En fryktelig jaktopplevelse

[Påsan]

Utrolig kjedelig å oppleve slik selv. Men at man lærer av sine feil, er helt klart. Selvom jeg ikke er eldre enn jeg er, har jeg opplevd å skadeskyte ei elgku. Uggen følelse, MEN jeg vil påstå at jeg har blitt en bedre jeger i etterkant av dette..har en tendens til å holde igjen når holdet begynner å bli drygt nå, for det kommer alltids flere sjanser. Slikt vil skje før eller senere alikevel, desverre..

[Münsterjeger]

Sterke meninger her!

Kan fortelle om en episode jeg hadde i forrige uke som gnager hardt.

Jo, jeg er også fersk i gamet og er slike opplevelser man lærer av, i aller høyeste grad.

Jeg har kun fellt ett rådyr i mitt liv, og siden det har det vært mye jakting.

 

Jeg ble plassert på post i en liten tette hvor dyrene erfaringsmessig kommer.

Losen har gått i en time når jeg hører den blir borte. Hunden er to kilometer unna, får jeg høre av jaktleder som har astro.

Vi får beskjed om å bryte helt til losen snur, og kommer i full fart mot oss. Mot min post.

Jeg hører losen, og den kommer virkelig i full fart! Spenningen begynner og stige betraktelig, og hører plutselig dyret komme trampende.. Jeg legger opp og venter på at dyret skal komme.

Over stien og inn rett bak en busk 60 meter ifra meg.

Jeg peiser avgårde et skudd, og dyret fyker avgårde like fort som det kom, med bikkja etter.

Selvfølgelig skyter man ikke gjennom busker. Det er regel nummer èn!

Jeg går bort til skuddplasssen og finner 4 kuleknekte kvister samt at halve kule har dreid et fint 5 cm langt spor i et tre.

Dette treet var dog bak dyret.

 

Hvorfor sendte jeg avgårde dette skuddet?

Her blir bare antakelser da jeg ikke helt kan huske siden alt gikk så fort.

Jeg kunne se konturene av dyret gjennom buskaset, så ble antakelig blind på busken.

Jeg håpet og satset kanskje på at dette skal gå bra.

Men den aller største grunnen til at jeg følte meg litt overlegen akkurat der og da var vel at jeg i et lite mikrosekund kom til å tenke på alle historiene jeg har hørt om folk som feller dyr gjennom tetter så kvistspruten står. Historier fortalt av de store gutta, som vet hvordan dette skal gjøres. Det er disse en vil leve opp til.

I minuttene etter skuddet kommer en vond følelse i kroppen. Jeg går mot skuddplassen uten å ane hva som venter.

Heldigvis ingenting. jeg ser bare spor etter kula i kvistene og treet. Heldigvis ikke noe skadeskyting.

Men dømmekraften når skuddet gikk av var ufattelig dårlig. Ja rett og slett idiotisk. Jeg innrømmer det nå, og skjønner selvfølgelig at disse "store" gutta, antakeligvis har det mye i kjeften.

 

Atpåtil var dette med et nytt jaktlag, nye mennesker og viltnemda tilstede.

Joda, følte meg veldig liten, og fikk uttrykkelig høre at dette ikke var bra.

Mest urolig var jeg for hva viltnemdamannen kom til å si. Han pratet litt løst og fast og sa at det ikke var et bra skudd, og sa at dette har vel skjedd oss alle.

Jeg må si jeg vokste stort den dagen.

Det var tøft og møte jaktlaget igjen denne helgen, med enda mere nye folk. Men neida. De hadde nok skjønt at jeg hadde lært.

 

Det er en utrolig vond følelse og ha driti så ufattelig på draget.

DEt har skjedd mange, og det vil skje mange ganger til. Beklageligvis.

 

Og nei, jeg søker ikke kammerets sympati. Og nei, jeg kommer ikke slutte å jakte.

[Hjortefant]

Jeg synest faktisk at Bjer fortjener et klapp på skuldra, for han har lært mere i sitt korte jegerliv en noen lærer i løpet av et helt jegerliv!!!

(Og det er ikke fordi de andre ikke har feila!!!!! )

[MADMADS]

Det er slike hendelser som gjør deg til en bedre jeger.

Du kommer til å trene mer.

Du kommer til å trene skyting fra flere stillinger.

Og du er blitt litt mer kunskapsrik.

Lykke til videre.

 

Vetige ord fra en "gammal" jeger.

 

Det er vel desverre av slike erfaringe en lærer mest av.

Eg selv skjøt en kalv for noen år siden med et "godt" lunge skudd, dyret datt ned som det skulle, spratt opp igjen som en rakett, og forsvant inn i skauen.

Gikk rolig frem fant "mye" blod på skuddstedet, tydlige spor av av "lungeblod". MEN HVOR VAR DYRET.

Prøvde å følge sporet (blod) før det det forsvant og ble for mørkt.

Ringte Ettersøksringen, fikk beskjed om at det ville kome en med hund neste morning. Det kom så det en hyggelig kar neste morning med ehn ettersøkshund. Da eg viste skuddstedet, med alt blodet, og lunge vev, mente han at dyret måtte ligge rett bort i skogen.

Etter mange turer frem og tilbake mellom ulike spor/ruter fant vie endesporet. Da viste det seg at kalven og moren hadde godt ned i en vik og svømt "over" fjorden (fortseatte med masse søk etter dette men fant ingen nye spor). Fikk faktisk en annen ettersøkshund til å følge samme spor med samme resultat.

 

Var selv tidligere skråsikker (som andre er), om at jeg aldri ville skadeskyte, så flik så eg var å skyte .

 

Annen viktig lærdom som eg har hatt hatt av denne erfaringen er :

 

Ikke skyt hvis det begynner å bli så mørkt at man vil ha problemer med å finne dyret igjen. Har faktisk hatt dyr i siktet (Zeiss 8x56), men latt være å skyte da jeg er usikker på å finne dyret igjen.

Detter er som sagt avhengig av vegitasjon rund dyret.

Har hatt problemer med finne dyr igjen i tett Sitkagran skau, og områder med mye og høye Strandrør (meget høyt gress over ca.2m)

 

Det er bedre å angre på et skudd som ikke ble tatt, enn det som ble tatt.

 

Etter dette har eg også gått til anskaffelse av en "bøvelter" Savage FS 116 WW, i 338 winmag. med Zeiss 8x56, som eg bruker til skumringsjakt på små bøene. Da detter dyret "meget" fort.

Sauer 202 i 308 win bruker mindre nå en tidligere , da eg er blitt tilhenger av store hull = detter fortere.

 

MADMADS

[7 mm Rem Mag]

Synes det var modig av deg å legge ut denne erfaringen fra praktisk jakt. At 1 (en) perfekt bruker har ett annet syn, og heller hadde sett at denne lærerike tråden for ferske jegere ikke hadde eksistert, får heller så være. Som sagt, du kommer bare til å bli en bedre jeger etter dette.

[Ladden]

Tøft gjort å poste dette Bjer. Og når først en bryter isen så ser du at det popper opp mange som har vært i samme situasjon. Hvorfor? Jo, fordi det skjer oss alle.

 

En skadeskyting gir virkelig nyttig lærdom hvis man klarer å se årsaken, nemlig at det var et eller annet jeg som jeger gjorde galt eller feil. Det er en refleks for oss mennesker å prøve å finne ytre årsaker til hvorfor det går galt. Har hørt nok av bortforklaringer, og har sikkert kommet meg noen selv også.

 

Min personlige mening er at hver eneste gang vi lykkes med å felle et vilt så flytter vi grensene våre for hva vi føler vi makter. Ingen jaktsituasjoner er helt like og vi lærer kanskje noe nytt om våre evner hver gang. Men så kommer den situasjonen som vi ikke behersker og skadeskytingen er et faktum. Da blir det litt som å starte på nytt igjen. Vi må bygge opp troen på egne evner i en gitt skuddsituasjon. Selv satt jeg ei kule i skinka på den andre elgen jeg skjøt. Og da snakker vi ikke om å bomme på blinken med 15cm! Jeg hadde to dager i forveien skutt min første elg og var verdensmester. Så når kviga kom i gangfart litt skrått fra meg på nesten 150 meter var jo ikke det no problem. Heldigvis slapp vi ettersøk for ho datt på naboposten. Jeg lette etter den berømte spaden for å grave meg ned lenge og hvis jeg ikke husker feil så datt den neste elgen i los på rundt 10 meters hold. Dette er 10 år og 25 elg siden, men jeg har ikke løsnet skudd i en slik situasjon etter det.

[eies]

Felles skjebne gir felles trøyst. Eg har hatt ikkje mindre enn tre uhell (vil eg seie...) i haust. Har brukt dette innlegget på ein annan blogg og fekk vel helst blanda respons:

 

Sorgen og gleden de vandre tilhope,

Lykke og ulykke ganger på rad,

Medgang og motgang hverandre tilrope,

Solskinn og skyer de følges og ad.

 

Slik byrjar ein salme av Thomas Kingo. Kari Bremnes syng den så fint. Far min siterte ofte desse linjene. Kor mykje livsvisdom som ligg i teksten, er det kanskje ulike meiningar om. Men når ein føler at all ting går ein i mot, kan det vera trøyst og lindring i slike ord.

 

To gonger i år har eg vore heldig på jakt – til dels svært heldig. Men deretter, er det som om lukka har snudd og eg har vore forfulgt av uhell - i jaktsamanheng.

 

1. Det første uhellet var ein liten hjort, truleg ei (fjorårs)kolle, som vart skoten like ved elva. Hjorten bykste på, la seg over på sida, og sokk – i alle fall tilsynelatande - der elva var på det djupaste. Men truleg tok straumen det daude dyret og førte det nedover strie stryk og ut for fossar. Dette såg eg ikkje direkte sidan hjorten gjekk under vatnet, men eg går ut ifrå at det var slik det skjedde. Elva hadde relativt lite vassføring denne dagen. Det vart leitt etter hjorten både om kvelden og dagen etter, men ingenting vart funne.

 

2. Trass i at eg var noko nedtrykt, ville eg prøva meg att eit par dagar etterpå. Eg sat godt plassert i eit jakttårn då ei kolle og ein kalv kom inn på bøen. Skot vart avfyrt, men kalven vinkla av om lag 90 grader, og forsvann inn i noko skogkratt. Eit mindre ettersøk (eg har godkjend hund) denne kvelden og eit større morgonen etter, resulterte stort sett i funn av ei lita skinnfille. Erfarne ettersøksjegerar fortel at funn av ei skinnfille tyder på streifskot. Eit skot som har gått inn i dyret vil ikkje resultera i skinnfille, seier dei. Difor har denne hjortekalven det forhåpentlegvis bra, men han har nok ei rift i skinnet etter kula. Eit kjøtsår ville ha gitt blod på sporet. Heilt sikker kan me sjølvsagt ikkje vera – men dette er det som er sannsynleg.

 

Her vart det truleg gjort ein såkalla menneskeleg feil under påskytinga. Børsa vart kontrollert og det vart prøveskote. Avstanden var ikkje stor. Skytestillinga vart analysert etter alle kunstens reglar, men utan resultat. Den einaste mulege forklaringa var at det var kaldt denne kvelden, det var rim og is på ein bjelke der eg støtta meg, og børsa kan ha kome i kontakt med bjelken og det har vorte ein uheldig glipp sideveges i det skotet vart avfyrt. Noko betre forklaring har eg ikkje.

 

3. Ein kveld var eg på veg heim att då eg køyrde på ein hjort. Farten var liten, så truleg berga hjorten seg. Men sjølvsagt vert det gjort eit ettersøk morgonen etter. Bilen fekk nokre bulkar pluss eit knust lykteglas, men skulle snart avskiltast likevel. Så materielt er det ingen problem.

 

No sit eg og sturer litt framfor datamaskina: Kva blir det neste? Kor uheldig kan ein vera? Vil ulukka snart snu, eller må eg berre rekna med fleire uhell… ?

 

4. Eg har aldri rekna meg som overtruisk. Men: Ei ulukke kjem sjeldan åleine, seier eit gamalt ordtak.

 

Sorgen og gleden de vandre tilhope…

[Funtaz]

Aldri se ned på noen, med mindre du hjelper dem opp, sa Jesse Jackson.

 

Jeg har heldigvis tilgode å skadeskyte et dyr, men det skal også sies at jeg er 19 år og ikke har jaktet så fryktelig lenge. Jeg skal gjøre alt som står i min makt for å forhindre å skadeskyte et dyr, og etter å ha lest innlegget ditt er jeg overbevist om at du gjorde det samme.

 

Kom deg ut på jakt igjen!

[sako_35]

Må bare si at det står respekt av trådstarter.

 

Selv har jeg skadeskutt et rådyr for en del år siden, skjøyt av beinet på rådyrbukken, så den løp videre i området og ble felt etter antall påskytninger i området.

 

Skuddet jeg sendte av gårde var ifra stående, og ei kombirifle. Skuddet gikk nede til venstre. Tok å prøveskøyt børsa dagen etter på stående, samme resultat. Så der fikk jeg en aha-erfaring med denne kombirifla, den går rett i ved liggende. Årsaken var at jeg ikke trener med denne børsa stående, noe jeg har gjort i ettertid.

 

Så vi alle kan nok komme i en situasjon før eller siden med skadeskyting!

 

Det har skjedd og vil skje igjen!

 

Mvh

 

Sako_35

[Buster]

Skadeskyting er noe dritt, og det er bra at det "svir" skikkelig.

 

Men kom over det!! Du er i ferd med å bli en skikkelig jeger!!

[federal79]

Jeg vil med dette gi trådstarter et vennlig klapp på skulderen for innrømmelsen av at noe skjedde i avtrekksøyeblikket og det gikk galt,fryktelig galt.

Det vesentlige i historien har til nå blitt diskutert fram og tilbake,så det begir ikke jeg meg innpå nå. Men som en del folk alderede har poengtert i andre tråder, så er det trening og trening som virkelig teller. I Realistiske situasjoner!!!

 

Jeg ser hele tiden skyttere på banen som KUN skyter liggende,trenings skudd og oppskyting. And Thats it. Klar for jakt 3-4 mnd senere.

I mine øyne er ikke det særlig realistisk trening. Muligt noen vil arrestere meg nå og vingeklippe meg. (Bare å fyre løs isåfall)

Det er så altfor lett å se forskjell på jegre som frekventerer skytebanen ofte og de som ikke gjør det. Dette tror jeg de fleste standplass ledere vil si seg enig i.

Tenker da på sikkerhet, nervøs fikling med våpen, viser tydelig at situasjonen er ubekvemt.

Jeg selv er ikke den første i en forsamling som reiser meg opp og holder tale, for meg blir presset JEG legger på meg selv for stort. Mulig det er feil av meg å sammenligne dette med skyting, men jeg tror at om en får trent nok over tid så, og i et godt miljø vil denne ubehagen forsvinne litt om litt.

 

Sesongen 2008 tipper jeg at jeg har avfyrt langt over 1000 trenings skudd med jaktrifle. helt ærlig så tror jeg at max 100 av dem har vært liggende, resten har stort sett vært sittende på ræv med anlegg på knærene mine, og avogtil uten anlegg. Juli - august har fokuset mitt vært stående skyting.

 

 

Detter er overhode ingen fasit, men det funker som bare det for meg. føler meg sikker som jeg kan, på at jeg skal klare å avlevere et dødlig skudd fra både stående, sittende og liggende. Så kommer det store MEN. Som tidligere kloke hoder også har ymtet frampå det dukker gjerne opp "uheldige" hendelser som kvist i kulebanen, babling på radioen, dyre skjelven.. stol sekken kolapser i skudd øyeblikket, kikkerten har fått en dunk i et uopmerksomt øyeblikk.... alt kan skje..

 

Takker tråd starter nok engang for en lærerik tråd, og ønsker han samtidig mange flotte turer i skauen MED rifle i framtiden.

Du er til nå den med størst baller som har lagst sitt hode på hugge stabben her inne med ditt innlegg.

 

og helt på slutten et lite PS :

Pass deg for Jaktlykke hun er galen etter baller....

[ulf]

Hm. En tråd utenom det vanlige, og tydigevis et tema som engasjerer.

 

Jeg har også vært uheldig/udugelig og skutt stygge skudd. Heldigvis har jeg alltid funnet dyret kort tid etterpå, men det har vært mer flaks enn dyktighet.

 

Nå er jeg heldigvis ingen erfaren vomskytter, men det har hendt meg et par ganger. Begge gangene har dyret ruslet en kort stubb (15 og 100m), før det har lagt seg ned og dødd i løpet av noen minutter. Den ene var en rådyrbukk som ble påskutt mens den gikk over et jorde, og skuddet traff midt i vomma. Bukken ruslet videre med alle klassiske vomskytetegn, og la seg ned i jordekanten. Det var dødt da jeg kom fram.

 

Det andre vomskuddet var på en reinsdyrkalv, som ruslet ca 20 meter etter skuddet og la seg ned. Resten av flokken ble værende og gikk og beitet rundt den påskutte kalven, så jeg fikk ikke skutt oppfølgingsskudd. Jeg lå og så på kalven i riflekikkerten i anslagsvis to minutter, før den tippet over på siden og var død.

 

På det beskjedne grunnlaget har jeg konkludert med at selv skudd i vomma tar livet av lite hjortevilt relativt raskt, ihvertfall når kaliberet ikke er bittelite. Derfor jeg syns jeg umiddelbart at du har vært gruelig uheldig når et vomskutt rådyr har gått så langt som 750+m.

 

Det som er så fint med Forum er at mange kan dele erfaring, og nå lurer jeg på om det er Bjer som har vært uheldig eller jeg som har vært heldig? Eller kanskje vi har vært heldige/uheldige begge to?

[Ober]

Tøft av deg å innrømme noe slikt når du har så store følelser over det. Ting man skjems over er ikke lett å innrømme!

 

Salmon:

 

Ser det er mange her som får akkurat den sterke følelsen av dette her, men er dette egentlig noe å være så lei seg over?

 

Da tenker jeg ikke så selve bomskuddet, men å være så sentimental, deppa, "vond følelse i kroppen" og trist for?

Er en "god jeger" nødt å være sånn? Ikke noe galt i det, faktisk veldig bra, men jeg synest det er veldig rart å være jeger, på jakt etter å drepe et dyr, kjenner risikoen for bom og i tillegg bli så lei seg når skaden skjer...

Har ikke skadeskutt et rådyr enda, men den dagen kommer! Kommer ikke til å deppe for "bambi" men eller tenke "Faen, kunne ikke dyret bare dø?" "Ettersøksmannen blir sikker sur, det er kaldt ute"

Empatien for mennesker er på plass, men ikke for dyr!

Dette er god nok grunn for meg å holde igjen et skudd jeg ikke er sikker på! Men bomskudd et totalt uungåelig, selv skarpskyttere i politiet kan bomme, selv om dei trener hver dag og et bomskudd på et par cm ville være fatalt for gislene!

 

Du fannt dyret, slutt å depp, gløm alt bortsett fra det tekniske! Tren mer på alle mulige realistiske skytestillinger og scenarioer.

 

Mitt syn i hvertfall..

[Jaktfalken]

Alle kan feile Mitt tips, tren mye stående, og skyt gjerne litt jaktfelt, det gir selvtillit , så får du sikkert noen gode erfaringer på jakt, og da kan du stappe elendigheten langt bak i hukommelsen

[oleloe]

Dette er medaljens bakside, hva jakt angår. Som tidligere nevnt her, har det vel skjedd oss alle, og vil vel skje oss alle igjen, med høy sannsynlighet. Vær imidlertid oppmerksom på en ting, å skyte sittende, uten anlegg av noe slag, er en svært vanskelig skytestilling. Prøv å få anlegg på knærne. Jeg skyter faktisk bedre stående, synes jeg får bedre "ro" da. Lykke til videre i skogen, ut av dette har du tross alt fått mye lærdom.

[Sauer c 202]

Jeg har ALDRI møtt en erfaren jeger som ikke har skadeskutt! Og jeg har hatt gleden av å møte mange.

Det som er viktig er å ta lærdom av sånne episoder. Trene forskjellige skyttestillinger er alfa omega!! Kom deg opp på beina igjen å nyt tiden i skogen med mange flotte jaktopplevelser!

 

Salmon!

Sånne komentarer til ferske jegerkamerater hører ikke hjemme her!!

Det er en fersk jeger som er oppriktig lei seg og har tatt lærdom av denne episoden!

Ta deg sammen!!

[FMH]

Som mange nevnt tidligere....veldig flott av trådstrater og dele historien sin her. Og ikke minst på måten han beskriver det på. Det viser et skikkelig jegerhjerte!

 

Min erfaring er at man bør trene på sittestilling først og fremst......de første årene mine på jakt så brukte jeg stolsekk og trente mye liggende. Det førte til at mange sjanser glapp.....har heldigvis greid holde igjen skuddene når usikker og unngått skadeskyting (foreløpig....kommer nok min tur også).

Men de siste 7-8 årene har jeg trent mye sittende....og foretrekker sitte på post på bakken.....får mye bedre kontroll da. Og det føler jeg har gitt meg større trygghet og kontroll og mulig skuddsjanser....

(i tillegg slipper man å bli helt ødelagt i rævva etter noen timer på stolsekken... )

 

Håper trådstarter kommer seg ut i skogen med børsa raskt igjen og får noen gode opplevelser som får tankene litt vekk fra historien han forteller (selvom den sikkert vil sitte i en stund...)

[Ober]

Tips:

 

Sitter du på post, tenk på situvasjoner hvor dyret kan komme fra. Planlegg, hva er lurt å gjøre? Skytestilling skal jeg bruke, kan jeg skyte supported? Støtte hånda mot et tre? Legge våpenet oppå en tue?

Om du går, lær deg å improviser skytestilling der og da, men ikke mist dyret i sikte. (Viktig, serlig på småvilltjakt!) Jeg skyter nesten aldri et skudd uten en eller annen form for support mot et dyr. Prøver alltid å ungå et skudd på frihånd.

Ikke så lett å gjøre dette alltid, har skremt dyr i det jeg har gått i stilling, men slik er det bare..

Egen kunst å mestre det jeg nevner.

[Ranger]

Du er ydmyk bjer, bra. Du blir en bedre jeger etterpå.

Been there, done that.

[johlov]

Jeg hadde en uheldig hendelse under elgjakta i år. Jeg satt på post i kanten av et jorde, og en elg dukket opp rundt 100 meter fra der jeg satt. Elgen tittet bort på meg, men valgte å beite fremfor å stikke av. Jeg satte derfor på meg hørselvern, la begge albuene på knærne og siktet. Jeg skrudde opp forstørrelsen til 5X for å studere hodepynten, og konkulderte med at dette var en lovlig elg. Elgen snudde seg etterhvert slik at jeg hadde breisiden mot meg, og jeg tok sikte og trakk av. Uheldigvis ga kikkertsiktet meg en liten kakk i panna, så jeg fikk ikke sett treffpunktet. Ut fra det jeg kunne se var det ingen reaksjon fra elgen, og jeg tenkte i mitt stille sinn at jeg hadde bommet. Men siden jeg skyter en del og hadde godt anlegg valgte jeg der og da å skylde på utstyret. Jeg hadde pusset børse dagen før, og tenkte at jeg kanskje hadde vært uheldig på en eller annen måte. Elgen fortsatte å beite, og tuslet etterhvert bort fra jordet. På grunn av en potensiell utstyrsfeil valgte jeg å ikke skyte et oppfølgingsskudd. Jeg meldte fra om påskutt dyr på radioen, og hundefører og hund kom frem på skuddstedet for å ta den obligatoriske sjekken. Desverre så viste det seg at det var blod på skuddstedet, men ikke mye. Sporene viste i tillegg at den sprikte med kløvene. Det ble ventet en time før ettersøk ble begynt, og dette var utvilsomt den lengste timen i hele mitt liv. Heldigivs så klom hunden ganske raskt inn på sportet til elgen og fulgte det et stykke. Imidlertid ble elgen skutt på en annen post et godt stykke lengre bort. Det viste seg at kula hadde gått inn rett bak bogen, og på skrå inn i vomma. Hele bukhulen var full av blod, så det er helt utrolig at elgen hadde orket å gå så langt. Trolig hadde elgen beveget seg akkurat da jeg trakk av, noe jeg ikke så på grunn av at jeg ble klasket i panna av kikkerten. Så poenget mitt her er at uanset hvor "rolig og kontrollert" en jaktsituasjon er så kan uheldige ting forekomme...

[Steve]

Til Bjer, bra du deler slike hendelser med oss. Det er en vond opplevelse, og forhåpentligvis blir vi bedre jegere av en eller flere slike opplevelser.

 

Og hvis noen husker tråden om 4hjort på 19 sekunder fra tidligere i høst så kan de jo tenke på hva som var standpunktene i den tråden...

 

her er linken:http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=21&t=10542&start=0&st=0&sk=t&sd=a

[Bjer]

Jeg må bare si tusen takk for all støtte folkens! Det er virkelig overraskende hvor mange som har engasjert seg rundt min opplevelse. Dette viser bare at det er flere enn meg som har behov for å snakke om slike hendelser. For min del har dette gjort at jeg har fått reflektert skikkelig over skadeskytingen, og jeg kommer ikke til å gjøre de samme feilene igjen!

 

Ellers må jeg si at jeg var veeeldig i tvil om jeg skulle legge ut denne tråden. Klart at jeg skammet meg fryktelig, og fryktet at jeg kunne få veldig mange negative tilbakemeldinger. Da er det godt at folk her inne på forumet har forståelse for at man kan gjøre feil, men på samme tid forstår jeg også godt Salmon sitt synspunkt. Problemet er at dersom alle skulle tenke som du Salmon, tviler jeg på at noen ville våge seg ut på jakt. Det er en risiko med alle skuddsituasjoner, det har jeg innsett nå!

 

Derfor skal jeg jobbe med å minimere risikoen, slik at jeg slipper å oppleve dette igjen! Ellers var det mange gode ord å ta med seg her, takk igjen!

[Ranger]

Fint, slutt for all del ikke å jakte! Jegerstanden trenger folk som tar til seg sine feil og lærer av det. Så får det bare stå sin prøve at noen velger å fordømme framfor å berømme ydmyk holdning og evne til refleksjon. Lykke til!

[SKB]

Det finnes bare to typer jegre. De som har skadeskutt, og de som kommer til å skadeskyte..

[Fulmen]

Man kan dele opp folk i to hovedgrupper; idioter og de som lærer av sine feil

 

Dette er en av de viktigste jakt-trådene som har dukket opp på lenge, ved å tørre å innrømme en skikkelig tabbe har du fått andre til å følge opp med egne eksempler. Det er lett å snakke om de gangene alt gikk som det skulle, men det er de gangene som gikk til h*lvete som er viktige å få frem.

 

Tusen takk for at du hadde mot til å stå frem slik du gjorde.

[johlov]

Man kan dele opp folk i to hovedgrupper; idioter og de som lærer av sine feil

Det finnes også en 3. gruppe; de som lærer av andres feil...

[Fulmen]

De pysene snakker vi ikke om.

[Guest]

Man kan dele opp folk i to hovedgrupper; idioter og de som lærer av sine feil

Det finnes også en 3. gruppe; de som lærer av andres feil...

 

For ikke å snakke om den gruppa som lærer av både sine egen og andres feil, men alikevel er idioter

[Ranger]

For ikke å snakke om den gruppa som lærer av både sine egen og andres feil, men alikevel er idioter

- Det paradokset ble for dypt for meg...

[Salmon]

Jeg må bare si tusen takk for all støtte folkens! Det er virkelig overraskende hvor mange som har engasjert seg rundt min opplevelse. Dette viser bare at det er flere enn meg som har behov for å snakke om slike hendelser. For min del har dette gjort at jeg har fått reflektert skikkelig over skadeskytingen, og jeg kommer ikke til å gjøre de samme feilene igjen!

 

Ellers må jeg si at jeg var veeeldig i tvil om jeg skulle legge ut denne tråden. Klart at jeg skammet meg fryktelig, og fryktet at jeg kunne få veldig mange negative tilbakemeldinger. Da er det godt at folk her inne på forumet har forståelse for at man kan gjøre feil, men på samme tid forstår jeg også godt Salmon sitt synspunkt. Problemet er at dersom alle skulle tenke som du Salmon, tviler jeg på at noen ville våge seg ut på jakt. Det er en risiko med alle skuddsituasjoner, det har jeg innsett nå!

 

Derfor skal jeg jobbe med å minimere risikoen, slik at jeg slipper å oppleve dette igjen! Ellers var det mange gode ord å ta med seg her, takk igjen!

 

Om alle hadde tenkt som meg så hadde vi ikke unngått skadeskyting. Jeg har skutt noen elg men har ikke skadskutt noen enda...

Jeg blir sikker jævlig forbannet på meg selv hvis så skulle skje, og har ingen problemer med att andre også vil bli det.

Jeg har sett på nært hold en jeger som skadskjøt tre dyr på 10 sek. Skulle jeg liksom gå bort å klappe han på skuldra kameratslig og si at "der fikk du deg en lærepenge"...???

 

Flott at dette fikk deg til å tenke litt, og kanskje vurdere skuddsituasjonen litt lengre neste gang. Måtte mange andre som har svart deg også ha lært litt...

[Sako 30-06]

Om alle hadde tenkt som meg så hadde vi ikke unngått skadeskyting

Vet du, der er jeg faktisk enig med deg

[Tryta]

Kan vel kanskje si at de aller fleste som skadeskyter har total mangel på inkompetanse....

[Sammleren]

.

Edited March 21, 2009 by Guest

[Guest]

Hvorfor Nojs?

Edited October 23, 2010 by Guest

[Egil]

Ettersom det var en forran og en bak, tror jeg det var ment....

[rypert]

Det finnes de som vet hva god jaktetikk er, og det finnes de som ikke vet hva det er. Sagt med andre ord, de som ikke bryr seg om hva følgen blir ved dårlige skudd, og skyter uansett hvordan forholdene er, og derav skadeskyter, fortjener kritikken Salmon her i tråden formidler. Men i dette tilfellet virker det på meg som trådstarter ikke er av denne typen, men av typen som bryr seg og vet hva god jaktetikk er. Men likevel, uheldig kan man være. Men la det være sagt, det ER forskjell på de som bryr seg, og de som bare lar det stå til. Og sistnevnte fortjener kritikk i ettertid!

Edited December 3, 2008 by Guest

[Sammleren]

.

Edited March 21, 2009 by Guest

[svehella]

Løsner en mange nok skudd mot vilt kommer en før eller senere ut for skadeskyting. Det viktigste er jo hva en gjør etter skuddet. Det å ha en erfaren ettersøkshund på plass så fort som mulig er etter min mening den viktigste suksessfaktoren. I tillegg er det å merke skuddplassen og stedet der er skjøt fra viktig. Ut fra innlegget fra trådstarter ser jeg at vedkommende har lært en god del fra denne episoden. Skytetrening og det å kjenne sin egen begrensning er gode ting å ta med seg. Lykke til videre.

[Tryta]

Joda, det var en spøk. Mangel på inkompetanse er vel en god ting skulle jeg tro. Jeg er fra nord-norge og spøker om alt! Søskenbarnet mitt fikk meg til å le i begravelsen til bestemora mi....

MEN, skadeskyting er noe som jeg strever for å unngå. Tar aldri sjanser. Tror jeg er svært flink på det området, men er jo støkkjeger etter rype så skadeskyting forekommer. Har også hatt en jakttur der en skadeskyting tok ut all piffen av meg og førte til at jeg avslutta jakta selv om det var plenty med rype der og kvota ikke var tatt.