" kan være å etterligne reglementet for "Aspirant"-klassen (skytterboka pkt. 7.221). Dvs. lik "premiering" for alle deltakerne. Som "premie" kunne jeg godt tenkt meg en lite "skilt" (som navneskilt på våpen), der arrangør, steventype og dato var inngravert, som kunne limes opp på en plakett. OBS: Det finnes retikler med sirkler - Tasco har en de kaller "Pro-Shot", jeg har en slik 1,5 - 4,5-kikkert liggende, den kostet omtrent 40 dollar.

Det blir nok en tur nedover til Evje. Jeg har vært påmeldt på LS hvert år fra 1973, og bare skulket 4 stevner, så det er nok en gammel (u)vane. Her på forumet får du vite alt!

'Hvis sønnen din er 8 år nå, så er det fortsatt 3 år (til det året han fyller 11) før han kan delta i klasse Rekrutt, og dermed kan skyte med 223 eller 6,5x55. Fram til da må han i tilfelle delta i klasse Aspirant, der ALLE skyter med 22 LR utendørs. Og alle får lik premie, uansett resultat!

Joda, det er korrekt, enn så lenge. Men med den nye forskriften vil antall registrerte våpen gå ned. Men vi kan forvente at de uregisterte vil øke i antall. DESSVERRE! Hvilke grupper av uregistrerte våpen er det du er så forventningsfull på vegne av? Jeg tilhører dem som mener at våpenlovgiving har liten effekt på våre "yrkeskriminelle" medborgeres våpenarsenal, all den tid deres "yrkesetikk" er å ikke følge lover og regler. Det er nok heller hyppige kontroller, "uropatruljer", som kan få inn noen av disse våpnene. "Garderobe-reglene" gjør kanskje at det blir noen færre våpen blant oss entusiaster - men kanskje desto flere systemrifler, med et utall løp og sluttstykker! For Ola Gjennomsnittsjeger/skytter blir det vel tvert i mot noe lettere å registrere flere våpen? Jeg tror uansett at vi fortsatt får forskjellsbehandling - og diverse "komikveld-situasjoner", av samme grunn som før - våpenavdelingene er bekvinnet med ukyndige folk, med en inngrodd mistro til oss alminnenlige innbyggere.

Gratulerer med flott rigg - men kan du gjøre trådtittelen litt mer opplysende?

"Forbedret Elite" var (utgått) Norma med Hornady Interlock-kuler. Jeg og andre har skrevet om den i denne tråden . De store blodårene som bør ødelegges, ligger inne i brysthola - aorta (hovdedpulsåra) går fra hjertet, og "det lille kretsløpet" går mellom lungene og hjertet. Utbløding pga. muskulær skade er meget usikkert - som nevnt over, kan dyr gå langt med stygge sår. Men på vårt lag har vi hatt etpar "flaks-avlivninger" - en gang skjøt en skytter mot et dyr i fart, og regnet med å få det i roligere trav på en bakketopp. Dit kom det aldri - han hadde skutt av begge lårpulsårene i lyska på dyret! En annen skjøt på en kalv, men så at han skjøt for lavt, og gjorde klart til oppfølgende skudd. Kalven la seg, og "oppgav ånden" - pulsåra på det eine frambeinet var kuttet! Edit.: Begge disse dyra ble felt med flotte "kjøttsparer-skudd" - på det første fant de nesten ikke skuddhull - men det er altså ikke noen eksempler til etterfølgelse!

I denne tråden spør mange etter dokumentasjon. Skal en ha "knall og fall" -effekt på elg eller andre høyerestående dyr, må en treffe sentralnervesystemet. Hvis du ser for deg et røntgenbilde av en elg, kan du plassere skuddet litt skrått forfra, mot storbeina, og like under nederste del av ryggrada (som skrår nedover mot overgangen bog/hals). Da vil sannsynligvis splinter av kula og/eller beina treffe ryggraden, og gi lammelser, i tillegg til at lungene blir fullstendig maltraktert. Hjertet vil derimot som oftest berge for et slikt skudd, da det sitter lenger ned. Men et slikt skudd må skytes med god elgkule, og solid nok kaliber til å gjøre jobben!

Hvis du vil vite hvordan 120-grs kuler funker på elg, må du nok utenlands. Her i landet er 9 g/139gr minstevekta. Men jeg er ikke i tvil om at elgkuler i 120 gr vil gjøre jobben. Hva er hensikten med å bruke eksploderende kuler på elg? Jeg har vært på ettersøk, der ytre del av bogen praktisk talt var blåst bort, og elgen likevel hadde trasket et godt stykke inn i neste prestegjeld. Hvis du absolutt skal sprenge elgen, har kvalfangerne eksploderende harpungranater, i hvertfall til 60 mm kvalkanon .

Den samme Per Søilen ble intervjuet om blyhaglforbud, og spurt om synspunkter på at "stål"- (skrapjern-) -hagl var dårligere enn bly. Til det hadde han følgende kommentar: "Jaja, jeg har da i alle fall blyhagl nok for resten av levetida".

Dette temaet er vel nettopp diskutert i denne tråden . Jeg ladet 10,1 g Oryx med CCI 200 heter, Norma hylser, patronlengde 77 mm. Kruttet var RP-15 , angitt ladning for 9,1/9,3 g kule til 835 m/s = 47,2 grains, 47,8 grs gir 850 m/s.. Ladningen ble testet i M/67 med 70 cm Heym-pipe (vinner vel 5 m/s pr. cm ekstra pipelengde med en slik kombinasjon kulevekt/krutt). 44 grs: 754 m/s 46 grs: 792 m/s 48 grs: 833 m/s 50 grs: 870 m/s. Det var litt tungt hevarmsløft på en av patronene med 50 grs ladning, så 48 grs. er sannsynligvis max. Hettene så OK ut med alle ladningene. Presisjonen, skutt med diopter/hullkorn på 200 m, var under 50 mm for alle 3-skudds-gruppene.

"Skyld", eller "skyldmark", var et system for å fastsette hvor mye de forskjellige gårdene skulle betale i skatt (langt nok tilbake i tida i naturalier, f.eks. smør). Forskjellige "skattekommisjoner" eller "matrikkelkommisjoner" vurderte denne "skattetaksten". Ble en gård delt, ble "skylda" fordelt skjønnsmessig. Jeg ville jo normalt ikke trodd at noen kan finne på å dra fram noe slikt fra den historiske skraphaugen, men jaggu klarte en småbruker innen vårt bestandsplanlag å finne en gammel avtale, som sa at for de gårdene (stort sett små bruk, får tillatelse til ca. 1 elg i året til sammen), skulle utbyttet av jakt og fangst fordeles etter "skyldmark". Da jeg laget reglene for bestandsplan- (da driftsplan-) -laget, gikk jeg sjølsagt ut fra elgarealet til hver enkelt eiendom, det er jo det vi blir tildelt elg/ setter opp bestandsplan etter.

Bjørn påskutt i Grong . Skytteren mener han traff (så han er kvalifisert til kost og losji for resten av levetida), men ettersøkerne fant ikke tegn til blod eller skade. Politiet advarer mot mulig skadet bjørn.

Man slipper jo rushtrafikk, bomring og stive boligpriser da. For å snu det på hodet: Skulle likt å se reaksjonene om billettene til f. eks en Bruce Springsteen-konsert i Oslo Spektrum ble forbeholdt innbyggerne i Oslo kommune. Beklager avsporing. Terskelen for avsporinger er høyere i agurktida, som kjent! Nåja, til det med billettpriser for kultur i Tiggerstaden - det ble vel nettopp meldt at Oslo får 4 ganger så mye statlige kulturkroner pr. innbygger som resten av landet (OK, jeg vet at det inkluderer Operaen, Nasjonalteateret etc. men det er jo morsomt å kunne hetse Oslo-folk likevel!). "Beklager avsporing" jeg også, ja!

Sannsynlig hendelsesrekkefølge. Mann med mye kapital får kjøpe store landområder til billig penge(mot kanskje å bestikke en eller annen) på 15-1600tall, eiendommer blir oppdelte videre i forbindele med at gårder deles opp og ryddes. Det stemmer at danskekongene solgte ut mye krongods (mesteparten hadde vært kirkegods før reformasjonen) på slutten av 1600-tallet, for å finansiere de mislykte krigene de førte på den tida. Men eiendommene på fjellet ble neppe solgt separat, de fulgte i tilfelle med salg av gårdene, eller rettere sagt, gårdpartene, jordbruket var fortsatt preget av sterk teigdeling. Kongene reknet fjellet som sin "private" eiendom, sjøl om det ikke var matrikkelført, bl.a. av den grunn ble jegere som bodde i fjellet avkrevd skatt/"jordleie" til Kronen. En kan kanskje se på kartet hvor det var tradisjon for at gårdene eide spesielle deler av fjellet, eller at fjellet var almenning. Det siste er i dag i stor grad videreført som statsalmenninger.

Kjøttdeigen skal vel gjøres om til noe som skal spises? Og da får en vel i seg blyfragmentene uansett? Jeg bruker å la alt kjøtt rundt (minst 10 cm) skuddhullet gå til kjøttdeig. Og da skjærer jeg det opp i små skiver, radialt ut fra skuddkanalen. Så skyller jeg disse bitene grundig i kaldt vann, flere ganger. Og som "sevenr" skriver, det blir mange små blyfragmenter på bunnen av baljen!