Jump to content

Førstehjelp og førstehjelpsutstyr på jakt


jernmannen

Recommended Posts

Har heldigvis aldri opplevd noe mer alvorlig enn gnagsår og mindre rifter og småkutt i kratt og stein på jakt.

Selv små kutt og kan fort ødelegge en ellers god jaktdag om en ikke har med nødvendigheter. Plaster og kompress er alltid med i en eller annen form på tur. 

 

Spørsmålene mine er, som følger:

1. Hva har dere med av førstehjelpsutstyr i sekken og hvorfor? 

2. Hvilke situasjoner tenker dere at dere at en realistisk kan og bør gardere seg mot? 

 

Jeg liker i grunn å ha så lite med på jakt som mulig, men førstehjelps-kit er alltid med.

Har montert en liten velcro- rip-away lomme bak sekken med 2 små innerlommer, slik at 3. person kan rive den rett av sekken min om det haster.  Hele kitet veier en 3-400g. 

- Det ene lommen er til irritasjonsmomenter og inneholder gnagsårplaster i alle varianter i en zip-lock (tær, hæl, hælsprekk, tåball), sportstape, smertestillende, kulltabletter, antibac, og evt myggstift. 

- Den andre lommen er signalrød, og inneholder medisinsk burn gel til 2. og 3. grads forbrenninger, flatpakket heatpack, kraftig kompress-bandasje. plaster på ark ,  en tampong til dype kuttskader,  klorhexidin-wipes, liten saks og pinsett. 

 

Ting jeg tenker på som tilstedeværende situasjoner som kan oppstå på jakt er:

  • Irritasjonsskader og andre momenter som forsurer en jaktdag. 
  • Tegn på dannelse av frostskader, hender eller føtter. 
  • Kuttskader fra kratt , og død kvist. Evt tryning i steinete terreng. 
  • Brannskader ved uhell med bål/bålpanne. 
  • Kutt, rifter, potesår på hund.  (I verste konsekvens, elgen stanger til eller sparker til bikkja under los)
  • Uhell med kniv/øks.
Link to comment
Share on other sites

Er uhellet ute og du får noe dritt på øyet (sand/jord om du tryner, pinne/kvist, kruttgasser/messingkorn etter hylsehavari eller hette som ryker) er det greit å få skylt. Jeg har derfor alltid med to-tre ampuller med øyeskyll/sårskyll/NaCl i førstehjelpsputa som er med på skytebanen og tur i skogen. Den har ellers det meste du nevner - i tillegg til ei solid førstehjelpssaks med tenner som kan klippe opp klær ved forbrenning eller dypt kutt, og flere sett engangshansker lett tilgjengelige i toppen av puta.

Link to comment
Share on other sites

Sutursett er ikke dumt å ha, fruen er lege, så fått litt innføring, men hvis det skal holde over litt tid er det få ting som er bedre, evt stifter, men det krever jo stiftemaskin.

 

Ellers er det greit med noe kraftig betennelsesdempende som Brexidol eller Naproxen.

 

En ting som blir med meg i år, er en GPS peiler. Går ting til helvete i fjellet er førsteprioritet å få hjelp fort, og da er en satelittkommunikator med nødfunksjon helt uslåelig.

Link to comment
Share on other sites

På skogsjakt medbringes liten bag med:

Tourniquet, enkeltmannspakke, plaster (som ikke faller av hvis de blir våte), gummihansker.

Har alltid jervenduk og noe tau i sekken.

 

Har vært på lengre turer i Alaska uten guide, da hadde jeg med:

Tourniquet

Enkeltmannspakker

Plaster

Ibux

Paracet

Morfin

Suturtråd

Stiftemaskin (for kutt)

Imodium + kull

Nødpeilesender (kun på den ene turen 🤔)

 

 

A732E2FE-40F1-413F-A36E-19250457DE30.jpeg

Link to comment
Share on other sites

Det viktigste førstehjelpskittet (med lavest brukerterskel) jeg har med er varme. Ikke bare for å kunne håndtere hypotermi, men også for å kunne pakke inn/ kle på en pasient ved behov. En blødende kropp blir raskere nedkjølt. (innvendige/utvendige blødninger, du kan blø bra også i et lukket beinbrudd.) Ennedkjølt kropp vil igjen blø mer da blodets evne til ålevre seg nedsettes, og dermed bli enda kaldere osv, i tillegg vil en skadet pasient gjerne være immobil, og ikke produsere så megen varme, en fin liten kaskade...

 

gitt at man har stoppet eventuelle pulsåreblødninger og slikt småtjafs, er kanskje det viktigste man gjør å holde pasienten varm. (Nuvel, det er sikkert fint å varsle og noen sånne ting også) Det fine er at det nødvendige utstyret har man oftest med seg uansett. Man kommer langt med ekstra lue, en dunjakke/ullgenser og kanskje en bukse/longs. Har du en järvenduk i tillegg er du jo helt sjef. Med et liggeunderlag avanserer man fort til gud...

Link to comment
Share on other sites

Jeg har med meg en neve strips i passelig størrelse og en rull sportstape i tillegg til et lite førsehjelpsskrin. Sportstape kan være førstehjelp for både klær og person, mens strips kan berge sekk og annet utstyr.

Hvis man har glemt gnagsårplaster er sportstape en livredder!

Edited by xxxdodge
Link to comment
Share on other sites

Sportslimbånd har jeg med, og varme nok klær til at nedkjøling blir et ikke-problem, pluss et lite skifte med tørre klær (vakuumpakket). Kanskje det høres litt optimistisk ut, men så jakter jeg ikke lengre vekk enn at jeg skal kunne kravle, evt. crawle hjem om det nå først skulle bli så gale at det måtte være nødvendig. Mobildekning er det dessuten òg.

Det verste jeg forventer er fallskader fra egen høyde på glatte fjæresteiner, og skrubbsår. Utbyttet er så magert at det er vel større sjanse for kuttskader ved skaving av fenalår enn ved behandling av vilt xD

Her er altså snakk om jakt i kystnære strøk og farvann. Litt spenende å se hva folk tar med seg ut på fjellet og i skauen, i og med at jeg har null forhold til slikt utover at jeg har juletre en gang i året.

Link to comment
Share on other sites

Har gått noen runder angående tourniquet. 

- Har fått høre at tourniquet brukt galt kan gjøre vondt verre og være årsak til amputasjon. OG har også hørt det stikk motsatte, at tourniqueter er trygt og det optimale valget de fleste større arterieblødninger med begrenset medisinsk utstyr. Problemet er når uerfarne bruker en tourniquet feil. Løsningen her er naturligvis kunnskap. Noen som har innspill?

 

Ellers er det stygge beinbrudd og kraftige arterie skader som fullstendig immobiliserer pasient som ligger i bakhodet. 

- Stabilisere pasient. (akutte tiltak, stopp blødning, etc)

- Kontakt AMK. (Nødpeilesender, GPS, Mobiltelefon) (evt send 1 mann avgårde mot dekningsforhold)

- Hindre hypotermi og dehydrering. (Varme klær, jervenduk / vann,  evt blodsukker, hold ved bevissthet)

- Evakuering hvis luftambulanse ikke er tilgjengelig i nærhet. (improviser båre av jervenduk, stokker, tau og duct-tape til nærmeste skogsvei eller skogåpning, evt immøtekom ambulanse hvis en er langt unna nærmeste sentral.  Hold kontakt med amk.

 

Noe jeg glemmer her?

Link to comment
Share on other sites

Hvis det er så store blødninger i armer eller ben at du må bruke tourniqet, så spiller det ingen trille om det må amputers siden. Alternativet er da å blø i hel. Ellers er det vel gjengs oppfatning, at det er tilnærmet umulig å bruke på seg selv på en noenlunde adekvat måte. Men det kan være fint å ha for å hjelpe andre eller hvis andre skal hjelpe deg.

Etter å ha lest denne tråden, så kommer jeg nok til å ta med litt mer førstehjelpsutstyr i fremtiden. Fikk ei fin taske sist jeg var på hv-øvelse, litt supplering så blir den sikkert fin å ha med på tur.

Link to comment
Share on other sites

Torniquet (TQ) er etter en del år i skyggenes dal hva angår medisinsk aksept, tilbake i sola igjen. NATO praktiserer TQ som tiltak nr 1 ved store, pågående blødninger.

 

Ja, TQ over lang tid (tre timer anses vel i alle tilfeller å være trygt) kan medføre skader på vev. Ofte vil dog alternativet være død... Videre vil en løst/for løst påsatt TQ virke mot sin hensikt, som en stase. Dvs. At den forhindrer veneblodet å strømme forbi TQ og tilbake fra ekstremiteten, mens arterieblodet som har høyere trykk kommer seg forbi TQ og til ekstremitet og dermed til lekkasjen.

 

TQ gjør også VONDT! Vondere enn skaden. Ikke fordi den er stram der og da, men fordi vevet som ikke blir tilført friskt blod og dermed oksygen begynner å sutre (ischemi). Det er ikke uvanlig å måtte « slåss» med pasienten om å beholde TQ på plass.

 

TQ er, når man kan det, lettere, raskere og sikrere å få til enn andre løsninger, (mye lettere) og med typiske evakueringstider (ved vei/i flyvær og med mobildekning) et langt bedre alternativ. Cluet er «når man kan det». Dog er dette lett å lære, og enkelt å få til når adrenalinet spruter ut av ørene, noe som medvirker til atmilitære liker løsningen. Generelt er militære leger og innsatspersonell begeistret for TQ, mens sivile henger litt igjen i at TQ er farlig. Jo lenger borte fra den prehospitale settingen, jo mer sannsynlig er det at legen/helsepersonellet du spør ikke «aksepterer» TQ.

 

Jeg anbefaler absolutt TQ, gitt at man kan bruke den. Om man ikke klarer å stoppe en ekstremitetsblødning på andre måter gjør man uansett sjelden ting verre med TQ, alternativet er jo at pas blør ut og dør. Har noen satt på en TQ og derved stoppet blødning ser jeg INGEN grunn til å fjerne TQ før pas er på plass på sykehuset (gitt at man har en evakueringstid på under noen timer), noe jeg har opplevd sivilt helsepersonell gjøre ved flere anledninger.

 

Sånn for ordens skyld: jeg har ikke formell, SIVIL utdannelse som helsepersonell.

 

 

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Jeg har bare erfaring med forsvaret sitt. Det er ingen problem reint teknisk å bruke det med en hånd. Men jeg må innrømme at det gjør fan så vondt når det strammes godt til. Og i følge medicen må det strammes vesentlig mer enn vi gjør når vi trener. Så da spørs det kanskje hvor tøff en er da.:)

 

Men på den andre siden er egen erfaring fra alvorlig traume, at det hjelper bra på med adrenalin. Og det begynnte ikke å gjøre helt forjævlig vondt før det hadde gått et par timer. Så mulig det er helt kurant å stoppe en blødning på seg selv med TQ, når det virkelig gjelder.

 

Link to comment
Share on other sites

Stram til du pulsen forsvinner nedenfor (distalt) TQ, da er den stram nok. :) forsvaret har hatt flere forskjellige, denne er bra, og en av de bedre for en-hånds applikasjon :) MEN det må som sagt trenes skikkelig for å funke. På egne lår går det som sagt helt fint å tourniqere seg selv 

 

https://www.tacmedsolutions.com/SOF-Tactical-Tourniquet-Wide 

Link to comment
Share on other sites

@oyvind1Jeg har tq`en du linket til, (som du kanskje så på bildet) og har brukt den i reell situasjon. Den bra og enkel i bruk, men man må huske på å trekke "strammepinnen" ut fra armen eller beinet når man vrir. Å finne puls under skadestedet er ofte vanskelig. Jeg syntes det er en enklere "regel" å stramme til det slutter å blø, da er det stramt nok.

Link to comment
Share on other sites

Selvfølgelig, Cruiser, helt enig :) men i treningsøyemed er det sjelden de tourniquerte blør på årntli, med mindre man trener litt i overkant realistisk ;) da kan man bruke frafall av distal puls som en indikator på om TQ er stram nok. 

 

Dette fordrer selvfølgelig at man klarer å finne puls FØR man setter TQ, noe som kan være litt utfordring for utrente, spesielt på bein. 

 

Edited by oyvind1
Link to comment
Share on other sites

Har brukt TQ selv og stoppet blødningen min i armen.

Var faktisk redd for at jeg skulle besvime eller bli såpas dårlig at jeg ikke fikk lagt vanlig kompresjon med tradisjonelt førstehjelpsutstyr, kjente kvalmen og svetten komme. 

Dro den til og strammet det jeg klarte og blødningen stoppet og jeg kunne "trygt" besvime eller bli fjærn mens jeg la en mer permanent bandasje og ringer etter hjelp. La på enkeltmanns pakken som ikke er enklere en en TQ å bruke med en hånd for de som mener det. Løsnet TQ og kom meg på legevakten som sydde og renset.

 

*Er lov til å løsne TQ når en har fått litt mer kontroll og finner roen, trenger ikke gå med den til det lukter dårlig av armen eller beinet.

Link to comment
Share on other sites

Først av alt: godt jobba sakoen, og godt å høre at det gikk bra!! :)

Angående å løsne på TQ (innen de første par timene etter at den er påsatt), så er det muligens litt forskjellige praksiser rundt om. Jeg er opplært til ALDRI å løsne TQ i løpet av de første to timene. Grunnen til dette er at når du først har stoppet blodtilførselen til skadestedet begynner kroppen å reparere skaden, blodet lager en «clot», levrer seg. Jo lenger tid kroppen får på seg, dess større sjanse for at reparasjonen holder. I tillegg til at en for tidlig «konvertering» av TQ medfører risiko for at cloten ryker og pasienten mister mere blod, vil den første cloten ha de beste sjansene for å holde. Det siste argumentet er «if it ain’t broke, then don’t try to fix it!». Om du må bruke alle kreftene på å overbevise pasienten om TQ skal være på, så javel, men ellers, hvorfor? Mange vil argumentere for en hurtigst mulig konvertering av TQ ut fra en frykt om at vevsdød inntreffer mye tidligere enn det faktisk gjør. 

 

Det er ingen dokumenterte skader fra Irak og Afghanistan som følge av TQ i løpet av to timer.

 

PFC%20WG%20Tourniquet%20Conversion%20rec

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...